Myndighetsoverføring og EU

Faktaark fra stortingsbiblioteket som viser EU-saker hvor Stortinget har avgitt myndighet til enten EFTAs overvåkingsorgan eller et EU-organ. Det er også en kort omtale av ni saker som ventes den nærmeste tiden og seks mulige framtidige saker.

 

«One-stop-shop»: EU-landa delvis einige om personvern

I behandlinga av nytt personvernregelverk blei EU-landa sist veke einige om ei såkalla «one-stop-shop»-ordning i grenseoverskridande personvernsaker. Noreg ønskjer tilpassingar til ei slik ordning.

Ei «one-stop-shop»-ordning inneber mellom anna at nasjonale datatilsyn får myndigheit til å gjera bindande vedtak i «viktige» personvernsaker som gjeld fleire EU/EØS-land. Eit nytt styre, European Data Protection Board (EDPB), skal i slike tvistar bestemma kva nasjonal myndigheit som har jurisdiksjon i saka. Regjeringa skriv i sitt nye arbeidsprogram for EU-saker at Noreg ønskjer å delta i EDPB. Justisminister Anders Anundsen har i Europautvalet vist til at Grunnlova set grenser for kor vidt slik myndigheit kan overførast til andre land: «Regjeringen er derfor opptatt av at den såkalte «one-stop-shop»-ordningen begrenses, og at man for Norges del får tilfredsstillende tilpasningsløsninger som ikke innebærer en uakseptabel grad av myndighetsavståelse». (Sjå også stortingsbibliotekets nye faktaark om myndighetsoverføring).

Europaparlamentet vedtok si innstilling til nytt personvernregelverk i fjor, og saksordføraren er ikkje imponert over rådseinigheita sist veke: «Ministrane vil måtta levera høge standardar når det gjeld individuelle forbrukarrettar og sanksjonar i tilfelle personvernbrot. Viss ikkje vil dei gambla vekk grunnlaget for ein tillitsfull reform». Samtidig som Rådet blei einige om delar av forordningsforslaget sist veke, blei det også klart at «ingenting er avtalt før alt er avtalt». Det kan resultera i nye endringar på rådsmøtet i juni, då heile forslaget skal behandlast.

Det har kome mange innspel til endringsforslag frå dei ulike medlemslanda. Nettverket LobbyPlag har analysert og publisert endringsinnspela, og slår fast at 87 prosent av endringsforslaga svekker personvernstandardar i forslaget. I deira analyse skal ni norske innspel vera blant desse.

Datatilsynet skreiv sist veke at det arbeider for å sikra Noreg gode løysingar i det nye regelverket, men legg til at: «Norge har lite påvirkningsmulighet når det gjelder hva som skal stå i den nye personvernforordningen, eller når den kommer. Men selv om Norges bidrag til utforming av forordningens innhold er begrenset, må vi som EU-landene innrette oss etter bestemmelsene når de trer i kraft.»

 

Politiske diskusjoner om anbud i jernbanemarkedet

Mens EUs transportministre er enige om den tekniske delen av fjerde jernbanepakke, gjenstår de mer politiske delene av pakken. Debatten på rådsmøtet 13. mars handlet om å åpne persontrafikken for anbud. Mindre land ønsker unntak og overgangsordninger.

Målet med den fjerde jernbanepakke er å skape et felles europeiske jernbanemarked uten tekniske, administrative og rettslige hindringer som begrenser tilgangen til de nasjonale jernbanemarkedene. På rådsmøtet 13. mars diskuterte transportministrene forslaget om liberalisering av innenlands passasjertrafikk og et forslag om bedre styring av jernbaneinfrastrukturen.

Det latviske formannskapet ønsker at EU-landene skal bli enige innen sommeren. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget er det ikke realistisk at Europakommisjonens forslag om liberalisering av jernbanemarkedet blir avvist. Imidlertid ønsker et flertall av medlemslandene lengre overgangsperioder og at dagens kontrakter skal kunne fortsette til de utløper.

I Rådets pressemelding vises det til at et stort antall medlemsland presiserer at  «one size fits all» ikke er en løsning når det er snakk om liberalisering. En viktig faktor er størrelsen på markedet og at direkte tildeling av kontrakter fortsatt må være tillatt i små markeder. Ifølge Europolitics har Luxembourg og Estland foreslått at unntaket automatisk skal gjelde linjer som dekker mindre enn en prosent av EU-markedet. Også store land som Spania og Frankrike ønsker unntak for mindre linjer.

