Debatten tiltar om passasjeropplysningar som antiterrortiltak

Europaparlamentet må få opp farten i behandlinga av forslaget om automatisk utveksling av passasjeropplysningar (PNR). Det har vore oppmodinga frå både EU-toppar og justisministrar i EU-landa etter terrorangrepa i Paris sist veke.

PNR-forslaget handlar mellom anna om at opplysningar som namn og passnummer kan lagrast i fem år. VG skriv også korleis slike opplysningar kan gi informasjon om muleg religiøs motivasjon (diettønske) og terrortilknyting (bestillings- og avbestillingshistorikk).

EU-landa har allereie godkjent PNR-forslaget, men det har sidan 2011 mangla støtte i Parlamentet. Etter at datalagringsdirektivet blei kjent ugyldig av EU-domstolen i fjor, har borgarretts-, justis og innanrikskomiteen (LIBE) også ønskt ein grundigare gjennomgang av PNR-forslaget for å sikra at personvernomsyn er ivaretatt. Samtidig har Parlamentet bede EU-domstolen om ei fråsegn før endeleg behandling av ein EU-avtale om utveksling av passasjeropplysningar med Canada.

I Parlamentet er det no fleire partigrupper som ønskjerat forslaget blir behandla raskt, og Europolitics skriv at «alle auge» er retta på kva den sosialdemokratiske partigruppa (S&D). bestemmer seg for. President Martin Schulz, som representerer S&D, meiner det er feil å venta på ei fråsegn frå domstolen om den canadiske PNR-avtalen. Gianni Pittella leiar S&D-gruppa og slår fast at det ikkje er generell motstand mot direktivet, men at det er eit behov for klargjering av datalagringsspørsmål først. Guy Verhofstadt, som representerer den liberale Alde-gruppa, meiner nye personverndirektiv må på plass før det kan koma eit PNR-vedtak.

EUs antiterrortiltak vil vera tema på både rådsmøtet 29.-30. januar (kor justisminister Anders Anundsen skal delta), og på EU-toppmøtet 12. februar. USA har også varsla eit internasjonalt toppmøte om terror i Washington 18. februar. Samtidig melder Europakommisjonen at dei skal presentera sitt nye femårsprogram for EUs arbeid på justis- og innan­riksfeltet i løpet av dei neste vekene.

Utenlandske investeringsfond kan delta i «Juncker-planen»

Statlige investeringsfond, i både EU-land og tredjeland som Norge, ønskes velkommen til å skyte inn penger i EUs nye investeringsfond EFSI. Det kommer fram i et nytt forslag fra Europakommisjonen om regelverket for det nye fondet.

EFSI («Juncker-planen»), har som mål å mobilisere 315 milliarder euro i løpet av de neste tre årene. Tanken er at EU skal stille med en garanti på 16 milliarder euro, mens Den europeiske investeringsbanken EIB skal garantere med 5 milliarder. I neste omgang skal dette tiltrekke seg investeringer for 15 ganger dette samlede beløpet. 13. januar la Kommisjonen fram forslaget til en forordning som blant annet fastsetter hvem som kan delta i EFSI, kriterier for valg av prosjekter og sammensetningen av styret.

Det er frivillig for medlemslandene å delta i fondet, men forslaget legger til rette for at det skal bli mer attraktivt for EU-landene å bidra. Ifølge Europolitics ønsker også Kommisjonen at statlige investeringsfond og utenlandske investorer skal kunne delta. Kommisjonens visepresident Jyrki Katainen sa han ville være «more than happy» for utenlandske investorer: «The more there is of funds, the more capital can be lent».

I pressemeldingen fra Kommisjonen står det følgende om hvem som kan delta i investeringsfondet: «Medlemsstaterna kan delta i Efsi och även andra aktörer är välkomna att delta, till exempel nationella investeringsbanker eller offentliga organ som ägs eller styrs av medlemsstater, enheter inom den privata sektorn eller enheter utanför EU, under förutsättning att befintliga bidragsgivare godkänner det».

Kommisjonen foreslår at styret for EFSI skal bestå av representanter fra Kommisjonen og EBI. Når andre bidragsytere slutter seg til fondet vil antallet representanter og stemmevekt bli fordelt ut fra størrelsen på bidragene. Beslutninger skal tas med simpelt flertall, men Kommisjonen og EIB har vetorett. I tillegg skal det opprettes en investeringskomite som består av seks uavhengige eksperter og en direktør.

