Nye EU-retningslinjene for regulering av ulvebestanden

Europakommisjonen arbeider for tiden med å oppdatere dagens retningslinjer for truede arter under habitatdirektivet. EU-domstolens uttalelse i en finsk sak om felling av ulv kan komme til å påvirke retningslinjene.

«EU countries may huff and puff about wolves, but they won't blow the Commission down», skriver Politico 21. februar. De viser til et brev fra Europakommisjonen til EU-landenes miljø- og landbruksministre. Brevet omtaler situasjonen for ulv i Europa, og hvilke tiltak som er satt i gang på EU-nivå og om planer framover.

Antall ulv i Europa har økt betydelig de siste årene, og konflikter knyttet til bevaring av ulv er et økende problem i flere europeiske land, blant annet i Frankrike og Tyskland. EUs habitatdirektiv setter strenge regler for å beskytte truede arter, herunder ulv. Det åpnes imidlertid for unntak i bestemte tilfeller, og det er betingelsen for unntakene som nå er tema både i de nye EU-retningslinjene og avgjørelsen i EU-domstolen, som begge er ventet senere i år. Habitatdirektivet er ikke en del av EØS-avtalen.

Kommisjonen mener konfliktene knyttet til bevaring av ulv krever en bred tilnærming. Det er ikke aktuelt å endre selve habitatdirektivet om forvaltning av det biologiske mangfoldet. Imidlertid arbeider Kommisjonen for tiden med å oppdatere retningslinjene knyttet til habitatdirektivet. Retningslinjene skal presisere det handlingsrommet man har for å gjøre unntak fra direktivet, og vil gjelde store rovdyr som ulv, bjørn og gaupe. Kommisjonen oppfordrer ministrene til å sikre at nasjonale eksperter deltar aktivt i prosessen. Retningslinjene er ventet «senere i år» står det i brevet.

Det har vært diskusjon i Sverige om Kommisjonens første utkast til retningslinjer. Utkastet ble presentert høsten 2018. Viktig for Sverige er et forslag knyttet til det geografisk nivået (nasjonalt, regionalt, eller lokalt) som man skal vurdere artens «gunstige bevaringsstatus» ut fra. «Gunstig bevaringsstatus» vil si hvor stor ulvebestanden minimum må være for at det skal være høy sannsynlighet for overlevelse. Kritikerne av utkastet mener man kan risikere at lisensjakten og beskyttelsesjakten settes i fare. 

EU-parlamentarikerne Fredrick Federley (Sverige, ALDE) og Nils Torvalds (Finland, ALDE) sa etter et møte med EU-kommissær Karmenu Vella i januar i år at et nytt, endret utkast til retningslinjer vil bli diskutert med medlemslandene i februar. Det ble også opplyst om at Kommisjonen vil vente med å ferdigstille retningslinjene til etter EU-domstolen har avgitt uttalelse i en sak om finsk forvaltning av ulvestammen (C-674/17). Uttalelsen fra EU-domstolen er ventet i mai/juni i år.

Det er den finske Forvaltningsdomstolen som har bedt EU-domstolen om hjelp til å tolke habitatdirektivet. Det gjelder blant annet:

• I hvilket omfang, innenfor rammene av en forvaltningsplan, gir direktivet mulighet for å gi dispensasjon til «bestandpleiende jakt»?
• I hvilket omfang kan det ved tildeling av dispensasjon tas hensyn til for eksempel husdyr (hunder) og befolkningens trygghetsfølelse, herunder ved vurdering av om de finnes noen annen tilfredsstillende løsning?
• Hvordan skal vurderingen av artens bevaringsstatus skje ved tildeling av dispensasjon? Hvilket geografisk nivå skal være avgjørende (nasjonalt eller et større geografisk område)? Kan det gis dispensasjon dersom arten ikke er i «gunstig bevaringsstatus»?

Den danske regjeringen har hatt innlegg i EU-domstolen. Den støtter den finske regjeringen, og ønsker en størst mulig fleksibilitet i forvaltningen av habitatdirektivet.

