Ny mat-forordningen ikke til Stortinget

Selv om lignende saker tidligere har vært vedtatt med forbehold om Stortingets samtykke, tar Regjeringen ikke forbehold om dette ved innlemmelse av ny mat-forordningen i EØS-avtalen 11. juni. Det viser listen over rettsaktene som er på dagsorden til Europautvalget i morgen.

Ny mat-forordningen, fra 1997, er den lengst utestående av EU-rettsaktene som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Etter mange år med forhandlinger om forordningen har EØS/EFTA-landene nå blitt enige med EU om en tilpasningstekst. Den sier at Norge innen 30 dager etter Europakommisjonens godkjenningsvedtak må fatte et likelydende vedtak nasjonalt.

En slik type «kopivedtak» har vært benyttet to ganger tidligere: i forbindelse med godkjenning av legemidler og godkjenning av kjemikalier (REACH). Begge gangene ble det tatt forbehold om Stortingets samtykke, på tross av at det ikke var behov for lovendring.

Ifølge EUs vedtak (rådsvedtak i mai) skal tilpasningsteksten til forordningens artikkel 7 lyde: «When the Commission takes authorization decisions, the EFTA States will simultaneously and within 30 days of the Community Decision, take corresponding decisions. The EEA Joint Committee shall be informed, and shall periodically publish lists of such decisions in the EEA Supplement to the Official Journal. Should any disagreement between the contracting parties arise to the administration of these provisions, Part VII of the Agreement shall apply mutatis mutandis». Det vil være Mattilsynet som gjør det formelle vedtaket i Norge.

Europautredningen omtaler denne typen tilpasning som en av tre typer myndighetsoverføring: «Den innebærer at Norge ikke formelt overfører myndighet, men i stedet selv i realiteten forplikter seg til å treffe et likelydende vedtak. Dette kan man si er Schengen-modellen, og selv om den kan være politisk diskutabel, er den rettslig sett grei». En lignende problemstilling er knyttet til GMO-forordningen fra 2003, hvor man fortsatt forhandler om en tilpasningstekst.

Ny mat-forordningen («novel food») ble vedtatt i 1997. Ny mat er betegnelsen på nylig utviklet innovativ mat som i liten grad ble konsumert i EU før 1997, mat produsert med nye teknologier/prosesser og matvarer som tradisjonelt brukes i tredjeland. Forordningen gir regler for godkjenning og merking av nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser.

Per april 2014 har Europakommisjonen godkjent 60 ny mat-produkter etter forordningens artikkel 7. Det er i tillegg godkjent 12 gjennom en desentralisert prosedyre og ca. 200 gjennom en forenklet prosedyre. I Norge har Mattilsynet godkjent 46 produkter i henhold til det nasjonale godkjenningskravet. EU behandler for tiden et forslag til revisjon av ny mat-forordningen, hvor det foreslås at alle søknader godkjennes på EU-nivå av Kommisjonen.

I Europautvalget i februar orienterte statsråd Vidar Helgesen om innlemmelse av ny mat-forordningen og om revisjonen. Han la blant annet vekt på at bruk av klonede dyr ikke er med i forslaget til revisjon av ny mat-forordningen, slik det var i forslaget som ble forkastet for noen år siden. Kommisjonen foreslår at det skal være tre rettsakter, en om ny mat og to om kloning (de to siste er ikke merket som EØS-relevante). Europaparlamentet ønsker imidlertid å inkludere klonede dyr i ny mat-forordningen.

Ny mat-forordningen er på listen over rettsakter som skal behandles i EØS-komiteen 11. juni. Listen er på dagsorden på møtet i Stortingets europautvalg på onsdag. Blant andre saker er orienteringer fra både olje- og energiminister Tord Lien og klima- og miljøminister Tine Sundtoft om aktuelle energi- og klimasaker. Statsråd Vidar Helgesen skal blant annet orientere om Kommisjonens forslag til migrasjonsagenda, forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk, og om EUs strategi for det digitale indre marked.

