Direktiv om trafikkbøter kan bli EØS-relevant

EUs direktiv om håndhevelse av trafikkvedtekter over landegrensene er ikke EØS-relevant siden det er hjemlet i politisamarbeid. EU-domstolen annullerte direktivet 5. mai. Et nytt direktiv, vedtatt med ny hjemmel, vil mest sannsynlig være EØS-relevant.

Direktivets formål er å gjøre det enklere å bøtelegge sjåfører for lovovertredelser i andre EU-land, og gir regler for utveksling av informasjon mellom medlemslandene om åtte ulike forseelser, blant annet fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys.

Direktivet, som ble vedtatt i 2011, var opprinnelig merket av Europakommisjonen som EØS-relevant, men hjemmelen ble i løpet av beslutningsprosessen endret fra EU-traktatens bestemmelser om transport til politisamarbeid. Kommisjonen tok saken til EU-domstolen.

EU-dommen støtter Kommisjonens syn, og slår fast at direktivets formål er å bedre trafikksikkerheten. Domstolen peker også på at traktatens paragraf om politisamarbeid i første rekke gjelder felles asyl- og migrasjonspolitikk og grensekontroll, og deretter forebygging av kriminalitet, rasisme og fremmedhat. Dagens regelverk skal gjelde i ett år for å gi EUs institusjoner tid til å få på plass et nytt direktiv.

Storbritannia, Irland og Danmark er unntatt fra å gjennomføre direktivet. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle med en transport-hjemmel. Timothy Kirkhope (UK, konservativ) sier til BBC at de ikke vil støtte et tilsvarende direktiv: «The UK decided that on balance it was not in our interests to take part because the directive prosecutes vehicle owners, rather than the offending driver, and it seeks to implement fines when other deterrents - such as points on a licence - may be more effective».

Folketinget vil pålegge regjeringen å gå mot EU-krav

Et flertall i Folketinget vil pålegge regjeringen, gjennom et såkalt beslutningsforslag, å ikke endre reglene om barnetrygd slik EU krever. Regjeringen mener det ikke vil være i tråd med EU-retten hvis regjeringen følger beslutningsforslaget.

Europakommisjonen påla for ett år siden Danmark å endre dagens regler som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Regjeringen har endret administrasjonen av ordningen, og skal etter planen legge fram et lovforslag om kort tid. Et flertall i Folketingets skattekomite avga 30. april sin innstilling til et beslutningsforslag om at barnetrygd fortsatt skal utbetales i overensstemmelse med de lovene som Folketinget har vedtatt.

Et flertall i skattekomiteen (Venstre, Dansk Folkeparti, Enhedslisten, Liberal Allliance og Konservative Folkeparti) støtter forslaget. Det skal gjennom to behandlinger i plenum før det kan vedtas.

Det er ifølge EU-oplysningen omdiskutert i statsforfatningsretten om regjeringen er rettslig forpliktet av et beslutningsforslag. I et notat til Folketinget viser regjeringen til at Danmark er bundet av EUs trygdeforordning, som slår fast at perioder med bosted eller arbeid i andre EU/EØS-land også må regnes med når man skal vurdere om opptjeningsprinsippet er oppfylt. En forordning er, ifølge artikkel 288 i EU-traktaten, allmenngyldige og gjelder umiddelbart i alle medlemsland. «Regeringen var på den baggrund forpligtet til at ændre anvendelsen af optjeningsprincippet og har således allerede iværksat en ændret administration af optjeningsprincippet i forhold til de personer, der er omfattet af forordningen», står det i notatet.

Rettsliggjøring og politisk handlingsrom

I artikkelen Rettsliggjøring og reklame. En studie i europeisk rettsliggjøring og nasjonalt handlingsrom drøfter jusprofessor Fredrik Sejersted hvilket handlingsrom nasjonale lovgivere og dommere fortsatt har.

Artikkelen inngår i boka Politikk i grenseland. Festskrift til Øyvind Østerud, og tar utgangspunkt i to saker – Vinforum-saken og EMD-dommen om politisk reklame.

Fredrik Sejersted mener lærdommen fra de to reklamesakene er klar. Det er to klare eksempler på rettsliggjøring og at viktige saker som tidligere var oppe til Stortingets politiske vurdering, ble omgjort til juss og avgjort av domstolene etter lange rettsprosesser, der det avgjørende var om reklameforbudene var «nødvendige» i juridisk forstand. På den annen side viser sakene samtidig hvilket politisk handlingsrom Storting og regjering fortsatt har igjen, innenfor rammene av europaretten. Begge sakene endte med at de nasjonale forbudene ble opprettholdt.