Sentrum-høyre gruppa (EPP) i Europaparlamentet ønsker også mer fleksibilitet, blant annet knyttet til regionalt samarbeid på tvers av grensene. EPP viser til at en stor øking i antall ulv skaper problem i deler av EU. Det kommer fram i et utkast til resolusjon som ble lagt fram 20. februar. Resolusjonen er ment som et innspill til Kommisjonens arbeid med retningslinjene. Det er ventet en avstemning i Parlamentet i mars.

 

EP vedtar økte krav til trafikksikkerhet

Europaparlamentets indre markeds- og forbrukerkomité (IMCO) vedtok 21. februar nye krav til sikkerhetsutstyr i biler, varebiler, lastebiler og busser. Forslaget baner veien for fremtidens automatiserte og førerløse kjøretøy.

Vedtaket innebærer at alle nye kjøretøy blant annet må ha installert smarte fartsmålere, avanserte nødbremser og et varslingssystem som skal motvirke at sjåfører sovner bak rattet. I lovforslaget ligger også strengere krav til hva buss- og lastebilsjåfører skal kunne se fra førerhuset uten å bruke speil eller kamera («direct vision»), noe som skal gi en bedre beskyttelse av gående og syklister. IMCO går lenger enn Kommisjonens forslag, ved å understreke at «direct vision» innebærer at blindsoner skal fjernes helt for sikt fremover, mens blindsoner skal reduseres betraktelig (fra dagens situasjon) for sidevinduene. Nye standarder for «direct vision» vil medføre en kostbar redesign av førerhusene. Industrien er kritisk til dette, og mener det vil være mer effektivt å bruke kamerateknologi og sensorer.  

IMCO utvider kravet om dataopptaksutstyr ved ulykker (svarte bokser) til å inkludere alle kjøretøy. Parlamentet går lenger enn Kommisjonen ved å foreslå at slike opptakere går på et lukket loop-system som overskriver gamle data, og som anonymiserer kjøretøy og fører. IMCO inkluderer også krav som skal beskytte kjøretøy mot cyberangrep.

Parlamentet skriver i pressemeldingen at de pålagte sikkerhetstiltakene skal bane vei for automatiserte og førerløse biler: «Making advanced safety features mandatory for vehicles should help drivers to gradually get accustomed to the new features and should enhance public trust and acceptance in the transition toward autonomous driving».

Organisasjonen for europeiske bilprodusenter (ACEA) ønsker vedtaket velkommen, men mener bilprodusentene får for kort tid til å omstille seg til det nye regelverket. IMCO foreslår en raskere implementeringsdato for godkjenning av nye modeller (36 måneder etter at regelverket trer i kraft, mot 48 måneder i Kommisjonens forslag), og for salg (78 måneder mot Kommisjonens foreslåtte 84 måneder).

Kommisjonens forslag ble lagt frem våren 2018, som en del av transportpakke 3. Rådet vedtok sitt foreløpige standpunkt i november 2018. Parlamentets forhandlingsmandat ventes å få bli formelt vedtatt under plenumsbehandlingen 11.-14. mars.

 

Halalkjøtt kan ikke merkes som økologisk produkt 

Produkter laget av rituelt slaktede dyr som ikke først har blitt bedøvet, kan ikke merkes som økologisk kjøtt i henhold til EUs standarder. Dette fremgår av EU-domstolens dom i en sak hvor også Norge har hatt skriftlig innlegg. 

Saken (C-497/17) gjelder tolkning av økologiforordningen og avlivingsforordningen. Konkret er spørsmålet hvorvidt forordningen tillater økologimerking av kjøtt når dyrene er slaktet uten bedøvelse, noe som er foreskrevet etter visse religiøse ritualer. Bakgrunnen for saken er at en fransk dyreverngruppe i 2012 påklaget bruken av et «økologisk landbruk»-merke på halal-kjøtt.

Saken er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt i forbindelse med at Generaladvokaten fremla sitt forslag til avgjørelse, hvor det ble konkludert med at halalkjøtt kunne merkes som økologisk produkt i henhold til det aktuelle regelverket.

