EUs finanstilsyn – hvor mye økt myndighet?

Forslaget til revisjon av EUs finanstilsyn ble lagt fram i september 2017. Norske myndigheter har vært opptatt av å begrense mange av de foreslåtte endringene. Hva er status i EUs behandling av saken? 

Stortinget vedtok i juni 2016 at Norge skulle slutte seg til EUs tre finanstilsyn (bank (EBA), verdipapirer (ESMA) og forsikring (EIOPA)). I 2017 forslo Europakommisjonen å gi ytterligere oppgaver og myndighet til de tre tilsynene. Norske myndigheter har uttrykt bekymring for en slik utvidelse. Det gjelder blant annet overnasjonale tiltaksplaner, direkte tilsynsoppgaver for ESMA, tvisteløsning og opprettelse av et nytt utøvende styre (Executive Board). På møtet i Europautvalget i mai 2018 orienterte ikke finansministeren om status, siden det var uklart hvordan utfallet blir, men viste til at Stortinget vil bli orientert når det er en ny utvikling.

Hva er status for behandlingen i Europaparlamentet og Rådet?

Finanskomiteen i Europarlamentet (ECON) vedtok med stort flertall sin posisjon 10. januar. Agence Europe omtaler de viktigste endringene:

• Forbrukervern: ECON ønsker at EUs finanstilsyn får myndighet til å forby eller midlertidig begrense markedsføring eller salg av visse finansielle produkter. Det gjelder produkter som kan forårsake betydelig skade for forbrukerne eller true EUs finansielle system. EUs forbrukerorganisasjon BEUC omtaler denne endringen som «a game changer for consumer protection», og vedtaket blir også framhevet i pressemeldingen fra sentrum-venstregruppen S&D.
• Direkte tilsynsoppgaver til ESMA (tilsynet for verdipapirer): dette har vært et kontroversielt spørsmål. ECON har gjort endringer som begrenser ESMAs rolle knyttet til godkjenning og tilsyn med prospekter.
• Finansiering: ECON støtter ikke Kommisjonens forslag om en ny finansieringsmodell, hvor finanssektoren skulle finansiere 60 prosent av EU-tilsynenes budsjett.
• Hvitvasking: Kommisjonen la fram et tilleggsforslag i september 2018 om at EUs banktilsyn skal få en utvidet rolle for å bekjempe hvitvasking. ECON har innarbeidet dette forslaget i sitt vedtak.

Saksordfører i Parlamentet Karas Othmar (EPP, Østerrike) omtaler ECONs vedtak som et godt utgangspunkt «for det som kommer til å bli veldig vanskelige forhandlinger med Rådet, da Rådet og Parlamentets holdninger synes å være ganske forskjellige i øyeblikket». 

I Rådet har EUs medlemsland ikke blitt enige om en felles holdning. I et notat til Folketinget omtaler den danske regjeringen et kompromissforslag fra det østerrikske formannskapet, som ble lagt fram i desember. Den danske regjeringen viser til at det blant medlemslandene har vært stor skepsis til Kommisjonens forslag. En rekke av Kommisjonens forslag til økt myndighet er slettet i sin helhet i kompromissforslaget. I tillegg foreslås det å slette de fleste av EMSAs direkte tilsynsoppgaver, og forslaget om et uavhengig styre med enekompetanse er fjernet. I notatet er det en tabell som sammenligner Kommisjonens forslag og Rådets kompromissforslag (side 63).

Saken skal etter planen diskuteres på rådsmøtet (ECOFIN) 22. januar. Ifølge den danske regjeringen er det ventet generell støtte til Rådets kompromissforslag, men «der er dog lande, der ønsker yderligere indskrænkning af de foreslåede beføjelser til ESA'erne, mens enkelte lande ønsker et kompromis, som er tættere på Kommissionens forslag».

Ifølge Agence Europe 12. januar er det mest sannsynlig at Rådet først vil bli enige om en felles holdning i mai. Det er imidlertid en mulighet for at man kan gå videre til trilogforhandlinger om tilleggsforslaget som gjelder hvitvasking. Dette skyldes at Rådet allerede 19. desember enige om en felles holdning til hvitvaskingsforslaget, som gir EUs banktilsyn økt myndighet på dette området. Rådet har ikke gjort vesentlige endringer av Kommisjonens opprinnelige forslag.