Avslutningsvis skriver Sejersted at «i rettsliggjøringens tid har juristene som profesjon styrket sin stilling. Men med økt makt følger økt ansvar. Juriststanden må selv bidra til å avklare og definere sine egne grenser. Det omfatter et ansvar for juristene i det offentlige til å bistå politikerne med å finne og forstå handlingsrommet. Videre omfatter det et ansvar for de dommere som skal avgjøre sakene til å håndheve europaretten korrekt, og ikke la seg beruse til å tro at den går enda lenger enn den gjør.

Og ikke minst omfatter det et ansvar for rettsvitenskapen, som generelt har hatt en pådriverrolle i europarettens utvikling. Mange universitetsjurister har klare personlige standpunkter på feltet. Det bør man være litt varsom med. I europaretten må det være et krav at rettsvitenskapen opptrer faglig nøytralt, og redegjør for de tolkningsalternativer som finnes, snarere enn kun å argumentere for én bestemt løsning (slik man ofte ser). Det vil ofte være et juridisk tolkningsrom i europaretten, som dermed utgjør det nasjonale politiske handlingsrommet. Dette plikter rettsvitenskapen å påvise. Først deretter kan det være faglig legitimt å gå videre og argumentere mer rettspolitisk for den løsning man måtte mene er best».

Skrevet av Jarle Skjørestad, Stortingets utredningsseksjon.

Nytt forslag i kampen mot terror

Europakommisjonen kom denne uken med en meddelelse som skal forhindre at eksplosiver og farlig materiale havner hos terrorister og kriminelle.

Forslaget skal bedre medlemslandenes evne til å oppdage kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk materiale og eksplosiver (CBRN-E) gjennom økt samarbeid, opplæring og utvikling av ny teknologi.

«We are faced with a clear reality: Terrorists and criminal organisations want to get their hands on CBRN-E weaponry. We need to intensify our work across borders to prevent that from happening», sier EU-kommissær Cecilia Malmström.

De europeiske grensene representerer ingen hindring for CBRN-E, skriver Europolitics. Selv om kjemiske midler som brukes til å lage hjemmelagde bomber nå er regulert i EU, brukes mange biologiske og kjemiske midler på steder som sykehus og i industrien.

Kommisjonen ønsker å legge til rette for praktisk samarbeid med industrien og operatører som håndterer CBRN-materiale, gjennom verktøy som opplæring, bevisstgjøring og kontrollvirksomhet.

Forslag om «karbonlekkasjeliste» for tungindustrien

Europakommisjonen foreslo mandag 5. mai at EUs tungindustri (175 industrisektorer av totalt 245) skal få mesteparten av sine utslippskvoter gratis også i perioden 2015-2019.

Dette for å unngå «karbonlekkasje» og utflytting av industri til land utenfor EU. Industriselskapene som er omfattet av ordningen vil motta kvoter tilsvarende utslippet fra de reneste anleggene innenfor hver industrisektor.

EUs Climate Change Committee (hvor alle medlemslandene er representert) skal diskutere forslaget til kommisjonsbeslutning på sitt møte 7. mai. Etter at komiteen har vedtatt «karbonlekkasjelisten», skal den godkjennes av Rådet og Europaparlamentet. Målet er at listen er vedtatt i løpet av året.

Skrevet av Tore Berge, Stortingets utredningsseksjon.

Klage på finansskatt ble funnet å være «umoden»

Storbritannia prøvde forgjeves å tilsidesette en avgjørelse truffet av elleve medlemsland om å innføre en skatt på finansielle transaksjoner på deres territorium. Klagen førte ikke fram da EU-domstolen traff sin avgjørelse 30. april. På tirsdag ble landene enige om en felles plattform for finansskatt. 

I 2011 foreslo Kommisjonen å innføre en finansskatt, men flere land, inkludert Storbritannia, benyttet seg av vetoretten og blokkerte forslaget. Flere medlemsland, blant dem Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ønsket å inngå en avtale seg imellom om å innføre skatten. Dette ønsket de å gjøre ved å benytte seg av prosedyren for såkalt forsterket samarbeid, som ble innført ved Lisboatraktaten i 2009. Etter denne prosedyren kan en gruppe medlemsland velge å gjennomføre forslag som det ikke er mulig å få flertall for blant alle 28 medlemsland. Rådet ga sin tilslutning til dette i januar 2013.

