State of the Energy Union

Europakommisjonen la i dag fram sin første årlige statusrapport for energiunionen.

Meddelelsen gir en status for dagens situasjon og en oversikt over nødvendige tiltak på EU-nivå, regionalt og i medlemslandene. Den vil danne grunnlag for diskusjonene på EU-toppmøtet i desember om framdriften i energiunionen. 

Sammen med statusrapporten ble det blant annet lagt fram:

• analyser for hvert enkelt land
• høring om den framtidige revisjonen av direktivet om fornybar energi
• liste over infrastrukturprosjekter av stor viktighet
• rapporter om framskritt innenfor energieffektivisering og innenfor klimainnsatsen
• rapport om gjennomføringen av EUs energisikkerhetsstrategi

EU-kommissær Maroš Šefčovič understreket at 2016 skal være et resultatenes år: «We want to deliver 90% of what we promised to do under the Energy Union umbrella». Det varsles blant annet:

• lovforslag om energieffektiviseringsdirektivet for å gjøre tilpasninger til EUs 2030-mål
• en strategi for å utnytte fjernvarme og -kjøling, og hvor målet også er å bidra med å sikre finansiering av energieffektiviseringstiltak i bygningssektoren
• lovforslag knyttet til markedsdesign (forbedringer av energimarkedet med sikte på et felles kraftmarked i hele EU)
• revisjon av forordningen om forsyningssikkerhet for naturgass og en strategi for LNG
• tiltak for mer åpenhet om energiavtaler (mellom flere land)
• retningslinjer for å styrke det regionale samarbeidet

Se forøvrig en oppdatert Roadmap for the Energy Union.

Norge omtales ett sted i statusrapporten: «Sweden is the only Member State that so far has engaged in a renewable energy cooperation mechanism with another country (Norway). The enhancement of the scope of regional fora such as the Baltic Energy Market Interconnection Plan (BEMIP) to include Member State cooperation on renewable energy is encouraging. More such regional initiatives are needed e.g. with regard to the Northern Seas and Mediterranean region».

 

Møtet i EØS-rådet, statusrapport og referat

Det halvårlige møtet i EØS-rådet ble holdt 17. november. Til hvert møte publiseres også en fremdriftsrapport, og referatet fra forrige møte blir offentliggjort.

EØS-rådet er øverste politiske dialog mellom EU og EØS/EFTA-landene. De formelle konklusjonene fra møtene er svært like fra år til år, og gir lite konkret informasjon om de politiske sakene som diskuteres. En interessant kilde kan derfor være referatet fra forrige møte (referat fra mai-møtet ble nylig offentliggjort av EU). Her finner man innleggene til statsrådene fra de tre EFTA/EØS-landene, representanter fra formannskapslandene, samt EUs representant. Også den halvårlige fremdriftsrapporten gir interessant faktainformasjon om samarbeidet.

Etterslepet (backlog) er ifølge fremdriftsrapporten på 422 rettsaktet. Det er det samme antallet som i mai (421), men noe høyere enn for ett år siden (408). Etterslepet vil si antall rettsakter som er ansett som EØS-relevante og som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. I konklusjonene fra møtet omtales etterslepet, og teksten fra mai- og november-møtet er helt like, blant annet: «It urged all parties to engage constructively to find solutions to pending difficult issues».

I referatet fra møtet i mai, kan man lese kritikken fra EUs representant. Det vises til at det er fire år siden EU først tok opp spørsmålet om det store etterslepet, og at det ikke har skjedd framskritt. EUs representant peker på at ansvaret i hovedsak ligger på EØS/EFTA-siden, og at etterslepet blant annet skyldes et stort antall henvendelser om unntak, tilpasninger og overgangsordninger, samt at det stilles spørsmål ved EØS-relevans: «It already undermines substantively the overall good functioning of the Agreement. In the absence of your political commitment to make fundamental progress in the coming months, this problem might gain even more political weight than wished for».

Den islandske utenriksministeren, Gunnar Bragi Sveinsson, som snakket på vegne av EØS/EFTA-landene, viser til at en reduksjon av etterslepet har vært en topp prioritet de siste årene. Halvparten av nye rettsakter går gjennom den nye fast-track-prosedyren. I tillegg viser Sveinsson til at flere problemrettsakter har blitt tatt inn i EØS-avtalen siden forrige møter: ERIC-forordningen, ny-matforordningen, biproduktforordningen og barnemedisinforordningen. Sveinsson understreker at det er et felles ansvar å finne gjensidig akseptable løsninger på vanskelig saker.