På pressekonferansen sa Jyrki Katainen at EFSI vil støtte prosjekter med «högre riskprofil så att investeringarna kommer igång i de länder och på de områden där sysselsättning och tillväxt behövs allra mest».

Europaparlamentet stiller spørsmål om Norwegian

Europaparlamentet involverer seg i spørsmålet om Norwegians søknad om å få rettigheter til å fly mellom EU og USA. Europolitics omtaler et brev fra Parlamentet til Europakommisjonen, samt en mulig åpen høring og egeninitiert rapport om saken. 

Lederen av parlamentets transportkomite, Michael Cramer (De grønne, Tyskland) og nestlederen i arbeids- og sosialkomiteen, Marita Ulvskog (S&D, Sverige), har sendt et felles brev til Kommisjonen og bedt om detaljer om Norwegians forretningsmodell.

Ifølge Europolitics vises det til at Norwegian ansetter asiatisk personell via et rekrutteringsbyrå i Singapore. «Dersom dette er tilfelle, reiser det spørsmål om respekt for sosiale og arbeidsrelaterte standarder og rettferdig konkurranse blant flyselskapene i europeisk og global sammenheng», står det i brevet. Det er sendt både til transportkommissær Violeta Bulc og sosialkommissær Marianne Thyssen.

I desember sendte fire representanter fra den sosialdemokratiske gruppen et skriftlig spørsmål til Kommisjonen med overskriften «Norwegian Air Internationals omgåelse av europeiske sosial- og sikkerhetsstandarder».

Søknaden fra Norwegian er knyttet til Open Skies-avtalen mellom USA og EU. Dersom søknaden går gjennom blir Norwegian det første selskapet som kan bruke asiatisk personell på ruter mellom Europa og USA.

Tysk minstelønn - også for utenlandske sjåfører

Fra 1. januar innførte Tyskland en minstelønn på 8,5 euro i timen. Den skal også gjelde for internasjonal transport, transittkjøring og kabotasje. Ifølge NHO kan det indirekte få konsekvenser for eventuelle norske allmenngjøringsbestemmelser. 

De tyske reglene betyr at transportfirma må sende opplysninger til tyske myndigheter med navn på sjåføren, forventet kjøretid på tyske veier og et skjema som bekrefter at arbeidsgiver kan dokumentere at sjåføren får minstelønn.

Ifølge Børsen.dk vil Europakommisjonen innen kort tid sende en henvendelse til tyske myndigheter for å be om informasjon om det nye regelverket. Det er også stilt skriftlige spørsmål i Europaparlamentet. Andor Deli (Ungarn, EPP) og  Elżbieta Katarzyna Łukacijewska (Polen, EPP) viser i sitt spørsmål til at de tyske reglene vil føre til økte administrative byrder. Krav om minstelønn vil også få negative konsekvenser for land med lavere lønninger. De spør Kommisjonen om minstelønnskravet er i overensstemmelse med regelverket for det indre marked og utstasjoneringsdirektivet.

Ole Christensen (Danmark, S&D) mener det er de enkelte land som skal få bestemme hvilke lover som skal gjelde for lønnsfastsettelse. Han mener lønnen på 8,5 euro i timen ikke er høy, men oppfordrer samtidig Kommisjonen til å komme med et forslag om felles regler på det europeiske transportmarkedet.

Danske arbeidsgiverforeninger innenfor transport frykter økt byråkrati, og viser til at selv om lønnsnivået i Danmark er høyere enn i Tyskland, så slipper ikke danske bedrifter unna registreringen. De mener ordningen underminerer det indre marked, og har tatt saken opp med Kommisjonen.

NHO mener det ser ut som de tyske  kravene også vil gjelde norske transportører. Indirekte kan de også få konsekvenser for Norge. Yrkestrafikkforbundet har bedt om at turbildelen av bussbransjeavtalen allmenngjøres. Det samme gjelder sentrale bestemmelser av gods- og transportoverenskomsten: «Hvis EU aksepterer at minstelønn skal gjelde ved internasjonal transport og kabotasje, vil sannsynligvis også en eventuell allmenngjøringsbestemmelse komme til anvendelse ved slik trafikk», sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.

Vil Nordic Battle Group bli tatt i bruk?