 

Norge med i mini-energiunion

Norge, sammen med 11 andre land, undertegnet i går en felles erklæring om regionalt samarbeid om elforsyningssikkerhet. Det er en politisk erklæring om bedre koordinering av energipolitikken, blant annet om forsyningssikkerhet og infrastruktur.

På samme måte som Tyskland har gått i bresjen for et bedre integrert felles energimarked og en europeisk energiunion, har også den tyske regjeringen tatt initiativ til å etablere en mini-energiunion med alle de 12 landene som er fysisk koplet til det tyske elektrisitetsnettet. I tillegg tilcNorge, undertegnet også Belgia, Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike erklæringen.

I pressemeldingen fra Olje- og energidepartementet står det at erklæringen skal bidra til økt europeisk kraftutveksling: «Dette er viktig for Norge da vi får økt markedsadgang for norsk kraft og styrker vår forsyningssikkerhet. Erklæringen er også et eksempel på hvordan Norge er en del av regionale løsninger i Europa».

Europakommisjonen har bidratt aktivt i utarbeidelsen av avtalen mellom de 12 landene. I pressemeldingen understreker Kommisjonen at erklæringen er uttrykk for sammenfallende interesser for ytterligere integrasjon av elektrisitetsmarkedene. Det vil bli en høring til sommeren om utforming av elektrisitetsmarkedene og et forslag til revidert EU-lovgivning vil bli lagt fram i 2016.

Europolitics omtaler 5. juni erklæringen som «Two-speed Europe for energy emerging», og skriver at landene skal utføre en fleksibilitetssjekk av egen energimarkedsregulering. Deltakerlandene skal binde seg til å ha fleksible priser, unngå pristak og ikke hindre grensekryssende elektrisitetshandel. Gruppen vil arbeide for ytterligere harmonisering og felles forståelse av forsyningssikkerheten. Hvert land har selv rett til å velge egen energimiks, men landene er sikre på at økt regionalt samarbeid vil øke energisikkerheten, redusere energipriser og -kostnader, og fremme videre integrering av fornybar energi.

8. juni ble også en avtale om Baltic Energy Market Interconnection Plan (BEMIP) undertegnet av Norge, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Sverige, Tyskland og Polen (Danmark undertegner senere). Den nordiske kraftmodellen NORDEL skal utvides til de tre baltiske statene. For å sikre Østersjøregionen full integrasjon i det indre energimarkedet, skal BEMIP-initiativet (som i dag omfatter det indre energimarked, sammenkoblinger og el-produksjon) utvides til nye områder som for eksempel energieffektivitet, fornybare energikilder og forsyningssikkerhet.

 

Ombudsmannen gransker trilog-møter

Den europeiske ombudsmannen Emily O’Reilly ber om innsyn i dokumentasjon fra trilog-forhandlingene. I Sverige diskuteres åpne eller lukkede møter i EU-nämden.

I et brev sendt til Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, ber Ombudsmannen om å få se alle dokumenter som har tilknytning til trilog-forhandlingene.

«Trilogene er stedet hvor avgjørelser tas som påvirker EU-medborgere. De er nå en etablert del av hvordan EU stifter lover. Europeiske medborgere, næringslivet og organisasjoner bør kunne følge hvert skritt i lovgivningsprosessen for å forstå hvordan forhandlerne kommer frem til sine konklusjoner», sier Emily O’Reilly. Ombudsmannen vil fokusere på to saker som ble avsluttet i fjor: Direktivet om realkreditt og Utprøvingsforordningen, som begge antas å ha bred offentlig interesse. Dokumentene ønskes oversendt fra de tre institusjonene innen 30. september.

Trilog-møtene er uformelle forhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Møteformen er ikke nedfelt i EUs traktater, og er blitt beskyldt for å være for hemmelig. Rundt 1500 trilog-møter har funnet sted de siste fem årene, og den økende bruken av triloger har ført til at 80 prosent av all lovgivning vedtas ved førstegangs behandling.

