Norges klimaavtale med EU inn i EØS-avtalen

Avtalen om felles oppnåelse med EU av klimamålene for 2030 ble behandlet i EU denne uken, og skal tas inn i EØS-avtalen fredag. Utkastet til EØS-komitebeslutning i Stortingets og i EUs beslutningsgrunnlag har ulik ordlyd på noen områder.

Stortinget ga like før sommeren samtykke til å inngå en avtale med EU om en felles oppfyllelse av klimamålene for 2030. Samtykke gjelder et utkast til beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av en rekke rettsakter i protokoll 31 i EØS-avtalen. Avtalen gjelder også for Island. Beslutningen og avtalen skal tas inn i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 25. oktober.

I EU er det Rådet som gir et forhåndssamtykke til at avtalen innlemmes i EØS-avtalen. Den 27. september la Europakommisjonen fram et forslag til avgjørelse i Rådet (med vedlegg), og denne uken vedtok Rådet det som skal være EUs posisjon på møtet i EØS-komiteen.

Vi har sammenlignet utkastet til EØS-komitebeslutning i vedlegget til regjeringens proposisjon (Prop. 94 S (2018-2019)) og Rådets vedtak publisert 22. oktober i forkant av møtet i COREPER (møtet mellom EU-landenes ambassadører).

I den innledende teksten i utkastet til EØS-komitebeslutning er det ulikheter i ordlyden.

Punkt 4 og 10 i EØS-komitebeslutningen nedenfor er hentet fra regjeringens proposisjon til Stortinget. Teksten som er uthevet er ikke med i EØS-komitebeslutningen som inngår i EUs (Rådets) vedtak:

  • (4) Samarbeidet mellom partene i EØS-avtalen bør utvides til å gjelde visse bestemmelser i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1999 av 11. desember 2018 om styringen av energiunionen og klimatiltakene, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 663/2009 og (EF) nr. 715/2009, europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF, 98/70/EF, 2009/31/EF, 2009/73/EF, 2010/31/EU, 2012/27/EU og 2013/30/EU, rådsdirektiv 2009/119/EF og (EU) 2015/652, og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013, som er avgjørende for gjennomføringen av forordning (EU) 2018/841 og (EU) 2018/842. Dette berører ikke vurderingen av om forordning (EU) 2018/1999 er EØS-relevant.

  • (10) EFTAs overvåkingsorgans og EFTA-domstolens myndighet i henhold til denne beslutning er begrenset til de forpliktelser som med dette er inngått for å oppnå målet om å redusere klimagassutslipp med minst 40 % for hele økonomien innen 2030. Denne beslutning omfatter ikke andre EU-mål eller EU-rettsakter på klimaområdet og heller ikke rettsakter og mål på energiområdet. Dette berører ikke EØS-avtalens virkeområde.

Motsatt, er det tekst som er lagt til i EUs utkast til EØS-komitebeslutning. Det gjelder et nytt punkt 8 i EØS-komitebeslutningen:

  • (7) Ved denne afgørelse træffer Island og Norge foranstaltninger med henblik på at opfylde deres reduktionsmål for drivhusgasemissioner på mindst 40 % i 2030 i forhold til 1990-niveau.
    (8) Denne afgørelse berører ikke, hvordan EU, Island og Norge gennemfører Parisaftalen.

For mer informasjon om avtale om felles oppfyllelse med EU av klimamålet for 2030, se bakgrunnsinformasjonen til møtet i Stortingets Europautvalg 21. oktober. I møtet redegjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide om avtalen. Referatet fra møtet vil bli publisert innen kort tid.

Ulikheter i ordlyd kan oppstå når samtykket fra Stortinget innhentes før vedtak i EØS-komiteen. Den vanlige prosedyren er at rettsaktene (som krever lovendring, budsjettbevilgning eller er av særlig viktighet) tas inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke i etterkant av EØS-komitebeslutningen. Av de 113 samtykkeproposisjonene som Stortinget har behandlet siden 2007, har 13 vært innhenting av forhåndssamtykke. For mer informasjon, se stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt 9. mai 2019.

 

Leyen-kommisjonens digitale agenda

Den nye Kommisjonen forventes å prioritere noen hovedområder fremfor å lansere flere enkeltinitiativ. Kunstig intelligens, geoblokkering, cybersikkerhet og teknologisk suverenitet trekkes frem som mulige «flaggskip».

