ESA mener det norske forbudet mot PFOA er ulovlig

Norge har forbudt bruk av PFOA i forbrukerprodukter. EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet 14. januar en traktatbruddsak mot Norge og mener forbudet er i strid med EØS-avtalen. PFOA var nylig omtalt i norske medier fordi det er tillatt brukt i matemballasje.

Norge, som det første landet i verden, innførte 1. juni 2014 et nasjonalt forbud mot å produsere, importere, eksportere og omsette forbruksartikler og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA). Myndighetene viser til at stoffet kan skade reproduksjonen hos pattedyr og kan være kreftfremkallende. Det hoper seg opp i mennesker og dyr og brytes sakte ned i miljøet.

ESA mener imidlertid at det norske forbudet er i strid med EUs kjemikalieregelverk REACH, og med EØS-avtalens artikkel 3 om at norske myndigheter plikter å følge EØS-avtalen. I åpningsbrevet peker ESA på at REACH harmoniserer prosedyrene for å innføre restriksjoner for kjemikalier som kan medføre en risiko for helse og miljø. Det at en prosedyre har startet fratar Norge muligheten for å innføre et forbud gjennom ensidige nasjonale tiltak.

I tillegg, som et alternativt argument, viser ESA også til EØS-avtalens generelle regler om fri flyt av tjenester og til EØS-avtalens artikkel 11 om at «Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene». Det kan innføres restriksjoner ut fra beskyttelse av liv og helse, men disse må begrunnes og det må vises til at det ikke finnes mindre restriktive tiltak. ESA påpeker at de ikke har mottatt en risikovurdering eller andre vitenskapelige eller tekniske bevis fra Norge som viser at forbudet var nødvendig og proporsjonalt. Europakommisjonen har også pekt på at det norske forbudet vil ha negativ virkning på fri bevegelse av varer.

Klima- og miljødepartementet (KMD) forsvarer det norske forbudet i et brev til ESA 10. januar 2014.  I brevet vises det blant annet til bred politisk enighet i stortingsmeldingen om Miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. KMD argumenterer for at det norske forbudet er berettiget. Det at REACH har startet en prosedyre for å se på restriksjoner av et stoff innebærer ikke at alle EØS-land har forbud mot å regulere stoffet nasjonalt. Videre står det at når det blir vedtatt harmoniserte regler for PFOA under REACH vil Norge følge disse.

Norge har, sammen med Tyskland, vært en pådriver for å få på plass et forbud mot PFOA i EU. Det er nå ført opp på EUs kandidatliste over kjemiske stoffer som gir særlig grunn til bekymring. Like før nyttår foreslo Norge og Tyskland et forbud i hele EU. Forslaget er på internasjonal høring frem til juni 2015.

Åpningsbrevet betyr at ESA åpner en traktatbruddsak mot Norge. Departementet må svare i løpet av to måneder. Ut fra svaret vil ESA vurdere om de skal sende en grunngitt uttalelse, som er et siste pålegget til Norge, før saken eventuelt havner i EFTA-domstolen.

Sverige har tatt Europakommisjonen til EU-domstolen for ikke å ha vedtatt kriterier for hormonforstyrrende stoffer innen fristen. Det er første gang Sverige bruker domstolen for å få fortgang i arbeidet i Kommisjonen. Nylig vedtok Europaparlamentets justiskomite (JURI) å støtte Sverige, det samme gjør den danske regjeringen. SF stilte 26. januar spørsmål i Folketinget om den danske regjeringen også vil undersøke mulighetene for å lage et nordisk advarselmerke. Ifølge Altinget.dk er Dansk Industri kritisk og mener det er viktig å bruke kreftene i EU-systemet framfor å lage nasjonale særordninger.

Vil oljefondet gå inn i EUs investeringsfond?

Etter et møte i Brussel forrige uke med Europakommisjonens formann Jean-Claude Juncker, kommenterte statsminister Erna Solberg muligheten for at oljefondet ville investere i Det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI).

Ifølge Euro Insight sa Erna Solberg at: «They need to see the plans, but I think if it is a good, solid project, they will evaluate that, and if it is a good investment they will participate». Kommisjonen la nylig fram forslag til regelverk for EFSI, hvor det åpnes for at også statlige investeringsfond og private i tredjeland kan skyte inn penger i EU-fondet.

Ansvarlig kommissær for EFSI, Jyrki Katainen, sier til Euro Insight at han senere i år vil reise utenfor Europa, spesielt til Kina og Singapore, for å hente private midler til EFSI. «Vi vet ikke ennå om det har vært interesse utenfor Europa», sier Katainen, som viser til at Kommisjonen til nå har vært opptatt med medlemslandene og de nasjonale utviklingsbankene.