   

Enighet om kabotasje – ikke om utstasjonering og hviletid

I Europaparlamentets transportkomite ble det forrige uke flertall for innstramming av kabotasjereglene. Det er usikkert hva som skjer videre, siden det ikke ble flertall for de to andre delene av EUs mobilitetspakke: utstasjonering og kjøre- og hviletid.

Hvor mange kabotasjeturer i uken skal utenlandske vogntog kunne ha, og hvilke krav skal stilles til de utstasjonerte sjåførenes lønn og kjøre- og hviletid? Saken er omstridt, og øst- og vesteuropeiske interesser står mot hverandre. I juli 2018 ble transportkomiteens innstilling avvist i plenum i Parlamentet, og sendt tilbake til ny komitebehandling.

Den 10. januar var det på ny avstemning i transportkomiteen (TRAN). Avstemningen omtales som kaotisk, og endte med at forslagene om lønn (tilpasning av utstasjoneringsdirektivet til transportsektoren) og endring av kjøre- og hviletidsbestemmelsene ble nedstemt. Forslaget til nye kabotasjeregler fikk flertall med 27 mot 21 stemmer.

Dagens kabotasjeregler åpner for at utenlandske vogntog som kommer med last til Norge kan ha tre oppdrag innenlands i løpet av en uke, før de må ut av landet igjen. Forslaget det ble enighet om i transportkomiteen tillater tre dager med oppdrag. Deretter er det en karanteneperiode på 60 timer, hvor vogntoget må ut av landet, før det kan utføres nye kabotasjeoppdrag. Det stilles også krav om at vogntog må returnere til landet hvor bedriften er registrert hver fjerde uke. Transportkomiteen ble også enige om at postboksselskap må legge fram dokumentasjon på at de har reell virksomhet i det landet hvor de er registrert.

«Dette er i utgangspunktet svært gode nyheter for Norge», skriver Norsk Lastebileier-Forbund i en pressemelding. Samtidig vises det til at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan prosessen vil bli videre. Mange av virkemidlene for å kontrollere kabotasjen, er en del av forslagene som ikke fikk flertall. Det er også usikkert om Parlamentet rekker å ferdigforhandle saken, sammen med Rådet og Kommisjonen, før valget til nytt Europaparlament.

Medlemslandene (Rådet) ble enige om en felles holdning i desember 2018. Rådets vedtak om kabotasje gikk ikke fullt så langt som transportkomiteen. Det ble enighet om å opprettholde dagens regler om at man kan utføre tre oppdrag i løpet av syv dager, samt en karanteneperiode på minst fem dager. Rådet stilte imidlertid ikke krav om retur til registreringslandet hver fjerde uke. Enigheten i Rådet omfattet også utstasjonering og kjøre- og hviletid.

Tidligere samferdselsråd, Olav Grimsbo, skriver i en kommentar i Samferdsel 14. januar at det er vanskelig å spå om det endelige utfallet, men at erfaring fra tidligere konfliktfylte prosesser tilsier at man nok kommer fram til et rimelig fornuftig kompromiss. Detaljeringsgrad og kompleksitet kan imidlertid skape merkostnader. Nye regler og bedre håndheving vil heller ikke fjerne lønnsforskjellene. «Derfor vil nok den tøffe priskonkurransen i internasjonal vegtransport fortsette som før, men på et mer rettferdig og kontrollerbart grunnlag», skriver Grimsbo.

 

Generaladvokatens uttalelser i saker om «retten til å bli glemt»

EUs generaladvokat kom nylig med sine uttalelser i forbindelse med to prinsipielle saker som dreier seg om Googles ansvar som søkemotor. Sakene omhandler spørsmål knyttet til EUs personverndirektiv og «retten til å bli glemt». 

Sakene har tidligere vært omtalt i EU/EØS-nytt. De synliggjør flere viktige aspekter ved retten til å bli glemt, som søkemotoroperatørens rolle i forhold til sensitive data, arten av forpliktelsen til å svare på forespørsler om sletting fra nettet, og den territorielle rekkevidden av nødvendige slettetiltak. 

