Enighet om ny Europol-forordning

Nytt regelverk for politisamarbeidet i Europa trer i kraft 1. april 2017, men det kan bli uten Danmark.

26. november ble det politisk enighet i EU i forhandlingene om den nye Europol-forordningen, etter at terrorhandlingene i Paris har satt press på partene for å få på plass en løsning. Det står fortsatt igjen å forhandle om enkelte tekniske detaljer. Europaparlamentets borgerrettighetskomité godkjente avtalen 30. november, og det ventes at Rådet formelt vedtar forordningen på justisrådsmøtet 3.-4. desember. Forordningen skal opp til endelig behandling i Parlamentet i løpet av våren 2016. Det nye regelverket vil mest sannsynlig tre i kraft i medlemslandene fra 1. april 2017.

Nederland overtar formannskapet i EU fra 1. januar, og varsler en dobling av antall justisrådsmøter, og et sterkt fokus på justis- og rettsfeltet: «Det er et område hvor det med sikkerhet de neste seks månedene og formodentlig de neste 12 til 18 månedene vil bli truffet mange politiske beslutninger, og hvor det skal utføres et stort lovgivningsmessig arbeid i unionen», sa den nederlandske ambassadøren Pieter de Gooijer i Brussel denne uken.

Siden terrorangrepene i Paris har EU-landene blitt enige om en oppstramming av våpenlovgivningen, en avtale om det omstridte flypassasjerregisteret (PNR) ventes i desember, og forrige uke ble det altså politisk enighet om politisamarbeidet. Denne uken har Europakommisjonen lagt frem en tiltakspakke i kampen mot terror og ulovlig trafikk av våpen og eksplosiver. Pakken omfatter blant annet et direktivforslag med nye regler for å straffe folk som drar til Syria eller andre land for å bli fremmedkrigere, eller deltar i terrororganisasjoner. Direktivet kriminaliserer også aktører som finansierer, rekrutterer eller tilrettelegger slike reiser. Andre forslag som er på vei er EUs politiakademi CEPOL, nytt samarbeid for europeiske påtalemyndigheter, og nye regler for databeskyttelse.

Ifølge EU-forsker Rebecca Adler-Nissen ved København Universitet, vil et fortsatt dansk rettsforbehold gjøre Danmark til en helt ny type EU-medlem: «Vi går i virkeligheden mere mod en norsk model. Fra de andre lande kommer vi til at se ud som nogen, der egentlig gerne vil være med, men ikke altid kan få lov, fordi vi selv har stemt nej. Fordi vi allerede er ude af så meget, så er det spørgsmålet, om vi nu på retsområdet minder mere om et tredjeland end et medlemsland». 

Danmark holder folkeavstemningen 3. desember for å avgjøre om rettsforbeholdet til EUs justis- og politisamarbeid skal omdannes til en tilvalgsordning. De siste meningsmålingene viser at Nei-siden er i føringen, men resultatet kan bli jevnt. Danmarks fremtidige forhold til Europol har vært det sentrale tema i debatten.

Et «Nei» i dagens avstemning betyr at Danmark ikke vil kunne delta på regelutvikling på det rettslige området når de endres og går fra å være mellomstatlige til å bli overstatlige, noe som innebærer at Danmark blant annet må forlate Europol når politisamarbeidet får et fullstendig overnasjonalt preg i 2017.

Nei-siden (Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Enhedslisten og Folkebevægelsen mod EU) mener det vil være mulig å få på plass en parallellavtale med EU om Europol, noe som ifølge eksperter kan ta flere år, eventuelt utlyse en ny folkeavstemning som kun skal omhandle deltakelse i politisamarbeidet.

 

Sirkulær økonomi - mindre ambisiøs «pakke»?

EUs nye «pakke» for en sirkulær økonomi ble lagt fram onsdag. Sentralt er revisjon av avfallslovgivningen, hvor det settes konkrete mål for gjenvinning og avfallsdeponering. Det forventes at kommunene i stor grad blir involvert i gjennomføringsfasen.