Også EU-parlamentariker Fredrick Federley (ALDE, Sverige) ønsker at dokumentasjon fra trilog-forhandlingene offentliggjøres. I en kronikk i Dagens Nyheter foreslås ti tiltak for et mer åpent EU, blant annet offentlige forhandlinger, åpne debatter og en styrking av EUs lobbyregister. Federley vil også gi innsyn til møtene i Riksdagens EU-nämd: «Når medlemslandene skal forhandle i Rådet henter regjeringen godkjennelse i EU-nämden for sin posisjon. At vi ikke kan følge og granske diskusjonene om hvordan Sverige skal opptre i forbindelse med ny lovgivning gir en følelse av at beslutninger fattes over medborgernes hoder».

En rundspørring viser at et flertall av medlemmene er for åpne møter i EU-nämden. Enkelte er skeptiske, blant dem leder for den sosialdemokratiske gruppen, Marie Granlund, som mener at Sverige allerede har et åpent system sammenlignet med andre land, og at lukkede møter er nødvendig: «Det finnes et behov for å prate uten at det er offentlig for å nå kompromisser og ha en åpenhjertig diskusjon. Jeg tror det blir mer populisme fra ulike partier når det er åpent».

Riksdagens EU-nämd tilsvarer Stortingets Europautvalg. EU-nämnden får ifølge riksdagsordningen selv bestemme om et møte skal være åpent eller lukket. Praksis er at alle møter med regjeringen er konfidensielle, bortsett fra når statsministeren konsulterer utvalget.

 

Livskvalitet i EU: minst fornøyd med egen økonomi

En ny undersøkelse om livskvalitet viser at EU-borgere er mest fornøyd med sine personlige forhold, og minst fornøyd med sin egen økonomi. Resultatene fra Norge avviker noe fra EU-gjennomsnittet, men viser i hovedsak den samme trenden.

Eurostat har for første gang publisert en rapport der ulike aspekter av livskvalitet i EU vurderes. I rapporten kombineres objektive indikatorer med data på individers egenevaluering av livskvalitet på tvers av EU-land. Livskvalitet er et bredt konsept som inkluderer et stort utvalg av faktorer: personlige forhold, pendlertid, bostedsforhold, levekår, tilgang til rekreasjonsområder, tidsforbruk og økonomisk situasjon.

Den første presentasjonen av undersøkelsen (utgitt i mars) viste statistikk for den generelle tilfredsheten med livet i EU, og konstaterte at folk i Norden og i EFTA er de mest lykkelige. Den nye presentasjonen viser en samlet statistikk der alle de ulike indikatorene på livskvalitet blir presentert og vurdert. Målet har vært å belyse hva det er som påvirker EU-borgeres livskvalitet. Indikatorene er målt på en skala fra 0 (ikke tilfreds i det hele tatt) til 10 (fullstendig tilfreds).

Med et EU-gjennomsnitt på 7,8 er tilfredshet med personlige forhold rangert øverst på listen. Tilfredshet med personlige forhold blir faktisk rangert høyest i alle EU-land, unntatt i Belgia, Finland, Bulgaria og Sverige. De som er aller mest tilfredse med sine personlige forhold er irene (8,6) danskene og østerrikerne (8,5) og malteserne (8,4). Også i Norge blir personlige forhold høyt rangert (8,4), bare slått av tilgang til rekreasjonsområder. De forholdsmessig minst tilfredse med personlige forhold bor i Bulgaria (5,7).

Tilfredshet med økonomisk situasjon er rangert nederst på listen, med et EU-gjennomsnitt på 6,0. I nesten alle land blir denne indikatoren rangert lavest. Det er bare i Sverige at en annen indikator (tidsforbruk) blir rangert lavere. I Norge ser vi samme resultat som i Sverige – økonomisk situasjon er lavt rangert (7,5), men underst på listen står tilfredshet med tidsforbruk. Landsgjennomsnittene viser et stort gap i hvor fornøyde folk fra ulike medlemsland er med økonomien – hele 3,9 poeng skiller mellom det høyeste og det laveste landsgjennomsnittet. Ikke overraskende viser statistikken at de nordiske EU-landene Danmark og Sverige (7,6) og Finland (7,5) har høyest tilfredshet med personlig økonomi i hele EU. Bulgaria har den laveste tilfredsheten, med et landsgjennomsnitt på 3,7.