Kommisjonen og Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) stiller 21 milliarder euro til disposisjon for fondet. Dette skal gi lånegarantier på 63 milliarder euro, som igjen skal tiltrekke seg private som vil investere i infrastruktur (energi, bredbånd, transport), sysselsetting, miljø, innovasjon, forskning og utvikling. Bidrag fra andre, for eksempel oljefondet, vil øke investeringene ytterligere. Kravet til prosjektene er at de skal være levedyktige, ha en reell tilleggsverdi for europeisk økonomi, og at de skal kunne startes opp i løpet av maksimalt tre år.

EFSI var tema da finansministrene i EU møttes 27. januar. Den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble, var kritisk til at medlemslandene skulle bidra, siden deres innflytelse i styret ville avhenge av størrelsen på bidraget. Jeroen Dijsselbloem, finansminister i Nederland, var enig og pekte på at risikoen for politisk påvirkning ved valg av prosjekter. Dijsselbloem var også bekymret for den påvirkningen private investorer og utenlandske investeringsfond vil ha på EFSI. Katainen forsikret om at man ville sikre europeisk eierskap i fondet. Han understreket at det skal være en «gyllen regel» i beslutningsprosessen som hindrer at EFSI blir overtatt av private investorer eller utenlandske investeringsfond. Kommisjonen foreslår at beslutninger skal tas med simpelt flertall, men at Kommisjonen og EIB har vetorett. Det latviske formannskapet legger opp til en politisk enighet mellom medlemslandene på rådsmøtet i mars.

EU-domstolen avviser tiltredelsesavtale til EMK

EU-domstolen uttaler at EUs tiltredelse til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) ikke er forenlig med EU-traktatene. 

EU-domstolens uttalelse er overraskende, ifølge Eurorett nr. 1 2015, siden domstolen selv deltok i forhandlingene gjennom observatørstatus og et lengre skriftlig innlegg, innspill som ser ut til å ha blitt fulgt opp i tiltredelsesavtalen: «Selv de mest kritisk innstilte ekspertene hadde ikke forventet at domstolen skulle avvise tiltredelsesavtalen i så klare vendinger, og med en såpass avvisende retorikk som vi ser i den foreliggende uttalelsen».

Lisboa-traktaten forplikter EU til å tiltre EMK, med et forbehold om at en tiltredelse ikke berører unionens myndighet og særtrekk. Etter tre års forhandlinger EU-landene i mellom og med de øvrige partene til EMK, ble et utkast til tiltredelsesavtale presentert i 2013. Det var en forutsetning under forhandlingene at EU-domstolen skulle avgi en uttalelse om en tiltredelse til EMK var forenlig med EU-traktatene, og Europakommisjonen anla derfor en såkalt uttalelsessak for domstolen. Mot anbefalingen fra generaladvokat Kokott mener EU-domstolen at den fremforhandlede tiltredelsesavtalen ikke er forenelig med EU-traktatene. Unionen er dermed rettslig avskåret fra å inngå tiltredelsesavtalen.

EU-domstolen drøfter sakens hovedspørsmål i fem punkter, og uttaler blant annet at tiltredelsesavtalen innebærer et ulovlig inngrep i EU-rettens autonomi, og at den er i strid med Lisboa-traktatens artikkel 344, som forplikter medlemsstatene til ikke å søke å få løst en tvist som gjelder EU-rett på noen annen måte enn den som er fastsatt i EU-traktatene.

Eurorett mener en endring i EU-traktatene må til for å løse problemet, alternativt å skrinlegge ideen om at EU skal tiltre EMK.

I dag kan ikke unionens borgere utfordre EUs lover og rettspraksis i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), på samme måte som de kan utfordre nasjonale lover og rettspraksis. EUs tiltredelse var ment å skape et enkelt, omfattende og helhetlig juridisk rammeverk for å ivareta menneskerettigheter over hele kontinentet, skriver Euractiv.

20 år med EU-medlemskap

I anledning 20-års markeringen av EU-medlemskap har Europakommisjonen foretatt en opinionsundersøkelse der man ønsker å forstå hvordan innbyggerne i Østerrike, Sverige og Finland ser på EU. 

I  undersøkelsen ble det stilt generelle spørsmål til personer fra alle de tre landene, og ett unikt spørsmål for hvert land. I Sverige fikk de spørsmål om i hvilken grad EU-medlemskapet har påvirket livene deres. Omtrent 35 prosent svarte at EU-medlemskap har hatt en positiv innvirkning på dagliglivet, mens omtrent 20 prosent svarte at EU-medlemskap har påvirket dem i negativ forstand. Når man ser på de sosio-demografiske forskjellene var det ingen store variasjoner, men en liten overvekt av personer med høy utdanning svarte at EU har hatt en positiv innvirkning på dagliglivet. 

