Nyhetsbrevet inneholder denne gangen også oversikten «Hva har skjedd i sommer». Dette er et utvalg aktuelle saker, hvor vi kun gir en kort omtale. Utvalget er gjort ut fra hva vi mener er relevant for arbeidet i Stortinget. Saker som har fått bred omtale i norske medier er ikke nødvendigvis med i vårt utvalg, som for eksempel brexit-prosessen og handelsavtalen mellom EU og Mercosur.

 

«Digital Services Act»: nytt forslag under planlegging

Den påtroppende Kommisjonen har startet arbeidet med et nytt lovforslag som skal erstatte e-handelsdirektivet fra 2000, og som vil pålegge store digitale selskap som Facebook, Twitter og YouTube å fjerne ulovlig innhold på sine plattformer. 

Det er ventet at forslaget om en «Digital Services Act» blir lagt frem mot slutten av neste år, skriver Financial Times. Det vil i tilfelle bli første gang at hatefulle ytringer og annet ulovlig innhold på nettet blir regulert på EU-nivå. Kommisjonen har så langt basert seg på frivillige, selvregulerende tiltak, med unntak av forordningsforlaget for å fjerne terrorrelatert innhold på nettet som ble lagt frem i september 2018. Europaparlamentet og Rådet har avklart sine posisjoner til dette forslaget, og forhandlinger er ventet å starte i høst.

Ifølge et lekket Kommisjonsnotat vil lovforslaget som nå er under planlegging kunne erstatte direktivet om elektronisk handel. Dette direktivet garanterer blant annet at teknologiselskaper ikke er juridisk ansvarlig for innhold brukere poster på deres plattformer. I notatet står det at forslaget vil omfatte alle digitale tjenester, og spesielt online plattformer som søkemotorer, skytjenester, plattformer innen delingsøkonomien og sosiale plattformer. Forslaget bør også inneholde krav til nettbaserte reklametjenester, inkludert regler for politisk reklame, og spesifikke bestemmelser knyttet til algoritmer som brukes i automatiske filtreringssystemer.

Plattformenes aktiviteter i medlemslandene er i dag et nasjonalt ansvar. Ifølge Financial Times skal Kommisjonen blant annet vurdere å etablere et tilsynsorgan på EU-nivå, noe juridiske eksperter mener kan bli problematisk: «I could see a [centralised EU regulator] causing a lot of waves . . . it is a substantial incursion, if not legally then morally, into individual country sovereignty» sier Lilian Edwards, professor ved Newcastle University.

Kommisjonens nye president, Ursula von der Leyen, har varslet at fremleggelsen av en «Digital Services Act» vil bli en prioritering i den kommende perioden: «A new Digital Services Act will upgrade our liability and safety rules for digital platforms, services and products, and complete our Digital Single Market».

EU-domstolens generaladvokat kom 3. juni med forslag til avgjørelse i en sak som omhandler Facebooks plikt til å slette hatefulle ytringer. Ifølge generaldvokaten er ikke e-handelsdirektivet til hinder for at en leverandør av nettjenester blir pålagt en plikt til å fjerne ikke bare ulovlig innhold på sine sider, men også identisk og lignende innhold.

 

Statsstøtte: helsetjenester og bagatellmessig støtte

31. juli i år igangsatte Kommisjonen en evaluering av EUs statsstøtteregler til helse- og sosialtjenester av allmenn økonomisk betydning.

Av Kommisjonens pressemelding fremgår først at det i stor grad er opp til medlemslandene selv å organisere slike tjenester som utgjør en sentral del av medlemslandenes velferdssystem.  Kommisjonens rolle gjennom statsstøtteregelverket er således å sikre at støtte som gis til slike formål ikke rammer konkurransen i det indre markedet på en unødig måte. Sentralt i Kommisjonens evaluering står derfor en vurdering av hvorvidt det eksisterende regelverket har fungert etter sin hensikt og om det er nødvendig med endringer, sett i lys av utviklingen i sektoren og EU-domstolens praksis tatt i betraktning.

Kommisjonen vil, på tilsvarende måte, gjennomføre en evaluering av forordningen om bagatellmessig støtte, som utløper 31. desember 2020.

Begge evalueringsforløpene vil innbefatte en offentlig høring, et spørreskjema som medlemsstatene skal fylle ut samt en studie som skal foretas av en ekspert oppnevnt av Kommisjonen.