 

Enighet om investeringsfond - oppstart i sommer

Et halvt år etter lanseringen, har representanter for Rådet og Europaparlamentet blitt enige om rammene for EUs nye investeringsfond (EFSI). Kompromisset innebærer at overføringene fra Horisont 2020 og CEF blir mindre enn i det opprinnelige forslaget.

Det har vært kritisert, også fra norsk side, at Europakommisjonen har kuttet i budsjettet til Horisont og EUs infrastrukturprogram Connecting Europe Facility (CEF) for å overføre de til EFSI. Norge bidrar med 17-18 mrd. kr til Horisont og 270 mill. kr til den digitale delen av CEF. Regjeringen har uttalt at kutt fra EUs side vil bety et tilsvarende kutt i det norske bidraget. Kommisjonen foreslo opprinnelig at EFSI skulle få overført 2,7 mrd. euro fra Horisont og 3,3 mrd. euro fra CEF.Enigheten mellom Rådet og Parlamentet betyr at overføringene reduseres noe: 2,2 mrd. euro fra Horisont  og 2,8 mrd. euro fra CEF.

Målet er at EFSI skal bidra til ny vekst i Europa, ved å mobilisere 315 milliarder euro i løpet av de neste tre årene. Tanken er at EU skal stille med en garanti på 16 milliarder euro, mens Den europeiske investeringsbanken EIB skal garantere med 5 milliarder. Dette skal utløse investeringer fra andre aktører, som EU-land (også tredjeland) gjennom de nasjonale investeringsfondene, bedrifter eller privat risikovillig kapital.

Spørsmålet er om EFSI vil tiltrekke seg nok midler. Det er ikke ventet at EU-landene vil bidra direkte med garantier i EFSI. Imidlertid har noen få EU-land bestemt seg for å bidra gjennom sine nasjonale investeringsfond. Tredjeparter, som statlige investeringsfond, kan i tillegg delfinansiere prosjekter sammen med EFSI, enten på prosjekt-til-prosjekt-basis eller gjennom investeringsplattformer (for eksempel energiprosjekter).

Før forslaget til EFSI ble lagt fram sa statsråd Helgesen at regjeringen vil arbeide for at «investeringene i størst mulig grad samsvarer med våre interesser, ikke minst ettersom energiinfrastruktur og satsning på fornybar energi er ventet å bli viktige elementer i pakken».

Rådet og Parlamentet ble enige om at hverken EU-landene eller tredjeparter skal få plass i EFSIs styrende organer. Dette for å sikre fondets uavhengighet. Styret skal ha representanter fra Kommisjonen og EIB, mens investeringskomiteen skal bestå av åtte uavhengige eksperter og en administrerende direktør. Alle prosjekter som støttes av EFSI skal godkjennes av EIB. 

Det er forventet at Rådet formelt vil vedta avtalen 19. juni, mens Parlamentets avstemning skal være 24. juni. Ifølge Kommisjonens pressemelding vil det formelle vedtaket åpne for at man kan starte med å finansiere prosjekter allerede på slutten av sommeren.

 

Press for å gjennomføre krisehåndteringsdirektivet

Europakommisjonen har gitt 11 land en siste advarsel for manglende gjennomføring av EUs direktiv om gjenoppretting og avvikling av banker. Det er forventet at Banklovkommisjonen vil legge fram en utredning om norsk gjennomføring ved årsskiftet. 

EUs krisehåndteringsdirektiv ble vedtatt i mai 2014 og fristen for gjennomføring var 31. desember samme år. Nylig sendte Kommisjonen en grunngitt uttalelse til 11 land, blant andre Sverige, hvor de pålegger landene å gjennomføre alle deler av direktivet. Kommisjonen understreker at direktivet er sentralt for å skape en sikrere og sunnere finanssektor etter finanskrisen. Dersom landene ikke svarer innen to måneder kan Kommisjonen ta saken videre til EU-domstolen.

