Diskrimineringsforslag diskuteres igjen i Rådet

Det finske formannskapet har børstet støvet av et lovforslag om ikke-diskriminering som har vært blokkert i Rådet siden 2008. Flere medlemsland uttrykker bekymring for forslagets juridiske, praktiske og økonomiske konsekvenser.

Europakommisjonens direktivforslag om vern mot diskriminering utenfor arbeidslivet ble lagt frem i 2008 og har siden vært behandlet av 23 ulike formannskap uten at medlemslandene har klart å komme til enighet. Formålet med forslaget er å gi et vern mot diskriminering utenfor arbeidslivet på grunn av religion eller overbevisning, funksjonsevne, alder og seksuell orientering.

Direktivforslaget ble diskutert på et rådsmøte 24. oktober etter initiativ fra det finske formannskapet. Ifølge Agence Europe støtter flere medlemsland et regelverk på EU-nivå (Spania, Portugal, Italia, Belgia og Frankrike), mens land som Danmark, Tyskland, Ungarn og Polen er negative til direktivteksten slik den foreligger. Tyskland understreker at kampen mot diskriminering vil være en av hovedprioriteringene når de overtar formannskapet i juli 2020, men opprettholder skepsisen til direktivet, spesielt dets juridiske forankring (artikkel 19 i Lisboatraktaten). I et diskusjonsnotat publisert av formannskapet i forkant av møtet, står det at medlemslandenes bekymring spesielt retter seg mot juridiske aspekter ved forslaget, fordeling av kompetanse og økonomiske konsekvenser.

I et samlenotat til Folketinget, skriver den danske regjeringen at de støtter det overordnede målet om bekjempelse av diskriminering og aksepterer idéen om et direktiv på området, men at de ønsker en presisering av forslagets tekst og dets økonomiske og juridiske konsekvenser: «Forslaget til direktiv, som det er fremlagt, giver dog anledning til en række betænkeligheder, særligt af juridisk karakter, idet forslaget indeholder en række vagt afgrænsede bestemmelser og ligeledes vagt udformede undtagelser for direktivets anvendelsesområde. Dette kan medføre, at rettighedernes omfang reelt vil skulle fastlægges ved domstolskontrol. Regeringen kan derfor ikke støtte forslaget i den fremsatte form».

Et vedtak vil kreve enstemmighet blant medlemslandene i Rådet. Europaparlamentet skal kun høres i saken, og har i flere resolusjoner oppfordret Rådet til å vedta direktivet. Kommisjonen foreslo i april å gå bort fra enstemmighet ved vedtak om EU-regler om ikke-diskriminering.

 

Foreslår fortsatt EU-fiske etter snøkrabbe

Europakommisjonen la forrige uke fram sitt årlige forslag til forordning som skal regulere fiske og fangst i EU. I tråd med tidligere års praksis foreslås det at det i 2020 skal gis 20 lisenser til EU-fartøy for fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard.

Snøkrabbekonflikten mellom EU og Norge gjelder fiske i fiskerivernsonen ved Svalbard. EU mener at Norges forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske fartøyer er i strid med Svalbardtraktaten, og har i flere år ensidig utstedt 20 lisenser til EU-fartøy.

I forrige uke la Kommisjonen fram forslag til en rådsforordning «om fastsættelse for 2020 af fiskerimuligheder for visse fiskebestande og grupper af fiskebestande gældende for EU-farvande og for EU-fiskerfartøjer i visse andre farvande». Også denne gangen foreslår Kommisjonen at 20 EU-fartøyer får lisens for å fiske snøkrabbe i Svalbardssonen (se punkt 43 på side 18). Fordelingen av lisenser mellom EU-landene er også den samme som i 2019: Latvia får elleve, Litauen fire, Polen tre og Estland og Spania én lisens hver.

Etter planen skal fiskeriministrene vedta 2020-forordningen om reguleringen av EUs fiskerier på møtet 16.-17. desember.

Norge mener EU ikke har rett til å utstede slike ensidige lisenser. I debatt i Stortinget i mai 2018 om den europapolitiske redegjørelse, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at: «EU kan ikke utstede lisenser til fangst av snøkrabbe på norsk sokkel – det har Norge suverene rettigheter til. Det er også et standpunkt vi har formidlet klart og tydelig til EU, til de landene som har utstedt lisenser, og det er også et standpunkt vi klart har formidlet til EU i forbindelse med diskusjoner om kvotebytte».