Nordic Battle Group er dette halvåret en av to innsatsstyrker som står i beredskap for EU i tilfelle det oppstår en krisesituasjon. Framtida til innsatsstyrkene diskuteres i EU, og den siste tiden har det vært tema i den finske og svenske debatten.

Innsatsstyrkene skal kunne settes inn dersom det kommer en anmodning fra EU. Vedtaket må være enstemmig. Til nå har ikke det skjedd. Forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide sa i Europautvalget 10. desember at det i EU er en betydelig og pågående diskusjon om framtida til EUs innsatsstyrker, blant annet fordi de aldri har blitt brukt, og man vet derfor ikke helt hva en sånn styrke kan brukes til.

Den tidligere svenske utenriksministeren, Carl Bildt, skriver i sin blogg at dersom Nordic Battle Group ikke blir satt inn i et konfliktområde dette halvåret, så tror han at ordningen med EU-innsatsstyrker vil falle bort. Han viser til spekulasjoner i irsk presse om at den kan bli satt inn i Sør-Sudan eller Mali. Bildt tror det er lite sannsynlig, og ser snarere Libya som et område hvor det vil være behov for en styrke som raskt kan sikre sentrale installasjoner og funksjoner. En annen tenkt situasjon kan være et nytt sammenbrudd i Den sentralafrikanske republikk.

Norge deltar i Nordic Battle Group, sammen med Sverige, Finland, Irland og de baltiske landene. Totalt stiller Norge med 50 personer. Forsvarsministeren sa i Europautvalget at Norge har full råderett og beslutning over eventuell innsetting av det norske bidraget i en operasjon, men «med den responstida det nå legges opp til med disse Battle Groups, er det nok tenkbart at det ikke vil være fullt så relevant i en gitt situasjon dersom det skulle behøves». 

Det svenske FN-forbundet har liten tro på at Nordic Battle Group vil bli brukt dette halvåret, siden EU-landene ikke er villige til å ta de felles beslutningene som trengs. EUs innsatsstyrker bidrar ikke til internasjonal fred og sikkerhet, mener FN-forbundet, og foreslår derfor at de legges ned og at ressursene brukes til å dekke FNs behov.

Sverige leder Nordic Battle Group og 80 prosent av personellet som er i beredskap er svenske. Det samme var tilfelle i 2008 og 2011. Finland vurderte nylig å overta ledelsen, men konkluderte med at det ikke var en akseptabel balanse mellom fordeler og ulemper: «Det koster mer enn det smaker», sa forsvarsminister Carl Haglund. Det har også vært en diskusjon i Finland om loven skal endres slik at det ikke lenger skal være frivillig å delta i innsatsstyrkene. Det kom etter at 20 prosent av personellet i forsvarets helikopteravdeling sa nei til å delta, fordi de mente at lønnen var for lav.

Ønsker å beholde halogenpærer til 2020

Ifølge gjeldende EU-regler skal halogenpærer fases ut innen 1. september 2016. Bransjeorganisasjonen Lightning Europe mener dette må utsettes til 2020 for å få på plass bedre løsninger for forbrukerne.

«Kommisjonen er sammen med oss i gang med å se på hvordan vi best håndterer problemet med utfasingen, og vi vet at vi har støtte til en senere utfasing fra mange land i Midt- og Sør-Europa», sier generalsekretær Diederik de Stoppelaar til Politiken.

Utfasing av halogen- og glødepærer skulle etter planen føre til at EU samlet sparer 39 milliarder kWh, eller 1 prosent av verdens energiforbruk hvert år. Halogenbelysning er planlagt erstattet av LED-pærer, som bruker ti ganger mindre strøm og er holdbare i opp mot 25 år.

Europakommisjonen har foreslått å utsette utfasingen av halogenpærer til 1. september 2018, fordi de mener LED-teknologien foreløpig ikke er godt nok utviklet. Dette tilbakevises av Danmarks klima- og energiminister Rasmus Helveg Petersen: «LED-lys er ifølge flere studier klar til å kunne erstatte andre lyskilder i de aller fleste armaturer».

Energistyrelsen i Danmark skriver i en kommentar til Kommisjonen denne uken at de ikke støtter forslaget om utsettelse, og mener dette vil gjøre økodesigndirektivet betydelig mindre effektivt, og skade bedrifter som allerede har foretatt investeringer.