EU har også tidligere hevdet at EØS/EFTA-landene ber om mange unntak. EFTA-landene på sin side har imidlertid vist til at utover nødvendige tekniske tilpasninger, er det svært få substansielle unntak.

Et annet eksempel er den tredje energimarkedspakken, som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og hvor man arbeider med en løsning for deltakelse i EUs energiregulatorbyrå ACER. Konklusjonstekstene fra mai og november er like: «underlined the importance of stepping up efforts to incorporate this legislative Package […] encouraged the parties to  identify mutually acceptable solutions for appropriate EEA EFTA participation in [ACER]». I referatet fra mai-møtet viser EUs representant til avtalen om deltakelse i EUs finanstilsyn, og at den rettslige og institusjonelle  løsningen bør være retningsgivende for ACER-avtalen. Statsråd Vidar Helgesen sa i sitt innlegg at avtalen om finanstilsynene ble gjort under ekstraordinære omstendigheter og knyttet til spesifikke krav i finanssektoren. En «one-size-fits-all» er ikke hensiktsmessig og fornuftig når nye byråer og tilsyn tas inn i EØS-avtalen.

Konklusjonene fra EØS-rådsmøtet denne uken omhandler også andre saker, blant annet artikkel 19-forhandlingene (hortensia og ostetoll ble ikke nevnt), EØS-midlene (ønske om en endelig avslutting av arbeidet), deltakelse i EUs finanstilsyn (ønsker framgangen de siste månedene velkommen og oppfordrer til en rask gjennomføring av rettsaktene), samarbeidet om miljø-, energi- og klimapolitikken (framhever enkelte områder, og spesielt samarbeidet i forkant av klimatoppmøtet i Paris) og TTIP (ønsker fortsatt å bli holdt orientert). 

På EØS-rådsmøtet var det også en debatt om EUs nye strategi for utvikling av det indre marked, og en politisk dialog om utfordringer knyttet til flyktningekrisen i Europa, konflikten i Syria samt Ukraina og Russland.

 

Valletta: 16 tiltak som skal bremse migrasjon fra Afrika

Jobbskaping, private investeringer og bedre juridiske rammeverk er sentrale elementer i handlingsplanen som ble vedtatt på Valletta-konferansen om migrasjon fra Afrika til Europa. 

Over 60 europeiske og afrikanske statsledere, deriblant statsminister Erna Solberg, møttes i Valletta 11. og 12. november til konferanse om migrasjon mellom Afrika og Europa. Statslederne ble enige om en handlingsplan for å bremse migrasjonen. Planen har fem prioriterte områder og 16 konkrete tiltak som skal gjennomføres innen utgangen av 2016. Tiltakene skal finansieres av det nyopprettede fondet Emergency Trust Fund for stability and addressing root causes of irregular migration and displaced persons in Africa. EU skal bidra med 1.8 milliarder euro til fondet, mens medlemslandene skal bidra med de resterende 200 millioner euro. Norge har meldt at de gir 3 millioner euro, det samme som Sverige og Danmark. De prioriterte områdene og de 16 konkrete tiltakene i handlingsplanen er som følger:

De grunnleggende årsakene til migrasjon, og arbeidet for å skape fred, stabilitet og økonomisk utvikling.

• Iverksette prosjekter for å bedre muligheter til arbeid og inntektsbringende aktiviteter i opprinnelses- og transittområder for migranter i Øst-, Nord- og Vest-Afrika. Fokus på blant annet digital teknologi, støtte til bedrifter og tilgang på finansiering.
• Iverksette prosjekter som knytter sammen nødhjelp, rehabilitering og utvikling i sårbare områder, med målrettede tiltak mot fattigdom, marginalisering og ekskludering. Særlig fokus på ungdom.
• Operasjonalisere African Institute on Remittances, slik at det kan fungere som et knutepunkt for pengeoverføringer.  
• Tilrettelegge for ansvarlige private investeringer i afrikansk landbruk og det afrikanske markedet for landbruksprodukter, og gjennom det øke intra-afrikansk landbrukshandel og –eksport og bidra til en omforming av økonomien på den afrikanske landsbygda.

Organiserte, lovlige kanaler for migrasjon

• Doble antall Erasmus-stipender for afrikanske studenter og vitenskapelig ansatte.
• Iverksette pilotprosjekter som koordinerer kanalene for lovlig migrasjon (arbeid, studier, forskning, yrkestrening) mellom utvalgte EU-land og afrikanske land.
• Organisere workshops om visumlettelser.

