Energi- og miljøskatt høyt på agendaen i EU

EUs finans- og transportministre har de siste ukene diskutert avgifter på utslipp fra fly og skip. Et forslag til endring av energiskattedirektivet er ventet. Forrige uke kom en tysk-fransk uttalelse om en mulig grenseskatt for å hindre karbonlekkasje.

Det er flere uttalelser og publikasjoner de siste ukene som peker mot en endring i hvordan EU vil skattlegge CO2-utslipp:

• Påtroppende kommisjonspresident Ursula von der Leyen lovet i sin tale til Europaparlamentet 16. juli å innføre en grenseskatt på CO2.
• Den nye transportkommissæren, Rovana Plumb, har blitt bedt av von der Leyen om å lede arbeidet med å utvide EUs kvotehandelssystem (ETS) til maritim sektor og redusere flyselskapenes gratiskvoter.
• Det finske formannskapet mener EUs energiskattedirektiv fra 2003 er foreldet og trenger å oppdateres. Det kommer fram av notatet Energy taxation – way forward, som ble sendt EUs finansministre i forkant av møtet i Rådet (ECOFIN) i midten av september.
• Kommisjonen evaluerer for tiden energiskattedirektivet. En evalueringsrapport ble nylig lagt fram. Den viser til at energiskattedirektivet fra 2003 ikke bidrar inn i EUs nye regelverk eller politiske mål for energi og klima.
• Kommisjonen oppfordret denne uken EU-landene til å stemme imot en resolusjon i ICAO (FNs organisasjon for sivil luftfart) som gjør at EU ikke kan vedta egne tiltak for å redusere utslipp fra fly. Resolusjonen vil gjøre Corsia til det eneste markedsbaserte virkemidlet på globalt nivå.

Energiskattedirektivet setter minimumsregler for avgifter på elektrisitet og drivstoff, men unntar blant annet internasjonale flygninger og maritim transport. Vil en endring av energiskattedirektivet være mulig? Et forslag til endring av direktivet fra 2011 måtte trekkes tilbake, siden det ikke var enighet blant EU-landene. Ifølge Europaportalen.se mener Luxembourgs finansminister, Pierre Gramegna, at det er en mulighet for at landene likevel kan bli enige om en endring av direktivet denne gangen: «I klimaspørsmål er vi veldig enige i Europa. Skatter er alltid vanskelig, men om man kobler sammen de to så kan man kanskje klare det».

Diskusjonen mellom EUs finansministre på det uformelle ECOFIN-møtet 14. september var overordnet og åpnet ikke for konkrete løsninger eller forslag. EU-kommissær Valdis Dombrovskis sa etter møtet at det er flere mulige løsninger: «Some countries raised the option of aviation taxation, or tackling the imbalances between the tax rates of energy products such as diesel and petrol».

EUs transportministre diskuterte endring av energiskattedirektivet 20. september. Ifølge Politico hadde det finske formannskapet på forhånd vist til at forhandlingene i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) går for seint, og at EU må vurdere å finne egne løsninger for utslipp fra maritim sektor. Dette møtte imidlertid motstand fra flere land, også Frankrike, som mente at EU kunne vurdere å utvide ETS til skipsfart dersom det ikke er fremgang i IMO innen 2023.

Energiskattedirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norske notifikasjoner til EFTAs overvåkingsorgan ESA, av for eksempel reduserte elavgifter, vil likevel vurderes i forhold til kriteriene og minstesatsene i direktivet, samtidig som man skal ta hensyn til EØS EFTA-landenes særlige lovgivningsmessige situasjon (Se fotnote 9 i ESAs retningslinjer).

Et annet forslag knyttet til miljøskatter som har fått oppmerksomhet er grenseskatt. «I will introduce a Carbon Border Tax to avoid carbon leakage», sa Ursula von der Leyen i sin tale til Europaparlamentet i juli. Ideen med en grenseskatt er å legge en avgift på importerte varer som tilsvarer hva det ville ha kostet å slippe ut CO2 i EU. Forslaget er kontroversielt. Frankrike har støttet forslaget, og har nå fått Tyskland til å endre syn. Forrige uke la de to landene fram en felles uttalelse hvor de sa at «fight against climate change was a priority for both governments and the creation of a carbon border tax should be an option», skriver Reuters.

 

Det indre marked etter 2019

EØS EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har sendt et felles innspill til EU-institusjonene, hvor de understreker at videreutvikling av det indre marked må være en av hovedprioriteringene i den nye femårsperioden.