 

«The Bridge beyond 2025»: ACER-høring om energisektoren

EUs energiregulatorbyrå ACER åpnet 23. juli en høring om mulige tiltak og lovgivningsforslag for den europeiske energisektoren - og spesielt gassektoren - utover 2025.

Visegeneraldirektør i Kommisjonen (DG Energi) Klaus-Dieter Borchardt sier til Politico at høringen er mer omfattende enn «gasspakken» som opprinnelig var planlagt: «It has a time horizon of 2050 and therefore it is more a decarbonization package than a gas package».

Sentralt i høringen er en oppdatering av EUs gassmarked for å gi plass til mer fornybare gasser, som hydrogen og biometan. Den vil samtidig se på hvilken rolle slike «grønne gasser» kan spille utover energisektoren, for eksempel innen transport og bygninger. I pressemeldingen fra ACER påpekes det at høringen tar opp problemstillinger knyttet til sektorkobling mellom gass og elektrisitet. Borchardt understreker at man for tiden utvikler ideer, men at den nye Kommisjonen må bestemme hvordan pakken skal videreføres. Fristen for høringen er 9. september.

I slutten av juni vedtok EUs energiministre konklusjoner om framtiden for energisystemene i energiunionen. Dette er prioriteringer og prinsipper for utforming av politikken i EU fram mot og utover 2030. Ministrene oppfordrer Kommisjonen til å ta hensyn til prinsippene i utformingen av nye lovforslag. Kommisjonen oppfordres også til å foreta en analyse av sektorsammenkobling og sektorintegrasjonsteknologier. Se også omtale i EU/EØS-nytt 5. juni 2019.

 

Bærekraftig finansiering: kompromissforslag og høring

«Bærekraftig finansiering» omtales av Politico som EU-boblens nye buzz word, og en av de ni viktigste temaene i den nye perioden.

Det var i mai 2018 Europakommisjonen la fram en handlingsplan og forslag til tre forordninger om bærekraftige finansiering. Det foreslås blant annet å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) med kriterier for å identifisere i hvilken grad ulike typer økonomisk aktivitet kan bli vurdert som miljømessig bærekraftig. Det skal også utarbeides et nytt referansemål som skal gjøre investorer i stand til å sammenligne karbonavtrykk for ulike investeringer.

Europaparlamentet har behandlet forslagene. I Rådet er mange av medlemslandene kritiske, blant andre Tyskland. Ett sentralt spørsmål er om kriteriene skal være bindende og i tilfelle for hvem. Det rumenske formannskapet la fram en statusrapport 24. juni. Denne er fulgt opp av det finske formannskapet, som i juli la fram et diskusjonsnotat. Som et kompromiss, foreslo Finland at man innfører ikke-bindende retningslinjer i 18 måneder, og at de deretter gjøres om til bindende delegerte rettsakter. Rådets rettsavdeling støtter imidlertid ikke kompromisset.

I slutten av juni la en ekspertgruppe nedsatt av Kommisjonen fram tre rapporter om bærekraftig finansiering. Den ene rapporten omhandler kriterier for økonomiske aktiviteter. Høringsfristen er 13. september. Finansdepartementet oppfordrer norske interessenter til å avgi høringssvar.

I regjeringens EØS-notat om handlingsplanen står det at Norge støtter Kommisjonens mål, og at et klassifiseringssystem «kan bidra til å dreie kapital mot bærekraftige investeringer og hindre grønnvasking av finansielle produkter. Samtidig er det viktig at klassifiseringssystemet utformes slik at det ikke er mer komplekst enn nødvendig for å oppnå formålet, og slik at det blant annet ikke er utilsiktet til hinder for omstilling av selskaper».

 

Valg til nytt Europaparlament

Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor, har i sommer skrevet om flere saker knyttet til valget til nytt Europaparlamentet:

Storleiken på gruppene klare – 27. juni

• Storleiken på gruppene i det nye Europaparlamentet er nå klar og gruppene har vald leiarar.
• Dei fire sentrumsgruppene har så langt berre fem MEP færre enn inneverande periode, men den relative styrken til gruppene er endra.
• Den nye ytre høgre-gruppa Identitet og Demokrati blir den femte største gruppa i EP.

