Vurdering av de nasjonale klimaplanene for 2030

2030-målet vil ikke inngå i forslaget til ny klimalov om mål om utslipp i 2050. Først i juni neste år skal Kommisjonen levere en konsekvensanalyse av om man kutter utslippene med 50-55 prosent innen 2030 (målt mot 1990-nivå). Innen juni 2021 skal Kommisjonen ha gjennomgått regelverket knyttet til klimaplanene, og om nødvendig foreslå endringer. Dette kan bety at EUs kvotehandelssystem kan komme til å omfatte nye sektorer, endring av innsatsforordningen for ikke-kvotepliktig sektor, og endring i skog- og arealbruksregelverket. Dette er regelverk som også er knyttet til Norges klimaavtale med EU.

Statsstøtte

Statsstøttereglene for energi og miljø skal revideres og være klare i løpet av 2021. De skal blant annet bidra til å lette utfasingen av fossilt brensel, og fjerne markedshindringer for bruk av rene produkter. Kommisjonen understreker at den vil støtte initiativer som fører til allianser og til satsing på viktige prosjekter av felles europeisk interesse. Målrettet og tidsbegrenset statsstøtte skal bidra til å bygge nye, innovative verdikjeder. Nylig ga Kommisjonen grønt lys til at syv EU-land kan bidra med ca. 32 milliarder kroner i statsstøtte til et konsortium som skal utvikle nye og mer effektive batterier for elektriske kjøretøy.

Grønn finansiering

Høsten 2020 skal Kommisjonen legge fram en ny strategi for bærekraftig finansiering. I bunnen ligger rammeverket som fungerer som et klassifikasjonssystem (taksonomi) for finansielle instrumenter som markedsføres som bærekraftige. Det ble nylig enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om dette. I tillegg vil Kommisjonen utvikle en EU-standard for grønne obligasjoner. I løpet av neste år skal også et forslag til revisjon av direktivet om ikke-finansiell rapportering legges fram. Målet er at bedrifter og finansinstitusjoner skal være mer åpne om klima- og miljødata. Det skal også vurderes om dagens kapitalkrav til bankene skal justeres.

Grenseskatt/klimatoll. Handelsavtaler.

Klimatoll på produkter fra land med en mindre ambisiøs klimapolitikk enn EU var varslet på forhånd. I meddelelsen om The European Green Deal omtales dette som en CO2-grensetilpasningsmekanisme. Den er ment for enkelte utvalgte sektorer for å redusere risikoen for karbonlekkasje. Ifølge Financial Times vil man mest sannsynlig starte med energiintensive produkter som stål, glass eller sement. Forslaget skal legges fram i 2021, og skal være i tråd med WTO-reglene og internasjonale forpliktelser. Kommisjonen vil foreslå at overholdelsen av Paris-avtalen skal inngå som et vesentlig element i alle framtidige handelsavtaler, og at håndhevingen skal styrkes gjennom å ansette en «Chief Trade Enforcement Officer».