EU-domstolen er ikke enig i dette. Domstolen innleder med å betone at det flere steder i økologiforordningen fastslås at økologisk produksjon innebærer anvendelse av høye dyrevelferdsnormer, og at fremstillingen av økologiske landbruksprodukter skal imøtekomme forbrukernes etterspørsel etter varer som er fremstilt gjennom prosesser som ikke er til skade for dyrs sunnhet og velferd. Dette gjelder dyrevelferd på alle stadier i produksjonsprosessen, ikke minst ved slakting.

Domstolen uttaler videre at selv om økologiforordningen isolert sett ikke inneholder spesifikke bestemmelser mot halalslakting, må forordningens bestemmelser leses i sammenheng med avlivningsforordningen, som spesifikt regulerer avlivning av dyr. Etter avlivningsforordningen skal minimering av dyrs smerte være et hovedformål ved avlivning. Også artikkel 13 i Lisboatraktaten krever at EU og medlemslandene tar fullt hensyn til velferden hos dyr, slik også Norge påpekte i sitt skriftlige innlegg. Domstolen legger også vekt på at vitenskapelige studier viser at slakting med bedøvelse er den metoden som i minst grad påfører dyret smerte.

Utøvelsen av rituell slakting uten bedøvelse er godkjent som et unntak i EU ut fra hensynet til religionsfrihet, men er utilstrekkelig som slaktemetode for å fjerne all smerte og nød for dyret. Slik slakting kan derfor, ut fra et dyrevelferdsperspektiv, ikke sidestilles med slakting med bedøvelse. Et annet viktig hensyn i denne sammenheng er at forbrukerne kan ha tillit til at produkter som bærer EUs økologiske logo er produsert i tråd med de høyeste standarder, især hva gjelder dyrevelferd. Domstolen konkluderer etter dette med at EU-retten ikke tillater økologimerking av kjøtt når dyrene er slaktet uten bedøvelse.

 

Forslag til ny svensk datalagringslov

En avgjørelse i EU-domstolen i 2016 førte til at Sveriges regler for datalagring for å hindre kriminalitet ble satt til side. I morgen blir det nye lovforslaget lagt fram. Allerede nå varsles det at saken på nytt kan ende i domstolen.

Den svenske regjeringen presentert tirsdag denne uken hovedinnholdet i den nye loven. Torsdag skal selve lovforslaget legges ut på høring. Lovforslaget stiller krav til tele- og internettoperatørene om å lagre opplysninger om elektronisk kommunikasjon, slik at politiet kan få tilgang til dataene for å forhindre eller etterforske lovbrudd. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. Det foreslås følgende lagringstider:

• Steddata, for eksempel hvor en mobiltelefon har befunnet seg ved tidspunktet for en samtale, skal lagres i 2 måneder.
• Abonnementsinformasjon knyttet til internettilgang skal lagres i 10 måneder. Dette omfatter blant annet data som politiet bruker for å avdekket hvem som har et visst IP-nummer.
• Øvrig informasjon, for eksempel hvem som har snakket med hvem i telefonen, skal lagres i 6 måneder.

De foreslåtte lagringstidene er i tråd med anbefalingene i den svenske utredningen fra 2017. 

Regjeringen skriver at det er tatt hensyn til EU-domstolens avgjørelse ved at man har gjort nødvendige begrensninger i kravene til datalagring:

• Lagringsforpliktelsen skal være begrenset, for eksempel skal all kommunikasjon i fastnett være ekskludert.
• Dataene skal bare lagres i EU (utredningen anbefalte lagring kun i Sverige).
• Forespørsel om tilgang til data må forhåndsprøves før politiet får innsyn i etterforskningsøyemed.

Den tidligere midlertidige muligheten for å innhente informasjon om systemtruende lovbrudd, er gjort permanent og suppleres med to nye lovbrudd: statskontrollert bedriftsspionasje og grov mishandling eller ulovlig frihetsberøvelse i systemtruende hensikt.

I den tidligere loven var det krav om at tele- og internettoperatører i prinsippet skulle lagre all elektronisk kommunikasjon i seks måneder. Da den svenske utredningen ble lagt fram i 2017, ble den kritisert av politiet for ikke å gå langt nok, mens andre advarte om at Sverige mest sannsynlig igjen ville få en avgjørelse mot seg i EU-domstolen.