I innspillet (EFTA-kommentaren) legges det vekt på at det er behov for en helhetlig tilnærming til politikkutformingen, hvor konkurransekraft, bærekraft og den sosiale dimensjonen må gå hånd i hånd. EØS EFTA-landene fremhever også behovet for å identifisere og fjerne hindringene knyttet til grensekryssende digitale tjenester. Digitalisering gjelder alle fagområder, noe som bør gjenspeiles i strukturen til en ny indre markedsstrategi. Landene mener at det indre marked for tjenester må prioriteres høyt, og at politikk må utvikles i lys av at markedet for varer og tjenester blir mer sammenkoblet og verdikjeder stadig mer globale.

Nedenfor omtaler vi noen av de konkrete innspillene fra EØS EFTA-landene. Det er også innspill på mange andre områder, i tillegg til de som omtales nedenfor, for eksempel transport, arbeidsmarked, matsikkerhet, miljø, finans, statsstøtte og forskning .

Energi: EØS EFTA-landene støtter EUs initiativ for å gjøre Europas energimarked mer effektivt. Samtidig pekes det på at nye tiltak bør vurdere spesifikke geografiske forhold. Fornybare kilder har en sentral rolle, men også gass framheves som en kostnadseffektiv måte å redusere utslipp på. Karbonfangst og -lagring er sentralt på lang sikt. Innspillet er i tråd med hva som er ventet i den nye lovgivningspakken som Europakommisjonen skal legge fram i 2020. Ifølge Euractiv vil den få tittelen «gas decarbonisation package» og vil legge vekt på gass som et alternative til kull og sektorkobling mellom gass og elektrisitet. Se også EU/EØS-nytt 28. august i år.

Meldeplikt, tjenester: Kommisjonen har foreslått at statlige og kommunale myndigheter må melde fra til EU om utkast til nye nasjonale regler som er knyttet til tjenestedirektivet. Det skal skje minst tre måneder før de vedtas. De tre EØS EFTA-landene skriver i innspillet at det er behov for nye meldepliktregler. Det var også budskapet i en EØS EFTA-kommentar fra februar i år. Forslaget har møtt motstand blant EU-landene, og forhandlingene i Rådet har stoppet opp. Det finske formannskapet har varslet at de ønsker å ta opp igjen forhandlingene for å komme fram til et kompromiss.

Forbrukerpolitikk: Det er viktig at forbrukerne fortsatt har tillit til og har nytte av det indre marked, mener EØS EFTA-landene. De framhever utfordringer knyttet til den datadrevne økonomien og til «plattformisering» og andre strukturelle endringer knyttet til hvordan varer og tjenester omsettes.

Forsvar: EØS EFTA-landene viser til at det er en sterk dynamikk i utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert det nye europeiske forsvarsfondet og kapasitetsutviklingsprogrammet for 2021-26. Landene mener det er viktig å opprettholde prinsippet i artikkel fem i forslaget til forordning om opprettelse av forsvarsfondet, som åpner for at EØS EFTA-landene kan delta i samsvar med vilkårene fastsatt i EØS-avtalen.

Konkurranse: en konsekvent anvendelse av konkurransereglene i det indre marked er viktig, mener EØS EFTA-landene. De peker på at det i dag er ulikheter mellom EUs og EØS-avtalens konkurranselovgivning. Dette er knyttet til såkalt desentralisert håndheving av konkurransereglene. Landene viser til at manglende homogenitet på dette feltet blant annet har ført til langvarig forsinkelse av innarbeidelse av to EU-direktiver på området.

Economist skriver 12. september i en lederartikkel at en styrking av det indre marked bør være sentralt i debatten om å få fart på EUs økonomi. Det er det ikke, mener Economist, og viser til kommisjonspresident Urusla von der Leyen knapt har nevnt det indre markedet de første to månedene etter at hun ble utnevnt.

 

Mot løsning i ESA-saken om rapporteringsplikt?

ESA mener at rapporteringsplikt til skattemyndighetene strider mot EØS-avtalen. Norske myndigheter er ikke enige i ESAs syn. På et møtet i Brussel i går sa finansminister Siv Jensen at ESA og Norge nå er enige om hovedprinsippene.

