Nyhetsbrevet inneholder denne gangen korte omtaler av utvalgte EU/EØS-saker fra i sommer. Utvalget er gjort ut fra hva vi mener er relevant for arbeidet i Stortinget. EU/EØS-nytt er tilbake med ukentlige oppdateringer når det nærmer seg åpningen av stortingssesjonen.

 

Aktuelle EU/EØS-saker 

Europaparlamentet om EØS og Sveits
Indre markeds- og forbrukerkomiteen (IMCO) i Europaparlamentet vedtok 16. juli innstilling til rapporten om forholdet til EFTA/EØS-landa og Sveits. Per S. Nestande i Stortingets Brusselkontor skriver: «Det er fleire endringar som må vurderast som positive frå norsk side. Dette omfattar ei samla oppsummering av totaliteten av samarbeidet mellom EU og EFTA/EØS-landa, behovet for samarbeid for å sikre deltaking i byrå og ei understreking av at  ein eventuell TTIP-avtale ikkje må føre til nye hindringar i den indre marknaden. Det vart også vedteke endringar som nemner auken i tollsatsane for visse landbruksprodukt i Noreg, etterslepet i den norske implementeringa av direktiv og tettare samarbeid knytt til energi».
Rapporten fra Stortingets Brusselkontor

Investeringsavtaler/tvisteløsning – EP vedtar resolusjon om TTIP
Med et kompromiss om et nytt system for tvisteløsning (ISDS) i bunnen, vedtok Europaparlamentet 8. juli sin resolusjon om et Transatlantisk Handels- og Investeringspartnerskap (TTIP). Stemmetallene var 436 mot 241 stemmer og 32 blanke. Resolusjonen er Parlamentets innspill til Kommisjonen i forbindelse med forhandlingene med USA. Regjeringen har i sommer hatt en ny norsk modellavtale for bilaterale investeringsavtaler (BITs) på høring. Justisdepartementets lovavdelings uttalelse fra 2006 om forholdet til Grunnloven har blitt gjort offentlig tilgjengelig.
Rapport fra Stortingets Brusselkontor | Lovavdelings tolkningsuttalelse om BITs

Personvernforordningen
Medlemslandene (Rådet) ble like før sommeren enige om en felles holdning til forslaget til en ny personvernforordning. 24. juni startet trilog-forhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Et spørsmål som er aktuelt for Norge er deltakelse i EUs «datatilsyn», European Data Protection Board. Spørsmålet har i sommer fått oppmerksomhet fra Datatilsynet og Venstre.
Kommisjonens pressemelding | Digi.no om norsk deltakelse | EU/EØS-nytt 18. mars 2015

Nasjonale parlamenter – årsrapport
Den politiske dialogen mellom Europakommisjonen og nasjonale parlament er hovedtema i den årlige rapporten fra Kommisjonen, publisert 2. juli. Antall uttalelser fra nasjonale parlament falt med 19 prosent i 2014. Samtidig vises det til et økt antall kommissærbesøk i nasjonale parlament. Kommisjonen peker på at parlamentene i større grad bør utnytte muligheten til å delta i høringer og gi innspill til Kommisjonens strategidokumenter.
Årsrapporten 2014 | Årsrapport om nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet 2014

Norge og EU enige om EØS-midler og tollfrie fiskekvoter
Norges skal bidra med 3,3 milliarder kroner (388 millioner euro) per år til 15 av de mindre velstående landene i EU. Dette er ca. 11 prosent høyere enn i forrige periode. Innenfor totalrammen er det etablert et regionalt fond på 100 millioner euro. Avtalen gjelder fra 2014 til 2021. Samtidig ble Norge og EU enige om nye tollfrie kvoter for filet og bearbeidede produkter, som fryst makrell og fersk sild. Partene møtes til nye forhandlinger om liberalisering av landbruksvarehandelen (artikkel 19-forhandlinger) 23. september.
Regjeringens pressemelding| EØS-midlene – årsrapport 2014-15