I en rapport som blant annet Energimyndigheten i Sverige står bak, hevdes det at markedet for LED-pærer har utviklet seg raskere enn forventet, og at en utsettelse vil bety at 8,6 milliarder euro i energisparing går tapt.

Forordningen om fastsettelse av økodesignkrav til belysningsprodukter til husholdninger er fastsatt med hjemmel i det overordnede økodesigndirektivet. EU vedtok i 2009 følgende plan:

• 2009 - forbud mot alle matte glødepærer, og klare glødepærer over 100 W
• 2010 - forbud mot glødepærer på 75 W
• 2011 - forbud mot glødepærer på 60 W
• 2012 - forbud mot alle glødepærer
• 2013 - skjerpede krav til lavenergipærer og LED pærer
• 2016 - skjerpede krav til blant annet halogenpærer

Forordningen ble implementert i Norge samtidig med økodesignforskriften og 8 andre økodesignforordninger 1. mars 2011.

ESA åpner sak mot Norge om familiegjenforening

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et åpningsbrev til Arbeids- og sosialdepartementet. ESA mener Norge ikke fullt ut sikrer rettighetene til familiemedlemmer av EØS-borgere og til «returnerte» norske borgere. Norge må svare på brevet innen 18. februar.

I brevet, som ble sendt 18. desember vises det til at ESA har mottatt et stort antall klager på det norske regelverket om rettigheter til familiemedlemmer. I 2013 startet derfor ESA en egen undersøkelse av relevante regler og praksis. Det har det siste året vært en jevn utveksling av informasjon mellom ESA og norske myndigheter.

ESA viser til at Norge ikke oppfyller kravene i Unionsborgerdirektivet. Direktivet omhandler familiemedlemmer til en EØS-borger, og familiemedlemmer til en norsk borger dersom de følger eller gjenforenes med en norsk borger som returnerer til Norge etter å ha oppholdt seg i et annet EØS-land. I Norge er reglene gjennomført i utlendingsloven, utlendingsforskriften og i en egen instruks om oppholdsrett for familiemedlemmer. ESA peker på følgende brudd:

• Norske regler er for ekskluderende og setter begrensninger, ut over det som direktivet åpner for.
• Norske regler om retten til opphold for tredjelandsborgere som er familiemedlem av returnerte norske borgere er for tvetydige og vage. I mange tilfeller har familiegjenforening blitt nektet ut fra krav til økonomisk aktivitet, lengde på oppholdet i det andre EØS-landet og krav til en «reell forbindelse» (ofte knyttet til ekteskap).
• Norske regler setter for strenge krav til tidligere inntekt i saker om familiegjenforening.
• Norske borgere som jobber i andre EØS-land, kan ikke stole på at deres rettigheter er sikret dersom de ønsker å gjenforenes med en tredjelandsborger.
• Norske regler bryter med unionsborgerdirektivet ved å opprettholde kriterier for utstedelse av oppholdskort.

Arbeids- og sosialdepartementet sier i et svarbrev til ESA 28. mai 2014 at  ett av formålene med instruksen om oppholdsrett for familiemedlemmer er å redusere risikoen for ulovlig innreise og opphold, og hindre misbruk av rettigheter. Det vises også til at unionsborgerdirektivets artikkel 35 åpner for å nekte, oppheve og tilbakekalle rettigheter ved misbruk eller bedrageri, for eksempel proforma ekteskap.

Stort uforløst potensiale i det indre marked

Bedre utnyttelse av EUs indre marked vil medføre betydelig velstandsøkning og flere millioner nye arbeidsplasser. Det mener tenketank som har gjennomgått forskning på området. 

EUs BNP kan øke med 5-8 prosent, med en samlet velstandsgevinst på mellom 653 og 1046 milliarder euro frem mot 2030, og det kan skapes 6-10 millioner nye arbeidsplasser, mener danske Tænketanken Europa etter å ha gjennomgått en rekke økonomiske analyser som tar for seg effektene av det indre marked.

Forutsetningen for å få ut dette potensialet er en rekke nye reformer, sammen med en mer ensartet og smidig implementering av EU-regelverk. Tenketanken peker på reformene i den nye Kommisjonens arbeidsprogram som et skritt i riktig retning, med utvidelse av det indre marked for energi, kapital og det digitale området, men at politisk uenighet mellom Europaparlamentet og medlemslandene kan bli et problem. Transport og tjenesteytelser er andre områder hvor det indre marked kan åpnes opp for å skape et løft for europeisk økonomi.