I februar i år avsa Høyesterett dom i en sak om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i fiskerivernsonen ved Svalbard. Høyesterett i storkammer forkastet ankene fra en russisk kaptein og et latvisk rederi som var dømt i lagmannsretten for å ha fisket etter snøkrabbe uten norsk tillatelse. Høyesterett uttalte at snøkrabben er en sedentær art i havrettskonvensjonens forstand, som kyststaten Norge etter folkeretten har eksklusiv rett til å utnytte. Dommen var enstemmig, og slo også fast at Svalbardtraktaten ikke er til hinder for å straffe den som fisker uten tillatelse og at dette gjelder uavhengig av nasjonalitet.

 

Vestager ønsker bærekraftige samarbeidsavtaler i næringslivet

Det bør bli enklere for konkurrerende bedrifter å inngå avtale om grønnere «best practice», mener EU-kommissær Margrethe Vestager. Dette bør også gjelde avtaler mellom plattformarbeidere om arbeidsforhold. 

EUs regler for horisontale samarbeidsavtaler skal revideres. Dette er avtaler inngått mellom foretak som befinner seg på samme omsetningsledd. I de fleste tilfeller er det snakk om avtaler inngått mellom konkurrerende foretak. Europakommisjonen har regler og retningslinjer som klargjør under hvilke omstendigheter samarbeid mellom konkurrenter er tillatt i henhold til EUs konkurranseregler. Disse reglene om unntak er tatt inn i EØS-avtalen, og EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt retningslinjer som gjelder for Norge.

I foredraget Competition and sustainability, holdt i Brussel 24. oktober, sa EU-kommissær Margrethe Vestager at bedrifter i større grad ønsker å vite hvordan de kan bidra til en bærekraftig utvikling, og hvordan de kan komme sammen for å avtale standarder for bærekraftige produkter. Det trengs ikke nye konkurranseregler, mener Vestager, men klarhet i hvilke muligheter som allerede finnes. Kommisjonen evalueringer for tiden dagens regler og retningslinjer. Dette arbeidet skal også bidra til å forklare hvordan bedrifter kan inngå samarbeidsavtaler uten å bryte med konkurransereglene. De nye reglene skal etter planen vedtas i 2021. En åpen høring om mulige endringer skal gjennomføres denne høsten.

Vestager understreket at samarbeidsavtaler også er aktuelt for plattformarbeidere (for eksempel de som jobber for Uber eller Foodora), som skal kunne komme sammen for å forsvare sine rettigheter: «And the fact that their employers label those workers as “self-employed” doesn’t make those collective agreements into cartels, when that label is just a way to disguise that they are really employees. So we may need to make clear that nothing in the competition rules stops those platform workers from forming a union».

I sin tale omtalte Vestager også Kommisjonens arbeid med å revidere retningslinjene for statsstøtte til energi og miljøvern. I høringen i sommer kom det inn 250 høringssvar, og ifølge Politico foregår det nå en intens lobbyvirksomhet for å påvirke revisjonen. De nye retningslinjene skal være ferdig tredje kvartal 2020. Vestager var spesielt opptatt av statsstøttereglene i forbindelse med EUs klimakvotesystem (ETS), og at visse medlemsland støtter sin kraftkrevende industri gjennom statsstøtteoverføringer for å unngå at bedriftene flagger ut av landet (karbonlekkasje). Det er viktig å sikre at listen over unntak bare dekker næringer som absolutt trenger hjelp, mener Vestager. Hun viste også til at den nye Kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen vil se på en «carbon border adjustment mechanism» (grenseskatt/importskatt), for å hindre karbonlekkasje. Som et ledd i den prosessen vil også nødvendigheten av å gi støtte til energiintensiv industri bli vurdert av Kommisjonen.

Margrethe Vestager vil få rollen som visepresident for digitaliserings- og konkurransepolitikk i den nye Kommisjonen. Visepresident Frans Timmermans, som får ansvar for klimapolitikken og den nye European Green Deal, vil kanskje i større grad enn Vestager være tilbøyelig til å tillate statsstøtte til grønne prosjekter, mener Politico. I en artikkel i Politico denne uken sa lederen av Europaparlamentets industri- og energikomite (ITRE), Adina-Ioana Vălean (Romania, EPP), at hun er kritisk til at man først skal legge fram «Green Deal» for deretter, til våren, å legge fram en industristrategi for EU. Disse bør legges fram samtidig mener Vălean: «We cannot have a good climate action and sustainability in our economy without a strong partnership with the industry».