EU-delegasjonens rapporter
EU-delegasjonens rapporter er en nyttig kilde for å følge med i aktuelle saker som er til behandling i EU. Nedenfor følger en liste over rapporter publisert i sommer:

Samferdselsnytt 5/2015 (august)
Etter enighet i juni om nettnøytralitet og roaming, venter endelig behandling av Telekompakken i Rådet (september) og Europaparlamentet (oktober). EU-domstolen skal vurdere om Uber er en transporttjeneste eller leverandør av en informasjonstjeneste. Felleseuropeisk billettsystem - avstemning 7. juli over egeninitiert rapport fikk bred støtte i Parlamentet. Kommisjonen har vedtatt retningslinjer for tolkning av eksisterende passasjerrettighetslovgivning på jernbaneområdet. Det europeiske luftfartsikkerhetsbyråets (EASA) har for første gang gitt autorisasjon til flyselskaper fra tredjeland for flyvninger i EU/EØS.

Samferdselsnytt 4/2015 (juni)
Det luxembourgske formannskapets la i juni frem sitt arbeidsprogram for transportområdet og ekomområdet. Formannskapet har ambisjon om å oppnå enighet om den politiske delen av Jernbanebakke IV i løpet av året. Andre prioriterte områder er sykling som bærekraftig transportmiddel, og Kommisjonens midtveisgjennomgang av hvitboken om transport (tema for rådsmøtet i oktober) og sosiale forhold i transportsektoren (tema for rådsmøtet i desember). På det digitale området prioriterer formannskapet de pågående lovsakene Telekompakken, NIS-direktivet og direktivet om offentlig nettsteders tilgjengelighet. Når det gjelder Strategien for et digitalt indre marked (DSM), vil formannskapet ha særlig fokus på revisjonen av ekom-regelverket.

Rapport fra helse- og mattrygghetsområdet i EU (juni)
EUs helseministre er langt på vei enige om forhandlingsposisjon for regulering av medisinsk utstyr og in vitro diagnostisk medisinsk utstyr. Europaparlamentet vil ha strengere regler for bruk av antibiotika til dyr, og Norge har gitt sine innspill. Helseressurser bygges opp i EUs sivile beredskapsmekanisme. Ingen ny alkoholstrategi fra Kommisjonen. Rådsmøte for EUs helseministre 19. juni 2015. Andre saker: Kloning - avstemning i Parlamentets helsekomite og landbrukskomite. GMO - Rådet og Parlamentet diskuterer Kommisjonens forslag, avstemning i Parlamentet i høst.  Ny mat - fortsatt forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet om revidert regelverk.

Halvårsrapport fra klima- og miljøområdet i EU (juli)
EUs klimamål levert til FN før fristen. Viktig skritt tatt for å styrke kvotesystemet. Nytt norsk klimamål - intensjon om felles oppfyllelse med EU. Omsider kompromiss på biodrivstoff (ILUC). Enighet om reduserte utslipp til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg. Kommisjonen godt i gang med omfattende ny avfalls- og produktpolitikk.

Økonominytt 5/2015 (juli) og Økonominytt 6/2015 (juli)
Inneholder blant annet en oppdatering om EUs omfattende investeringsplan, og omtale av Eurostat-rapporten om livskvalitet. På skattesiden omtales Kommisjonens handlingsplan for selskapsskatt, informasjonsutveksling av forhåndsavgjørelser i skattesaker, og rente-/royalty-direktivet. Hovedsak i andre juliutgave er arbeidet med å få på plass et nytt stabiliseringsprogram for Hellas.

Arbeids- og sosialpolitikk i EU – status og utviklingstrekk (juni)
Halvårsrapport. Oppsummerer blant annet status for arbeidsmarkedet i EU, omtaler den «sosiale dialogen» som har 30-års jubileum i 2015, prioriteringene til Luxembourgs rådsformannskap første halvår 2015, Kommisjonens pakke for regelforenklinger, og ny EURES-forordning.

