Det finsk-svenske initiativet om å få etablert eit europeisk fredsinstitutt er i ferd med å realiserast. 18. februar underteikna sju land instituttets vedtekter.
European Institute of Peace (EIP) er resultatet av ein prosess som freistar å styrkja EU som utanrikspolitisk aktør, og skal ifølgje Det svenske utanriksdepartementet bidra til å handtera kriser og konfliktar. Sjølv om instituttet skal vera uavhengig EU sine institusjonar, skal det bidra til EU sitt globale fredsarbeid. Dei sju landa som står bak instituttet er: Sverige, Finland, Belgia, Ungarn, Luxembourg, Polen og Sveits.
Sveriges utanriksminister Carl Bildt har tidlegare uttalt at også Noreg bør vera med, i tillegg til Sveits, på grunn av deira erfaringar på området. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker i fjor stod det at det er «regelmessig kontakt på embetsnivå med de nordiske landene» i samband med å få etablert fredsinstituttet, og det skal også ha vore tema då EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møtte Bildt i desember.
Instituttet blir planlagd med oppstart i mai, og vil ha sitt hovudsete i Brussel. Sjå også notatet Enter the European Institute of Peace: Competing with or strengthening the European Union? frå German Institute for International and Security Affairs (SWP).
EU/EØS-nytt - 5. mars 2014
Europeisk fredsinstitutt i etableringsfasen – norsk deltaking?
Foreløpig kompromiss om håndhevingsdirektivet
Ny europeisk selskapsform - fra SPE til SUP?
Finlands EU-strategi vedtatt av Riksdagen
Moldova med visumfri tilgang til Schengen
AIFM-direktivet - høye kostnader og overnasjonalitet
Norge og Island sist i ESA-måling
Parlamentet er bekymret for droneprogram
Europeisk fredsinstitutt i etableringsfasen – norsk deltaking?
Foreløpig kompromiss om håndhevingsdirektivet
Rådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet har i trilog-forhandlinger kommet frem til en felles enighet om håndhevingsdirektivet, og skal med det ha løst de vanskelige spørsmålene om kontrolltiltak og administrative krav, skriver Europolitics.
«Today's agreement shows that EU institutions are shouldering their responsibilities. The proposed text aims to ensure workers’ protection and clarify the rules for companies. We have struck a balance between freedom to provide services and protecting workers' rights. This is good news both for the single market and for posted workers», sier saksordfører Danuta Jazłowiecka (EPP, Polen).
Håndhevingsdirektivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utstasjoneringsdirektivet, og sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. De to punktene som har skapt mest uenighet, har også Norge vært opptatt av:
Artikkel 9: Åpen eller uttømmende liste over kontrolltiltak
Kompromissforslaget gir en åpen liste med kontrolltiltak og administrative krav som landene selv bestemmer over, forutsatt at de er legitime, nødvendige og proporsjonale. Tiltakene trenger bare å bli «meldt» til Kommisjonen, ikke notifisert, som flere medlemsland, blant dem Polen, opprinnelig ønsket.
Artikkel 12: Solidaransvar
Parlamentet godtok til gjengjeld Rådets standpunkt rundt prinsippet om solidaransvar og konkluderte med at det bare skal gjelde bygg- og anleggsbransjen. Det vil være opp til hvert medlemsland om de vil ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for alle tjenesteytere i kontraktskjeden innenfor bygg- og anleggsbransjen, eller ønsker å ta i bruk andre hensiktsmessige håndhevelsestiltak så lenge det fører til effektive og proporsjonale sanksjoner. Kompromissforslaget åpner opp for strengere regler for solidaransvar i andre bransjer og anvendelse av «tilbørlig aktsomhet». Parlamentets sysselsettings- og sosialkomite (EMPL) ønsket i utgangspunktet et solidaransvar som var bindende for alle land og dekket alle bransjer.
Kompromisset må nå godkjennes av Rådets underutvalg (Coreper) og EMPL, og de nye reglene vil i så fall gjelde fra 2016.
«Today's agreement shows that EU institutions are shouldering their responsibilities. The proposed text aims to ensure workers’ protection and clarify the rules for companies. We have struck a balance between freedom to provide services and protecting workers' rights. This is good news both for the single market and for posted workers», sier saksordfører Danuta Jazłowiecka (EPP, Polen).
Håndhevingsdirektivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utstasjoneringsdirektivet, og sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. De to punktene som har skapt mest uenighet, har også Norge vært opptatt av:
Artikkel 9: Åpen eller uttømmende liste over kontrolltiltak
Kompromissforslaget gir en åpen liste med kontrolltiltak og administrative krav som landene selv bestemmer over, forutsatt at de er legitime, nødvendige og proporsjonale. Tiltakene trenger bare å bli «meldt» til Kommisjonen, ikke notifisert, som flere medlemsland, blant dem Polen, opprinnelig ønsket.