Sassoli ny president - komitémedlemmane klare – 4. juli

• David-Maria Sassoli (S&D, Italia) vart i går vald til president i Europaparlamentet med eit relativt knapt fleirtal.
• Det er 7 politiske grupper i det nye Europaparlamentet og justeringar i storleiken på dei 20 komiteane.
• Samansetninga av komiteane er nå klar.

Komitéane har konstituert seg og von der Leyen samlar støtte til sitt kandidatur – 11. juli

• Nesten alle komitear i Europaparlamentet har nå vald leiarar og fire nestleiarar.
• Sentrumspartia har blokkert ytre høgre frå å få verv i komiteane.
• Dei grøne vil ikkje støtte von der Leyen og det kjem også kritikk mot henne frå enkelte i S&D og ECR.

Ny kommisjonspresident og medlemmer av delegasjonane – 18. juli

• Ursula von der Leyen godkjent som ny kommisjonspresident med knapt fleirtal.
• Samansetning av delegasjonane klare – Andreas Schwab (EPP, Tyskland) truleg ny leiar for delegasjonen med ansvar for EØS, Noreg og nordområda.
• Delegasjonen får fleire nordiske medlemmer (Danielson, Federley) og suppleantar (Pekkarinen, Polfjärd og Schaldemose).
• Polske Beata Szydło vart på nytt avvist som leiar for arbeids- og sosialkomiteen.

 

Hva har skjedd i sommer?

Sveriges detaljstyring av energimyndigheten
Den svenske regjeringen sendte i juli et svarbrev til Kommisjonen hvor de tilbakeviser at de svenske reglene er i strid med EUs elmarkedsdirektiv. Regjeringen er ikke enig i Kommisjonens tolkning, og avventer en avgjørele i EU-domstolen. «Den svenska regleringen gör det möjligt för elnätsbolagen att genomföra nödvändiga investeringarna samtidigt som det skyddar kunderna från att betala allt för höga elnätsavgifter», står det i pressemeldingen. 
Svarbrev | Pressemelding fra den svenske regjeringen | EU/EØS-nytt 12. juni 2019

Interkommunale selskapers enerett til å håndtere avfall
EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet (KMD) for å få ytterligere informasjon i en klagesak om lovligheten av tildeling av enerett. Det vises til at det reviderte direktivet om offentlige anskaffelser nå er tatt inn i EØS-avtalen, og at en EU-dom (C-51/15 Remondis) om rekkevidden av begrepet «offentlig kontrakt» i anskaffelsesdirektivets forstand kan ha konsekvenser for behandlingen av klagen. Saken har betydning for kommunenes handlingsrom for organisering av avfallsvirksomhet, mulighet for å tilby private restkapasitet i anlegg, og interkommunalt samarbeid. Departementet svarte ESA 21. august. I svarbrevet argumenterer KMD for at dersom kommunene velger å overdra kompetanse og ansvar for avfallshåndtering til andre, så må det sees på som «a matter of internal organisation that is not affected by EEA public procurement rules».
ESAs brev | Svarbrev fra KMD | Artikkel på avfallsbransjen.no

Konkurranseregler: nye innspill
Frankrike, Tyskland og Polen publiserte 4. juli 2019 et felles innspill til Kommisjonen hvor de utdyper hvilke endringer i EUs rammeverk for konkurranse og statsstøtte de mener er nødvendige for å kunne konkurrere på det globale markedet. Landene etterlyser blant annet mer fleksibilitet og at man tar hensyn til global konkurranse når Europakommisjonen vurderer foretakssammenslutninger. Tyskland og Frankrike foreslo tidligere i år at det skal være mulig for Rådet å overstyre Kommisjonens fusjonsavgjørelser, men dette er tonet ned i det siste innspillet. 26. juni presenterte de nordiske konkurransetilsynene et felles innspill hvor de advarer mot å svekke europeiske konkurranseregler.
Innspillet fra Frankrike, Tyskland og Polen | Global Competition Review | Innspill fra de nordiske konkurransetilsynene