Direktivet pålegger bankene å organisere seg på en slik måte at hele eller deler av virksomheten enkelt lar seg avvikle, og det skal utarbeides beredskapsplaner for håndtering av finansielle krisesituasjoner. Bankene skal i løpet av ti år bygge opp nasjonale krisehåndteringsfond. Samtidig gis det regler om «bail-in», som skal bidra til at aksjonærer og kreditorer bærer tap av opp til åtte prosent av fordringen før fondet eller offentlige midler brukes. Bankinnskudd opp til 100 000 euro skal ikke inngå i dette. 

Krisehåndteringsdirektivet legger kompetanse til EUs banktilsyn EBA. I Europautvalget i mai 2014 sa finansminister Siv Jensen at det innebærer at direktivet ikke kan tas inn i EØS-avtalen før det er funnet en løsning for norsk deltakelse i EUs finanstilsyn. I oktober 2014 ble det oppnådd politisk enighet om deltakelse, og om prinsippene for hvordan rollen og oppgavene til finanstilsynene kan tilpasses EØS-avtalen. Imidlertid har det vært krevende å komme i mål med de endelige og bindende tekstene.

I stortingsdebatten om den europapolitiske redegjørelsen forrige uke sa statsråd Vidar Helgesen at: «Vi tar sikte på å finne en løsning, vi intensiverer innsatsen for det, men det er en krevende situasjon, og det er for så vidt et eksempel på et område hvor/om Norge, Liechtenstein og Island ikke får samme regler som EU-landene og man kan se at finansinstitusjoner vil bli bekymret – og som de sier i Liechtenstein, muligens vil se på andre løsninger utenfor Liechtenstein».

 

Transport: sosiale forhold på dagsorden

Europakommisjonen arbeider med flere store lovgivningspakker som vil få konsekvenser for transportsektoren: luftfartspakken, veitransportpakken og en mobilitetspakke. Regjeringen har nylig sendt et innspill til gjennomgang av EUs hvitbok for transport.

Kommisjonen arrangerte 4. juni konferansen A social agenda for transport. EU-kommissær Violata Bulc viste i sin tale til at 11 millioner arbeider i transportsektoren. Halvparten av disse arbeider i veisektoren, en tredjedel er over 50 år og bare 22 prosent er kvinner. En av utfordringene er å gjøre sektoren attraktiv, også for unge arbeidstakere, og å sikre de nødvendige kvalifikasjonene. Dette vil også virke inn på arbeidsforholdene, mener Bulc, som omtaler sosial dumping som «et kritisk punkt».

EUs luftfartspakke skal legges fram senere i år. Bulc varslet at man vil vurdere nye forretningsmodeller og nye typer jobber i luftfartssektoren, samtidig som man ser på hvordan man skal unngå at det etableres proteksjonistiske barrierer som påvirker luftfartens konkurranseevne. Kommisjonen arbeider for tiden med en midtveisevaluering av hvitboken om transport. Kommisjonen ønsker å se på de sosiale forholdene og vil innarbeide nødvendige endringer i veipakken som ventes fremlagt i begynnelsen av 2016.

EU-kommissær Marianne Thyssen la i sin tale vekt på den kommende mobilitetspakken. For tiden analyserer Kommisjonen konsekvensene av økt mobilitet, ser på hva som kan gjøres av tiltak i de enkelte EU-landene og på eventuelle lovendringer. «Pakken» vil inneholde en revisjon av trygdeforordningen og en målrettet gjennomgang av utstasjoneringsdirektivet.

Europaparlamentets transportkomite (TRAN) arbeider for tiden med en egen rapport om gjennomgangen av hvitboken om transport. Den skal etter planen behandles 14. juli. Den svenske EU-parlamentarikeren Marita Ulvskog (S&D), som for tiden er leder av sysselsettingskomiteen (EMPL), deltok på konferansen 4. juni. Ulvskog la fram de svenske sosialdemokratenes krav knyttet til vegtransport:

• Veitransportpakken bør ha en regel om kabotasjekjøring som sier at man etter syv dager må forlate landet og være borte like lenge.
• Innføre tilsvarende bestemmelser som i Finland når det gjelder bestillers ansvar for å undersøke om arbeidsvilkår er oppfylt.
• GPS-lokalisering av lastebiler, flere kontroller og bedre statistikk.
• Utstasjoneringsdirektivet bør revideres for å sikre arbeidstakernes rettigheter.
• Den nederlandske modellen bør vurderes. Den innebærer at en sjåfør bør være ansatt hos den som har tillatelse for det aktuelle kjøretøyet. 