Artikkel 12: Solidaransvar
Parlamentet godtok til gjengjeld Rådets standpunkt rundt prinsippet om solidaransvar og konkluderte med at det bare skal gjelde bygg- og anleggsbransjen. Det vil være opp til hvert medlemsland om de vil ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for alle tjenesteytere i kontraktskjeden innenfor bygg- og anleggsbransjen, eller ønsker å ta i bruk andre hensiktsmessige håndhevelsestiltak så lenge det fører til effektive og proporsjonale sanksjoner. Kompromissforslaget åpner opp for strengere regler for solidaransvar i andre bransjer og anvendelse av «tilbørlig aktsomhet». Parlamentets sysselsettings- og sosialkomite (EMPL) ønsket i utgangspunktet et solidaransvar som var bindende for alle land og dekket alle bransjer.
Kompromisset må nå godkjennes av Rådets underutvalg (Coreper) og EMPL, og de nye reglene vil i så fall gjelde fra 2016.
Ny europeisk selskapsform - fra SPE til SUP?
Et forslag om en ny europeisk privat selskapsform, SPE (Societas Privata Europaea), fikk ikke støtte i EU-landene i 2009. Men Europakommisjonen vil om kort tid prøve igjen med et nytt forslag, skriver Europolitics. Målet er å gjøre det enklere for små bedrifter å utvide aktiviteter til andre medlemsland.
Det nye forslaget skal gjelde enkeltmannsforetak med begrenset ansvar, og selskapsformen blir nå omtalt som SUP (Societas Unios Personae). Ifølge utkastet fra januar skal det nye direktivet gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro. Det skal kunne registreres i hvilket som helst av medlemslandene, uansett hvor virksomheten drives fra, så lenge det har hovedsete i ett av medlemslandene.
Kommisjonens forslag om SPE fra 2008, reiste flere spørsmål:
Det nye forslaget skal gjelde enkeltmannsforetak med begrenset ansvar, og selskapsformen blir nå omtalt som SUP (Societas Unios Personae). Ifølge utkastet fra januar skal det nye direktivet gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro. Det skal kunne registreres i hvilket som helst av medlemslandene, uansett hvor virksomheten drives fra, så lenge det har hovedsete i ett av medlemslandene.
Kommisjonens forslag om SPE fra 2008, reiste flere spørsmål:
- skal det være krav om et grenseoverskridende aspekt for å etablere et slik selskap?
- skal registrert hjemsted og hovedsete befinne seg i samme medlemsland?
- skal det kunne stilles større krav til aksjekapital (enn minimumskravet på 1 euro)?
- skal det stilles krav om å innføre og videreføre ansattes medbestemmelse?
2008-forslaget var EØS-relevant og ble sendt på høring i Norge. Bedriftsforbundet, NHO, HSH og Revisorforeningen var i utgangspunktet positive til forordningen. Revisorforeningen ga derimot uttrykk for at visse elementer i forslaget kan gi SPE en lignende lav status som «NUF» har i dag. LO og Akademikerne pekte på at medbestemmelsesrettighetene kan svekkes dersom et selskap registreres i et land med et annet regelverk, mens virksomheten faktisk utføres i Norge.
Forslaget ble lagt til side i desember 2009, siden man ikke oppnådde enstemmighet. Det nye forslaget er hjemlet annerledes, og vil bli behandlet etter den ordinære beslutningsprosedyren hvor også Europaparlamentet er fullt involvert. Ifølge Europolitics vil kapitalkrav, ansattes medbestemmelse og hvor registreringskontoret skal ligge fortsatt være blant de kontroversielle temaene.
Finlands EU-strategi vedtatt av Riksdagen
Den finske riksdagen vedtok i midten av februar regjeringens melding om finsk EU-politikk. Meldingen ble behandlet i 12 fagkomiteer før Stora utskottet avga den endelige rapporten. Beslutningen i plenum (94 for og 57 mot) vil være en rettesnor for finsk EU-politikk i årene framover.
I rapporten fra Stora utskottet slås det fast at et styrket EU er i Finlands interesse. Samtidig pekes det på at EU på mange måter har mislyktes i å innfri forventningene i Lisboatraktaten. Politiske og økonomiske ulikheter har kommet til syne de siste årene, samtidig med en dypere integrering. Komiteen mener det er viktig at samhørigheten i EU opprettholdes så langt det er mulig.
Hovedmålet for EU er å få fart på økonomien, og bedring av konkurranseevnen er sentralt. Et fordypet indre marked, teknologisk nyvinning, et bedre forretningsmiljø, økt økonomisk samarbeid med Russland og en vellykket energi- og klimapolitikk er blant tiltakene som nevnes. Stora utskottet mener at samarbeidet i Arktis bør bli et hovedtema for EUs utenrikspolitikk, ikke minst med tanke på de økonomiske mulighetene i området. Jevnbyrdighet mellom EU og Russland blir også understreket.