Sluttrapport fra industripolitisk ekspertgruppe
Europakommisjonens industripolitiske ekspertgruppe, Industry 2030 High Level Industrial Roundtable, presenterte 26. juni sin sluttrapport med anbefalinger for en industripolitisk strategi frem mot 2030. Ifølge rapporten bør en suksessfull transformasjon av europeisk industri bygge på «adopting breakthrough innovations, addressing climate change and focusing on the people and values that make Europe a role model for the rest of the world». Medlemslandene ønsker fortgang i arbeidet med en strategi. I rådskonklusjonene fra 27. mai «EU industrial policy strategy: A vision for 2030», ber de igjen om at en slik strategi blir lagt frem mot slutten av 2019, og at dette prioriteres av den neste Kommisjonen.
Sluttrapport | Rådskonklusjoner

Ny rapport fra AI-ekspertgruppe
Kommisjonens ekspertgruppe for kunstig intelligens (AI) la 26. juni frem en rapport om investeringsinsentiver og regulatoriske rammevilkår for AI. Rapporten inneholder 33 tiltak om hvordan kunstig intelligens bør utvikles og anvendes ansvarlig i det indre markedet. Den nye Kommisjonspresidenten, Ursula von der Leyen, har trukket frem kunstig intelligens som et prioritert område for den neste Kommisjonen: «In my first 100 days in office, I will put forward legislation for a coordinated European approach on the human and ethical implications of Artificial Intelligence». Den uavhengige AI-ekspertgruppen ble nedsatt av Kommisjonen i juni i fjor, og består av 52 representanter fra organisasjoner, akademia og næringslivet. Rapporten med forslag til etiske retningslinjer ble presentert i april.
Rapporten | AI-ekspertgruppen | Ursula von de Leyens prioriteringer | EU/EØS-nytt 10.4.2019

EIB vil slutte å investere i fossile energiprosjekt
Den europeiske investeringsbanken (EIB) foreslår at de innen utgangen av 2020 skal slutte å gi økonomisk støtte til fossile energiprosjekt som olje, gass og kull. Forslaget skal diskuteres av styret i EIB (EUs finansministre) i midten av september. EUs nye kommisjonspresident Ursula von der Leyen sier i sitt notat om politiske prioriteringer at hun vil foreslå å gjøre deler av EIB til «Europe’s climate bank».
Reuters | Ursula von de Leyens prioriteringer

EU-dom om studiestøtte til barn av grensearbeidere
Luxembourg krever at en grensearbeider skal ha jobbet i en samlet periode på minst fem år i løpet av en syvårsperiode for at barnet skal ha krav på studiestøtte. I en uttalelse fra EU-domstolen 10. juli (C-410/18) slås det fast at kravene er for strenge, og går ut over det som er nødvendig for å oppnå målet. I en tilsvarende sak i 2017 hadde Norge et muntlig innlegg til støtte for Luxembourg, siden Norge stiller lignende krav. Dom i saken i juli i år ble avsagt uten muntlig høring.
Pressemelding fra EU-domstolen | Norske regler | EU/EØS-nytt 4.1.2017

EFTA-domstolen med ny uttalelse i Fosen-saken 
EFTA-domstolens uttalelse til Frostating lagmannsrett i Fosen-saken i 2017 har vært kritisert. Etter anken til Høyesterett ble det sendt et nytt spørsmål til EFTA-domstolen, og 1. august kom en ny tolkningsuttalelse. EFTA-domstolen sier i uttalelsen at: «håndhevelsesdirektivet ikke krever at ethvert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv er tilstrekkelig til å tilkjenne erstatning for tap av fortjeneste til personer som har blitt skadelidende som følge av en overtredelse». Professor Halvard Haukeland Fredriksen mener at Fosen-saken gir grunnlag for å se nærmere på EFTA-domstolens rammebetingelser. Høyesterett behandler saken 27.-29. august.
Pressemelding fra EFTA-domstolen | Rett24.no | Artikkel av Haukeland Fredriksen

Vurdering av EU-landenes energi- og klimaplaner
Kommisjonen la 18. juni fram sin vurdering av de nasjonale planene for gjennomføring av målsetningen i EUs energiunion og EUs klimamål for 2030. Kommisjonen oppfordrer til økte ambisjoner, og mener planene er mangelfulle med hensyn til fornybar energi og energieffektivisering. EU-landene skal sende inn de endelige planene innen utgangen av 2019. En egen gjennomgang av landenes LULUCF-referansebaner (skogplaner) ble også lagt fram. Ifølge altinget.se får alle landene unntatt Malta kommentarer, mens Sverige og Latvia oppfordres til å endre deler av planen.
Kommisjonens pressemelding | Gjennomgang av LULUCF-referansebanene | Altinget.se