Beskyttelse av flyktninger og asylsøkere, særlig utsatte grupper

• EUs Regional Development and Protection Programmes på Afrikas Horn og i Nord-Afrika skal være i full drift innen midten av 2016. Programmene vil fokusere på varige løsninger, som styrking av beskyttelseskapasiteten i vertsland, og å skape utvikling og muligheter for levebrød for fordrevne personer.
• Forbedre kvaliteten på asylprosessen i både opprinnelses-, transitt- og destinasjonsland.
• Utvikle målrettede prosjekter for å bedre motstandskraft, sikkerhet og selvberging hos flyktninger i flyktningleirer og i vertsland.  

Effektiv håndtering av menneskehandel

• Etablere eller oppgradere nasjonale og regionale lover, retningslinjer og handlingsplaner mot menneskesmugling og trafficking i opprinnelses- og transittland, samt opprette nasjonale kontaktpunkter for arbeidet mot smugling og trafficking, slik at arbeidet kan koordineres bedre.
• Implementere prosjekter som styrker de institusjonelle rammene for å bekjempe smugler- og traffickingnettverk i opprinnelses- og transittland langs Vest-Sahel-ruten, samt øker bevisstheten i befolkningen om dette problemet.
• Opprette, som et pilotprosjekt, en felles etterforskningsgruppe i Niger som skal arbeide mot smugler- og traffickingnettverk.
• Organisere informasjonskampanjer i opprinnelses-, transitt- og destinasjonsland for å øke bevisstheten omkring farene ved menneskesmugling og trafficking.

Nærmere samarbeid om retur.

• Styrke den logistiske og operative kapasiteten til myndigheter i opprinnelsesland med hensyn til behandling av forespørsler om retur.
• Iverksette prosjekter i opprinnelsesland for reintegrering av returnerte migranter i lokalsamfunn, arbeidsmarked og sosiale systemer.

Altinget.dk skriver at afrikanske ledere mener handlingsplanen er underfinansiert og har for stor fokus på grensekontroll og retur.

 

Store kommuner mest aktiv i EU-programmer

En ny rapport ser på hvor mye norske kommuner og fylkeskommuner deltar i EU-programmer - og hvilken nytte de har av deltakelsen. Rapporten viser at de største kommunene deltar mest.  

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har på oppdrag fra KS laget rapporten EU-programmer: deltagelse og nytte for kommunesektoren. Rapporten kartlegger norske kommuner og fylkeskommuners deltakelse i EU-programmer, og belyser hvilke resultater og hva slags nytte kommunesektoren har av deltakelsen. Med EU-programmer menes, EØS-midlene, Interreg-programmene, og programmene som gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen, de såkalte sektorprogrammene.

Rapporten viser at 263 norske kommuner – om lag 60 prosent – deltok i prosjekter som var støttet av EU-programmer i programperiodene 2007–2013 (Interreg og sektorprogrammer) og 2009–2014 (EØS-midler). Over 90 prosent av norske kommuners deltakelse i EUs sektorprogrammer knytter seg til to programmer: «Livslang Læring» og «Aktiv Ungdom». Svært få kommuner deltar i EUs 7. rammeprogram for forskning (åtte kommuner, med til sammen 13 prosjekter).

Store kommuner deltar i større grad enn kommuner med liten befolkning, og de fem mest aktive kommunene er Oslo, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Dette henger sammen med at store kommuner har tilgang på mer personell og kompetanse, større budsjetter og mer administrative ressurser. Trenden gjelder for alle programtyper i EU. Oslo og Stavanger deltar for eksempel i ni av de 13 prosjektene i EUs 7. rammeprogram. Den samme dominansen ser man i Horisont 2020, hvor disse to byene deltar i 14 av 20 innvilgede prosjekter.

«Så å si alle vi har intervjuet opplever EU-prosjekter som tidkrevende. Det er spesielt budsjettadministrasjon og rapporteringsarbeid som oppleves som rigid, strengt og som en tidsutfordring. Dette fører til at noen informanter stiller seg skeptisk til videre deltakelse», sier en av forfatterne av rapporten, forsker Marthe Indset, til Forskning.no.

Ser man geografisk på det, er deltakelsen klart størst i fylker og kommuner som grenser til Sverige. I små kyst- og innlandskommuner er det betydelig mindre kommunal deltagelse i prosjektene. Dette har sammenheng med at midlene i mange prosjekter er forbeholdt samarbeid mellom norske og svenske kommuner.