Saken går tilbake til 2016. På bakgrunn av flere mottatte klager fra tjenesteytere som fant de norske reglene uforholdsmessig byrdefulle, kom EFTAs overvåkingsorgan ESA i sin foreløpige vurdering til at datidens rapporteringsregler gikk utover formålet om å sikre tilsyn og å hindre skatteunndragelser. Siden den tid har Stortinget vedtatt endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven for å imøtekomme ESAs krav. Opposisjonen stemte den gangen mot regjeringens forslag.

I en grunngitt uttalelse til Norge i desember 2018, i etterkant av lovendringene og Norges svar på ESAs åpningsbrev, mener overvåkningsorganet like fullt at disse ikke er tilstrekkelige til å unngå at reglene bryter med EØS-avtalen. Norge er ikke enig i dette. I sitt svarbrev til ESA 5. april 2019 fastholder Norge at rapporteringsforpliktelsene er rettferdiggjort i tvingende allmenne hensyn, er nødvendige og proporsjonale. Les mer om ESAs og Finansdepartementets begrunnelser i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 20. september.

Finansminister Siv Jensen sier i en pressemelding etter et møte med ESA onsdag denne uken at: «Dette er en viktig sak for Norge. Derfor er jeg glad for at vi er enige om hovedprinsippene og at saken nå bare dreier seg om enkelte tekniske forhold som vi skal ha videre dialog om. Både vi og ESA ønsker å finne en rask løsning på dette». Jensen understreker at det ikke er et alternativ for regjeringen å gå tilbake på rapporteringskravet: «Vi vinner ikke kampen mot de useriøse dersom vi ikke vet hvem aktørene i markedet er».

Rapporteringsforpliktelsene er inntatt i skatteforvaltningsloven § 7-6 og skatteforvaltningsforskriften, og innebærer en forpliktelse for næringsdrivende og offentlige organer som gir utenlandske personer eller selskap et oppdrag i Norge, til å gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag. Konkret kreves detaljert informasjon om kontrakter med en verdi på over 20 000 kroner, både fra den norske tjenestemottakeren og fra leverandører fra andre EØS-land, senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Norske tjenestemottakere/ytere er ikke underlagt samme rapporteringskrav. Rapporteringsforpliktelsen er sanksjonert med bøter.

 

Første plenumssesjon i Europaparlamentet

Det nye Parlamentet hadde den første plenumssesjon i Strasbourg 16. til 19. september. Brexit, Christine Lagarde som ny europeisk sentralbanksjef, førebuing til høyring av ny Kommisjon og mobilitetspakken var på agendaen.

Brexit
Eit stort fleirtal i Europaparlamentet vedtok onsdag ein resolusjon om status for brexit. Fem av dei politiske gruppene stilte seg bak resolusjonen – sentrum høgre (EPP), sentrum venstre (S&D), den liberale gruppa (Renew), den grøne gruppa og ytre venstre (GUE/MGL). Den vart vedteke med 544 mot 126 røyster og 38 fråhaldande. Både debatten i forkant og resolusjonen viser at det nye Europaparlamentet støttar linja det førre parlamentet, Europakommisjonen og dei 27 andre medlemslanda har hatt i forhandlingane med Storbritannia om brexit.

Både den finske EU-ministeren Tuppurainen, kommisjonspresident Juncker og EUs sjefsforhandlar Barnier deltok i debatten og gjentok EUs bodskap: EU vil ha ei ordna og avtalebasert britisk utmelding, men har beredskap for ein brexit utan avtale. Det sentrale for EU er uansett å sikre borgarane sine rettar både i EU og Storbritannia, verne om den indre marknaden og unngå ei fysisk grense i Irland. Dessutan må Storbritannia oppfylle sine økonomiske plikter. Dette er spørsmål som ikkje forsvinn sjølv om Storbritannia skulle gå ut utan avtale, og desse spørsmåla må løysast før EU kan forhandle om det framtidige tilhøvet. EU kan godta ei anna løysing enn den såkalla backstoppen så lengje ei ny løysing gjev like stor sikkerheit.

I debatten var det fleire som understreka at det er uaktuelt å gje Storbritannia full og tollfri tilgang til den indre marknaden utan at Storbritannia respekterer dei same standarane som EU har knytt til sosiale tilhøve, miljø og konkurransevilkår. Fleire britiske MEP som er motstandarar av brexit oppmoda EU om å gje Storbritannia meir tid og viste til at dette kan føre til at landet blir i EU. Tilhengjarar av brexit, inkludert Nigel Farage, tok til orde for å gå ut av EU 31. oktober utan ein avtale. Han sa også at den framforhandla avtalen vil gjere Storbritannia til eit lyderike under EU.

