ESA stiller spørsmål om Nyt Norge-merket

Landbruks- og matdepartementet (LMD) må svare på en rekke spørsmål om merkeordningen Nyt Norge. EFTAs overvåkingsorgan ESA viser til forbudet i EØS-avtalen mot kvantitative importrestriksjoner og til avgjørelser i EU-domstolen. 

I brevet skriver ESA at de er gjort oppmerksom på Nyt Norge-merket og ønsker utfyllende informasjon fra departementet. LMD svarte på brevet 12. januar. ESA vil nå vurdere hva som skjer videre: blir det åpnet en traktatbruddsak mot Norge eller vil saken bli lukket?

ESA viser i brevet til EØS-avtalens artikkel 11 som slår fast at «Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene». ESA viser i den sammenhengen til to avgjørelser i EU-domstolen: Buy Irish (C-249/81) og Apple and Pear Council (C-222/82). De slår fast at reklameframstøt som fremmer omsetning og kjøp av innenlandske varer kan være i strid med EU-retten dersom framstøtet støttes med offentlige midler.

ESA gjengir videre et sitat fra saken om Apple and Pear Council: «Et sådant organ må navnlig ikke gennemføre nogen form for reklame i det øjemed at fraråde køb af produkter fra andre medlemsstater eller med det sigte at nedsætte sådanne produkter i forbrugernes øjne. Det må heller ikke tilråde forbrugerne at købe indenlandske produkter udelukkende på grund af deres nationale oprindelse».

LMD blir bedt om å svare på ti spørsmål, blant annet om hvilke organisasjoner som er en del av merkeordningen Nyt Norge og om disse direkte eller indirekte mottar økonomisk støtte fra staten. ESA ønsker også informasjon om utviklingsplanene for Nyt Norge, og regjeringens kommentarer til om de to sakene i EU-domstolen er relevante i denne saken.

I svarbrevet fra LMD kommer det fram at Nyt Norge mottar 5 millioner kroner fra departementet i 2015, noe som utgjør 31 prosent av den totale støtten. Det blir også opplyst om at denne støtten vil bli gradvis redusert. Det samme gjelder støtten fra jordbruksoppgjøret og Omsetningsrådet. LMD mener at de to nevnte EU-dommene ikke kan anvendes for Norges del. EUs felles landbrukspolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Bearbeidede landbruksprodukter dekkes imidlertid av protokoll 3, men Nyt Norge brukes nesten utelukkende for produkter som faller utenfor rammene av EØS-avtalen.

EU har nylig lansert kampanjen «Enjoy! it's from Europe». Ifølge Bondebladet øker EU støtten til informasjon som skal fremme EU-landbrukets konkurransekraft fra 61 millioner euro i 2013 til 200 millioner euro i 2020. Nina Sundqvist i Matmerk mener kampanjen i hovedsak er rettet mot USA og Asia, men dersom EU bruker én prosent av budsjettet i Norge, så utgjør det 16 millioner kroner på et år. Sundqvist advarer mot at man bruker mindre penger på Nyt Norge, samtidig som EU skal «kjøre kjempekampanjer om hva som er kvaliteten ved europeisk mat».

Tyskland ønsker ikke felles innkjøp av gass

Tyskland mener at en liberalisering av gassmarkedet i EU ikke er forenelig med ideen om å etablere en felles innkjøpsordning for gass. Det kommer fram i det tyske posisjonsnotatet om en energiunion i EU. 

Om kort tid skal Europakommisjonen legge fram forslag til et strategisk rammeverk for en energiunion i EU. Maros Sefcovic, visepresident i Kommisjonen med ansvar for energiunionen, har oppfordret medlemslandene til å komme med konkrete innspill. Energiunionen skal omfatte energisikkerhet, EUs indre energimarked, energieffektivisering, klimainnsatsen og teknologiutvikling. Maros Sefcovic har tidligere støttet ideen om et EU-organ som skal forhandle fram avtaler for kjøp av gass på vegne av alle EU-landene.

I posisjonsnotatet slår den tyske regjeringen fast at en ferdigstillelse av EUs indre marked for gass er mest effektivt for å styrke forhandlingsposisjonen overfor eksterne gassleverandører: «Therefore, swiftly advancing EU infrastructure projects that put an end to the energy isolation of certain Member States is necessary. In addition, the EU should vigorously pursue its long-standing policy of diversification of supply routes. Hence it should support the enhancement of reverse-flow options as well as the access to LNG terminal capacities. In particular access to LNG terminal capacities would function as an insurance policy against undue political influence via gas supply policies».