Danmark er blant landene som har kommet best ut av den økonomiske EU-integreringen. En undersøkelse fra 2014 viser at BNP pr. innbygger i Danmark har steget med 2 prosent som følge av etableringen av det indre marked. 

Opnar for visumsamtalar med Kviterussland i vår?

Dersom Kviterussland slepp fri politiske fangar, kan det opnast for samtalar om ein visumfri avtale med EU. Det skriv EUobserver.

Det latviske EU-formannskapet arrangerer toppmøte om EUs austlege partnarskapssamarbeid i Riga i mai, og utanriksminister Edgars Rinkevics sa sist veke at det finst nokre «nye opningar» i relasjonane til Kviterussland. Utanriksministeren poengterte samtidig at formannskapsperioden ikkje skulle vera «anti-russisk».

Forhandlingar om visumliberalisering kan også medføra at EU får ein ny arena for å ta opp spørsmål rundt borgarrettssituasjonen i Kviterussland. Men føresetnaden frå EU-formannskapet er krystallklar: først må kviterussiske styresmakter sleppa fri politiske fangar.

Moldova blei det første landet i det austlege partnarskapssamarbeidet som oppnådde ein slik visumavtale med EU i fjor.

Studie av dommen om datalagringsdirektivet

Den juridiske tenesta i Europaparlamentet presenterte 8. januar sin rapport om konsekvensar av dommen frå EU-domstolen (EUD) i april i fjor om datalagringsdirektivet:

• Dommen om at datalagringsdirektivet er ugyldig har konsekvensar for all EU-lovgjeving og for nasjonal gjennomføring i EU-landa av EU-lovgjeving på dette området
• EUs charter om grunnleggjande retter medfører at datalagringslovgjeving må ha klare reglar som sikrar ein balanse mellom retten til privatliv og omfanget av lagring basert på ei vurdering av truslar
• Europakommisjonen kunne ikkje seie når den kjem med ei samla vurdering av effektar av dommen for EUs og nasjonal lovgjeving og EUs internasjonale avtaler 

Les meir. 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Engaging with Europe : evaluating national parliamentary control of EU decision making after the Lisabon Treaty – rapport utgitt av Radboud University i Nederland. Den tar utgangspunkt i Tweede Kamer (Nederland) og ser deretter på erfaringene i parlamentene i Østerrike, Tyskland og Sverige.

TTIP for dummies – oversikt fra Euractiv, med fanene: Overview, Issues, Positions, Timeline og External links.

Små företag på en stor marknad : hur ett frihandelsavtal mellan EU och USA gynnar svenska småföretag – rapport fra Svenskt Näringsliv: «Handeln med USA är inte bara en angelägenhet för de stora företagen. Många små företag exporterar till USA, eller skulle kunna göra det om hindren minskade eller försvann. Den här skriften ger några exempel på vad ett frihandelsavtal med USA skulle kunna innebära för dem».

Processen fra et forslag bliver fremsat af Kommissionen til det vedtages – notat til Folketingets Europaudvalg som beskriver hvordan forslag behandles av Rådets arbeidsgrupper og COREPER, hvordan forhandlinger mellom Rådet og Europaparlamentet (triloger) foregår og mulighetene for å inngå trepartsavtaler dersom trilogene fører til enighet.

Ønsker Stortinget nasjonal kontroll med bank- og kredittvesenet, eller EU-kontroll? – artikkel av Heming Olaussen, tidligere leder i Nei til EU, på Sonitus.no: «I forbindelse med tilslutningen til finanstilsynene, foreslås det at omkring 90 rettsakter fra EU på finansområdet tas inni EØS-avtalen. En annen problemstilling er hvordan grensene mellom Den europeiske sentralbankens tilsyn i bankunionen og de eldre finanstilsynene, som Norge indirekte knytter seg til i EØS, skal håndteres i praksis. Utfordringene står i kø, mye er juss, men først og fremst er dette politikk: Ønsker Stortinget nasjonal kontroll med bank- og kredittvesenet, eller EU-kontroll?».

ECB Banking Supervision and beyond – rapport fra The Centre for European Policy Studies (CEPS): «The centralisation of the supervision in the eurozone will pose a number of challenges for the ECB in the coming months and years ahead. This report analyses these challenges in detail».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket) og Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).