Parlamentspresident David Sassoli har takka ja til ein invitasjon frå Boris Johnson til å komme til London. Enkelte kommentatorar skriv at invitasjonen kjem etter at Juncker hadde påpeikt i møtet med Johnson same veke at Europaparlamentet har ei sentral rolle i brexitprosessen og må godkjenne brexitavtalen.

Ny sentralbanksjef
Med 394 mot 206 røyster og 49 fråhaldande stadfesta Europaparlamentet kandidaturet til Christine Lagarde som ny europeisk sentralbanksjef. Det kom kritikk frå enkelte over at ho ikkje var til stades i debatten om hennar kandidatur og desse bad om utsetting av debatt og avrøysting til ho kunne vere tilstades. Andre viste til at det var finanskomiteen som har ansvar for å høyre Lagarde og at det skjedde for to veker sidan. Det er venta at EUs stats- og regjeringssjefar vil godkjenne Lagarde på sitt toppmøte i oktober. Finanskomiteen i Europaparlamentet valde måndag Irene Tingali (S&D, Italia) som ny komitéleiar etter at Roberto Gualtieri som har blitt finansminister i Italia.

Ny Europakommisjon
Den påtroppande kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen var i Strasbourg heile veka for å ha møter og førebu den nye Kommisjonen. Mellom anna møtte ho dei parlamentariske leiarane torsdag. Også fleire av kandidatane til dei ulike verva i Kommisjonen hadde førebuande møter. Europaparlamentet har samla seg bak ein timeplan for høyringane av kandidatane i perioden 30. september til 8. oktober. Det vil vere opp til seks høyringar enkelte dagar og høyringsrunden vil bli avslutta med høyringar av dei tre utøvande (executive) visepresidentane Dombrovskis, Timmermans og Vestager. På førehand sender dei ulike komiteane spørsmål for skriftleg svar til kandidatane. Ein del av komiteane har alt sendt over sine spørsmål.

Fleire av dei politiske gruppene har kritisert namnet på porteføljar i den nye Kommisjonen. Spesielt er det migrasjonsporteføljen som har fått namnet «Protecting our European way of life» som har fått mykje kritikk både frå liberale, grøne og sentrum-venstre. Franske Marine Le Pen støtta framlegget og kalla det ein ideologisk sigar. Sentrum høgre (EPP) og von der Leyen sjølv har forsvar ordvalet og vist til at dette handlar om å stå opp for sentrale europeiske verdiar. EPP sa EU ikkje bør overlate til ytre høgre å definere kva europeisk verdiar er. Det har også kome kritikk mot ein del av kandidatane av ulike grunner inkludert påstandar om økonomisk samrøre og korrupsjon.

Jamvel om kandidatane skal vurderast individuelt, er det ein del som spår at det kan gå partipolitikk i vurderingane og at det derfor kan ryke ut ein kandidat frå kvar av dei tre største gruppene. Den nye Kommisjonen skal etter planen tiltre 1. november.

Transport- og turismekomiteen går inn for forhandlingar om mobilitetspakken
Transport- og turismekomiteen i Europaparlamentet avviste torsdag med 30 mot 19 røyster å starte ei ny behandlingsrunde av den såkalla mobilitetspakken. Fleirtalet i komiteen ynskjer dermed å opne for trilogforhandlingar med Rådet basert på posisjonen frå det førre parlamentet. Det er spesielt aust- og sentraleuropeiske MEP som har gått inn for ei ny behandlingsrunde. Pakken omfattar reglar for utstasjonering av sjåførar, køyre- og kviletid og marknadstilgang på transportområdet. Det vart ikkje oppnådd semje mellom Rådet og Parlamentet om mobilitetspakken i førre mandatperiode. Transport- og turismekomiteen gav 24. september formelt klarsignal til å starte trilogforhandlingar.

Andre saker
I påvente av ny Kommisjon og nye rettsakter, var det overvekt av tematiske debattar. Dette omfatta utanlandsk påverknad og desinformasjon i europeiske val og status for gjennomføring av europeiske reglar som skal hindre kvitvasking. Det var debattar om skogbrannane i Amazonas, situasjonen i europeiske skogar og førebuingar til FNs klimatoppmøte i New York. Det bør ikkje vere mogleg å ta patent på frukt, grønnsaker og dyr som har kome til gjennom konvensjonelle avlsprosessar som kryssing. Det sa mange MEP i ein debatt om dette. Det var også debattar om situasjonen i Burkina Faso, Colombia, Hong Kong og Kashmir. Det kom kritikk av brot på grunnleggjande rettar i Myanmar, Iran og Tyrkia.