 

Oppholdstillatelser i EU og Norge i 2018

I 2018 ble det innvilget 3,2 millioner oppholdstillatelser i EU. Dette er det høyeste antallet siden man startet med statistikken i 2008. Polen innvilget flest, noe som i hovedsak er knyttet til ukrainere som jobber i landet.

Eurostat publiserte 2018-tallene for oppholdstillatelser til ikke-EU-borgere denne uken. Det totale antallet for hele EU er 3,2 millioner oppholdstillatelser. Begrunnelse for å gi oppholdstillatelse fordeler seg nokså likt på fire grupper: familie (28 prosent), arbeid (27 prosent), utdanning (20 prosent) og «andre grunner» (24 prosent). Den siste gruppen («andre grunner») omfatter blant annet personer med flyktningstatus og subsidiær beskyttelse, mindreårige asylsøkere og ofre for menneskehandel, men også tillatelser utstedt kun for opphold (for eksempel pensjonister med tilstrekkelige økonomiske midler).

Norge innvilget 25 700 oppholdstillatelser i 2018, en nedgang fra 30 700 i 2017. Familie var den viktigste grunnen for å gi tillatelsen (43 prosent), fulgt av arbeid (34 prosent), utdanning (16 prosent) og «andre grunner») (6 prosent). I 2017 var tillatelsene som skyltes arbeid lavere (25 prosent), mens «andre grunner» var høyere (14 prosent).

Polen er det EU-landet som innvilget flest oppholdstillatelser – 635 000 – noe som utgjør 20 prosent av det totale antall oppholdstillatelser i EU. Over halvparten av oppholdstillatelsene var knyttet til arbeid. Tyskland innvilget 543 000 oppholdstillatelser (40 prosent var knyttet til «andre grunner», mens Storbritannia på tredjeplass innvilget 451 000 (42 prosent var knyttet til utdanning).

Den største gruppen som fikk oppholdstillatelse i 2018 kom fra Ukraina, fulgt av Kina, India, Syria, Hviterussland, Marokko, USA, Brasil, Tyrkia og Russland. De fleste fra Ukraina kom for å arbeide (ca. 80 prosent til Polen). Kinesere kom i hovedsak for å studere (ca. halvparten til Storbritannia). Syrere kommer i hovedsak av «andre grunner» (ca. 70 prosent til Tyskland).

Tallene for Norge viser at de tre største gruppene i 2018 kom fra India (11 prosent), Filipinene (8 prosent) og Syria (6 prosent). I 2017 kom de fleste fra Syria (15 prosent), fulgt av India (8 prosent) og Eritrea (7 prosent).

I en artikkel i Aftenposten 5. juli i år omtales tallene for 2017. Artikkelen legger vekt på det høye antall oppholdstillatelser i Polen sett opp mot at regjeringen har markert seg sterkt mot innvandring. Ifølge artikkelen arbeider mer enn fem millioner ukrainere, over ti prosent av befolkningen, i utlandet. Polen er bekymret for at ukrainerne som jobber i Polen skal vandre videre til naboland i vest. I en undersøkelse svarte 59 prosent av de spurte ukrainerne i Polen at de gjerne vil til Tyskland.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Plenum i Europaparlamentet 21.-24. oktober : Tyrkia, brexit og ikkje ny Kommisjon – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor. Omtaler blant annet også redningsbåter i Middelhavet, EUs langtidsbudsjett, forhandlinger om taksonomi og strengere krav til sprøytemiddel.

Referatet fra møtet i Europautvalget 21. oktober 2019 – næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide orienterte om aktuelle EU/EØS-saker.

EFTA-Studies.org – nettsted som inneholder både en blogg og analyser. Ansvarlig er Liechtenstein Institute: «an academic and journalistic forum of debate on the EFTA countries and their relations with the EU. The website seeks to promote the exchange between researchers from the different EFTA countries as well as between academia, media and politics».

Fair wage and working conditions within the European Maritime Space – rapport utarbeidet av Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal, Senter for europarett (UiO), på oppdrag fra The European Transport Worker's Federation.

EU’s grundlæggende værdier og retsstatsprincippet – nuværende og kommende redskaber til håndhævelse – EU-note fra Folketingets EU-oplysning.

Better In or Better Out : Weighing Sweden’s Options vis-à-vis the Banking Union – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).