Danmark og Sverige har ulike holdninger i saken om liberalisering. Mens Sverige langt på vei støtter Kommisjonens forslag, ønsker Danmark at det skal være opp til hvert enkelt land å bestemme om og i hvilken form de ønsker å tildele kontrakter. Imidlertid ønsker danskene å arbeide for fleksible løsninger, overgangsperioder og at lokallinjene unntas fra krav om anbud. Ifølge den norske regjeringens arbeidsprogram ønsker også Norge en størst mulig nasjonal fleksibilitet på dette området.

Nylig fikk den danske regjeringen flertall i Folketinget for å tildele statseide DSB en tiårs kontrakt. Opposisjonen er kritisk fordi det hindrer andre selskaper å by på togdrift i Danmark også etter 2019, som er datoen Kommisjonen har gått inn for. Den danske transportministeren viser til at Danmark har behov for å ruste opp linjer og signalanlegg i denne tiårsperioden for å være klar for å åpne jernbanemarkedet.

 

Godkjenner borgerinitiativ mot dyreforsøk

Europakommisjonen godkjenner borgerinitiativ som vil stanse bruken av dyreforsøk i forskning. Forslaget møter motstand fra forskerhold.

Borgerinitiativet «Stop Vivisection» ble i forrige uke godkjent av Europakommisjonen, etter at over en million EU-borgere har underskrevet et forslag om å stanse bruk av dyreforsøk i medisinsk forskning. Kommisjonen må nå behandle forslaget, og innen tre måneder melde fra om det er grunnlag for å endre de gjeldende reglene.

Initiativet, som har støtte fra en rekke dyrevernorganisasjoner, argumenterer med at flere forskere og leger stiller spørsmål ved nytteverdien av dyreforsøk siden resultatene ikke er direkte overførbare til mennesker. Gruppen vil at EUs gjeldende regler for dyreforsøk erstattes av et forbud.

Initiativet har fått universiteter, forskningsinstitusjoner og legemiddelindustrien til å komme med en moterklæring. I et åpent brev til Europaparlamentet og Kommisjonen hevder de at å fjerne reglene vil være et tilbakeskritt, både for menneskers helse og dyrevelferden.

Dyreforsøk er tillatt i forskning i EU hvis de potensielle medisinske eller forskningsmessige fordelene kan rettferdiggjøres, og hvis det ikke finnes alternative forskningsmetoder. Det er derimot forbudt å bruke dyreforsøk for å teste kosmetikk.

Kommisjonen har blitt kritisert for et komplisert regelverk og manglende oppfølging av borgerinitiativene. Siden ordningen ble lansert i 2012, har kun to av rundt femti påbegynte initiativ satt preg på Kommisjonens politikk, og uten at det har medført lovendringer. Kommisjonen skal presentere en rapport om ordningen i april, og det ventes en evaluering til neste år.

For at et borgerinitiativ skal bli godkjent må det ha støtte fra minst en million EU-borgere, fra minst syv medlemsland. Tidligere har initiativene «Right2Water» og «One of Us» fått en slik godkjennelse.

 

Danmark ønsker «Lex Luftfart» i EU

Europakommisjonen skal i løpet av året legge fram en ny luftfartspakke. Danmark ønsker å stramme inn regelverket for å bekjempe sosial dumping og hindre at selskaper bruker kreative ansettelsesmetoder.

I forbindelse med rådsmøtet forrige uke hadde transportminister Magnus Heunicke et møte med EU-kommissær Violeta Bulc. Han overleverte en rapport fra arbeidsgruppen om sosial dumping innenfor luftfart. Heunicke mener regulering av arbeidsvilkårene i luftfarten bare kan skje på EU-nivå, og ønsker en egen og hurtigvirkende forordning, en «Lex Luftfart».