 

Ny regional sosial resultattavle

EUs regionkomité (European Committee of the Regions) la 11. september frem «Regional Social Scoreboard». For første gang måles EU-landenes sosiale utvikling på regionalt nivå.

Europakommisjonen har siden 2018 overvåket medlemslandenes utvikling på det sosiale området gjennom en nasjonal resultattavle, men denne fanger ikke opp regionale forskjeller i medlemslandene. Ifølge EUs regionkomité er denne kunnskapen nødvendig for å få et helhetlig bilde av de sosiale utfordringene EU står overfor, og bakgrunnen for publiseringen av «Regional Social Scoreboard». Resultattavlen - som har tall for utdanning, kjønnsforskjeller, fattigdom, sysselsettingsgrad, og forventet levealder - viser at 80 prosent av EUs regioner har gjort fremskritt på det sosiale området i perioden 2014-2018, samtidig som det er store regionale forskjeller i medlemsland. Resultattavlen har ikke tall for Norge. 

«There has been progress, yet today's report highlights that the EU must put tackling social inequalities and promoting territorial cohesion at the heart of its agenda. This research is just the start and we call on the European Commission to build on our efforts and incorporate the regional dimension in its policies including its Social Scoreboard», uttaler president i regionkomitéen, Karl Heinz Lambertz i pressemeldingen.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 20. september 2019 – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Informasjonspakken er knyttet til sakene på dagsordenen og andre aktuelle EU/EØS-saker: brexit, situasjonen i Middelhavet, arrestordre, ny ledelse i EU, EØS-midlene, kontrollforordningen og rapporteringspliktsaken.

The Storting and the EEA Agreement : Fact sheet from the Storting Library – engelsk utgave av stortingsbibliotekets faktaark om EØS-avtalen og Stortingets arbeid med EØS-saker.

EUs digitale agenda – halvårsoversikt fra IKT- og forvaltningsråden ved EU-delegasjonen. Den omtaler blant annet: von der Leyens digitale program, nye lovforslag om digitale tjenester og oppfølging av anbefalingen om sikkerhet i 5G-nett.

Halvårsrapport for utdanning – fra utdanningsråden ved EU-delegasjonen. Den omtaler blant annet: vårens viktigste saker, og en oversikt over kommende saker, som Erasmus+ og rammer for utdanningssamarbeidet etter 2020.

En maktforskyvning i domstolenes retning – artikkel i Rett24 om Oslo tingrett behandlingen av Nei til EUs søksmål om grunnlovsmessigheten av Stortingets ACER-vedtak. Staten vil ha saken avvist på manglende rettslig interesse. Se også prosesskrivet fra Nei til EUs advokater og regjeringsadvokatens tilsvar.

Post-Election Eurobarometer – opinionsundersøkelse etter valget til nytt Europaparlament. Den viser blant annet at den økte valgdeltakelsen hovedsakelig ble drevet av den yngre generasjonen.

Taxing Energy Use 2019 – rapport fra OECD: «70% of energy-related CO2 emissions from advanced and emerging economies are entirely untaxed, offering little incentive to move to cleaner energy, according to a new OECD report».

Climate change adaptation in the agriculture sector in Europe – rapport fra EUs miljøbyrå (EEA): «Climate change is projected to reduce crop productivity in parts of southern Europe and to improve the conditions for growing crops in northern Europe. Although northern regions may experience longer growing seasons and more suitable crop conditions in future, the number of extreme events negatively affecting agriculture in Europe is projected to increase». Omhandler også Norge.

EØS-avtalen : vår trygge havn i 25 år – Nærings- og fiskeridepartementet og NHO inviterer til den årlige indre markedkonferansen, 21. oktober kl. 09:00-13:00.

Magtbalance i Ministerrådet efter Brexit – EU-note fra Folketinget: «Hvilken betydning har det for stemmeafgivning i Rådet, når så stort et land som UK forlader EU? Det korte svar er, at de store vinder, og de små taber. Det interessante er, at Danmark i denne sammenhæng hører til de store. Det hele handler om magt - og matematik».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).