I Finland ble man spurt om man synes at Finland har påvirkningskraft i beslutningsprosessene internt i EU. Kun en av tre var enig i påstanden, mens 65 prosent svarte at de var uenige. Det var heller ikke her store variasjoner, men en liten overvekt av kvinner var enige i at de har reel påvirkningskraft i avgjørelsene som blir tatt. 

På spørsmål om hva man forbinder med Europa, var EU og euro høyt oppe i alle landene mens ord som felleskap og fred også var gjengangere. Tre av fire svarte at de følte seg europeiske og at personer i Europa har mer til felles enn personer i resten av verden.  Seks av ti sa at de har positive følelser for EU, samtidig svarer like mange at samarbeidet i EU er tett nok, eller at det burde bli løsere. 

Økt mobilitet for arbeidere og studenter ble vurdert som det mest positive ved et EU-medlemskap, sammen med økt tilbud av forbruksvarer, mens det som får lavest oppslutning er hvordan EU har påvirket sosiale velferdsordninger og den økonomiske situasjonen.

Avslutningsvis ble man spurt om hva som er Europakommisjonens viktigste oppgave fremover. Det var et tydelig ønske om å prioritere sysselsetting, men også spørsmål som innvandring, miljø og økonomisk stabilitet gikk igjen.

DLD: Luxembourg foreslår strengere lovgivning

Som et av de første landene i EU følger Luxembourg opp EU-domstolens uttalelse om datalagringsdirektivet. Nylig la regjeringen fram et forslag til lovendring. Tilgangen til data, lagringstid, lagringssted og strafferamme er områder som foreslås endret. 

I april 2014 slo EU-domstolen fast at datalagringsdirektivet er ugyldig. Det innebærer ikke at den nasjonale lovgivningen som gjennomfører direktivet også automatisk er ugyldig. Allerede dagen etter at dommen ble kjent ba imidlertid regjeringen i Luxembourg om en uttalelse fra landets datatilsyn, og nylig la justisdepartementet fram et forslag til lovendring.

Forslaget innebærer både endring av loven fra 2005 om personvern og elektronisk kommunikasjon samt straffeprosessregelverket, og inneholder ifølge Lexology.com fire hovedpunkter:

• For at politiet skal få tilgang til dataene må den straffbare forseelsen stå på en uttømmende liste og ha en straffeutmåling på minst ett år fengsel. Listen er inspirert av vedlegget til direktiv 2014/41 (European Investigation Order), og inneholder blant annet forbrytelser rettet mot landets sikkerhet, deltakelse i organisert kriminalitet, våpenhandel og rasisme.
• Lagringstiden på seks måneder opprettholdes, men leverandører kan ikke fortsette å lagre anonymiserte utgaver av dataene etter den tiden. 
• Strafferammen for brudd på lagringsreglene økes fra seks måneder til to år. Dette åpner for å få en fengslingskjennelse for personer som er mistenkt for brudd på loven. 
• Leverandører blir pålagt å lagre dataene i et EU-land.

Etter terrorangrepet i Paris har en revisjon av datalagringsdirektivet blitt aktualisert. I en tale i Bundestag 15. januar sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel at hun ønsket at Europakommisjonen raskt presenterte et forslag til revisjon av direktivet. I Danmark har et utkast til lovendring blitt omtalt. I et intervju med Berlingske sier justisminister Mette Fredriksen at: «Jeg vil ikke lægge mig fast på noget, men jeg er meget, meget lydhør overfor, om reglerne svarer til det behov, myndighederne har».

Situasjonen for NGO-er i Ungarn tema i EU-høring

Høsten 2014 gjennomførte ungarsk politi razzia mot kontorene til organisasjonen Økotars, som har i oppdrag å forvalte EØS-midler til NGO-er. Dette var ett av temaene i en høring i Europaparlamentet 22. januar om menneskerettighetssituasjonen i Ungarn. 

Norge stoppet våren 2014 utbetalingen av EØS-midler til Ungarn fordi landet ensidig har endret organiseringen av forvaltningen av midlene. I et innlegg i Financial Times skrev statsråd Vidar Helgesen om bekymringene for politikken til den ungarske regjeringen: «I am puzzled and disappointed that a response from the EU institutions has been largely lacking».

Høringen i Europaparlamentet ble arrangert av justiskomiteen (JURI) og omhandlet inngrep mot NGO-er, pressefrihet og hvordan EU kan bidra til å sikre rettsstatsprinsippene i Ungarn. En representant fra Økotars orienterte om razziaen i september, og understreket at beskyldningene er uberettiget og at ungarske myndigheter startet undersøkelsene uten domsmyndighet. Talspersonen fra den ungarske regjeringen svarte at myndighetenes rettstvist mot én frivillig organisasjon ikke betyr at hele sektoren er truet.