De norske innspillene til EUs midtveisevaluering av hvitboken om transport ble sendt i slutten av mai. Regjeringen omtaler også kabotasje, og mener at en videre åpning av veitransportmarkedet ikke bør skje før man får på plass lovgivning som balanserer mulige negative effekter av liberaliseringen. I tillegg omtaler notatet forholdet mellom ulike transporttyper, klimautslipp i transportsektoren, intelligente transportsystemer (ITS), maritim transport og nye regler knyttet til lostjenesten (farledsbevis, hvor regjeringen arbeider for å få forståelse for at seilas på norskekysten innebærer særskilte sjøsikkerhetsmessige utfordringer).

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Finland, a land of solutions - den finske regjeringen sitt nye strategiprogram. Kapittel 10 handlar om EU-politikken og dekkar tema vekst, stabilitet og sikkerheit. Det står mellom anna at utviklinga av samarbeidet i Arktis bør vera ein hovudprioritet i EUs felles utanrikspolitikk. Kapittel 12 tar føre seg justis- og innanrikspolitikken. 

Syvende halvårlige rapport om hvordan Schengenområdet fungerer – rapport frå Europakommisjonen. Rapporten dekkar perioden mellom 1. november 2014 og 30. april i år. Perioden har vore prega av fleire tragediar knytt til migrasjon over Middelhavet. Talet på ulovlege grensekryssingar var også det klart høgaste sidan Frontex begynte registreringa i 2007: «Der var næsten 284 000 afsløringer sidste år, hvilket er dobbelt så mange som i rekordåret 2011 (antallet af afsløringer i 2013 var på omkring 107 000). Det er ligeledes vigtigt at nævne, at antallet af afsløringer i de første fem måneder af rapporteringsperioden (november 2014 - marts 2015, dvs. de måneder, for hvilke der forelå konsoliderede oplysninger) var tre gange højere end i samme periode sidste år (over 111 000 tilfælde)». 

EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen i endring – rapport fra nærings- og fiskeriråd Jan Frederik Danielsen, EU-delegasjonen: «Med endringene ønsker man å skape en mer bærekraftig fiskeripolitikk som også opprettholder en høy utnyttelsesgrad». 

To samlenotat frå European Parliament Research Service (EPRS):

• Counter-terrorism funding in the EU budget
• Cybersecurity and cyberdefence : EU Solidarity and Mutual Defence Clauses

Europeisk narkotikarapport 2015 : trender og utviklinger – rapport fra The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) : «Hovedfunnene i EMCDDAs nyeste analyse av narkotikafenomenet i Europa tyder på en situasjon der langsiktige mønstre og trender fortsetter, men der også nye bruksmønstre vokser frem og nye tiltak utvikles». 

Forslag om bedre lovgivning i EU – EU-note fra Folketingets EU-oplysning som omhandler Europakommisjonens forslag om å forbedre kvaliteten på EUs lovgivning og gjøre den mer transparent og lettere at forstå for EUs borgere. Det står blant annet: «Kommissionen foreslår derfor, at EU-landene, når de implementerer EU-lovgivning, skal gøre det klart, hvilke elementer i den vedtagne nationale lovgivning der stammer fra EU, og hvilke elementer der eventuelt er tilføjet fra national lovgivers side. EU-landene opfordres samtidig til at foretage konsekvensanalyser af, om eventuelle nationale bestemmelser medfører administrative byrder for virksomheder, offentlige myndigheder eller borgere». EUs arbeid med bedre regelverksutforming står også på dagsordenen som orienteringspunkt i Stortingets europautvalg 10. juni.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. 

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Sissel Eltvik Wang og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).