ACER med anbefalinger om tildeling av kapasitet i kraftnettet
Anbefalingene er knyttet til elmarkedsforordningen (2019/943) om grensekryssende krafthandel. Forordningen fastsetter regler og prinsipper for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, som blant annet sier at import og eksport av elektrisitet ikke skal begrenses av nasjonale aktørers interesser, og at det skal tildeles et visst nivå kapasitet (minimum 70 prosent). ACER skriver i pressemeldingen at målet er å gi veiledning til TSO-er (i Norge Statnett) om hvordan de skal gjennomføre minimum 70 prosent kapasitetsmål og til regulerende myndigheter om hvordan man kan overvåke oppnåelsen av dette målet.
ACERs pressemelding | Elmarkedsforordningen

Kommunikasjonsvernforordningen – mot et kompromiss?  
Medlemslandene har forhandlet i over to år om forslaget til en ny kommunikasjonsvernforordning (ePrivacy). Det finske formannskapet la 26. juli fram et forslag til kompromiss. Sentralt er endringsforslag om behandling av kommunikasjonsdata, inkludert lagring/sletting, bruk av data for sporing av barneporno, og retten til anonymitet. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup sendte 26. juni et brev til det finske formannskapet med innspill om endringer i artikkel 15 om at man må gi samtykke hvis man skal søke på annet enn navn (f.eks. telefonnummer) i nummeropplysningen. Det kan se ut som kompromissteksten har tatt hensyn til det norske innspillet for dagens nummeropplysningstjenester (se punkt 4a side 72).
Artikkel i Agence Europe | Kompromissforslaget | Norsk innspill

Våpendirektivet: manglende gjennomføring
Kommisjonen sendte 25. juli en siste advarsel (grunngitt uttalelse) til 20 EU-land for manglende gjennomføring av våpendirektivet i nasjonal rett. Sverige og Finland er blant disse landene. Våpendirektivet er Schengen-relevant, og Stortinget vedtok endring av ny våpenlov i mars 2018. Loven er foreløpig ikke trådt i kraft. Våpendirektivet gjelder kjøp og besittelse av våpen, og omfatter også et forbud mot halvautomatiske rifler og bedre kontroll med deaktiverte skytevåpen.
Pressemelding fra Kommisjonen | Europalov | Skriftlig spørsmål til justisministeren

Advarsel til Norge fra ESRB
European Systemic Risk Board (ESRB) sendte 24. juni en advarsel til Norge om sårbarheter på mellomlang sikt i markedet for fast eiendom. Lignende advarsel ble sendt til Island, Frankrike, Tyskland og Tsjekkia. Advarslene er unntatt offentlighet. ESRB er en del av EUs nye tilsynssystem på finansområdet, og skal overvåke systemrisiko i hele finansmarkedet, og varsler nasjonale tilsynsmyndigheter og EUs finanstilsyn. ESRB kan gi anbefalinger til enkeltland. Anbefalingene er ikke bindende. 
Om dokumentet som er sendt Norge | Om ESBR

Indeksering av familieytelser – siste advarsel til Østerrike
Østerrike innførte 1. januar i år en lov om indeksering av familieytelser ut fra levestandarden i landet hvor barnet bor. Kommisjonen mener vedtaket er i strid med EUs regler om trygdeytelser, og en siste advarsel (grunngitt uttalelse) ble sendt 25. juli. Østerrike har to måneder på å svare. Deretter kan Kommisjonen velge å ta landet til EU-domstolen. Et forslag til endring av trygdeforordningen har vært til behandling i EU siden 2016. I mars i år ble Rådet og Parlamentet enige om en foreløpig avtale, men den fikk ikke støtte av medlemslandene. Det er usikkert om det finske formannskapet vil sette saken på dagsorden i høst.
Kommisjonens pressemelding | EU/EØS-nytt 20.3.2019 om trygdeforordningen