Den nye Kommisjonen, ledet av Ursula von der Leyen, er planlagt å tiltre 1. desember. I motsetning til den avgående Juncker-kommisjonen som hadde en digital agenda med et mangfold av initiativer (16 prosjekter, 30 lovgivningsforslag), er det ifølge Agence Europe ventet at den nye Kommisjonen vil fokusere på enkelte hovedprosjekt: Kunstig intelligens (AI), plattformer, cybersikkerhet, geoblokkering, ePrivacy, desinformasjon og det varslede initiativet Digital Service Act. Sistnevnte kan innebære en utvidelse av e-handelsdirektivet til også å gjelde aktører i delingsøkonomien.

Ved presentasjonen av det nye Kommisjonen 10. september, sa Ursula von der Leyen at Europa må innhente et digitalt etterslep: «We have to make our single market fit for the digital age, we need to make the most of artificial intelligence and big data, we have to improve on cybersecurity and we have to work hard for our technological sovereignty».

I sin september-rapport skriver EU-delegasjonens IKT- og forvaltningsråd, Trond Helge Bårdsen, at den nye Kommisjonen vil ha et større fokus på digital suverenitet for å gjøre Europa mindre avhengig av teknologi og digitale tjenester fra resten av verden, og for å kunne sette spillereglene for den globale internettøkonomien: «Aldri tidligere ved overgangen til en ny Europakommisjon har økonomisk tyngde og utenrikspolitisk handlingsrom vært så nært knyttet til tilgangen på avansert teknologi. Dette vil i stor grad prege IKT-politikken de nærmeste årene». Ifølge Bårdsen vil cybersikkerhet stå høyt på agendaen for den innkommende Kommisjonen, hvor ambisjonen er å etablere et reelt indre marked for cybersikkerhet. Det videre arbeidet med å utvikle regulatoriske standarder for kunstig intelligens, 5G-sikkerhet, datadeling og plattformansvar vil «også få stor betydning for Norge de neste fem årene».

Når det gjelder kunstig intelligens har Ursula von der Leyen tidligere lovet å presentere et lovforslag for en koordinert europeisk tilnærming til menneskelige og etiske implikasjoner av kunstig intelligens innen 100 dager. Under høringene av kommisjonskandidatene i Europaparlamentet kom det lite frem om hva et slikt forslag kan inneholde, men det vil bli basert på de etiske retningslinjene som Kommisjonens AI-gruppe presenterte i sommer.

Ifølge Agence Europe forventes det mye debatt om regelverket mot geografisk blokkering ved e-handel det kommende året. Forordningen pålegger Kommisjonen å gjennomgå regelverket innen 23. mars 2020, og vurdere behovet for å utvide forordningen til også å inkludere elektroniske tjenester som tilbyr opphavsrettsbeskyttet innhold (for eksempel e-bøker, online musikk og programvare). Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Nærings- og fiskeridepartementet sendte utkast til norsk gjennomføring av forordningen ut på høring 19. september 2019. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen redegjorde for regelverket på europautvalgsmøtet 21. oktober. Referat fra møtet er foreløpig ikke klart, men vil bli publisert her.

 

Dispensasjoner fra forbud mot ulvejakt må reguleres strengt

EU-domstolen kom nylig med en uttalelse om felling av ulv. Domstolen fastholder at fravikelser fra habitatdirektivets forbud mot ulvefelling må fortolkes strengt. Samtidig har flere EU-land lagt frem et endringsforslag med sikte på å kunne felle flere ulv.

EU-domstolen avsa 10. oktober en uttalelse om tolkning av habitatdirektivet i en sak som omhandler finsk forvaltning av ulvestammen. Det har vært knyttet stor spenning til denne dommen. Antall ulv i Europa har økt betydelig de siste årene, og konflikter knyttet til bevaring av ulv har blitt et økende problem i flere europeiske land, blant annet i Frankrike og Tyskland. EUs habitatdirektiv setter strenge regler for å beskytte truede arter, herunder ulv. Det åpnes imidlertid for unntak i bestemte tilfeller, og det er de nærmere vilkårene for unntakene som er tema i EU-domstolens uttalelse. Kommisjonen har også avventet uttalelsen før ferdigstillelse av retningslinjene for truede arter under direktivet (se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 27. februar i år). Habitatdirektivet er ikke en del av EØS-avtalen.

