På forhånd har det vært mye oppmerksomhet om i hvilket omfang den fornybare industrien fremdeles skal/bør motta nasjonale subsidier. I retningslinjene legger Kommisjonen blant annet opp til:

• Gradvis overgang til markedsbaserte mekanismer
• Fremme konkurranseevnen til energiintensiv industri, spesielt de som er utsatt for internasjonal konkurranse på grunn av miljøavgifter til fornybarsatsning
• Støtte til grensekryssende energiinfrastruktur for å fremme det indre markedet for energi
• Støtte for å sikre tilstrekkelig elektrisitetsproduksjon - et nytt tiltak knyttet til kapasitetsmekanismer

Videre står det: «At the same time the Commission will also simplify procedures to implement certain aid measures in the field of environmental protection and energy. It is foreseen that several categories of environmental and energy aid measures will be included in the upcoming revision of the General Block Exemption Regulation [...] Examples of these measures include certain forms of aid to promote of renewable energies or district heating, to clean up contaminated sites or to improve energy efficiency in buildings».

Tyskland har langt på vei fått gjennomslag for sitt ønske om å kunne frita den energiintensive industrien fra avgiftene som finansierer subsidiene til fornybar energi. Tirsdag la den tyske regjeringen fram sin reform av energipolitikken, Energiewende. Det vil bli mindre direkte støtte til fornybar energi og mer vekt på de mest lønnsomme fornybarprosjektene. Ifølge Europower kan reformen gjøre det lettere å få bygget strømkablene til Skandinavia og øke bruk av gasskraft.

Gjennom nettstedet Alkotaxi har finske konsumenter siden 2009 kunnet bestille tobakk og alkohol fra Estland og fått varene fraktet hjem til døren. Den estiske eieren som i dag driver nettstedet, fikk i Helsingfors tingrätt i 2012 betinget fengsel og bøter på over 28 000 euro for salg av alkohol og skatteunndragelse. Dommen ble anket til Helsingfors hovrätt, som nå ber EU-domstolen om en uttalelse i saken. Hvis domstolen ikke støtter opp om forbudet mot fjernsalg, kan det medføre en radikal økning av alkoholimporten til Finland, melder Hufvudstadsbladet.

Finland har som Norge og Sverige detaljhandelsmonopol som alkoholpolitisk verktøy, med ulike regler for fjernhandel med alkohol. Den svenske regjeringen har varslet en ny utredning for å styrke lovgivningen på området. Ifølge Systembolaget finnes det i dag kommersielle aktører som utnytter hull i det svenske regelverket for privatimport:

«Vi har efterlyst en reglering av näthandel och privatimport liknande den som finns i Finland och Norge. Där är det förbjudet att använda sig av mellanhänder, som i sammanhanget är att jämställa med detaljhandel enligt norsk och finsk lagstiftning», sier styreleder Cecilia Schelin Seidegård.

Hvis det innføres en ny alkohollov i Sverige med innslag av handelsrestriksjoner for e-handel, varsler svenske nettvinhandlere at de vil bringe saken inn for EU-domstolen.

Norge har ønsket å videreføre dagens beskyttelse med nasjonale tak på egenandel ved grov uaktsomhet, og det ble innfridd da Parlamentet vedtok sin pakke i forrige uke. Forslaget skal nå diskuteres i Rådet, men det er lite sannsynlig at det kommer til enighet før mot slutten av 2014, hevder Europolitics. Det reviderte betalingstjenestedirektivet skal sammen med forordning om interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner fortsatt være på arbeidsgruppenivå, og på grunn av arbeidspress skal forslagene heller ikke være prioritert av det greske EU-formannskapet.

«Siden EU ikke har endelig vedtatt dette direktivet, er det for tidlig å si noe om vi har fått gjennomslag eller ikke», sier finansminister Siv Jensen til NTB.

Parlamentet vedtok også innføringen av et tak for gebyrer som bankene krever fra detaljhandelen for kundenes bruk av betalingskort, samt tiltak som skal gjøre internetthandel sikrere, minske omkostninger og gi brukerne flere valgmuligheter.