Storbritannia, som jo også var mot det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen, brakte denne avgjørelsen inn for EU-domstolen. Det ble anført at finansskatten ville medføre ekstraterritorielle effekter, ved at også andre medlemsland ville bli nødt til å bære noe av kostnadene ved innføringen. Klagen førte imidlertid ikke fram, da domstolen fant at den var «umoden». Begrunnelsen var at Storbritannia klaget på en mulig finansskatt, som ikke engang var innført enda.

En talsperson for det britiske finansdepartementet sier at det, til tross for Domstolens avgjørelse, var viktig at de klaget nå. Dagens klage bekrefter at Storbritannia vil kunne angripe et endelig forslag hvis det ikke er i nasjonens interesse eller underminerer integriteten til det frie marked. Talspersonen fremhever at dette kunne ha vært utelukket dersom de ikke hadde klaget nå.

I forkant av EUs finansministermøte 6. mai, ble de elleve landene enige om en felles plattform for samarbeidet om finansskatt, som i første omgang skal omfatte «aksjer og noen derivater». Den østerrikske finansministeren uttalte i den sammenhengen: «We have found common ground, not much common ground, but this is the start of the working process».

I finansministermøtet senere samme dag ble avgjørelsen kritisert av flere land, særlig Storbritannia og Sverige. Den britiske finansministeren, George Osborne, pekte på at informasjonen fra de elleve landene ikke inneholdt noe om de viktigste spørsmålene, som hvilke derivater som blir omfattet av skatten og mulige konsekvenser for land som står utenfor. Sveriges finansminister, Anders Borg, framhevet at bevisbyrden ligger på de landene som vil innføre finansskatt: «Vad de behöver bevisa är att de länder som inte vill vara med inte kommer att drabbas».

Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Moldova ønsker å bli EU-medlem i 2019

Den moldovske statsministeren vil at landet kommer med i EU om fem år. Uttalelsen kommer i etterkant av at landet fikk visumfrihet til Schengenområdet 28. februar.

Moldova er det første landet i EUs østlige partnerskapssamarbeid som oppfyller kravene til visumfrihet. Dette er en del av en større samarbeidsavtale mellom landet og EU, og et første skritt mot medlemskap, skriver europaportalen.se.

Det var en tilsvarende avtale som tidligere statsminister i Ukraina, Viktor Janukovitsj, nektet å underskrive, og som førte til store protester og dagens krise i landet.

1. mai i år var det tiårsjubileum for EUs store utvidelse østover, hvor ti øst- og sentraleuropeiske land ble nye medlemsland. Til tross for at utvidelsen har vært sett på som en suksess, har den økonomiske krisen gjort krefter i EU lunkne til ytterligere ekspansjon, hevder Europolitics. EU-kommissær Stefan Füle sa i forbindelse med tiårsfeiringen at det er en fare for at landene som nå «banker på døra» til EU kan miste tålmodigheten: «If this knocking stops it might be too late to sound the alarm bells that something is not going right as far as the EU is concerned».

Bør «Europautvalget» i Riksdagen avvikles?

EU-nämnden - riksdagens vakande öga eller regeringens lydiga språkrør? er tittelen på en rapport fra tenketanken Forum för EU-debatt. Forfatter Anne-Marie Pålsson konkluderer med at den ikke lever opp til forventningene fra 1995, da den ble opprettet.

EU-nämnden i Sveriges Riksdag tilsvarer Stortingets Europautvalg, og skal gi råd til regjeringen i EU-spørsmål. Bakgrunnen for å legge samrådet til et eget utvalg, og ikke til fagkomiteene, var at Riksdagens stemme ble tydeligere og at medlemmene skulle utvikle en særskilt oversikt og forståelse for EU-saker. Senere har også fagkomiteene fått mulighet til å innkalle ministre til samråd om EU-forslag som de mener er av interesse.

«Bildet som tegner seg i undersøkelsen er nedslående», står det i rapporten. Undersøkelsen baserer seg på tre prinsipielle saker fra 2010, relatert til finanskrisen, og har tatt utgangspunkt i referater fra møtene. Forfatteren mener at det helhetssynet som medlemmene ble forventet å skulle ha ikke merkes, det kan ikke spores noen interesse for de strategiske spørsmålene i EU eller hvordan Sverige skal navigere under forhandlingene i Rådet.

Videre pekes det på at utvalgets medlemmer fra regjeringspartiene var passive og i liten grad stilte kritiske spørsmål. Oposisjonspartienes medlemmer stilte spørsmål, men uten å se de mer prinsipielle dimensjonene. Ofte ble de innenrikspolitiske skillelinjene blandet sammen med spørsmålet om EUs kompetanse.