Den første saken dreier seg om fire personer som har krevd at alle omtaler av kriminalitet eller politisk tilknytning automatisk og på forhånd skal fjernes fra søkeresultatene, uten noen nærmere vurdering av hvorvidt offentlighetens interesse tilsier at informasjonen skal være søkbar på nettet. Dersom EU-domstolen aksepterer dette argumentet, mener Google at dette i realiteten vil innebære en «blancofullmakt» til personer som ønsker å bruke lover om privatlivets fred til å skjule opplysninger av offentlig interesse, som en politikers politiske synspunkter eller en offentlig persons lovbrudd.

Den andre saken handler om hvorvidt Google skal fjerne lenker (de-referencing) globalt, det vil si ikke bare innenfor EU/EØS-området, hvor EUs personverndirektiv har sitt nedslagsfelt. I Frankrike har Google fått en bot på 10 000 euro fra det franske datatilsynet fordi søkeresultatet ikke fjernes globalt. Google selv mener at en slik utvidelse av retten til å bli glemt vil stride mot grunnleggende prinsipper for internasjonal lovgivning.

Et av hovedspørsmålene i den første saken er hvorvidt søkemotorer også skal forhåndskontrollere data, herunder om forbudet mot behandling av data som inneholder sensitive opplysninger også gjelder søkemotorer. Generaladvokaten svarer i hovedsak bekreftende på dette, men legger samtidig til at spesifikke ansvarsområder, fullmakter og kapasitet hos søkemotoroperatører bør tas i betraktning som del av tolkningen. Det blir fremhevet at databehandlingen som skjer hos slike søkemotorer er sekundær i sin natur, i og med at det ikke er disse som laster opp sensitivt innhold. Logisk nok kan søkemotorene kun fjerne lenker etter at opplastningen har skjedd. Forhåndskontroll av refererte nettsider følger verken av ansvaret eller kapasiteten til søkemotorer og bør derfor utelukkes fra direktivet.

Hva gjelder spørsmålet om søkemotorens plikt til å fjerne lenker, mener generaladvokaten at en operatør av en søkemotor på generelt grunnlag bør pålegges å akseptere henvendelser om fjerning av lenker til nettsteder hvor sensitive data forekommer. Imidlertid minner han om at operatøren av en søkemotor, ved vurderingen av sletting, må veie retten til privatliv opp mot hensynet til offentlighetens rett til tilgang til viktig informasjon, samt ytringsfriheten.  

Den andre saken gjelder det territoriale omfanget av plikten til å fjerne lenker: bør Google fjerne lenker som følge av en forespørsel fra en fransk statsborger på Google.fr, på alle EU-domener eller på alle verdensomspennende domener? Skal en slik lenke vurderes på bakgrunn av IP-adressen? Etter generaladvokatens syn, vil en bred, global tolkning av direktivet skape betydelige begrensninger i informasjon, og som sådan bør man være varsom med en slik tolkning. Sett i lys av fakta i saken, fremstår en global sletting av lenker ikke velbegrunnet. Innenfor EUs grenser, bør imidlertid søkemotorene ta alle nødvendige tiltak for å sikre fullstendig og effektiv sletting av lenker, inkludert ved bruk av såkalt geo-blokkering.

Generaladvokatens uttalelse kommer i en tid preget av opphetet debatt om anvendelsen av EUs databeskyttelsesregelverk. Disse spørsmålene stod også sentralt i tiden frem mot vedtak av EUs personvernforordning (GDPR). Således vil EU-domstolens dom forhåpentligvis gi etterlengtede tolkningsavklaringer på et regelverksområde som til dels kan fremstå uklart og forvirrende for de som skal anvende det. 

  

Ønsker retningslinjer om personvern i medisinsk forskning

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) ber om at de nye personvernreglene (GDPR) tydeliggjøres for å beskytte medisinsk forskning.

Det må bli mer klarhet rundt gjenbruk av data utover det opprinnelige formålet som pasienten har samtykket til, sa administrerende direktør i EMA, Guido Rasi, på et arrangement i Europaparlamentet forrige uke: «The first consent ... is only about the clinical trial participation and not implicitly the reuse of the data for research purposes». Rasi understreket at han støtter regulering, men at det er behov for bedre retningslinjer, og at disse må på plass raskt.