ESA og «Norwegian Gannet»-saken
EFTAs overvåkingsorgan ESA har avvist klagen fra  Danish Seafood Association om det norske eksportforbudet for produksjonsfisk. I det såkalt «Pre-closure letter» viser ESA til at Mattilsynets kvalitetsforskrift, som sier at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser (prodfisk) ikke kan sendes direkte til utlandet, ikke faller innenfor EØS-avtalens område. Danish Seafood Association har frist til 23. august med å svare på brevet.
Brev fra ESA |  iLaks |  Intrafish

EU kritiserer EU-landenes arbeid mot hvitvasking
I juli la Kommisjonen fram en meddelelse og fire rapporter om EU-landenes bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Både banker og nasjonale myndigheter får kritikk, og det vises til manglende gjennomføring. For å bøte på manglene, kan det bli aktuelt å gjøre direktivet om til en forordning, og overføre mer tilsynsmyndighet til EU-nivå. Et felles EU-byrå for hvitvasking har vært drøftet tidligere.
Pressemelding fra Kommisjonen |  Reuters  | Agence Europe

Kunstgressbaner: høring om mulig forbud mot gummigranulater
EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidet et bakgrunnsnotat om mulige fremtidige restriksjoner på bruk av gummigranulat på kunstgressbaner. Saken er knyttet til et forslag om forbud mot produkter hvor mikroplast bevisst er tilsatt og som kommer til å havne i miljøet. Forslaget er på høring fram til 20. september.
ECHA-notatet om gummigranulater | Pressemelding fra ECHA | VG | EU/EØS-nytt 6.2.2019

EU legger press på Sveits for å inngå ny avtale
EU trakk i slutten av juni tilbake anerkjennelsen av sveitsiske børser som likestilte med EU-børser. Denne «tekniske beslutningen» kom som en reaksjon på sveitsisk motstand mot å godkjenne en ny rammeavtale mellom Sveits og EU. Avtalen skal erstatte dagens 120 avtaler. Uenigheten er blant annet knyttet til fri bevegelse av personer, statsstøtte og en framtidig ordning for tvisteløsning (domstol). EUs «straffevedtak» blir av enkelte også sett på som en advarsel til Storbritannia. Den sveitsiske regjeringen forventer ikke at en avtale vil være på plass innen neste milepæl, som er 31. oktober.
 NTB | BBC | Agence Europe

Migrasjon/asyl: Kommisjonen tar Ungarn til EU-domstolen
Europakommisjonen åpnet for ett år siden en traktatbruddsak mot Ungarn for vedtaket av den såkalte «Stopp-Soros»-loven. Den kriminaliserer virksomheter som bistår asylsøkere, og innskrenker asylretten ytterligere gjennom økte krav for å kunne søke asyl. Kommisjonen er ikke fornøyd med svarene fra Ungarn, og vedtok 25. juli å ta saken til EU-domstolen. Samtidig åpnet Kommisjonen en ny traktatbruddsak mot Ungarn. Den gjelder manglende levering av mat til asylsøkere i transittområdet ved grensen til Serbia.
Pressemelding fra Kommisjonen | Europaportalen.se

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Stortinget og EØS-avtalen – oppdatert faktaark fra stortingsbiblioteket. EØS-avtalen er 25 år. Siden den gang har rundt 12.200 rettsakter blitt innlemmet i avtalen. I faktaark kan du lese mer om hvor omfattende EØS-avtalen er og om Stortingets arbeid med EØS-saker.

Myndighetsoverføring og EU – oppdatert faktaark fra stortingsbiblioteket. Faktaarket lister opp 22 saker hvor Stortinget har godkjent myndighetsoverføring til EFTAs overvåkingsorgan ESA eller EU. I tillegg omtales kort 13 kommende saker som kan kreve myndighetsoverføring.

Rapporter fra Norges delegasjon til EU:

• EU, EØS og energi : Tilbakeblikk på høsten 2018, våren 2019 og litt om veien videre
• Arbeids- og sosialpolitikk i EU – status og utviklingstrekk – halvårsrapport
• Kommunal- og regionalpolitikk – nr 3/2019

ESAs resultattavle : Internal Market Scoreboard – juli 2019. Resultattavlen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA gir oversikt over hvor mange direktiver og forordninger som fortsatt må implementeres i de tre EØS EFTA-landene: «Norgehar et litt høyere underskudd enn i forrige resultattavle, fra 0,1 prosent til 0,4 prosent. Antall forordninger som fortsatt må implementeres har økt betydelig, fra 3 til 12».