Transportministeren foreslår at forordningen skal inneholde en tydelig definisjon av arbeidsgiverbegrepet, slik at arbeidsgivere ikke kan skape avstand til ansatte via et nettverk av datterselskaper i andre land. Arbeidsgivernes ansvar skal også bli tydeligere i situasjoner hvor piloter leies inn som selvstendige næringsdrivende. Ansatte må være sosialt sikret i et EU-land, og begrepet hjemmebase skal defineres slik at man sikrer en ensartet tolkning, administrasjon og håndhevelse av begrepet.

Etter møtet med EU-kommissæren og med EU-kolleger i Rådet uttalte Heunicke: «Efter dagens møde er det tydeligt, at vi fra dansk side har fået udarbejdet denne rapport på det helt rigtige tidspunkt. Kommissæren var lydhør og efterspurgte netop konkrete løsningsforslag. Nu fortsætter arbejdet, som skal munde ud i, at vi kan se de konkrete elementer afspejlet i kommissionens arbejde senere i 2015».

Ifølge Børsen ønsker Tyskland, Frankrike og Belgia at Kommisjonen skal utrede fordeler og ulemper med å innføre en «sjømannsskatt» i luftfarten. Denne ordningen innebærer at man gir skattefritak for ansatte mens de er på havet. Også Dansk industri og SAS ønsker å se på egne skattefordeler for ansatte. Dette vil senke nettolønningene og være en fordel for konkurranseevnen til europeisk luftfart. Den danske transportministeren støtter ikke dette forslaget og mener det kun vil behandle symptomene og ikke de generelle problemene i luftfarten.

 

Manglende evne og vilje til å gjennomføre EØS-regler

Norge starter for sent med å gjennomføre EØS-regelverket og det tar for lang tid, påpeker EFTAs overvåkingsorgan ESA i årsrapporten for 2014. ESA framhever også ulovlig norsk statsstøtte gjennom kryssubsidiering. 

ESA hadde på utgangen av 2014 185 åpne traktatbruddsaker mot EØS/EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) på grunn av forsinket gjennomføring. Samtidig ønsker ESA å være opptatt av det «store bildet» og ta tak i de underliggende problemene når de blir oppmerksomme på problemer med gjennomføring eller håndheving av EØS-regelverk. I årsrapporten er  tre av de fire «store bildet»-sakene som omtales norske: sykehusbehandling i andre EØS-land, reglene for å starte et lotteri og begrensninger i retten til familiegjenforening. I alle tre sakene har Norge mottatt et formelt åpningsbrev fra ESA.

«Det er et stort problem at offentlige virksomheter gjennom såkalt kryssubsidiering, opererer på gunstigere vilkår enn private konkurrenter når de tilbyr tjenester på et marked», skriver ESA i det norske sammendraget. Mange sektorer er berørt og de fleste sakene angår Norge. I november ble Norge bedt om å endre skattelovgivningen slik at offentlige virksomheter beskattes som private foretak når de driver økonomisk virksomhet.

ESA varsler at de i 2015 vil prioritere godkjenning av nye statsstøtteordninger. Målet er at de formelle undersøkelsene skal skje innen ett år, og ikke mer enn 18 måneder etter at godkjenningsprosedyren er åpnet. På konkurranseområdet vil ESA fortsette undersøkelsene i sakene mot Telenor og Widerøe.

I 2014 avga ESA for første gang skriftlig innlegg i en sak som føres for en nasjonal domstol. Det var en sak i Borgarting lagmannsrett hvor Bastø Fosen gikk til erstatningssøksmål mot Color Line. Saken gjelder muligheten til å basere et erstatningssøksmål i domstolen på et endelig vedtak fra nasjonal konkurransemyndighet. ESAs posisjon reflekterer det nye direktivet om privat håndhevelse. Statsråd Monica Mæland omtalte direktivet i møtet i Europautvalget 11. mars. Forrige uke publiserte også regjeringen en  utredning om gjennomføringen av direktivet i Norge.

Siste steg i ESAs traktatbruddsprosedyre er å bringe en sak inn for EFTA-domstolen. I 2014 skjedde det i 17 saker. Det er ny rekord.  Tallet på ESA-vedtak som ble anket til EFTA-domstolen falt fra syv saker i 2013 til to i 2014. ESA har gitt innlegg i tre saker i EU-domstolen: C-518/13 (statsstøtte i forbindelse med at London-drosjer kjører gratis i bussfelt), C-23/14 (Post Danmark og misbruk av dominerende stilling) og C-333/14 (Scotch Whisky Association og minimumspriser på alkohol).