Ifølge Sveriges radio er det sannsynlig at teleselskapene vil prøve å stoppe loven dersom forslaget blir vedtatt. Internettoperatøren Bahnhof mener forslaget i hovedsak er en kopi av det forslaget som ble avvist av EU-domstolen: «det finns en väldigt välskriven och tydlig dom, så fort det här materialiseras kommer vi att överklaga».

EU-landene diskuterer for tiden forslaget til kommunikasjonsvernforordning (ePrivacy). Datalagring er ett av spørsmålene som det ennå ikke er enighet om. Ifølge Agence Europa presenterte det rumenske formannskapet et kompromissforslag om datalagring 22. februar. Det tillater EU-landene «to access the content of electronic communications and information stored on devices in respect of the following reasons: public security, prevention of criminal offences or other important objectives of general public interest, protection of persons or the rights and freedoms of others, and execution of civil law requests». Om lagringstider, skriver Agence Europe at kompromissforslaget åpner for at medlemslandene og EU kan «impose retention obligations on service providers for a longer period of limitation than is necessary for the transmission of the communication».

 

EU i Sveriges riksdag

Hvordan kan Sveriges riksdag påvirke og kontrollere regjeringens EU-arbeid? Kan de politiske partiene bidra til å styrke den demokratiske lenken mellom borgerne og EU? Finnes det en aktiv opposisjon i svensk EU-politikk?

Dette er noen av spørsmålene som blir belyst i rapporten EU i riksdagen, utgitt av Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Rapporten starter med å gi et historisk blikk på EUs demokratiske underskudd og de nasjonale parlamentenes rolle. Hoveddelen består av fire artikler skrevet av ulike svenske forskere. Nedenfor er en kort oppsummering av artiklene.

Riksdagspartierna och EU: en svag demokratisk länk
Forfatterne ser på partienes evne til å skape en folkelig forankring for den EU-politikken som føres. Omfanget av EU-regler har økt betydelig siden begynnelsen av 1990-tallet, og det er stor forskjell mellom ulike politikkområder. For eksempel har EU-rettens påvirkning på landbruk, miljø og handelsspørsmål økt. Dette bør også påvirke hvordan partiene arbeider i og utenfor Riksdagen.

Forfatterne viser at EU-dimensjonen er lite synlig i partiprogrammene, og at EU-saker i liten grad virker inn på den interne partipolitiske arenaen. Konklusjonen er at partiene på mange måter mislykkes i å være en lenke mellom borgerne og de politiske beslutningstakerene.

Hur mycket opposition finns det i svensk EU-politik?
Forfatterne har analysert 30 møter i riksdagens EU-nämnd i perioden 1995-2016. De konkluderer med at det ikke er noe underskudd på politisk opposisjon i svensk EU-politikk. Debattene i EU-nämnden preges mer av uenighet og konflikt enn av enighet og konsensus. Uenigheten dreier seg i stor grad om det politiske innholdet, og i mindre grad om EU som organisasjon.

Ska riksdagen ha en mer aktiv dialog med EU:s institutioner?
Det forventes at nasjonale parlament ikke bare skal kontrollere egen regjering, men også delta i en dialog med EUs institusjoner. Riksdagen har til nå tatt den rollen. Forfatterne mener det ikke er noen konstitusjonelle hindringer for dette, og at det kun er behov for endringer i riksdagens interne instrukser (riksdagsordningen). Riksdagen bør kunne delta i EU-samarbeidet når det gagner Sveriges interesser i EU, mener forfatterne.

Att verka i det tysta: Sveriges riksdag och EU-frågor
Hvordan håndteres EU-spørsmålene i Sveriges riksdag, sammenlignet med andre nasjonale parlament? Forfatteren peker på at Riksdagen gjør en veldig god jobb med å vurdere ny EU-lovgivning og kontrollere regjeringen. Samtidig er ordningen rettet inn mot å vurdere nærhetsprinsippet, slik at de viktigste EU-spørsmålene ikke får større oppmerksomhet. Viktigere er det, mener forfatteren at: «riksdagen har begränsade möjligheter att legitimera sitt arbete med EU-frågor så länge medborgarna inte är medvetna om vad som görs. På den punkten kan riksdagen göra mer för att fylla sin funktion som offentligt forum, i synnerhet när det gäller att anordna plenardebatter».