Kommisjonen skal også legge fram forslag som konkretiserer vedtaket i oktober om EUs klima- og energimål fram til 2030. Den tyske regjeringen mener det trengs spesifikke, robuste og pålitelige styringsstrukturer for å sikre at medlemslandene lever opp til målene. Tyskland har på dette punktet en annen holdning enn Storbritannia. I et felles posisjonsnotatet med Tsjekkia, går Storbritannia inn for at tiltakene skal være «light touch and non-legislative» og respektere medlemslandenes fleksibilitet til å velge tiltak og teknologi. 

Generelt støtter Tyskland en økt koordinering av nasjonal energipolitikk, siden medlemslandenes energipolitikk stadig knyttes nærmere hverandre, fysisk, økonomisk og politisk. Likevel må enhver overordnet styring respektere medlemslandenes kompetanse over egen energimix og gi nødvendig fleksibilitet.

Den tyske regjeringen mener at den nye styringsstrukturen bør tilby insentiver for å bedre det regionale samarbeidet mellom EU-landene i en «bottom-up»-tilnærming.

Det haster med å reformere EUs klimakvotesystem (ETS) ved å introdusere en markedsstabiliseringsreserve. Det bør skje allerede i 2017, mener Tyskland.

Statsråd Vidar Helgesen var i Brussel i går. I møtet med energikommissær Miguel Arias Canete var budskapet at en felles innkjøpsmekanisme for gass er en dårlig idé som vil stride mot de markedsprinsippene som har vist seg å fungere veldig godt. Helgesen  er optimistisk: «jeg tror vi i det arbeidet har en del gode allierte i EU».

Høring om fremtidig bruk av UHF-båndet

Europakommisjonen ber om innspill til Lamy-rapporten om fremtidig bruk av 700 MHz-frekvensen. 

Kommisjonen lanserte 12. januar en åpen høring om Lamy-rapporten. Rapporten som ble presentert 1. september drøfter hvordan de begrensede ressursene i UHF-frekvensbåndet skal fordeles mellom kringkastere og mobiloperatører. Den foreslår å gi mobiloperatører eksklusiv rett til 700 MHz frekvensen på UHF-båndet innen 2020 (+/- 2 år), mot at kringkastere får disponere resten av UHF-båndet under 700 MHz frem til 2030.

UHF-båndet i frekvensintervallet 470-790 MHz (kalt «700») brukes i øyeblikket i hele EU hovedsaklig til digitalt bakkebasert TV (DTT). DTT-tjenester dekker via UHF-båndet et utvalg TV-kanaler i standarddefinisjon (SD) og høy definisjon (HD) som mottas av husstander ved hjelp av tak- og stueantenner. Mobiloperatører ønsker nå tilgang til denne frekvensen for å tilby trådløse bredbåndstjenester med høyere hastighet og bedre geografisk dekning.

Både kringkastere og mobiloperatører er enige om at 700 MHz-frekvensen skal tildeles trådløst bredbånd, men bransjene er ikke enige om tidsplan eller fremgangsmåte. Endring i bruk av UHF-båndet vil påvirke omfanget av og kvaliteten på til TV-kringkasting og mobile tjenester, og kan medføre oppgradering av utstyr. Europolitics skriver at Kommisjonen ønsker innspill til Lamy-rapportens forslag til tidsplan og kostnader i forbindelse med overgangen, blant annet knyttet til oppdatering av TV-apparater i land hvor hovedplattformen er digitalt bakkebasert.

Den Internasjonale Telekommunikasjonsunionen (ITU) vedtok i 2012 at den øvre del av UHF-båndet, frekvensområde 694-790 MHz, enten kan brukes til TV-sendinger eller mobiltjenester i EU fra og med 2016, etter det enkelte lands valg. Lamy-rapporten anbefaler en felles EU-holdning ved kommende konferanser.

Finland og Sverige åpner 700-frekvensen for mobiloperatører fra 1. april 2017. Hovedargumentet i Sverige er at mobiloperatørene trenger frekvensen for at regjeringens bredbåndsmål om 100 Mbit/s til 90 prosent av befolkningen skal nås innen 2020.

I Norge har Norges Television (NTV) konsesjon på 700 MHz-frekvensen frem til 2. juni 2021. NTV drifter et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting for kundene NRK og RiksTV.

Endringer i Kommisjonens arbeidsmetoder

Europakommisjonen endrer arbeidsmetode. For at et større initiativ skal bli lagt fram for behandling i Europaparlamentet og Rådet, må det nå ha vært en del av den strategiske planleggingen i ett år. Videre må et større initiativ følges av et veikart, en konsekvensutredning og en høring, skriver Europolitics.

Frem til nå har det kun vært nødvendig for et initiativ å ha vært en del av den strategiske planleggingen i tre måneder, før det kunne legges fram som et endelig forslag. For mindre viktige initiativ er det tilstrekkelig med en inkludering i arbeidsprogrammet tre måneder før forslagsdato.