Denne uken publiserte ESA resultattavlen for statsstøtte. Den dekker 2013 og måler utviklingen i offentlig støtte i EØS/EFTA-landene. Norges bruk av statsstøtte er fortsatt høy og godt over gjennomsnittet i EU. Støtten til regional utvikling og miljøformål har gått noe ned, men utgjør den største andelen. Samtidig øker støtten til forskning og innovasjon.

 

Oppsummering av britisk EU-utredning

Den britiske regjeringen presenterte før jul fjerde og siste del i utredningen om kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Nytt folketingsnotat oppsummerer utredningen.

Utredningen er på nesten 2900 sider, og består av 32 rapporter fordelt over fire delutredninger. I en  oppsummering fra Folketinget står det at den samlede utredningen viser at fordelingen av kompetanser mellom Storbritannia og EU er passende og i britisk interesse. Storbritannias fleksible medlemskap ses på som en fordel, og ingen av rapportene peker på områder hvor det vil være entydig i britisk interesse å hente kompetanser hjem fra Brussel. EU/EØS-nytt har tidligere omtalt del 1, 2 og 3 av utredningen.

De syv rapportene i den fjerde delutredningen: 

• Økonomisk og monetær union. Detforutsettes fortsatt britiske forbehold til euro-samarbeidet, og med den bakgrunnen er kompetansefordelingen i overenstemmelse med britiske interesser.
• Politi og strafferett. Det er betydelige fordeler med praktisk samarbeid innenfor politi, etterforskning og strafferett. Det britiske forbeholdet og mulighet til å velge deler av samarbeidet («opt-in») ses på som en fordel, mens det er uenighet om hvordan og når «opt-in»-muligheten skal benyttes.
• Databeskyttelse og adgang til informasjon. EUs kompetanse på dette området har vært til britisk fordel.
• Subsidaritet og proporsjonalitet. De nasjonale parlamentenes mulighet til å kommentere lovforslag gjennom politisk dialog med Europakommisjonen blir fremhevet positivt, men det er generell enighet om at det er rom for forbedringer. Det foreslås å lage en ny EU-institusjon bestående av representanter fra de nasjonale parlamentene.
• Utvidelse. EUs utvidelsespolitikk har vært en stor suksess, med politisk stabilitet og økonomiske fordeler for nye medlemsland.
• Ungdom og utdannelse. Overordnet tilfredshet med EUs kompetanse, spesielt i forhold til økt studentmobilitet. Utdannelsespolitiske anbefalinger fra EU ses av noen som et forsøk på å skyve kompetansebalansen til EUs fordel.
• Konsulære aktiviteter. Avstemninger/valg. Statistikk. Det er uenighet om hvorvidt Europaparlamentsvalget burde ligge på samme dag i alle medlemsland, og utilfredshet med administrative byrder i forbindelse med innsamling av statistikkdata på europeisk nivå.

Ifølge Folketingets notat har den britiske kompetanseutredningen hatt stor innflytelse på den nye Kommisjonens linje, og resultatet passer godt til Kommisjonens ønske om at EU skal være «big on big things, small on small things». Embetsverket har stått for innsamling og sammenskrivning av bidrag, uten mandat til å trekke konklusjoner. The EU Select Committee of the House of Lords har lansert en høring om utredningen, og den 10. mars diskuterte komiteen resultatet med europaminister David Lidington.

Kompetanseundersøkelsene ble lansert i juli 2012 og skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Cameron har lovet folkeavstemning om EU senest i 2017, hvis det konservative partiet vinner parlamentsvalget i mai. I folketingsnotatet vises det til stor interesse i Storbritannia for å delta i undersøkelsen, mens det har kommet få bidrag fra andre medlemsland, EU-institusjoner eller internasjonale organisasjoner: «Med andre ord har det vært en viss tilbakeholdenhet med å blande seg utenfra i den ytterst følsomme britiske EU-debatten».

Ifølge en rapport fra tenketanken Open Europe vil Storbritannia fortsatt ha 94% av dagens kostnader hvis de går ut av unionen og velger en løsning lik Norges, med deltakelse i det indre marked, men ingen stemmerett over EU-lovgivning. Tidligere statsminister Gordon Brown advarer mot en slik løsning: «The ‘Britzerland’ or Norwegian alternatives (even Norwegians oppose the Norwegian option) leave us subject to EU rules, but denied a vote in shaping them».