EU-domstolens sak ble opprinnelig anlagt av finske naturvernorganisasjoner etter at finske myndigheter hadde besluttet å tillate felling av til sammen sju ulver. Myndighetene begrunnet dette med at dette skulle forhindre skader på hunder og øke den generelle trygghetsfølelsen hos menneskene som bodde i nærheten av ulvenes leveområder. De aktuelle tillatelsene skulle videre motvirke krypskytteri. Etter å ha avgjort at organisasjonene hadde rettslig interesse i saken, forela den finske Forvaltningsdomstolen flere spørsmål knyttet til habitatdirektivets artikkel 16 (1) bokstav e) som åpner for at medlemslandene – i begrenset omfang – kan fravike den strenge beskyttelsen de er pålagt gjennom direktivet.

Domstolen besvarer spørsmålene samlet, og fremhever først utgangspunktene for drøftelsen. Den slår først fast at selv om direktivets artikkel 16 gir medlemslandene mulighet til å fravike utgangspunktet om å innføre en streng beskyttelsesordning for de artene som omfattes av direktivet, vil en fravikelse være betinget av at det ikke finnes noen annen brukbar løsning, videre at fravikelsen ikke hindrer opprettholdelse av den aktuelle bestandens bevaringsstatus i dens naturlige utbredelsesområde. Det er tale om et unntak som skal fortolkes innskrenkende, og det er nasjonale myndigheter som har bevisbyrden for at vilkårene for at unntaket skal anvendes er oppfylt. I tillegg må ikke unntakene ha virkninger som strider mot hovedformålet med direktivet.

Domstolen drøfter deretter om formålet med fellingstillatelsene er anerkjent etter direktivet, og i så fall om fellingstillatelsene er egnede, nødvendige og proporsjonale i oppnåelsen av formålet. 

Hva gjelder formålets aktverdighet, finner domstolen at bekjempelse av krypskytteri som ledd i bevaringen av en art er et formål som er omfattet av direktivets artikkel 16 (1) bokstav e.

Når det gjelder den konkrete vurderingen av hvorvidt fellingstillatelsene er egnet, viser domstolen til at det på tidspunktet for utstedelsen av tillatelsene hersker tvil om at tiltaket er egnet til å redusere krypskytteriet. Videre at det i en slik situasjon påhviler den nasjonale myndighet, på grunn av strengt vitenskapelige opplysninger, å underbygge påstanden om egnethet.

I vurderingen av om tillatelsene var nødvendige, fastslår domstolen at unntak fra direktivet ikke kan tillates når det aktuelle formålet kan nås ved en annen brukbar løsning. Eksistensen av krypskytteri kan ikke frita et medlemsland fra dets forpliktelse til å sikre beskyttelsen av artene som er omfattet av direktivet. Tvert imot må den ulovlige aktiviteten kontrolleres og stoppes. Videre går domstolen langt i å underkjenne nasjonale myndigheters begrunnelse for fellingstillatelsene, da de ikke har underbygget denne gjennom henvisning til relevante tekniske, juridiske og vitenskapelige rapporter.  

For det tredje må inngrepet være proporsjonalt, og det må ikke hindre opprettholdelsen av ulvebestandens bevaringsstatus i dens naturlige utbredelsesområde. Domstolen reiser tvil om hvorvidt antallet fellingstillatelser i et jaktår gjør det mulig å nå dette kravet, men overlater til den finske domstolen å avgjøre dette. Domstolen konkluderer deretter med at artikkel 16 i habitatdirektivet er til hinder for dispensasjoner fra forbudet mot forsettlig felling av ulver såfremt

Formålet ikke er klart og presist underbygget

  • Det ikke er godtgjort at formålet med dispensasjonene ikke kan oppfylles på annen måte
  • Det ikke er sikret at dispensasjonen ikke hindrer opprettholdelse av bestandens gunstige bevaringsstatus i dens naturlige utbredelsesområde
  • Det ikke er foretatt en overordnet vurdering av bevaringsstatusen for bestandene av den aktuelle arten og innvirkningen dispensasjonen kan ha på et overordnet, endog grenseoverskridende plan
  • Ikke samtlige betingelser vedrørende selektiv felling er oppfylt

Samlet sett oppstiller domstolen en streng vurderingsnorm for at dispensasjoner for felling av ulv skal kunne stå seg etter direktivet, men det er den finske domstolen som skal foreta den konkrete vurderingen av lovligheten av fellingstillatelsene.