Parlamentets høring kommer etter at både OSSE og Europarådet nylig har publisert rapporter om brudd på menneskerettigheter og pressefrihet i Ungarn.

EU har blitt kritisert for ikke å ha kraftig nok virkemidler mot EU-land hvor det er alvorlige og systematiske trusler mot rettsstatsprinsippene. På Parlamentets plenumssamling i januar la den liberale gruppen (ALDE) fram et forslag om en EU-pakt for demokratisk styring. ALDE ønsker at pakten skal bety det samme for demokrati og grunnleggende rettigheter i Europa som stabilitetspakten betyr for eurosonen, og foreslår liknende mekanismer for overvåking av demokrati og rettsstatsprinsipper.

Tyskland kritisk til «meningsløs» betaling for reservekraft

Tysklands energiminister ønsker ikke et kapasitetsmarked som kun subsidierer ulønnsomme fossile kraftverk. Beslutningen i Tyskland om et framtidig kapasitetsmarked kan også få betydning for lønnsomheten til strømkabelen mellom Norge og Tyskland. 

Den tyske regjeringen skal presentere sin konklusjon om kapasitetsmarked i en hvitbok i løpet av våren. Spørsmålet er om man skal betale for at kraftproduksjon opprettholdes og er tilgjengelig i perioder hvor det produseres lite fornybar energi. I et intervju med den tyske avisen Handelsblatt sa den tyske energiministeren at flere kull- og gasskraftverk er interessert i betalingen for å «bevare overskuddskapasitet på strømforbrukernes bekostning».

På en konferanse arrangert av Handelsblatt sa statssekretær Rainer Baake at det kanskje er nok at de tyske transmisjonssystemoperatørene bruker den tyske forskriften om reservekraft, Reservekraftwerkordnung fra 2013, for å sikre tilstrekkelig krafttilbud.

For å kunne sette opp et kapasitetsmarked, må Tyskland også ha avklart hvordan dette vil fungere på tvers av landegrensene. Over de siste månedene har Baake hatt møter med ministrene i nabolandene om dette. Han har blant annet hatt møte med den norske regjeringen om sjøkablene som skal binde sammen Norge og Tyskland.

Styreleder i EUs energibyrå ACER, Lord John Mogg, uttalte på konferansen at utviklingen av mer integrerte energimarkeder og veksten i fornybar energi, skaper utfordringer som gjør det nødvendig å vurdere nye mekanismer, inkludert kapasitetsmarkeder.

Europakommisjonen har gjennom finansieringsordningen Connecting Europe Facility satt av 647 millioner euro til 34 viktige energiinfrastruktur prosjekt. 31 millioner euro skal gå til en mulighetsstudie for høyspentkabelen mellom Norge og Storbritannia. Den norske regjeringen ga 13. oktober Statnett konsesjon til å bygge ut kabelen til Storbritannia og en tilsvarende til Tyskland. Kommisjonen begrunner sin støtte til mulighetsstudien med at dette er innovativ teknologi innenfor overføring av elektrisitet.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

How do Little Frogs fly? : small States in the European Union – seminar på NUPI, 30. januar kl 10-11.30. Seminaret kan følges direkte via YouTube.

EU-domstolens og EFTA-domstolens praksis i 2013 : fri bevegelighet og allmenne rettsgrunnsetninger – artikkel i Lov og Rett nr 1/2015. Forfatterne ønsker å øke oppmerksomheten om EØS-retten og begrensningene EØS-retten har for det nasjonale, rettslige handlingsrommet. Blant temaene er innreise, profesjonelle kvalifikasjoner, trygd og sosiale rettigheter, studiestøtte, eiendomsrettslige ordninger, skatteregler og grunnleggende rettigheter.

Innovation statistics – fra Eurostat. Inneholder også tall for Norge: «This article discusses the innovativeness of enterprises in the European Union(EU). It provides information on the state of innovation and focuses on some features and key aspects of the development of innovations implemented by enterprises».

Final report on joint operation «Mos Maiorum» - rapport fra det italienske formannskapet. «Mos Maiorum» var Schengenlandenes felles politiaksjon. 20.000 politifolk fra 26 land, også Norge, ble i en periode i oktober plassert på stasjoner, grenseoverganger og havner. Aksjonen rettet seg mot menneskesmuglere og personer med ulovlig opphold.

Education Policy Outlook 2015 : making reforms happen – rapport fra OECD. Den gir en oversikt over 450 utdanningsreformer vedtatt i OECD-land i perioden 2008-2014, og retter seg blant annet mot beslutningstakere.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Rune Keisuke Kosaka (stortingsbiblioteket), Tore Berge (utredningsseksjonen).