Pågåande rettssaker i EFTA- og EU-domstolen – oppdatert oversikt fra utenriksdepartementet om rettssaker i EFTA- og EU-domstolen hvor Norge er involvert.

Study on state aid private enforcement by national courts in the EFTA EEA states – rapport skrevet på oppdrag fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: «Very few cases relying on state aid rules have been brought before national courts in the three EFTA States during the 25 years of the EEA Agreement. Explanations for this could be ambiguity of state aid rules in national law and lack of knowledge of state aid rules among legal practitioners and judges».

European High Level Conference on Carbon Capture and Storage (CCS) – konferanse 5. september i Oslo. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og EU-kommisær Miguel Arias Cañete er vertskap for konferansen. Tema er hvordan CCS kan bidra til å realisere EUs mål om at Europa skal bli et netto nullutslippssamfunn i 2050. FNs klimasjef vil også delta.

Seminar on the European Economic Area – seminaret arrangeres to ganger i året av EFTA-sekretariatet. Brussel 17. september: «The seminar is intended to provide professionals, both inside and outside the European Union, with a thorough understanding of the EEA Agreement, and how it integrates Iceland, Liechtenstein and Norway into the EU's internal market».

Polsk trøbbel for EØS-avtalen? – artikkel i Rett24 av Halvard Haukeland Fredriksen : «I saken om pensjonsalderen for polske høyesterettsdommere fremhever EU-domstolen generelle krav til rettsbeskyttelsen i EU. De rettslige grunnlagene gjenfinnes ikke i EØS-avtalen. Det kan bli et problem for EFTA-statenes ønske om fortsatt full adgang til EUs indre marked».

Prominent Europeans call for change in approach to EU foreign policy – opprop publisert på nettsiden til tenketanken The European Council on Foreign Relations (ECFR). Underskrevet av blant andre Jonas Gahr Støre. De oppfordrer den nye ledelsen i EU om «quickly to find ways of getting EU institutions to empower and channel the resources of foreign ministers and member states behind a common European foreign policy».

Det finske formannskapets program og prioriteringer for siste halvår av 2019: «Sustainable Europe – sustainable future».

Ursula von der Leyens prioriteringer for den kommende EU-kommisjonen 2019-2024 : «A Union that strives for more : my agenda for Europe».

EØS EFTA-prioriteringer kommende halvår – det er Islands som har formannskapet. Norge, som har formannskapet i EFTA, har publisert sine EFTA: prioriteringer.

Hvad sker der med gamle EU-lovgivningsforslag når der kommer nyt Europa-Parlament og ny Kommission? – EU-note fra Folketinget.

Taxation Trends in the European Union : data from the EU Member States, Iceland and Norway – rapport fra Europakommisjonen.

Common challenges in combating cybercrime  – felles rapport fra Eurojust og Europol.

Consolidated report on the progress of electricity and gas projects of common interest 2019 – årlig rapport om EUs nettutviklingsplan fra energiregulatorbyrået ACER. Omtaler de norske prosjektene: NordLink, North Sea Link og NorthConnect.

100 Radical Innovation Breakthroughs for the future – rapport skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen: «It provides a strategic resource to all those concerned with decisions on science, technology and innovation».

EU preparations for a no-deal Brexit – Briefing Paper fra House of Commons Library. Rapporten ser på EUs forberedelser, samt tiltak i EU-landene, Norge og Sveits. Oppdatert 29. juli.

Preparing Brexit : No Deal – rapport fra den britiske tenketanken Institute for Government: «looks at what the Prime Minister will need to do in the next 94 days to prepare for no deal, and what he will have to do after 31 October if the UK has left the EU without a deal».

Brexit and the future of Europe – Future of Europe Lecture 18. september, arrangert av ARENA: «Tidligere toppdiplomat Sir Ivan Rogers besitter unik innsikt i Storbritannias forhold til EU. I sin første forelesning i Norge gir han sine perspektiver på Brexit og konsekvensene for Europa».

Brexit reading list : no deal – fra House of Commons Library: «This paper provides links to a selection of 2019 publications by private and voluntary sector organisations, think tanks, research institutes and other academic institutions on a no-deal exit from the EU».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).