Et par dager etter at uttalelsen ble kunngjort, la den franske landbruksministeren Didier Guillaume frem et felles initiativ med Estland, Danmark, Latvia og Italia, med det formål å revidere tolkningsveiledningen til habitatdirektivet. «The wolf is no longer an endangered species; therefore, France has decided to increase the removal from 10 to 17-19 %. This population must be regulated, because we have a problem of cohabitation between pastoralism and predators», uttalte ministeren. Frankrike kan ikke se at det er noen motsetning mellom initiativet og EU-domstolens uttalelse.

 

EU-høring om miljøkriminalitetsdirektivet

Europakommisjonen vurderer for tiden direktivet om strafferettslig vern av miljøet. En høring gjennomføres i høst. Et relevant spørsmål i Norge kan være om også offshoreulykker bør reguleres i miljøkriminalitetsdirektivet.

Miljøkriminalitetsdirektivet ble vedtatt i 2008. Det pålegger medlemslandene å innføre strafferettslige sanksjoner for overtredelser av en lang rekke EU-direktiver og forordninger relatert til miljøbeskyttelse. Flere av disse rettsaktene er ikke EØS-relevante, og da miljøkriminalitetsdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen ble dette presisert i en tilpasningstekst.

Europakommisjonen lanserte 10. oktober en høring om erfaringene med miljøkriminalitetsdirektivet. Den er åpen fram til 2. januar 2020. Kommisjonen ønsker innspill fra nasjonale, regionale og lokale myndigheter, næringslivet, NGOer, interesseorganisasjoner og fagmiljøer.

Høringen er en del av evalueringen av direktivet, hvor formålet er å vurdere om medlemslandene har iverksatt nødvendige håndhevingstiltak på alle nivåer, inkludert spesialisering og opplæring, tildeling av tilstrekkelige ressurser til politi og domstoler, samarbeid mellom nasjonale myndigheter og på tvers av landegrensene. I tillegg ønsker Kommisjonen å se på nye utfordringer innen miljøkriminalitet, som økt organisert kriminalitet og behovet for å fremme mer samarbeid over landegrensene.

Tidligere i år ble det gjennomført en egen høring om veikartet for evaluering av direktivet. Kommisjonen fikk inn syv høringssvar, blant annet fra Miljødirektoratet. I sitt svar anbefaler Miljødirektoratet at Kommisjonen også ser på det underliggende regelverket for å sikre at dette er klart og lett å håndheve: «The Directive and the criminal law will only have an effect if the legal norms are formulated in such a way that they are clear to the duty-holders as well as easily applicable and enforceable by authorities». Direktoratet mener dette er spesielt viktig for forordninger, siden disse har direkte virkning i medlemslandene.

Miljødirektoratet trekker fram avfallskriminalitet og forordning 1013/2006 om grensekryssende transport av avfall. Her vil et klarere regelverk bidra til bedre og mer effektiv håndheving av regelbrudd. Det vises blant annet til at risikoen for å bli oppdaget er lav, med høy fortjeneste for de som søker å bryte reglene. Samarbeid mellom kontrollmyndighetene i medlemslandene er veldig viktig, mener Miljødirektoratet. Regjeringen varslet i Granavolden-plattformen at den vil legge frem en strategi om styrking av innsatsen mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

Kommisjonen gjennomførte i 2018 en høring om offshoredirektivet. I forbindelse med høringen ønsket Kommisjonen blant annet å se nærmere på om visse typer handlinger som fører til større ulykker knyttet i olje- og gassvirksomhet til havs bør reguleres i miljøkriminalitetsdirektivet. Offshoredirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norske myndigheter mener direktivet ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. EU har på sin side ment at det er EØS-relevant. Et eventuelt forslag til endring av offshoredirektivet skal etter planen legges fram i 2019.

 

Kroatia klar for å bli med i Schengen

Europakommisjonen mener Kroatia oppfyller alle krav til å bli Schengen-medlem, og anbefaler at EU-landene godkjenner medlemskapet. På pressekonferansen fikk Norge og fem andre Schengen-land kritikk for å fortsette med den indre grensekontrollen. 