Om verdien av deltakelse i EU-prosjekter, finner rapporten at det kan være med på å heve kompetansen i kommunene og gi ny kunnskap om tiltak eller muligheter som påvirker innbyggerne og politikkområdet. Som eksempler nevnes energisparingstiltak, tilrettelegging for sykling eller bedret språkopplæring. Deltakelsen kan også gi nye perspektiver på hvordan kommunene kan organisere tjenester og virksomheter annerledes. Et eksempel på dette er en mer tverrfaglig organisert hjemmetjeneste. Rapporten finner at deltakelsen generelt oppleves som givende. Enkeltpersoner opplever at prosjektene gir faglig påfyll, inspirasjon, nye ideer og selvbekreftelse, i tillegg til internasjonale kontakter og nettverk.

Fordi rapporten fokuserer på prosjekter som har vært gjennomført i nær fortid (2007-2014), har den i liten grad undersøkt den langsiktige effekten av deltakelse i EU-programmer.

 

Finland får medhold i Alkotaxi-saken

EU-domstolen fastslår at Alkos monopol på detaljhandel ikke bryter mot EU-retten. Uttalelsen kan få betydning for ESAs sak mot Norge om alkoholimport for personlig bruk.

En uttalelse fra EU-domstolen i den såkalte Alkotaxi-saken støtter Finlands forbud mot fjernsalg av alkohol. Avgjørelsen er i tråd med uttalelsen fra domstolens generaladvokat tidligere i år. Den norske regjeringen har gitt skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter Finland i de spørsmålene som gjelder forbud mot fjernsalg av alkohol.

Alkotaxi er et nettsted hvor finske forbrukere siden 2009 har kunnet bestille tobakk og alkohol fra Estland og fått varene fraktet hjem til døren. Den estiske eieren av nettstedet, fikk i Helsingfors tingrätt i 2012 betinget fengsel og bøter på over 28 000 euro for salg av alkohol og skatteunndragelse. Dommen ble anket til Helsingfors hovrätt, som i april 2014 ba EU-domstolen om en uttalelse.

Svenske Nätvinhandlarnas Branschorganisation sier i en pressemelding at domstolens avgjørelse om å støtte Finlands monopol er som forventet, men at de finske domstolene kan komme til et annet resultat: «EU-domstolen är lika förväntat tydlig med att handelshinder som inte kan bevisas vara absolut nödvändiga för att beskydda folkhälsan är ett brott mot EU-rätten».

Den 18. juni 2014 åpnet ESA en traktatbruddsak mot Norge på grunn av de norske reglene for alkoholimport. ESA mener kravet om at selger og distributør skal være adskilt er i strid med EØS-avtalen. ESA understreker at de ikke utfordrer Vinmonopolet, og hevder at en oppheving av skillet mellom selger og distributør ikke vil bringe useriøse aktører inn på markedet og skade offentlig helse.

Helseminister Bent Høie sa i europautvalgsmøtet 4. februar i år at separasjonskravet sikrer at det ikke opprettes nye salgskanaler i Norge i strid med monopolets enerett til omsetning av alkoholholdig drikk. Han sa at erfaringene fra Finland og Sverige viser at dette kravet er viktig: «Vi håper at ESA nå avventer videre steg i saken mot Norge til det rettslige spørsmålet i den finske saken har blitt avgjort.»

Avgjørelsen i Alkotaxi-saken kan bli helt avgjørende for norsk selvråderett på området, skrev Vårt Land i februar. Helseministeren sa til samme avis i mars at han ser litt lysere på muligheten for å sikre Vinmonopolet mot denne trusselen: «Mitt inntrykk etter samtalene med dem [ESA] var at de ville avvente finsk avklaring».

I den svenske utredningen (Alkoholleveransutredningen, SOU 2014:58) vurderes det hva som er en rimelig avveining mellom de krav som EU-retten stiller og den svenske alkoholpolitikken. Utvalget foreslår tilsvarende regler som i Finland og Norge: bestilling via internett er i orden, men selgeren må forbli i utlandet, og varene må transporteres til kjøper av noen som er uavhengig av selgeren. Ifølge svar på skriftlig spørsmål i Riksdagen, har også den svenske regjeringen avventet EU-domstolens avgjørelse i Alkotaxi-saken.

Traktatbruddsaken om alkoholimport for personlig bruk var blant sakene ESA tok opp med norske myndigheter i det såkalte «pakkemøtet» 12.-13. november.

 

Sosial dumping: EU-dom positiv for Norge?