Europaparlamentets plenumssamling i juli - Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik: «Krisen i Hellas tok det aller meste av oppmerksomheten på julisesjonen og dominerte debattene om Latvias avtroppende rådsformannskap, Luxembourgs kommende rådsformannskap og Europakommisjonens arbeidsprogram». TTIP og migrasjon var også blant temaene som ble diskutert, sammen med aksjeeieres langsiktige engasjement og nye innsynsregler for beskatning av foretak.

 

Nye forslag, innspill og høringer fra Europakommisjonen 

EUs energiunion - «sommerpakken» og høringer
Europakommisjonen la 15. juli fram sin såkalte «Energi-sommerpakke 2015». Pakken inneholder et forslag til reform av kvotehandel, et forslag til revisjon av direktivet om energimerking, en melding om el-markedsdesign og en melding om sluttbrukermarkedet. EU holder i høst en rekke høringer om energispørsmål. Blant temaene for høringene er:

• Ny uforming av energimarkedet
• Strategi for flytende naturgass og lagring av gass
• Risikoberedskap innen elforsyningssikkerhet
• Revisjon av avgjørelser om mellomstatlige avtaler
• Prosjekter av felles interesse innen olje, gass og elektrisitet

Regjeringens informasjon om «Energi-sommerpakken | Høringer

Koordinering av sosiale sikringsordninger
Europakommisjonen arbeider for tiden med en revisjon av EUs trygdeforordning. Kommisjonen ønsker i den forbindelse å innhente synspunkter på hvordan de nåværende regler for koordinering av sosiale sikringsordninger fungerer. Kommisjonen og ønsker spesielt innspill om to forhold. Det ene er familieytelser som barnetrygd og foreldrepenger. Det andre er ytelser i forbindelse med arbeidsledighet, hvor den arbeidsledige har arbeidet kort tid i landet hvor den siste aktiviteten fant sted.
Høring

Reform av bedriftsbeskatning
Europakommisjonen la 17. juli fram en handlingsplan for en grunnleggende reform av bedriftsbeskatningen i EU. Målet med handlingsplanen er å gjøre skattelegging av bedrifter mer rettferdig, effektiv, vekstfremmende og gjennomsiktig. Planen relanserer forslaget (CCCTB) om at selskaper skal beregne sine overskudd/skattegrunnlag etter felles EU-kriterier, og at beskatningen deretter fordeles mellom landene etter en bestemt nøkkel. Dette er ment å minske multinasjonale selskapers muligheter til å flytte overskudd til land hvor beskatningen er lav og fradrag til land hvor beskatningen er høy.
Pressemelding | Høring | Faktaark om CCCTB | Økonominytt fra EU-delegasjonen

Smarte grenser 
Europakommisjonen vil legge fram et revidert forslag til «Smarte grenser» tidlig i 2016. I den forbindelse holdes en høring. Kommisjonen ønsker å få inn erfaringer med og synspunkter på den opprinnelige «Smarte grenser»-pakken fra 2013, teste eksisterende ideer og analyser, samt få inn ny kunnskap og nye ideer. «Smarte grenser»-pakken omhandler forslag til et datasystem for inn- og utreisekontroll av tredjelandsborgere («entry/exit»), et system for forenklet kontroll med forhåndsregistrerte og -godkjente reisende, samt endringer i Schengen-grenseregler.
Høring | Forslaget fra 2013 | Statewatch Briefing

Avtalerettslige regler for netthandel
Europakommisjonen la i mai fram sin strategi for et digitalt indre marked (DSM). Et hovedproblem i gjennomføringen av DMS er avtalerettslige hinder for netthandel over landegrenser. Kommisjonen holder nå en høring for å få innspill til hvordan disse hindrene kan fjernes. Høringen vil ikke ta opp spørsmål om opphavsrett.
Høring