Sirkulær økonomi skal bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast-økonomi»). Satsingen er en sentral del av det grønne skiftet i EU, og «pakken» fra Europakommisjonen inneholder en blanding av lovgivning og insitamenter på EU-nivå:

Forslag til endring av fire avfallsdirektiver.
Det var knyttet spenning til hvilke konkrete mål Kommisjonen ville foreslå, og om de er bindende. Blant konkrete tiltak foreslår Kommisjonen:

• et bindende mål om å redusere deponeringen til maksimalt 10 prosent av alt avfall innen 2030
• et felles EU-mål om at 65 prosent av det kommunale avfallet skal resirkuleres innen 2030
• et felles EU-mål om at 75 prosent av emballasjeavfallet skal resirkuleres innen 2030
• et forbud mot deponering av spesielt innsamlet avfall

Målene er mindre ambisiøse enn det opprinnelige forslaget til avfallspakke som ble trukket tilbake i desember 2014. Her var det krav om 70 prosent resirkulering av kommunalt avfall og et forbud mot deponering av resirkulerbart avfall.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi.
Kommisjonen presenterer i handlingsplanen de viktigste tiltakene i mandatperioden og en tidsplan for gjennomføringen, blant annet:

• en innsats for å redusere matavfall, blant annet felles målemetoder, forbedret datomerking og verktøy for å halvere matavfallet innen 2030.
• en arbeidsplan for miljøvennlig design 2015-17, som vil omfatte reparasjon, holdbarhet , gjenbruk og energieffektivisering.
• et forslag til endring av gjødselsforordningen, som skal lette anerkjennelse av økologisk og avfallsbasert gjødsel.
• en strategi for plast, med blant annet et mål om å redusere havavfall merkbart.
• et lovgivningsforslag om minstekrav til gjenbruk av avløpsvann.

Både Regjeringen og den felles EØS-parlamentarikerkomiteen har gitt høringsinnspill til Kommisjonen. Forbrukerrettigheter, at produkter skal ha lengre levetid og redusert klima- og miljøfotavtrykk var områder som regjeringen framhevet i sitt innspill. Transport, mat og bygg ble omtalt som viktige sektorer, og regjeringen la vekt på at det er nødvendig med tiltak for å fremme nye forretningsmodeller, blant annet når det gjelder leasing og deling av produkter.

Den grønne gruppen i Europaparlamentet er kritisk til flere deler av Kommisjonens forslag. Spesielt framhever de at målene er mindre ambisiøse enn i det forrige forslaget, og viser konkret til at målet om å øke ressurseffektiviteten med 30 prosent innen 2013 er fjernet. Gruppen har utarbeidet en tabell som viser forskjellene mellom forslaget fra 2014, Parlamentets rapport fra juli og forslaget som nå er lagt fram. Se også et nytt faktaatk fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Sirkulær økonomi, nærmere bestemt matavfall, var også tema for det første «grønt kort»-initiativet fra et flertall av de nasjonale parlamentene. Parlamentene ba Kommisjonen om å vedta en strategisk tilnærming til reduksjon av matavfall. Når det gjelder datomerking har Norge tatt initiativ overfor EU for å forlenge salgsperioden for egg, noe landbruk- og matminister Sylvi Listhaug orienterte om i dagens møte i Europautvalget (referatet blir publisert i løpet av et par dager).

 

Merkel med «coalition of the willing» – uten Sverige

Angela Merkel tok søndag initiativ til tettere samarbeid mellom de EU-landene som tar imot flest flyktninger. Hennes «coalition of the willing» foreslår at EU skal ta imot 3-500.000 flyktninger fra Tyrkia. Sverige sier nei.

Politico skriver at det på toppmøtet 29. november var uenighet innad i EU om hvor langt man skulle strekke seg for å få i land en avtale med Tyrkia. EUs stats- og regjeringsledere og Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu endte med en avtale hvor Tyrkia blant annet forpliktet seg til å implementere den foreslåtte felles handlingsplanen for å bremse strømmen av flyktninger til EU, samt begynne å ta tilbake asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse i Europa. Som motytelse skal EU mellom annet utbetale 3 milliarder euro for å avhjelpe Tyrkia.

Blant landene som presset hardest på for å få en avtale på plass var Tyskland. For å sikre et positivt resultat, tok Angela Merkel initiativ til egne møter med ledere fra Sverige, Finland, Østerrike, Nederland, Luxembourg, Belgia og Hellas. Ifølge Financial Times har denne gruppen også bedt Kommisjonens president Juncker om å innen midten av desember komme med et forslag til en plan for å relokalisere flyktninger som for tiden befinner seg i leire i Tyrkia. Ifølge avisens kilder ønsker gruppen at planen skal omfatte så mye som mellom 300-500.000 flyktninger. The Guardian – som, med referanse til George Bush, beskriver Merkels initiativ som en «coalition of the willing» - skriver at det er foreslått at relokaliseringen skal være årlig og at antallet er 400.00. Avisen skriver videre at relokaliseringen er ment å være frivillig, men at deltakelse kan bli knyttet til bidragene til de 3 milliardene euro som skal utbetales til Tyrkia – på den måten at land som ikke deltar i relkokaliseringen må betale mer enn de som deltar. Til tross for at Sverige var med på møtene med Tyskland, sier statsminister Stefan Löfven at det er uaktuelt for Sverige å ta imot flere flyktninger. 

Sverige ble mandag 30. november fritatt fra å være med på å relokalisere 160.000 flyktninger fra Italia og Hellas. Dette ble bestemt på et møte mellom EUs migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos, den svenske innenriksministeren Anders Ygeman og den svenske justis- og migrasjonsministeren Morgan Johansson. Sverige skulle opprinnelig ta imot 3.400 flyktninger under EUs vedtatte relokalisering. Europaportalen skriver at avtalen også innebærer at et uspesifisert antall flyktninger innen to år skal flyttes fra Sverige til andre EU land. Ingen av partene vil si noe om hva som blir Sveriges rolle når de siste 54.000 av de 160.000 vedtatt relokaliserte flyktningene skal fordeles i EU. Europaportalen.se har tidligere skrevet at den svenske regjeringen håper at 20.000-30.000 flyktninger da skal bli flyttet fra Sverige til andre EU-land.

Etter at Sverige innførte passkontroll 12. november, har landet sendt ca. 1100 flyktninger tilbake til Danmark. 707 av disse ble sendt i forrige uke.

Finlands innenriksminister Petteri Orpo har tatt til orde for at det også skal relokaliseres flyktninger fra Finland. Orpo påpeker at Finland er det EU-landet som tar imot fjerde mest flyktninger i forhold til folketallet.

Generelt går det svært sakte med EUs relokalisering av flyktninger fra Italia og Hellas. I Europakommisjonens statusrapport State of Play: Measures to Address the Refugee Crisis, publisert mandag 30.november, kan man lese at bare 159 av 160.000 flyktninger er relokalisert. Også med hensyn til returer går det trått: Det er hittil returnert 153 personer fra hotspots i Hellas og Italia.

 

Historisk enighet om tilsyn med spillselskaper

Nasjonale tilsynsmyndigheter er enige om retningslinjer for nettbaserte pengespill.

Europakommisjonen har utarbeidet og fremforhandlet samarbeidsavtalen (MoU) som skal sikre forbrukerbeskyttelse og etablere juridiske standarder på området. Avtalen ble undertegnet 27. november av nasjonale tilsynsmyndigheter, og angir frivillige retningslinjer for nettbaserte spilltjenester i EU-landene, Norge, Liechtenstein og Island.

Dokumentet blir kalt banebrytende, fordi det etablerer et system for tilsynsmyndigheter i ulike land til å dele informasjon om spillselskaper. Dette vil gi en bedre oversikt over selskaper som opererer i mer enn et EU-land, og som allerede er i tilsynsmyndighetenes søkelys for mistenkelig drift. Avtalen omfatter problemområder som kampfiksing, hvitvasking og signaturforfalskning.

Terrorhandlingene i Paris har satt de nasjonale tilsynsmyndighetene under press for å slå ned på hvitvasking av penger, som anslås å være med på å finansiere terror. Samme dag som avtalen ble undertegnet, diskuterte Kommisjonen hvitvaskingsdirektivet med nasjonale myndigheter. Direktivet ble vedtatt i mai, og gir medlemsstatene mulighet til å utelukke spilltjenester fra de nye reglene, hvis de kan bevise at tjenestene ikke skjuler hvitvasking av penger. Et slikt unntak vil kreve Kommisjonens godkjennelse, og kilder sier til Eurctiv at det skal være skepsis til å dele ut slike unntak til nettbaserte spilltjenester. Ifølge direktivet må medlemsland som ber om unntak særlig vurdere risiko knyttet til transaksjoner og betalingsmetoder. Kommisjonen vil presentere sitt eget syn på hvor stort problemet er for de ulike tjenestene når direktivet er implementert i medlemslandene i juni 2017.

Kommisjonen la i 2012 frem meddelelsen Towards a comprehensive European framework for online gambling, og i 2014 vedtok de EU-anbefalinger om pengespill på internett, med fokus på forbrukerbeskyttelse. Regjeringen arbeider for tiden med en stortingsmelding som «skal gi en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av spillpolitikken», ifølge brev til Familie- og kulturkomiteen i sommer. I debatten om spillpolitikk i Stortinget 1. desember, sa statsråd Thorild Widvey at regjeringen vil se på «ulike tiltak som kan være med på å styrke ansvarlighetsregimet i Norge».

 

Energi- og klima: EUs nye styringssystem

EUs energiministere vedtok 26. november prinsipper for utvikling av et nytt styringssystemet for EUs energi- og klimapolitikk. Systemet vil også kunne berøre Norge, blant annet gjennom rapporteringsrutiner i rettsakter innlemmet i EØS-avtalen.

EU/EØS-redegjørelsen i Stortinget i november omtalte statsråd Vidar Helgesen arbeidet med et nytt styringssystem. I den forbindelsen viste Helgesen til at Norge i noen sammenhenger har andre hensyn å ivareta i energipolitikken enn mange EU-land.  Styringssystemet var også tema i dagens møte i Europautvalget (referatet blir publisert i løpet av et par dager).

EUs statsledere ble i oktober 2014 enige om at det skal utvikles et styringssystem. Formålet er å sikre gjennomføringen av det indre energimarkedet og nå 2030-målene for fornybar energi og energieffektivitet, samt mål for ikke-kvotepliktig sektor og for sammenkobling av nettet. Det skal legges vekt på å styrke samarbeid mellom landene, og med Kommisjonen. Styringssystemet skal gjennomføres slik at man unngår unødvendige administrative byrder.

På rådsmøtet vedtok energiministrene at medlemslandene skal utarbeide nasjonale energi og klimaplaner for perioden 2021 til 2030. Disse skal følges opp med framdriftsrapporter i dialog med Kommisjonen. De nasjonale planene skal spille en avgjørende rolle i utviklingen av EUs energiunion. Rådet presiserte at medlemslandene selv skal bestemme sin energimiks. Konklusjonen fra møtet skal etter planen behandles på toppmøtet senere i desember.

I et notat til Folketinget skriver den danske regjeringen at den støtter etableringen av et styringssystem, og vil blant annet arbeide for at de nordiske erfaringene med markedsutvikling, utbygging av infrastruktur og deling av kapasitet mellom landene i størst mulig grad preger utviklingen av det indre marked for energi. Danmark legger vekt på regionalt samarbeid, men slik situasjonen er nå er det ikke ønskelig med bindende regionale mål. Styringssystemet bør forankres hos Kommisjonen i en prosess inspirert av det Europeiske semester.

Den norske regjeringen følger utviklingen av EUs styringssystem tett, sa statssekretær Elsbeth Trondstad i en tale på Norwea-konferansen 25. november: «På hvilken måte og i hvilken grad Norge vil bli omfattet av styringssystemet er foreløpig ikke klart. Det retter seg mot store deler av EUs energi- og klimapolitikk og kan komme til å omfatte både EØS-relevant og ikke EØS-relevant regelverk, samt politiske mål og ambisjoner som ikke er hjemlet i noe EU-regelverk».

I pressemeldingen fra rådsmøtet omtales også enigheten om en felles holdning til Kommisjonens forslag til revisjon av energimerkedirektivet. Det skal erstattes med en forordning for å sikre at energimerkeordningen blir fulgt opp på en mer ensartet måte i hele EU.

I tillegg presenterte Kommisjonen den første årlige statusrapport for energiunionen, og det var debatt om melding om ny markedsdesign. Sentralt i debatten om markedsdesign var rollen til såkalte DSO-er (distribusjonssystemoperatører), og det ble understreket at de må være nøytrale og fleksible, og at samarbeidet mellom disse bør styrkes. I notatet til Folketinget pekes det på to områder hvor det er forskjellige holdninger hos medlemslandene: bruk av prissignaler/kapasitetsmekanismer og økt kompetanse til regionale- og europeiske myndigheter (samarbeidsfora).

 

Myndighetsoverføring - ny rettsakt inn i EØS-avtalen

På møtet i EØS-komiteen 11. desember blir en forordning fra 2009 om bruk av reservasjonssystemer for flyreiser tatt inn i EØS-avtalen. Den gir ESA myndighet til å pålegge norske foretak økonomiske reaksjoner (tvangsmulkt og overtredelsesgebyr).

Forordning 80/2009 gjelder konkurranserett, og formålet er å hindre oppførsel som minsker konkurransen mellom flyselskaper. For eksempel er det viktig at flyselskaper som eier reservasjonssystemer ikke nekter å gi de samme opplysningene om ruteplaner, billettpriser og ledig kapasitet til andre system enn deres eget. I regjeringens EØS-notat omtales forordningen som å ha en begrenset praktisk betydning: den gamle reservasjonsforordningen fra 1989 oppheves, og en ny forordning, som er tilpasset endringene i luftfartsnæringen, vedtas.

Også i den gamle reservasjonsforordningen fra 1989 hadde ESA bøteleggingskompetanse. Forordningen ble tatt inn i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen, og følgende tekst står i St.prp. nr. 100 (1991-92):«Rfo 2299/89 (66) skal sikre at reisebyråer og passasjerer mottar objektiv informasjon fra disse om reise- og prisalternativer, og at alle flyselskaper har rett til å delta i et CRS-system på like og ikke-diskriminerende vilkår».

I høringsbrev fra Samferdselsdepartementet fra 2013, vises det også til at myndighetsoverføringen knyttet til reservasjonsforordningen ikke ble drøftet da EØS-avtalen ble inngått. Det pekes imidlertid til at siden den i realiteten er et konkurranseregelverk er det naturlig å legge til grunn at den aksepten Stortinget ga til å overføre myndighet til ESA innenfor konkurranseretten, også gjaldt for reservasjonsforordningen.

Regjeringen mener at: «Ettersom det ikke skjer noen ny eller utvidet myndighetsoverføring til ESA ved innlemmelsen av den nye forordningen i EØS-avtalen, kan Stortingets samtykke til innlemmelse av den nye reservasjonsforordningen i EØS-avtalen derfor skje etter Grunnloven § 26 annet ledd».

NHO Luftfart og LO hadde merknader til høringen i 2013. NHO støtter regjeringens lovforslag og mener den nye forordningen er en nødvendig tilpasning til dagens situasjon hvor de fleste flybilletter selges via flyselskapenes nettsider. LO har ingen kommentarer til lovendringene, men uttrykker skepsis til de delene av loven hvor andre enn kompetente nasjonale organer skal kunne ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

 

Allmennkringkaster og statstøtte

Skal NRK tilby tjenester som yr.no? Retningslinjer for forhåndsgodkjenning av nye tjenester er en del av EUs statsstøtteregler. I Sverige har det i høst blitt lagt fram to rapporter som vurderer regelverket, og betydningen for svensk allmennkringkasting.

Europakommisjonens retningslinjer fra 2009 sier blant annet at dersom nye tjenester, som vil utgjøre en vesentlig endring av det eksisterende tilbudet, skal innlemmes i oppdraget til allmennkringkasteren, bør det etableres en prosedyre for forhåndsgodkjenning. EFTAs overvåkingsorgan ESA har utarbeidet tilsvarende retningslinjer som gjelder for Norge. I meldingen Allmennkringkasting og mediemangfald, som nå er til behandling i Stortinget, står det at regjeringen mener at «NRKs allmennkringkastingsoppdrag framover skal oppfyllast gjennom å tilby tenester som primært er redaksjonelt funderte. Det vil for eksempel seie at NRK ikkje skal opprette nye nyttetenester».

Tidligere i høst la svenske Myndigheten för radio och tv fram en rapport som vurderer systemet for forhåndsgodkjenning, og nylig publisert Copenhagen Economics rapporten Förhandsprövning av fyra digitala SVT-tjänster: mångfaldshotande eller samhällsberikande?. Den siste rapporten er skrevet på oppdrag fra den svenske bransjeorganisasjonen Tidningsutgivarna (TU).

Det kommer fram at 14 EU-land har innført et system for forhåndsgodkjenning, blant dem Norge, Sverige, Danmark og Finland. Ni av landene har foretatt forhåndsgodkjenninger. Av i alt 73 forhåndsgodkjenninger, har det kun vært åtte avslag. I noen tilfeller har tjenestene blitt endret for deretter å godkjennes. Landene har en betydelig handlefrihet i hvordan systemene skal utformes. I alle landene, bortsett fra Finland, er det allmennkringkasteren selv som vurderer hvilke tjenester som skal forhåndsgodkjennes. 

I Sverige har SVT til nå ikke meldt noen av de nye tjenestene til vurdering. Oppdraget til Copenhagen Economics var, på vegne av TU, å gjennomføre en granskning av de fire tjenestene: SVT nyhetsappen, SVT Edit, SVT Opinion og SVT Recept. Konklusjonen er at de to første ikke ville ha blitt godkjent. Den negative påvirkningen på markedet veier tyngre enn merverdien. Imidlertid hadde begge blitt godkjent dersom de ble endret og knyttet seg nærmere til programvirksomheten. 

SVT kritiserer rapporten og mener den ikke tar nok hensyn til tjenestenes samfunnsnytt. Samtidig vises det til at rapporten fra Myndigheten för radio och tv slo fast at SVTs gamle og nye tjenester har en positiv påvirkning på markedet.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Slik virker EU - EUs delegasjon til Norge har gitt ut en ny utgave av denne brosjyren. Den gir en kort innføring i blant annet EUs traktater og historie, hvordan EU-institusjonene arbeider, og Norges forhold til EU.

Top 5 likely effects of Brexit on EU’s policies – undersøkelse foretatt av VoteWatch: «Our analysis takes a different angle, looking at how the direction of the EU policies is likely to change in the absence of the UK representatives from the EU decision-making bodies».

EU Transport scoreboard – resultattavle fra Europakommisjonen. EU Transport Scoreboard sammenlikner EUs medlemsland innen 29 kategorier som dekker alle sider ved transport. Resultattavlen viser at medlemslandene gjør fremskritt med hensyn til transport. Nederland topper årets liste, med toppscore i 16 kategorier.

The future of work:
The future of work: robotics – artikkel fra European Agency for Sefety and Health at Work (EU-OSHA). Artikkelen ser på dagens bruk av roboter og intelligente maskiner, vurderer hvordan den fremtidige utviklingen vil bli, samt diskuterer hvilke følger bruk av roboter og intelligente maskiner har for sikkerhet og helse på arbeidsplasser.

The future of work: crowdsourcing – artikkel fra EU-OSHA. Artikkelen ser på problemene forbundet med såkalt crowdsourcing (“nettdugnad”) - å legge til rette for at en anonym mengde arbeidere skal utføre oppgaver som leder til et ønsket produkt.

The future of work: performance-enhancing drugs – artikkel fra EU-OSHA. Artikkelen ser på hva prestasjonsfremmende stoffer er, hvordan bruken og effekten av disse stoffene er i arbeidslivet – og hvilke følger bruk av prestasjonsfremmende har for sikkerhet og helse på arbeidsplasser.

International Climate Negotiations – On the Road to Paris – Issues at Stake in View of COP – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets miljøkomite (ENVI): Rapporten ser på klimaforhandlingenes historie, med spesiell vekt på forberedelsene for å få til en juridisk bindende avtale i Paris.  

Monitoring CO2 emissions from new passenger cars and vans in 2014 – rapport fra European Environment Agency (EEA). Biler solgt i EU i 2014 slapp i gjennomsnitt ut 2.5 prosent mindre CO2 enn de som ble solgt i 2013. Rapporten viser at Norge er det europeiske landet med den høyeste markedsandelen for elektriske biler.

Air quality in Europe - 2015 – rapport fra European Environment Agency (EEA). Luftforurensning er den største miljørelaterte helserisikoen i Europa. Blant annet vises det til at luftforurensning var årsaken til 432.000 for tidlige dødsfall i Europa i 2012.

Passagerlisteoplysninger : PNR – EU-note fra Folketingets EU-oplysning. Som ledd i den forsterkede innsatsen i bekjempelsen av terrorisme er registreringen av flypassasjeropplysninger kommet i fokus. Notatet gir en kortfattet oversikt over bakgrunnen for forslaget, hvilke elementer som har skapt debatt og hva det forhandles om.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).