«Sakens utfall vil kunne være relevant for den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping», sa statsråd Vidar Helgesen i møtet i Europautvalget 28. april.

Saken det dreier seg om er RegioPost-saken (C-115/14), og tirsdag kom EU-domstolens uttalelse. Spørsmålet gjelder en tysk delstatslov, som krever at de som deltar i anbud om en offentlige kontrakt legger ved en skriftlig erklæring på at de vil overholde en arbeidsklausul som sier at de skal betale ansatte en minstelønn på 8,70 euro i timen. Dette omfatter også underleverandører. RegioPost, som har tatt saken til en tysk domstol, mener loven er i strid med EU-retten, siden det ikke stilles tilsvarende krav om minstelønn i kontrakter som inngås mellom private. Tyskland hadde på den tiden ikke innført obligatorisk minstelønn på postmarkedet.

EU-domstolen slår fast at EUs lovgivning ikke er til hinder for at man har en prosedyre for tildeling av offentlige kontrakter, som stenger ute de som nekter å betale minstelønn. Det vises i dommen til at den tyske delstatsloven er i tråd med utstasjoneringsdirektivet, samtidig som den omtaler forskjellen mellom denne dommen og den mye omtalte Rüffert-dommen.

Den norske regjeringen hadde skriftlig innlegg i EU-domstolen. Det samme hadde den danske regjeringen. Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketinget Europaudvalg er saken prinsipiell. Den er viktig for det danske arbeidsmarked, siden den handler om medlemslandenes rett til å regulere og fastsette lønn.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Doktorgradsavhandling om EU-domstolens politiske innflytelse - Center for Europæisk Politik, Københavns Universitet. Professor Dorte Sindbjerg Martinsen konkluderer at EU-politikerne har stor innflytelse når domstolens avgjørelser skal praktiseres i medlemslandene: «I utgangspunktet ligger autoriteten hos domstolen, men EU-politikerne forsøker å begrense domstolens innflytelse på den konkrete politikken. Det har de lykkes med i en rekke saker, hvor de selv får stor innflytelse på den etterfølgende praksis».

EU reform negotiations: what's going on? – Briefing paper fra House of Commons Library: «This note looks at the Prime Minister’s launch of the UK reform agenda at the European Council in June 2015, bilateral talks, EU institutional initiatives of relevance to the Government’s reform agenda, the role – if any - of the devolved administrations in the negotiations, public opinion, the referendum campaigns and other recent developments».

Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen (7/2015) - inneholder blant annet omtale av Kommisjonens arbeidsprogram, VW-skandalen og nye utslippstester, Europaparlamentets rapport om fremtidens luftfart, behandlingen av Jernbanepakke IV, og den vedtatte Telekom-pakken.

State of Play: Measures to Address the Refugee Crisis - statusrapport fra Europakommisjonen, som ser på gjennomføringen av de prioriterte tiltakene i handlingsplanen A European Agenda on Migration.  

Handlingsplan for etablering af en kapitalmarkedsunion - EU note fra Folketinget. Et kort notat som inneholder en kronologisk oversikt over alle 32 initiativ i handlingsplanen. Planen er at kapitalmarkedsunionen skal være fullt gjennomført senest i 2019.

GMO cultivation in the EU : State of play - At a Glance, fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «Since March 2015, Member States have new possibilities to restrict the cultivation of a given GM organism on all or part of their territory. By 3 October 2015, 19 Member States had entered requests to ban GM cultivation. By 9 November 2015, bans on GM cultivation had been agreed for all 19».

The Trade in Services Agreement (TISA) : An end to negotiations in sight? - In-Depth Analysis fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Notatet gir en oversikt over den rettslige og historiske bakgrunnen for forhandlingene, status og utfordringer, kritikk av avtalen og Europaparlamentets holdninger.

Early Childhood Education and Care Systems in Europe - ny rapport fra Eurydice: «For each country, a diagram shows the main elements of the organisation of the national system in early childhood education and care with a short description of the main types of provision. There is also information on access issues such as age range for place guarantee and participation rates and fees, on quality issues such as group size regulations and education guidelines, and on current reforms». Inneholder også informasjon om Norge.

9 out of 10 enterprises in the EU employed fewer than 10 persons-publikasjon fra Eurostat. I forbindelse med European SME Week publiserer Eurostat data som viser at nær 93 prosent av alle bedrifter i EU er «mikrobedrifter» med mellom 0 og 9 ansatte. Om lag 29 prosent av EUs arbeidstakere er ansatt i såkalte mikrobedrifter.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).