Kapitalkrav til banker
Etter finanskrisen introduserte EU strengere kapitalkrav til banker.  Europakommisjonen starter nå en høring om hvordan endringen av kapitalkrav har fungert i praksis.
Pressemelding | Høring 

Styrking og fordyping av ØMU – «fem-president-rapporten»
Europakommisjonens leder Jean-Claude Juncker og fire andre EU-ledere la 22. juli fram en plan for ytterligere styrking og fordyping av EUs økonomiske og monetære union (ØMU). I planen går Kommisjonen blant annet inn for at det skal opprettes et finansdepartement for euroområdet og at EU skal få økt myndighet over medlemslandenes statsbudsjetter. Planen innebærer en trinnvis ferdigstillelse av ØMU frem mot 2025.
Pressemelding | Omtale av Folketingets EU-oplysningen

 

EFTAs overvåkingsorgan ESA. EU-domstolen 

Verftssaken – ESA kritisk til Høyesteretts avgjørelse og norske regler
ESA sendte i juli en foreløpig vurdering til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) i den såkalte verftsaken. Vurderingen kom etter en klage fra NHO på avgjørelsen i Høyesterett. ESA mener at reglene om reise, kost og losji i tre norske allmenngjøringsforskrifter er i strid med EØS-retten. I brevet diskuteres forholdet mellom nasjonale domstoler og EFTA-domstolen. ESA argumenterer for at selv om EFTA-domstolens uttalelser er rådgivende, er prinsippet om «ensartethet» (homogenitet) sentralt. ASD må svare innen 25. september. I et svarbrev til ESA 3. mars 2014 viser departementet til at de er uenig med NHO. Regjeringen  omtaler verftssaken (i tillegg til hjemfallssaken) som den viktigste og mest politisk sensitive siden EØS-avtalen trådte i kraft. 
ESAs brev til ASD 10. juli 2015 | Tidligere korrespondanse mellom ESA og ASD

Nyt Norge – traktatbruddsak åpnet mot Norge
I saken om Nyt Norge-merket har ESA sendt et åpningsbrev til Norge. ESA mener Norge bryter EØS-avtalen ved å favorisere norsk mat. Det vises til artikkel 11 i EØS-avtalen, som slår fast at «Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene». ESA mener at dersom tiltaket støttes av offentlige midler, har reklameframstøt som fremmer omsetning og kjøp av norske varer - som Nyt Norge-merket - samme virkning som kvantitative restriksjoner.
Åpningsbrev fra ESA | Omtale i EU/EØS-nytt 21. januar

Sakskostnader i domstoler – traktatbruddsak åpnet mot Norge
I tvistelovens §20-11 kreves det at saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet/bankgaranti for mulig ansvar for sakskostnader i domstolen. Dette mener ESA er diskriminerende og bryter med EØS-avtalens artikkel 4, og ESA har i forbindelse med en klage besluttet å åpne en traktatbruddsak mot Norge. 
Åpningsbrev fra ESA

Hvitvaskingsdirektivet – Norge har ikke fulgt opp EFTA-dom
Norge ble i desember 2013 dømt i EFTA-domstolen for mangler i gjennomføringen av EUs hvitvaskingsdirektiv. ESA viser til at det ikke er foretatt nødvendige lovendringer. Manglene gjelder at tjenestetilbydere som foretar store kontantkjøp ikke er underlagt offentlig overvåking. Den grunngitte uttalelsen er den siste advarselen før ESA eventuelt bestemmer seg for å bringe saken videre til EFTA-domstolen på ny.
ESAs pressemelding | EU/EØS-nytt 11. desember 2013