Ifølge Politico skal EU-ombudsmannen for personvern, Giovanni Buttarelli, være uenig i Rasis uttalelser: «While medical research should be free to operate for the common good. Genetic, biometric and health data are very sensitive type of data. Their use is able to affect the innermost sphere of intimacy of human beings, for which there is a general prohibition of processing in the GDPR».

GDPR åpner for enkelte unntak for forskning, men helsesektoren har påpekt at regelverket er tvetydig, og at ulik nasjonal implementering vil gjøre det vanskeligere å dele helsedata. Dette ble diskutert på et bransjeseminar i Brussel i oktober, og en rapport fra arrangementet er nå publisert. Her hevdes det at innføringen av GDPR har ført til mindre harmonisering av helseforskning «because of significantly different guidance provided to organizations in this space on how to apply the new law in different Member States». Europakommisjonen åpnet 9. januar en høring om deling av pasientdata mellom nasjonale systemer (eHealth network), blant annet i lys av de nye databeskyttelseskravene i GDPR. Høringen avsluttes 6. februar.

De nasjonale forskningsetiske komiteene skrev i sommer at den vedtatte forordningen ikke inneholder en felles regulering av personvern i forskning: «GDPR åpner i stedet for at nasjonalstatene kan gi særregler og unntak. For forskningens del er målet om et enhetlig EU-regelverk for behandling av personopplysninger ikke nådd».

Aftenposten har i en rekke artikler satt søkelys på utfordringer knyttet til personvern innen medisinsk forskning. Helseminister Bent Høie (H) sier til avisen 12. januar at et rundskriv for å avklare uklarheter rundt personvernloven vil bli sendt ut før påske.

 

Kritiserer manglende åpenhet i EU-arbeidet

Både EUs ombudsmann og de nasjonale parlamentene har det siste året kritisert Rådets manglende åpenhet i behandlingen av ny EU-lovgivning. Denne uken skal Europaparlamentet vedta en egeninitiert rapport, hvor de oppfordrer Rådet til økt åpenhet.

Europaparlamentets rapport er utarbeidet av Konstitusjonskomiteen (AFCO) og Petisjonskomiteen (PETI), og skal opp til behandling i plenum 17. januar. I rapporten understrekes det at lovgivingsprosessene på EU-nivå må være fullt ut demokratiske og åpne. Dette vil øke borgernes tillit til det europeiske prosjektet og EU-institusjonene, noe som er sentralt i oppkjøringen til valget til Europaparlamentet i mai 2019. Det understrekes at en høy grad av åpenhet er viktig for at borgere, media og andre interessenter kan holde sine folkevalgte representanter og regjeringer ansvarlige. I tillegg vil det fungere som en beskyttelse mot spredning av rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Mens Parlamentets komitemøter er åpne, er møtene i Rådets forberedende organer og de fleste av møtene i Rådet holdt bak lukkede dører. En stor andel av Rådets dokumenter er ikke publisert, eller unntatt offentlighet. Dette hindrer de nasjonale parlamentene i å overvåke regjeringens posisjoner i Rådets behandling av saker, står det i rapporten.

De to komiteene i Europaparlamentet støtter fullt ut anbefalingene fra EUs Ombudsmann, som oppfordrer Rådet til å:

• systematisk nedtegne posisjonene til de enkelte medlemslandene i Rådets forberedende organer
• utvikle klare og allment tilgjengelige kriterier for at dokumenter skal unntas offentlighet
• systematisk vurdere om dokumenter fortsatt skal være unntatt offentlighet, og seneste før trilogforhandlingene starter

Etter initiativ fra det nederlandske parlamentet sendte 26 nasjonale parlament/kamre i januar i fjor et felles brev til lederne i Det Europeiske Råd, Rådet og Euro-gruppen. I brevet foreslås det fire konkrete tiltak som skal gi økt åpenhet om den politiske beslutningsprosessen i EU, spesielt i Rådet.

Et nytt notat fra Folketingets administrasjon oppsummerer status for arbeidet med økt åpenhet i Rådet. Ifølge notatet mener Rådet at de ikke har en juridisk forpliktelse til å utarbeide dokumenter som viser de enkelte EU-landenes posisjoner. Rådet arbeider for tiden med å vurdere hvordan de skal gi bedre tilgang til lovgivningsdokumentene. Folketingets notat omtaler også en avgjørelse i EU-domstolen i mars 2018 (Capitani-saken) om innsyn i de såkalte fire-kolonne-dokumentene i trilogforhandlingene. Domstolen konkluderte med at innsyn i trilogdokumenter i prinsippet ikke skal behandles annerledes enn andre lovgivningsdokumenter.