Regjeringen sendte 14. januar brev til Parlamentet om direktivets artikkel 66, hvor Europakommisjonen foreslår å fjerne nasjonale tak på egenandel for misbruk av kort ved grov uaktsomhet, og dette ble også tatt opp i EØS/EFTA-kommentaren sendt 24. mars. Forbrukerombudet har vært kritisk til artikkel 66 og mener dette innebærer en markant svekkelse av norske forbrukerrettigheter.

«Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere», sa fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til Dagens Næringsliv i januar.

Finansavtaleloven setter i dag et tak på kr 12.000 for forbrukerens ansvar ved misbruk av kort ved grov uaktsomhet. Denne bestemmelsen kan ikke videreføres dersom Kommisjonens forslag gjennomføres.

Det var i september 2013 at EFTA-domstolen ga ESA medhold i en sak mot Norge om «eksport» av barnetrygd i EØS-området til barn som ikke bor fast sammen med den forelderen som arbeider i Norge. Kjernen i saken er om norske myndigheter må utbetale barnetrygd hvis barnet er økonomisk avhengig av forelderen som jobber i Norge. EFTA-domstolen mener at barnetrygdloven ikke er i strid med EU-retten, men at norsk forvaltningspraksis er det, siden norske myndigheter ikke vurderer om barnet hovedsakelig blir forsørget av personen som jobber i Norge.

I åpningsbrevet fra ESA står det at den norske regjeringen 9. oktober 2013 orienterte ESA om at man i januar skulle komme tilbake med informasjon om hvilke endringer man ville gjennomføre. I januar ble det informert om at man håpet på å få på plass en beslutning i mars. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) sier til NTB 5. april at man kanskje må legge om hele ordningen, og at hun og arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) ser på om det er mulig å tette hullet.

Ifølge NTB vurderer regjeringen å gjøre barnetrygden til en kommunal ytelse, eller også en modell hvor nivået på barnetrygden differensieres opp mot kostnadsnivået i landet barnet bor. I Danmark har lignende modeller vært en del av de siste månedenes «børnecheck-debatt». Forrige uke uttalte flere danske eksperter at indekseringsmodellen er i strid med EU-retten. Den danske tenketanken Kraka la nylig fram notatet Indeksering af børnepenge i forhold til leveomkostningerne i barnets opholdsland hvor de har regnet på effekten av å indeksere barnetrygden.

«Velferdsturisme»: dagpenger og irske særregler

Starter arbeidet med EU-regulering av sivile droner

Det sa EU-kommissær Siim Kallas da han la fram Europakommisjonens meddelelse om sivil bruk av droner. Foreløpig legges det ikke fram konkret lovforslag. Det vil eventuelt komme etter at Kommisjonen senere i år har lagt fram en konsekvensanalyse. Det Europeiske Råd vedtok i desember 2013 et mål om en gradvis integrering av fjernstyrte flysystemer i luftrommet fra og med 2016.

Formålet med en regulering er å få på plass strenge standarder på EU-nivå og å fremme mulighetene for europeisk industri til å bli ledende på verdensmarkedet. Teknologien har et stort potensiale for vekst og sysselsetting, og Kommisjonen viser til at den om ti år kan komme til å utgjøre ti prosent av luftfartsmarkedet (15 milliarder euro i året).

Kommisjonen foreslår at de nye standardene skal dekke:

• Regler for sikkerhetsgodkjenning. EUs flysikkerhetsbyrå EASA skal utarbeide standarder.
• Kontroll av databeskyttelse og beskyttelse av privatlivets fred.
• Kontroll av sikkerheten. EASA skal utarbeide sikkerhetskrav.
• Rammer for erstatningsansvar og forsikring.
• Forenkling av FoU og støtte til nye virksomheter.

I Norge vedtok Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2. april en prøveordning ut året, hvor hobbyfotografer ikke lenger trenger å søke om tillatelse for fotografering og filming fra luften, så lenge dronen er innen synsrekkevidde og man flyr utenfor restriksjonsområder. Luftfartstilsynet må gi tillatelse for bruk av droner til kommersiell fotografering. Det er nylig lagt fram en operasjonsmanual for droner som lister opp en rekke begrensninger man må ta hensyn til.

Ulovlig innvandring: EUs framtidige returpolitikk

Nye EU-regler kan bremse økologisk veksthusproduksjon