I februar var statsråd Vidar Helgesen i London og rådet britene til å bli værende i EU. 12. mars besvarte han skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) om dette besøket: «Regjeringen mener at det er i norsk interesse at Storbritannia forblir i EU, samtidig som det er britene selv som må avgjøre om Storbritannia skal være EU-medlem. Det var kjernen i mitt budskap i London».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 12. mars – statsråd Monica Mæland orienterte om TTIP-forhandlingen, tre saker om EUs/nasjonale konkurranseregler og en sak om klassifikasjonsselskaper. Statsråd Vidar Helgesen orienterte om regjeringens nye arbeidsprogram, energi- og klima, EUs nye GMO-regelverk, Horisont 2020 og EUs investeringsfond, fiskeriforhandlinger med EU og ERIC-forordningen.

Aftale om folkeafstemning om retsforbeholdet – i Danmark har de EU-positive partiene blitt enige om hvilke deler av EU-samarbeidet under det rettslige området som de ønsker at Danmark skal delta i. Det skal avholdes folkeavstemning om spørsmålet innen utgangen av 2016. Partiene anbefaler at Danmark skal delta i ca. 22 av de 50 rettsaktene. EUs felles regler om asyl og innvandring skal fortsatt ikke gjelde i Danmark.

Joint Operational Team launched to combat irregular migration in The Mediterranean – Europol har oppretta ei avdeling som skal etterforska organisert kriminalitet og menneskehandel via Middelhavet. 

Dutch court scraps telecommunications data retention law – artikkel i PCWorld om datalagringsdirektivet. «The court [District Court of the Hague] found that the law violates fundamental European Union privacy rights. The question remains though whether the law should be inactivated indefinitely, as the case can be appealed by the Dutch state, a court spokesman said. However, pending the outcome of any possible legal procedures the law will remain inactive, he said». 

More Union in European Defence – rapport frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «This report suggests policy actions to further the EU’s strategic, institutional, capabilities, and resources cooperation in the field of defence. Ultimately, in the view of the Task Force experts, further integration should amount to a European Defence Union». Sist helg uttalte Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker at ein eigen EU-hær bør opprettast som følge av det anspente forholdet til Russland. 

Legal entry channels to the EU for persons in need of international protection: a toolbox – notat frå European Union Agency for Fundamental Rights (FRA):  «this paper aims to describe possible ways to increase legal admissions into the EU of persons in need of international protection who find themselves in a third country». 

Youth Unemployment and the Skills Mismatch in Denmark – studie utført av Europaparlamentets Policy Department A på oppdrag frå Sysselsettings- og sosialkomiteen i parlamentet: «The idea of a future labour market with a surplus of unskilled labour and a great need for workers at skilled level and higher has become generally accepted in the Danish discourse on educational policy. This has led to several educational reforms in recent years at all levels from primary school to university level. It has also influenced recent reforms of active labour market policy».

EUs mandat i TISA-forhandlingene – Europakommisjonen offentliggjorde 10. mars mandatet. 

Norske synspunkter på forslaget om energiunion – brev fra statsminister Erna Solberg til presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk. Olje- og energidepartementet (OED) arrangerer et møte om EUs energiunion tirsdag 24. mars (kl. 1200-1530). 

Økonominytt fra EU-delegasjonen – i mars-utgaven omtales blant annet forlengelsen av støtteprogrammet til Hellas, Kommisjonens anbefaling om å gi Frankrike ytterligere to år til å få underskuddet under tre prosent av BNP, og EU-arbeidet rettet mot skatteomgåelse og -unndragelse. I tillegg finner man løpende økonomisk statistikk fra EU og euroområdet. 

Helse og mattrygghet på dagsorden – rapport fra helse- og mattrygghetsråden i EU-delegasjonen. «Helsekommisærposten er omorganisert. Ebola har satt helseberedskap høyt på agendaen, og handelsavtalen TTIP vil kreve forhandlinger om mattrygghet. Disse sakene vil prege EUs helsepolitikk fremover».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).