Norges forbud mot det kjemiske stoffet PFOA, siste advarsel
ESA mener det ensidige norske forbudet mot det kjemiske stoffet PFOA er i strid med EUs kjemikalieregelverk REACH og med EØS-avtalens regler om fri bevegelse av varer. Det understrekes at Norge er forpliktet til å følge prosedyren i REACH-forordningen dersom de mener at et kjemisk stoff utgjør en ukontrollert risiko for miljø og helse, og bør reguleres. Dersom norske myndigheter ikke følger opp uttalelsen innen to måneder, kan ESA beslutte å ta saken til EFTA-domstolen.
Pressemelding fra ESA  |  Omtale i EU/EØS-nytt 28. januar 2015

Familiegjenforening – siste advarsel
I en grunngitt uttalelse slår ESA fast at nordmenn som returnerer etter å ha bodd i et annet EØS-land, og andre EØS-borgere som arbeider og bor i Norge, ikke er sikret retten til å samle familien rundt seg. ESA viser til et stort antall klager på det norske regelverket om rettigheter til familiemedlemmer. I et svar til ESA i mars varsler Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) at de vil gjøre endringer i regelverket, men at de samtidig vil holde fast på norske regler som skal hindre misbruk.
ESAs pressemelding | EU/EØS-nytt 25. mars 2015

Godkjenner språktest for innvandrere
Før en person kan slutte seg til familiemedlemmer som allerede har fått oppholdstillatelse i et EU-land, kan EU-landet tvinge personer fra land utenfor unionen til å ta såkalte integrasjonstester, som språktest. Dette fastslår EU-domstolen. Domstolen sier samtidig at familiegjenforening ikke må gjøres umulig eller uforholdsmessig vanskelig som følge av en slik test.
Pressemelding fra EU-domstolen | Svenska Dagbladet

Alkotaxi – generaladvokatens uttalelse
Den finske alkohollovens krav til detaljsalgsbevilling for å kunne drive kommersiell innførsel av alkoholholdig drikke  er i samsvar med EU-retten. Dette ifølge en uttalelse fra EU-domstolens generaladvokat 9. juli. Den norske regjeringen har gitt skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter Finland i de spørsmålene som gjelder forbud mot fjernsalg av alkohol. Bakgrunn for saken er en rettsak mot den estiske eieren av nettstedet Alkotaxi. Nettstedet har solgt alkoholholdig drikke til finske forbrukere og transportert varene hjem til kundene uten å betale skatt. Generaladvokatens forslag er en uavhengig tolkning av EU-retten og binder ikke EU-domstolen når den senere kommer med sin avgjørelse.
Generaladvokatens uttalelse | Finsk pressemelding | Regjeringens innlegg

Vannkvalitet – tolkningsuttalelse
EU-domstolen har avsagt en prejudisiell avgjørelse om tolkningen av vanndirektivets artikkel 4(1) om miljømål jf. 4(7) om ny aktivitet eller nye inngrep. Bakgrunnen er en konkret sak fra Tyskland angående mudring/fordyping av elver for å tilrettelegge for større fartøy. Ifølge domstolen er medlemsland forpliktet til, med mindre det blir gitt unntak, å avslå søknader om tillatelse til tiltak som kan medføre forringelse av miljøtilstanden i en overflatevannforekomst eller som vil sette på spill oppnåelsen av god økologisk og kjemisk tilstand for overflatevannforekomster. Avgjørelsen er i tråd med norske myndigheters tolkning av artikkel 4(1) og 4(7), skriver Vannportalen.no. Fiske-, frilufts- og miljøorganisasjoner klaget i mai regjeringens beslutning om gruvedeponi i Førdefjorden inn for ESA, med påstand om at vedtaket bryter med flere artikler i vanndirektivet, blant annet artikkel 4(7) og artikkel 4(1).
Pressemelding EU-domstolen | Omtale i Vannportalen.no | Klage til ESA