Kroatia ble medlem av EU i 2013, men for å bli med i Schengen må landet overbevise Kommisjonen om at de oppfyller en rekke kriterier, blant annet at de har en effektiv kontroll av yttergrensene. Prosessen med å evaluere Kroatia startet i 2016. Den har omhandlet tema som politisamarbeid, personvern, en felles visumpolitikk, våpen, tilbakesendelse, tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS) og strafferettslig samarbeid. Tirsdag denne uken la Kommisjonen fram status for evalueringene. Konklusjonen er at Kroatia oppfyller betingelsene.

Det er nå opp til Rådet (medlemslandene) å gjøre det endelige vedtaket. Dette krever enstemmighet. Europaparlamentet skal kun høres. Norge godtar/tar stilling til vedtaket i etterkant.

Den slovenske statsministeren Marjan Šarec beklaget tirsdag at en så viktig avgjørelse hadde blitt tatt rett før slutten av Kommisjonens periode, og omtalte det som en politisk beslutning. Šarec er spesielt bekymret for grensen mot Bosnia-Hercegovina. Samtidig vises det fra slovakisk hold til at dette kun er starten av en lang prosess.

Romania og Bulgaria fikk klarsignal fra Kommisjonen tilbake i 2011. Et vedtak i Rådet har imidlertid blitt blokkert, blant andre av Nederland. Begrunnelsen har vært knyttet til manglende framskritt innenfor korrupsjonsbekjempelse og rettsikkerhet. Kommisjonen publiserer årlig resultatene av en såkalt overvåkingsmekanisme (Cooperation and Verification Mechanism, CVM). Årets resultat ble lagt fram denne uken. Kommisjonen er sterkt bekymret for manglende utvikkling i rettsikkerhetsreformene i Romania. Bulgaria får imidlertid positiv omtale og skryt for betydelige framskritt. Kommisjonen mener at Bulgarias fremgang under CVM er tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelsene landet har gjort når det ble medlem av EU, og at en videre overvåking under CVM ikke er nødvendig.

På Kommisjonens pressekonferanse på tirsdag, knyttet til Kroatia-anbefalingene, kritiserte EU-kommissær Dimitris Avramopoulos indirekte Norge og de andre landene som nylig forlenget den indre grensekontrollen: «Let me also take this opportunity to reiterate that I strongly believe that now is the time to return to a normal functioning of our Schengen space, without internal border controls». Norge varslet om en seks måneders forlengelse den 15. oktober. Dagens industri skriver at kommissæren også sa at han har sendt tydelige signaler til landene, men ingen avslag foreløpig. Som et alternativ bør heller landene forbedre politikontrollen innenlands og samarbeide nærmere med nabolandene, mener Avramopoulos.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker - utenriksminister Ine Eriksen Søreides redegjørelse for Stortinget 24. oktober.

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Stortingets Europautvalg 21. oktober 2019 – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Informasjonspakken er knyttet til sakene på dagsordenen og andre aktuelle EU/EØS-saker, blant annet handelsavtale med Mercosur, geo-blokkering, brexit, deltakelse i EUs finansieringsordning for grenser og visum, klimaavtalen med EU og ny Europakommisjon.

Et utvalg nye rapporter innenfor klima/miljø:

Kartlegging av omfanget av økonomisk aktivitet i offentlig sektor – første delrapport om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene som Hjelmeng-utvalget foreslo i 2016. Rapporten er skrevet av Oslo Economics.

Hva er EUs fjerde jernbanepakke? – artikkel fra Faktisk.no

Rettslig diskrimineringsvern i EU, EØS og Norge – artikkel i Jussens venner 4/19 av Jørgen Reinholdtsen.

Hvorfor er populistisk utenrikspolitikk i Europa dømt til å feile? – NUPI-seminar 28. oktober med professor Andrew Moravcsik, mest kjent for boken The Choice for Europe.

Rupture and renewal in Europe : ARENA's 25th anniversary conference – en halvdags konferanse 18. november på Litteraturhuset.  

Hvordan bør EU/EØS-rett integreres i norsk jusslitteratur? – frokostseminar 5. november, arrangert av Universitetsforlaget.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 24.10.2019 10:46 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet