Energiunion - EU-strategi legges fram i dag

Et felles energimarked i EU har høy prioritet. I dag legger Europakommisjonen fram forslag til rammeverk for etablering av en energiunion. 

Det har de siste dagene vært mange kommentarer til innholdet i forslaget, etter at dokumenter har lekket til pressen. Det er forventet at Kommisjonen vil legge vekt på at dagens regelverk, tredje energimarkedspakke, skal gjennomføres fullt ut (inkludert «unbundling» og uavhengige regulatorer) og at håndhevingen av regelverket må styrkes.

Norge har spesielt vært opptatt av et eventuelt forslag om en felles innkjøpsordning for gass i EU. Ifølge Europolitics vil Kommisjonen foreslå en frivillig felles innkjøpsordning for de medlemslandene som er avhengig av én gassleverandør, og som kan bli aktivert i en krisesituasjon.

Ifølge EUobserver vil Kommisjonen foreslå at EUs energibyrå ACER skal få utvidet myndighet og uavhengighet. En ide om et sentralisert tilsyn med de nasjonale energiregulatorene er ventet å møte motstand i enkelte EU-land. I Norge er deltakelse i ACER allerede på dagsorden på grunn av mulig myndighetsoverføring og forholdet til Grunnloven.

I tillegg til rammeverket for energiunionen vil Kommisjonen også legge fram to meldinger: om klimatoppmøtet i Paris, og om arbeidet med at hvert enkelt medlemsland skal kunne overføre 10 prosent av den installerte effekten i strømproduksjon til naboland innen 2020.

Rolf Gustavsson skriver i en kommentar i Svenska Dagbladet: «De politiska vägvalen kring energiunionen berör vår vardag mycket påtagligt, griper direkt in i våra plånböcker och definierar betingelserna för Europas klimatpolitik».

 

Hvem vil bidra i EUs investeringsfond EFSI?

Flere EU-land åpner for å bidra i EUs investeringsfond EFSI via nasjonale utviklingsbanker. Dette er bidrag i såkalte investeringsplattformer, noe som f.eks. kan være energisektoren. Det har vært stilt spørsmål ved om oljefondet vil investere i EFSI.

EUs investeringsfond EFSI var temaene på finansministrenes rådsmøte 17. februar. Ett sentralt spørsmål er hvem som kan skyte inn penger i investeringsfondet, og hvilken innflytelse disse eventuelt skal ha i beslutningsprosessen. I Kommisjonens forslag til forordning, som ble lagt fram i januar, ble det åpnet for at statlige investeringsfond i tredjeland, som oljefondet, kunne skyte inn penger, og at stemmevekt ble fordelt ut fra størrelsen på bidragene.

Ifølge Europolitics avviser finansministrene at private og fond i tredjeland skal få plass i styret til EFSI. Det er heller ikke ventet av medlemslandene ønsker å bidra direkte inn i fondet. Noe av bakgrunnen for dette er man er redd for at enkelte bidragsytere via deres bidrag kan oppnå en uforholdsmessig stor innflytelse i EFSI. Kina nevnes spesielt når det er snakk om tredjeland.

Imidlertid  bekreftet Kommisjonens visepresident Jyrki Katainen at noen land har forpliktet seg til co-finansiering gjennom såkalte investeringsplattformer. Dette vil skje gjennom nasjonale utviklingsbanker, som KfW i Tyskland. I forslaget fra Kommisjonen står det at «EFSI skal også sammen med medlemslandene og private investorer kunne finansiere investeringsplattformer på nasjonalt, regionalt eller sektornivå». Et slik sektornivå kan for eksempel være energi. Ifølge Europolitics vil ikke et slik bidrag garantere et sete i EFSIs styre.

Formannskapets representant viste til at flere land var bekymret for en konsentrasjon av EFSI-prosjekter i spesifikke områder eller regioner. Dette skal ikke skje, forsikret representanten, og sa at det er nødvendig med mer arbeid for å angi rammene for valg av prosjekter og for å avklare rollen til nasjonale banker og investeringsplattformer.

Statsråd Vidar Helgesen sa i Storitnget at regjeringen vil arbeide «…for at disse investeringene i størst mulig grad samsvarer med våre interesser, ikke minst ettersom energiinfrastruktur og satsing på fornybar energi er ventet å bli viktige elementer i pakken».

Målet er at finansministrene skal oppnå politisk enighet om Kommisjonen forslag til forordning på rådsmøtet i mars. Deretter skal den behandles i Parlamentet. Målet er at forordningen skal vedtas i juni.

Jyrki Katainen har vært på reise til EU-land og nasjonale utviklingsbanker for å prøve å hente midler til EFSI. Han vil senere i år også reise til land utenfor EU. Ifølge Europolitics har Norge, Kina og Abu Dhabi vist interesse.

 

Danmark ønsker strengere regulering av e-sigaretter

Et lovforslag om regulering av e-sigaretter ble denne uken sendt ut på høring i Danmark. Lovforslaget kommer som følge av det reviderte tobakksdirektivet, som skal gjennomføres i EU-landene innen 20. mai 2016.

Forslaget strammer inn regelverket for nikotinholdige e-sigaretter, og nærmer seg med det reglene som gjelder for tobakksprodukter. Det foreslås et forbud mot salg av e-sigaretter og væsker med og uten nikotin til mindreårige. Det foreslås også et forbud mot nasjonal reklame og sponsing for nikotinholdige e-sigaretter, og de skal omfattes av den danske loven om røykfrie miljøer, det vil dermed bli forbudt å dampe på steder hvor det i dag er røykeforbud.

I Danmark klassifiseres i dag e-sigaretter med nikotin som legemiddel, og kan kun selges hvis produsenten har søkt Sundhedsstyrelsen om en markedsføringstillatelse. Hittil har ingen søkt om en slik tillatelse, og det finnes dermed ingen godkjente e-sigaretter med nikotin til salgs i Danmark, forretninger som selger slike produkter opererer derfor ulovlig.

I lovforslaget legges det opp til at det skal være lov til å selge e-sigaretter med et maksimalt nikotininnhold på 20 mg pr. ml, mot at produsentene og importørene oppfyller en rekke betingelser. Produktene skal også meldes til Sikkerhedsstyrelsen som skal føre en løpende kontroll med de nikotinholdige e-sigarettene. De nye danske reglene for e-sigaretter forventes å tre i kraft 1. november 2015.

«I dag er det ingen kontroll med verken e-sigaretter, væskene eller de butikkene som selger produktene. Og forbrukerne aner ikke hva det er de kjøper. Det holder ikke. Av hensyn til forbrukerne blir vi nødt til å få en bedre kontroll over markedet», sier sundhedsminister Nick Hækkerup.

Det reviderte tobakksdirektivet legger opp til at e-sigaretter enten kan reguleres som et legemiddel eller som et produkt mer på linje med tobakksvarer, men da med blant annet øvre nikotingrense, reklameforbud, aldersgrense og helseadvarsler. Direktivet har også flere bestemmelser om produktkrav for e-sigaretter, samt krav til overvåking og markedskontroll av produktene.

I Sverige pågår en utredning som blant annet skal foreslå om e-sigaretter skal klassifiseres som legemiddel eller tobakksprodukt. Helse- og omsorgsdepartementet satte i 2014 i gang en utredning for å se på hvordan e-sigaretter skal reguleres i Norge. I dette arbeidet inngår blant annet spørsmål om nikotinholdige e-sigaretter skal tillates for salg på lik linje med tobakksvarer, og hvorvidt e-sigaretter skal kunne brukes på steder hvor det i dag ikke kan røykes. Departementet har tidligere varslet at den norske utredningen skulle være klar i begynnelsen av 2015.

 

ESA: Liechtenstein må skjerpa retten til fri bevegelse

Liechtenstein oppfyller ikkje alle krava som sikrar EØS-borgarar retten til fri bevegelse og opphald. Det meiner EFTAs overvakingsorgan ESA.

ESA meiner Liechtenstein bryt unionsborgardirektivet, og peikar på at EFTA-landet må legga til rette for innreise og opphald for familiemedlemmer av EØS-borgarar som blir forsørgja eller pleia av, eller har eit varig forhold til, den aktuelle borgaren. I slike saker må Liechtenstein basera sine avgjerder på omfattande undersøkingar av dei enkelte forholda. I tillegg blir Liechtenstein bedt om å fjerna restriksjonane som er pålagt EØS-borgarar som oppheld seg i landet mot å ta arbeid i eit anna EØS-land.

ESAs krav er ei grunngitt fråsegn, og saka blir tatt til EFTA-domstolen om ikkje Liechtenstein gjer nødvendige endringar innan to månader.

I desember sendte ESA brev også til Noreg på grunn av manglande oppfylling av krava i unionsborgardirektivet når det gjeld familiegjenforeining. Norsk svarfrist er utsett til 11. mars.

 

Kjøpekraftjusterte trygdeytelser og EØS-avtalen

Det er ikke rettslig avklart om EØS-avtalen åpner for å kjøpekraftjustere trygdeytelser. Spørsmålet diskuteres i en ny masteroppgave ved Senter for Europarett. Det skilles mellom inntektsbaserte og kostnadsbaserte trygdeytelser.

Masteroppgaven er skrevet av Daksha Sriragulan. Enkelte deler av oppgaven gjennomgås i Perspektiv 1/15, en notatserie utgitt av Stortingets utredningsseksjon.

Kjøpekraftjustering av trygdeytelser inngår i den politiske diskusjonen om «velferdsturisme». Det har i Norge blant annet vært omtalt i forbindelse med utbetaling av kontantstøtte til barn som aldri har bodd i Norge.

Et sentralt spørsmål notatet er om kjøpekraftjusteringen utgjør en «reduction» eller «amendment» etter trygdeforordningen artikkel 7. Samtidig viser notatet hvordan vurderingen av dette spørsmålet også krever at man vurderer om ordningen vil utgjøre en hindring for den frie bevegelighet etter reglene i EØS-avtalens hoveddel.

Ifølge Sriragulan vil en kjøpekraftjustering av inntektsbaserte trygdeytelser, som har et sterkt preg av å være opptjent, være i strid med reglene om fri bevegelighet. Dette skyldes at man ikke får utbetalt ytelse i samsvar med det man har tjent opp. Alderspenssjon er et godt eksempel på en slik ytelse.

En kjøpekraftjustering av inntektsbaserte ytelser som ikke har et like sterkt preg av opptjening, som arbeidsledighetstrygd, vil derimot ikke være i strid med reglene om fri bevegelighet. Det samme gjelder for kostnadsbaserte ytelser, som barnetrygd og kontantstøtte. Dette skyldes at ordningen ikke innebærer annet enn at man får en ytelse som dekker de kostnadene man faktisk har.

I tillegg diskuteres andre forhold, som for eksempel justering mellom land med forholdsvis likt kostnadsnivå, og at man også kan ha ulikt kostnadsnivå innenfor ett og samme land. Det påpekes også på at problemstillingene inngår i en større diskusjon om hvem som har rett til å motta en ytelse og hvor mye man må jobbe for å bli ansett som en arbeidstaker.

I notatet presiseres det at spørsmålet om EØS-retten og kjøpekraftjusterte trygdeytelser ikke er rettslig avklart: «Fordi det ikke finnes autorative kilder på området, vil det derfor være mulig å komme til andre konklusjoner. Det er på grunn av dette ikke vanskelig å forstå at spørsmålet også er politisk kontroversielt».

 

OECD-studie skal få fram nordnorske interesser i EU

Ein ny OECD-studie om tilhøva i mellom anna Nord-Noreg skal gi betre grunnlag for å bli høyrt i EUs komande arbeid med ny strukturfondperiode.

Bak oppdraget står samarbeidsnettverket Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) som samlar 14 regionar i Noreg (Finnmark, Troms og Nordland), Sverige og Finland. I studien, som vil vera ein såkalla «territorial review», skal OECD gi ein uavhengig diagnose av både styrkar og svakheiter for regionane, med konkrete anbefalingar til investeringar og strategiar for positiv utvikling i nord. NSPA ønskjer at oppdaterte fakta og nye analysar skal gi argument for at EU framleis vil satsa på dei nordlege regionane.

«Særlig ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er viktig for Nord-Norge å få beholde, og oppdaterte data og mulighetsbeskrivelser vil være et sentralt virkemiddel i arbeidet med å trygge våre interesser opp mot EU-institusjonene», skriv Nord-Noregs Europakontor om den komande studien. Det blir også vist til at det er viktig at det regionale nivået deltar aktivt i spørsmål om nordområda, sidan «EUs virkemiddelapparat og finansiering i stor grad er bygd opp rundt regionale aktører».

I forhandlingane før inneverande strukturfondperiode (2014-20) var meldinga frå Europakommisjonen at det ikkje nyttar å berre presentera regionproblema for EU, også handlingstiltak bør presenterast. Det er bakgrunnen for at NSPA no set i gang denne studien før forhandlingane for neste periode.

Planen er at studien kan leggast fram mot slutten av 2016, eventuelt i byrjinga av 2017. For OECDs del skal det vera første gong at organisasjonen gjer ein samla studie av 14 regionar fordelt på tre land, der også eitt av landa ikkje er EU-medlem.

I den nye rapporten «Growth from the North», utarbeida av ei ekspertgruppe utnemnd av tre nordiske statsministrar, blir det peika på at NSPA-nettverket bør styrkast for å sikra at regionale aktørar blir høyrt i EUs Arktis-politikk. Særleg nettverkets nyttige erfaringar frå å handtera utfordringar som lange avstandar og hardare klima blir trekt fram. 

 

Id-kort for supportere kan bryte personvernregler

Europakommisjonen skal avgjøre om tiltak mot tribunebråk i Danmark følger EU-lovgivning.

Fra neste sesong planlegger det danske fotballforbundet Divisionsforeningen innføringen av et bortebanekort, som skal identifisere supportere med bilde, og hindre at utestengte personer slipper inn på bortekamper. 

Europaparlamentsmedlem Christel Schaldemose (S&D, Danmark) ber nå Kommisjonen undersøke om tiltaket er i strid med EUs personvernregler: «Selv om det garantert er i beste mening fra klubbenes side, tviler jeg på at de er i stand til å sikre en god nok beskyttelse av disse opplysningene. Derfor tror jeg også at det er en mulighet for at supporter-registeret vil komme på kollisjonskurs med lovgivningen».

Schaldemose viser blant annet til de nye personvernreglene som nå er til behandling i Rådet, som har et skjerpet fokus på oppbevaring og håndtering av personfølsomme opplysninger. Divisionsforeningen har allerede måttet skrinlegge planene om utveksling av karanteneinformasjon mellom klubbene, fordi det vil bryte med EU-lovgivning.

Danske Fodbold Fanklubber (DFF) lanserte tidligere denne måneden en kampanje mot det nye supporter-kortet, fordi de frykter at det vil føre til færre tilskuere på tribunen, enten fordi folk ikke ønsker å bli registrert, eller ikke rekker å skaffe seg kortet.

Det vil bli klubbenes sikkerhetssjefer som får i oppgave å håndtere supporternes persondata. Divisionsforeningens direktør Claus Thomsen tror ikke id-kortet bryter EUs regelverk: «Vi har for øyeblikket alt til godkjenning hos Datatilsynet, og de har i hvert fall ikke stilt spørsmål i den retning».

 

Frankrike innfører minstelønn i transportsektoren

Frankrike følger etter Tyskland, og innfører minstelønn for kabotasje og internasjonal transport. Samtidig vil Frankrike arbeide for tiltak på EU-nivå for å hindre sosial dumping. Et nytt EU-byrå som kan føre kontroll med godstransport omtales spesielt.

Det franske parlamentet ønsker at dagens regler om minstelønn og sosial beskyttelse også skal gjelde utenlandske sjåfører. Minstelønn er 9,61 euro i timen, og parlamentet ønsker at denne også skal gjelde for kabotasjekjøring (innenlandsk trafikk med utenlandske kjøretøyer) og internasjonal godstransport til og fra Frankrike. Vedtaket i parlamentet er av prinsipiell karakter. Neste steg vil være en formell lovbehandling.

I motsetning til Tyskland skal kravet om minstelønn ikke gjelde transittkjøring. Tyskland møtte mye motstand fra naboland og EU da de innførte minstelønn i januar. Kravet om minstelønn for sjåfører som kjører transitt gjennom landet er nå utsatt fram til EU har vurdert om de tyske reglene er lovlige. NHO Transport mener EUs avgjørelse vil få konsekvenser for hvordan en eventuell allmenngjøring av minstelønnssatsene i norske tariffavtaler på gods- og turbilsiden kan håndheves. Tariffnemndas forslag til forskrift om allmenngjøring er nå på høring.

Den franske transportministeren ønsker å legge press på EU og medlemslandene for å opprette et EU-byrå som kan koordinere kontroll av godstransporten.

Dansk Transport og Logistik (DTL) mener at de nasjonale tiltakene i Tyskland og Frankrike skyldes en frustrasjon over manglende handlekraft i Europakommisjonen.

 

Parlamentarikere drøftet «Smarte grenser»

Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen i Europaparlamentet (EP) drøftet denne uken «smarte grenser» med representanter fra nasjonale parlament i EU-landene, Norge, Sveits, Montenegro og Tyrkia.

Målet med møtet var å få innspill om ulike erfaringer og nasjonale forhold for de svært ulike grensene rundt i Europa. Per Nestande, Stortingets Brusselkontor, har skrevet om det interparlamentariske møtet. Dette er hovedpunktene: 

• Kommisjonen vil legge fram et revidert forslag til «Smarte grenser» tidlig i 2016 etter at det ble stilt tekniske, politiske og økonomiske spørsmål til det opprinnelige forslaget fra 2013
• Det skal nå gjennomføres en rekke pilotprosjekt i 2015 for å få praktiske innspill til utformingen av det reviderte forslaget
• Et revidert forslag må utformes i samsvar med de generelle kravene til innsamling, lagring og bruk av data som følger av dommen mot datalagringsdirektivet
• Flere medlemmer i Europaparlamentet er usikre på behovet for nye systemer og bekymret for kostnadene ved dem
• Nasjonale parlament er enige i behovet for nye teknologiske løsninger for å sikre mer effektiv og sikker grensekontroll på Schengens yttergrense
• Nasjonale parlament har større forståelse for behovet for å utnytte lagrede data til kriminal- og terrorbekjempelse enn Europaparlamentet

Fra Norge deltok komiteleder Helge André Njåstad (FrP) og Frank J. Jenssen (H) fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, og Ulf Lerstein (FrP) fra Justiskomiteen.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Why a country outside the EU thinks an EU member state should not leave - tale av statsråd Vidar Helgesen under et arrangement i regi av British Influence i London. Se også intervju med statsråden i The Guardian: Britain will lose influence in the world if it quits the EU, says Norway.

Embedding fundamental rights in the security agenda - notat fra European Union Agency for Fundamental Rights (FRA): «This paper examines the ways in which a fundamental rights perspective can benefit the current debate, so that a fundamental rights-anchored approach can support the creation of legitimate, effective and sustainable law enforcement and counter-radicalisation measures».

Unequal Europe : recommendations for a more caring EU - sluttrapporten fra High-Level Group on «Social Union». Rapporten er undertegnet av 25 kjente personer og er en oppfordring til Europakommisjonen: «to take a broader approach to social investment that is essential to avoiding longer-term burdens on economic growth. Their report urges greater investment in the caring of Europe’s deprived and under-privileged, and the education and training that can ensure equality of opportunity».

Digital Economy and Society Index - tall fra Europakommisjonen som viser hvor digitale EU-landene er, med hensyn til internettadgang, internettferdigheter, online-aktiviteter, utviklingen innenfor viktige digitale teknologier og offentlige digitale tjenester. Danmark, Sverige og Finland kommer best ut i oversikten, sammen med Nederland.

Folketingets EU-oplysning lanserer ny nettside - «en stærkere og mere brugervenlig digital løsning for bedre at kunne hjælpe de mange borgere og professionelle brugere, som dagligt søger viden om EU og Folketinget».

Agriculture, forestry and fishery statistics - 2014 edition - fra Eurostat: «How many people work in the agricultural sector in each EU Member State? How have prices changed over recent years? Which Member State is the biggest producer of cereals, tomatoes, apples, meat or milk? How important are the forest resources in the European Union? How many tonnes of fish were caught and how large is aquaculture production?». Boka inneholder også tall for Norge.

EU-seminar - AgriAnalyse- fredag 27. februar kl 08.30-15.00. «På programmet står diskusjoner om de pågående forhandlingene om TTIP og melkesektorens framtid i EU. Vi får også et innblikk i hva som skjer i Hellas».

Economic significance of trade in services : background to negotiations on a Trade in Services Agreement (TiSA) - analyse fra European Parliamentary Research Services: The share of services in total trade does not reflect the importance of services in overall economic activity. This paper discusses the reasons for this imbalance: lower tradability of (some) services, statistical under-reporting of the importance of services to overall trade and barriers to trade in services. It also gives an overview on data availability on trade in services.

Parliament's investigative powers - notat fra European Parliamentary Research Service om Europaparlamentets kontrollfunksjon: «Parliament's right of inquiry is an important instrument for the exercise of its control functions. […] Committees of inquiry are limited to examinations of alleged contraventions and maladministration in the implementation of EU law […]. 'Special committees', on the other hand, can be set up for any parliamentary inquiry and have thus been used more often by Parliament».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Per Nestande (internasjonalt sekretariat).