Foreldrepermisjon : aktivitetskrav strider mot EU-retten
I en uttalelse fra EU-domstolen slås det fast at aktivitetskrav knyttet til foreldrepermisjon bryter med likestillingsdirektivet. Avgjørelsen kan få konsekvenser for Norge. Bakgrunnen for saken er en gresk offentlig ansatt dommer som ikke fikk utbetalt penger for å ta foreldrepermisjon fordi kona ikke var i jobb. Dette er i strid med EUs direktiv for foreldrepermisjon og likestillingsdirektivet, mener domstolen. Også Norge stiller aktivitetskrav for fellesdelen av foreldrepermisjonen. En far i full jobb med en mor som ikke går ut i jobb, studier eller annen godkjent aktivitet, får ikke foreldrepenger for fellesperioden. En mor med permisjonsrettigheter kan derimot ta ut lønnet permisjon uavhengig av fars aktivitet. «Denne dommen innebærer at Norge må gjøre vesentlige endringer i reglene for foreldrepermisjon», sier Stig Eidissen, doktorgradsstipendiat innen EØS-rett ved Universitetet i Tromsø.
Pressemelding EU-domstolen | Omtale Aftenposten | Omtale Dinside.no

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Brussels and Reykjavík: Drifting Further Apart? Explaining the Icelandic Public Opposition towards EU Membership - Artikkel fra College of Europe som ser på hvorfor folket på Island er skeptiske til EU-medlemskap. I følge artikkelen er de viktigste årsakene til islendingenes EU-skepsis ønsket om å beskytte fiskeriene og jordbruket, samt at man frykter at Island er for lite til å kunne få noen reell innflytelse i Brussel.

Norwegian Rhapsody? The Political Economy Benefits of Regional Integration - I artikkelen hevder forskere ved The Institute for the Study of Labor (IZA) i Bonn at produktiviteten i norsk økonomi hadde vært gjennomsnittlig 6 prosent høyere i perioden 1995-2001 hvis Norge hadde stemt ja til EU i 1994.

Om den babelske vending i norsk rett - Finn Arnesen, professor ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo, ser på prinsipielle og praktiske betydninger av at bestemmelser som gjelder som norsk lov eller forskrift ikke foreligger i offisiell norsk versjon.

Giving Shape to the Energy Union: Evolution, National Expectations and Implications for EU Energy and Climate Governance - Ideen om en energiunion er blitt gitt ulikt innhold i ulike europeiske land. I dette arbeidsnotatet analyserer fire forskere fra Norge, Tyskland, Polen og Frankrike energiunionen sett fra henholdsvis norsk, tysk, polsk og fransk ståsted.

European Economic Area - Past, Present and Future – juli-utgaven av EFTA Bulletin inneholder tre artikler. Lise Rye, førsteamanuensis ved NTNU, ser på EFTA-samarbeidet fra et historisk perspektiv (fram til 1992). Georges Baur, assisterende generalsekretær i EFTA-sekretariatet, gir en detaljert gjennomgang av hvordan EUs rettsakter blir implementert i EØS-avtalen for å opprettholde et homogent indre marked. Marius Vahl og Jacqueline Breidlid fra EFTA-sekretariatet ser på aktuelle og framtidige utfordringer for EØS-samarbeidet.

My country in a bubble - I denne oversiktlige grafikken fra Eurostat kan man sammenlikne EU/EFTA-land i forhold til om lag 50 indikatorer innen økonomi og finans, befolkning og sosiale forhold, industri, handel og service, jordbruk og fiskerier, transport, miljø og energi, og vitenskap og teknologi.

 

Saker som har fått bred omtale i norske media er ikke nødvendigvis med i vårt utvalg. For videre lesing om lånepakken til Hellas og EUs migrasjonspolitikk og situasjonen i Middelhavet viser vi til European Sources Online (ESO) og EU-noter fra Folketinget:

• Den nye lånepakke til Grækenland – EU-note (Folketinget)
• Hellas og EU – utvalgte artikler, rapporter m.m. fra ESO
• Flyktninger, migrasjon (justispolitikk)- utvalgte artikler, rapporter m.m. fra ESO
• EU’s retspolitik - fortid og fremtid - EU-note (Folketinget)

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).