  

EP lanserer Citizens’ App

Med sikte på det kommende EU-valget har Europaparlamentet utarbeidet en ny mobilapplikasjon, Citizens’ App. Målet er å gjøre det lettere for EU-borgere å sjekke EUs resultater, pågående arbeid og fremtidige målsettinger.

Mobilapplikasjonen Citizens’ App – som Europaparlamentet lanserte 11. januar – er en del av kampanjen for å engasjere innbyggerne i forkant av 2019-valget. Appen skal gjøre det lettere å finne informasjon og status for de ulike EU-initiativene, samt forklaringer til Parlamentets funksjon. Initiativene er sorter etter emne eller geografisk plassering, og er også søkbare. Det er mulig å gjøre personlige tilpasninger i appen, blant annet når Parlamentet vedtar nye regler på emner av interesse. Borgere kan også gi tilbakemeldinger ved hjelp av et feedback-system.

En nøkkelfunksjon i Citizens’ App er direktetilgangen til portalen «What Europe Does for Me» som ble lansert i høst. Portalen skal «demonstrere EUs positive påvirkning for enkeltindividet», og er interaktiv og flerspråklig.

Citizens’ App kan lastes ned gratis i App Store og Google Play.

  

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven – utredning av Finn Arnesen og Hilde K. Ellingsen, Senter for europarett (UiO), skrevet på oppdrag fra LO. Den konkluderer blant annet med: «Samlet sett mener vi at konfliktpotensialet mellom ILO-konvensjonene og EU/EØS-retten er beskjedent og håndterbart. […] Spørsmålet om å innta ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven er først og fremst et politisk spørsmål som de folkevalgte på Stortinget må ta stilling til».

European elections [What Think Tanks are thinking] – kort oversikt utarbeidet av Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS), med lenker til rapporter og kommentarer fra noen store internasjonale tenketanker og forskningsinstitusjoner.

Role of the European Parliament in promoting the use of independent expertise in the legislative process – rapport fra Europaparlamentet i samarbeid med European University Institute: «When considering the future, the question arises of whether the European Parliament’s use of independent expertise in its decision making process could constitute a model for other legislators, such as the Council of the European Union or the parliaments of the Member States».

Har EU lært av finanskrisa? – Vett 1/2019, fra Nei til EU: «Hva er EUs kapitalmarkedsunion, og hvorfor bør vi bry oss om den? Fører friere kapitalflyt, slik EU legger opp til, nødvendigvis til mer verdiskapning? Er det mulig for Norge å føre en selvstendig finansiell politikk når vi er knyttet til EU gjennom EØS? Hvordan ønsker EU å videreutvikle finanstilsynet, og hva betyr dette for norsk suverenitet?». 

Energy prices and costs in Europe – rapport fra Europakommisjonen, som gis ut hvert andre år. Tall for Norge (sammenlignet med EU-landene), finnes i vedlegget Staff working document og Annex 3 Energy prices and costs in Europe Energy prices and costs in Europe Energy prices and costs in Europe.

Legitimitet för skatter på EU-nivå – Europapolitisk analys fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Analysen er den første i en serie publikasjoner om hvordan EU påvirker svensk skattepolitikk.

Chemical hazards in our food : EU food safety policy protects us but faces challenges – rapport fra EUs revisjonsrett: «our audit question was “Is the EU food safety model soundly based and implemented to keep the products we consume in the EU safe from chemical hazards?” We found that the model is soundly based and, indeed, that it is respected worldwide. However, we also found that it is currently over-stretched, as the Commission and Member States do not have the capacity to implement it fully».

  

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit : what could happen next? – oversikt fra BBC over hva som kan skje etter at de folkevalgte i House of Commons med stort flertall forkastet utmeldingsavtalen: Ingen avtale, reforhandling, ny folkeavstemning, nyvalg eller andre løsninger?

Uttalelse fra Europaparlamentets president Antonio Tajani – på Europaparlamentets plenumssamling i dag.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).