Ifølge rapporten var informasjonen som regjeringen sendte Riksdagen i mange tilfeller mangelfull, kom for sent, var ofte på engelsk og inneholdt tekniske framstillinger som var vanskelige å forstå. Forfatteren mener at dette gjør det vanskelig for EU-nämdens medlemmer å utføre oppgavene sine, og det pekes på at regjeringen har «oändligt mycket större finansiella och personella resurser till sitt förfogande och med det ett betydande informationsmässigt övertag gentemot riksdagen».

Den summariske behandlingen i EU-nämnden er et problem, skriver forfatteren, siden en stor og økende andel av saker som Riksdagen behandler har utgangspunkt i et EU-dokument. Det foreslås tre mulige endringer:

• Det må stilles tydelige krav til den informasjonen som regjeringen sender både til EU-nämnden og til fagkomiteene
• Riksdagen bør kunne gi bindnde mandat til regjeringen
• Det kan være en fordel å avvikle EU-nämnden og innføre en ordning hvor all kontakt skjer via fagkomiteene

Rapport: ingen britiske handelsfordeler i EU

EU-medlemskap har ikke gitt Storbritannia noen «insider-fordeler» når det gjelder handel med andre EU-land, konkluderer en rapport fra den britiske tenketanken Civitas. Norge er blant landene som Storbritannia sammenlignes med.

Rapporten har tittelen Where’s The Insider Advantage? : A comparative study of UK exports to EU and non-EU nations between 1960 and 2012, og er skrevet av forsker Michael Burrage. Den peker på at handel med andre EU-land ikke utgjør mer enn handelen med andre «toppøkonomiene» gjorde før Storbritannia ble medlem av EEC i 1973.

I tillegg stiller forfatteren spørsmål ved fordelene Storbritannia har av at EU framforhandler felles handelsavtaler med andre land. Det vises til at EU i 2012 hadde 25 frihandelsavtaler, mens Sveits på sin side hadde forhandlet 26 avtaler, hvorav 13 trådte i kraft før de som ble framforhandlet av EU.

Når det gjelder handelen med tjenester er ikke konklusjonen like klar. Forfatteren mener det ikke ser ut som at Storbritannia har hatt fordeler gjennom EU-medlemsskapet, men at tilgjengelig statistikk ikke er like detaljert på dette området.

BBC viser til at konklusjonene i rapporten er forskjellig fra rapporten Our Global Future fra den britiske næringslivsorganisasjonen CBI: «Dette illustrerer den økte styrken i argumentasjonen som nå raser i hjertet av britisk politikk - skal Storbritannias framtid være innenfor eller utenfor EU?»

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Nye anskaffelsesdirektiver og unntaket for offentlig-offentlig samarbeid - Forholdet til norske interkommunale samarbeidsordninger - rapport skrevet av Advokatfirmaet Hjort, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten tar også for seg hvilke konsekvenser den nye unntaksreguleringen vil kunne få for kommuners og fylkeskommuners adgang til å samarbeide om å utføre oppgaver gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid.

Why vote at an election with no apparent purpose? Voter turnout at elections to the European Parliament - rapport fra Svenska institutet för europeiska studier (Sieps), av Mark Franklin. I analysen argumenterer forfatteren for at «problemet med det låga valdeltagande handlar om att valets vikt och betydelse inte synliggörs för väljarna. Han ger ett antal rekommendationer om hur dessa problem kan avhjälpas samt pekar på ett flertal intressanta mönster vad gäller deltagandet».

Freedom of the Press 2014 - rapport fra Freedom House. Omtalen av Europa oppsummeres slik: «This region enjoys the highest level of press freedom, but the regional average score registered the second-largest drop worldwide in 2013. The Netherlands, Norway, and Sweden were rated the world’s top-performing countries. Significant decline took place in Turkey, which fell into the Not Free category, as was well as in Greece, Montenegro, and the United Kingdom. reece, Montenegro, and the United Kingdom».

Monitoring CO2 emissions from new passenger cars in the EU: summary of data for 2013 - rapport fra EUs miljøbyrå (EEA). «Cars sold in 2013 were 4 % more efficient than the year before, according to provisional data. Average carbon dioxide emissions per kilometre have continued to fall, so in 2013 the European Union fleet already collectively met its legal target for 2015».

Seminar om EUs helseprogram - og utlysning for 2014 - Helsedirektoratet og Den europeiske unions delegasjon til Norge inviterer 3. juni til informasjonsseminar i anledning EUs nye helseprogram (2014-2020) og utlysning av midler for 2014.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.