Folketingets Europaudvalg arrangerte høsten 2018 en rekke «borgermøter». En av tilbakemeldingen var at borgerne ønsker mer kunnskap om store og viktige saker som er til behandling i EU. Derfor arrangerer Europaudvalget torsdag 28. februar en åpen høring med danske medier, hvor spørsmålet er: «Hvorfor fylder EU-historier ikke mere?». Høringen kan følges på Folketingets web-tv.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Orientering om framdrift i arbeidet med å legge fram ein lov- og samtykkeproposisjon om EUs fjerde jernbanepakke – brev til Stortingets presidentskap fra Samferdselsministeren. Det opplyses om at det ikke er realistisk at proposisjonene blir sendt Stortinget før sommeren. Dette skyldes usikkerhet rundt framdriften i avklaringene mellom EU og EØS EFTA-landene om teksten i EØS-komitebeslutningen.

20 Years of the Euro : Winners and Losers – rapport fra den tyske tenketanken Centre for European Policy (cep): «In its analysis, cep comes to the conclusion that Germany has gained most from the introduction of the euro: almost € 1.9 trillion between 1999 and 2017. This amounts to around € 23,000 per inhabitant. Otherwise, only the Netherlands has gained substantial benefits from the introducing the euro. In most of the other countries analysed, the euro has resulted in a drop in prosperity: € 3.6 trillion in France and as much as € 4.3 trillion in Italy. In France, this amounts to € 56,000 per capita and in Italy € 74,000».

Copyright in the digital single market – oppdatert utgave av «EU Legislation in Progress» fra Europaparlamentets utredningtjeneste (EPRS). Det er enighet mellom Rådet og Parlamentet om et kompromiss. Rådet har godkjent kompromisset, og tirsdag vedtok Parlamentets justiskomite teksten med 16 mot 9 stemmer. Saken skal til endelig behandling i Parlamentets samling 25-28. mars.

Valg av referansebane for forvaltet skog i klimaavtalen med EU – pressemelding fra Klima- og miljødepartementet: «Referansebanen legger til grunn et hogstnivå som er omtrent det samme som skognæringen selv har som mål. Dette kan skogeierne hogge uten at det blir registrert som utslipp av klimagasser etter EUs regelverk. I tillegg kommer kompensasjon som gir rom for ytterligere økning i hogsten».

EU-presidenten fremskynder EUs arktiske politikk – artikkel i High North News: «EU kommissionens formand Jean-Claude Juncker tar nu personligt initiativ for å få skubbet det arktiske frem i første række - ved at iværksætte et Policy Paper om EU’s arktiske prioriteringer på et tidspunkt, hvor det bestemt ikke var ventet».

Ett nytt socialt kontrakt för Europa :  PES-manifestet 2019 – Det europeiske sosialdemokratiske parti har vedtatt sitt valgmanifest foran valget til nytt Europaparlament.

Judicial Independence : Memoirs of a European Judge – lansering 14. mars av en bok skrevet av tidligere president for EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher.

Women in political decision-making in view of the next European elections – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit: Deal, no-deal eller ingenting? – Europakommentar av Jörgen Hettne, Lunds universitet: «Det blir kanske inte någon deal och inte heller någon no-deal. Det blir kanske ingenting, åtminstone just nu».

Hva betyr brexit for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge? – informasjon fra Utenriksdepartementet oppdatert 26. februar.

Oversikt over Brexit-tiltak for finans – oversikt fra Finans Norge: «Myndighetene i Norge, EU og i Storbritannia har lansert og lanserer fortløpende tiltak for å motvirke store negative effekter av en «Hard Brexit», dvs. at Storbritannia forlater EU uten en avtale 30. mars. Her er vår liste over tiltak som angår finansnæringen».

Existing trade agreements if the UK leaves the EU without a deal – oversikt fra UK Department of International Trade: «The UK is in the process of transitioning existing trade agreements of which the UK participates as a member of the European Union. This note sets out the status of those agreements that may not be in place by exit day».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).