Det må utvikles en energisektor som i stor grad er basert på fornybare kilder, supplert med rask utfasing av kull og dekarbonisering av gass. Kommisjonen skal gjennomgå, og om nødvendig revidere, relevant energilovgivning senest i juni 2021. Når medlemslandene i 2023 skal ajourføre de nasjonale energi- og klimaplanene, bør disse avspeile de nye klimaambisjonene.

Strategi for smart sektorintegrering

I midten av 2020 vil Kommisjonen legge fram forslag til tiltak som skal bidra til å oppnå såkalt smart sektorintegrering, også kalt sektorkobling. Dette innebærer en større integrasjon mellom energiprodusenter og energikrevende sektorer, som industri, transport og bygninger. Kraft-til-gass er sentralt, for eksempel produksjon av hydrogen.

Smart energiinfrastruktur

Sektorintegrering, omtalt overfor, er i tillegg til elektrifisering også knyttet til løsninger for infrastruktur, for eksempel fortsatt bruk av gassinfrastruktur. Kommisjonen varsler en revisjon av forordning 347/2013 om transeuropeisk infrastruktur for energi. Revisjonen skal fremme «utrullingen av innovative teknologier og infrastruktur, slik som intelligente nett, hydrogennett og CO2-fangst, -lagring og -bruk, samt energilagring, noe som også vil fremme sektorintegrering», står det i meddelelsen. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Banebrytende teknologi, CCS

Kommisjonen framhever at EUs industri har bruk for «klima- og ressursfrontløpere», som innen 2030 skal utvikle de første kommersielle bruksområdene for banebrytende teknologier i viktige industrisektorer. CO2-fangst, -lagring og -bruk er blant de prioriterte områdene, i tillegg til ren hydrogen, brenselceller og andre alternative drivstoff, og energilagring. Innovasjonsfondet under EUs kvotehandelssystem skal bidra til utrulling av disse store prosjektene. Det endrede kvotehandelsdirektivet, som gjelder perioden 2021-2030, er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Strategi for havvind

Kommiksjonen vil legge fram en strategi for offshore vindenergi. «Det vil være avgjørende å øke offshorevindproduksjonen med utgangspunkt i det regionale samarbeidet mellom medlemslandene», står det i meddelelsen.

Energiskattedirektivet

En endring av EUs energiskattedirektiv fra 2003 har vært på agendaen i EU i høst. EUs energiministrene oppfordret 5. desember Kommisjonen til å revidere direktivet, og legge vekt på virkeområdet, minimumssatser og spesifikke skattelettelser og fritak fra avgifter. I Green deal-meddelselsen varsler Kommisjonen at forslag til revisjon vil bli lagt fram i juni 2021. Diskusjonen på forhånd har i stor grad dreid seg om fritak fra avgift på drivstoff til fly og skipsfart. Kommisjonen varsler et forslag om å utvide kvotehandelssystemet til også å gjelde skipsfart, og redusere gratis tildeling av kvoter til luftfarten. Energiskattedirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men norske avgifter vil likevel vurderes i forhold til kriteriene og minstesatsene i direktivet.

«Renoveringsbølge»-initiativ i byggesektoren

Bygninger står for 40 prosent av den energien som forbrukes. Kommisjonen varsler et initiativ for en «renoveringsbølge» i 2020 som skal omfatte både offentlige og private bygninger. Kommisjonen vil også vurdere om utslipp fra bygninger skal inn under EUs kvotehandelssystem. Samtidig vil det arbeides med et nytt initiativ – en åpen plattform – der aktører innen bygg- og anleggssektoren samarbeider for å fjerne hindringer for renovering.

Industristrategi

Kommisjonen har allerede startet arbeidet med en ny industristrategi, og den skal etter planen legges fram i mars 2020. Den vil omfatte utfordringer knyttet til både grønn og digital omstilling. Det pekes i meddelelsen på at det tar 25 år å omstille en industrisektor og alle verdikjedene. For å være klar i 2050, må beslutninger og tiltak derfor tas i løpet av de neste fem årene. Energiintensiv industri, som stål-, kjemi, og sementindustrien, er uunnværlig for Europa økonomi, slås det fast i meddelelsen. Dekarbonisering og modernisering av denne sektor er derfor avgjørende. Fra 2020 vil det bli tatt initiativer som skal stimulere markedet for klimanøytrale og sirkulære produkter i energiintensive industrisektorer.