Stora utskottet er tilfreds med Riksdagens rolle i behandlingen av EU-saker, og mener dagens ordning gir innflytelse og dermed demokratisk legitimitet til den finske EU-politikken. Imidlertid er komiteen enig i kritikken som har vært den siste tiden om manglende åpenhet. Flere drøftinger mellom regjeringen og Riksdagen bør skje i plenum og ikke i lukkede komitemøter. Det pekes på at det ikke skyldes prosedyremessige hindringer, men heller manglede initiativ både fra Riksdagen og regjeringen.
I rapporten fra Stora utskottet slås det fast at et styrket EU er i Finlands interesse. Samtidig pekes det på at EU på mange måter har mislyktes i å innfri forventningene i Lisboatraktaten. Politiske og økonomiske ulikheter har kommet til syne de siste årene, samtidig med en dypere integrering. Komiteen mener det er viktig at samhørigheten i EU opprettholdes så langt det er mulig.
Hovedmålet for EU er å få fart på økonomien, og bedring av konkurranseevnen er sentralt. Et fordypet indre marked, teknologisk nyvinning, et bedre forretningsmiljø, økt økonomisk samarbeid med Russland og en vellykket energi- og klimapolitikk er blant tiltakene som nevnes. Stora utskottet mener at samarbeidet i Arktis bør bli et hovedtema for EUs utenrikspolitikk, ikke minst med tanke på de økonomiske mulighetene i området. Jevnbyrdighet mellom EU og Russland blir også understreket.
Stora utskottet er tilfreds med Riksdagens rolle i behandlingen av EU-saker, og mener dagens ordning gir innflytelse og dermed demokratisk legitimitet til den finske EU-politikken. Imidlertid er komiteen enig i kritikken som har vært den siste tiden om manglende åpenhet. Flere drøftinger mellom regjeringen og Riksdagen bør skje i plenum og ikke i lukkede komitemøter. Det pekes på at det ikke skyldes prosedyremessige hindringer, men heller manglede initiativ både fra Riksdagen og regjeringen.
Moldova med visumfri tilgang til Schengen
Europaparlamentet har godkjent en avtale som betyr at moldovere kan reise inn i Schengenområdet uten visum. Dermed blir Moldova det første landet i EUs østlige partnerskapssamarbeid som oppfyller kravene.
Parlamentet og Rådet har på forhånd blitt enige om avtalen, og nå gjenstår et formelt vedtak i Rådet. Det forventes å skje snart, og senest i april. Allerede til sommeren kan moldovere som har et biometrisk pass få visum til Schengenområdet for maksimum 90 dager i en periode på 180 dager.
Ifølge Ritzau har EU også framskyndet underskrivingen av handelsavtalene med Moldova og Georgia. Etter planen skal det skje i sommer. «I løpet av de siste månedene har Moldova vært utsatt for et stort press fra Russland, som ville øke spenningene i samfunnet, ramme landets økonomi og svekke Moldovas forbindelser til EU», sier Renate Weber (Romania, ALDE) til avisen.
Parlamentet og Rådet har på forhånd blitt enige om avtalen, og nå gjenstår et formelt vedtak i Rådet. Det forventes å skje snart, og senest i april. Allerede til sommeren kan moldovere som har et biometrisk pass få visum til Schengenområdet for maksimum 90 dager i en periode på 180 dager.
Ifølge Ritzau har EU også framskyndet underskrivingen av handelsavtalene med Moldova og Georgia. Etter planen skal det skje i sommer. «I løpet av de siste månedene har Moldova vært utsatt for et stort press fra Russland, som ville øke spenningene i samfunnet, ramme landets økonomi og svekke Moldovas forbindelser til EU», sier Renate Weber (Romania, ALDE) til avisen.
AIFM-direktivet - høye kostnader og overnasjonalitet
AIFM-direktivet om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond vil koste britisk næringsliv mer enn 1,2 milliarder pund årlig, skriver Financial Times. Den norske arbeidsgruppen som har vurdert gjennomføringen av direktivet i norsk rett konkluderte også med at det vil innebære økte kostnader for forvaltere av alternative investeringsfond. Det gjelder særlig for de som blir underlagt konsesjonsplikt og som i dag ikke er under tilsyn. Disse forvalterne vil måtte tilpasse seg omfattende krav til virksomheten og rapporteringsplikter (se kapittel 18).
Direktivet vil bli gjennomført ved en ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Nylig sendte Finansdepartementet på høring forslag til forskrifter til den forventede nye loven. I høringsbrevet står det at departementet for tiden arbeider med å utarbeide en proposisjon som følger opp arbeidsgruppens forslag til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond.
AIFM-direktivet ble vedtatt i EU i 2011 og trådte i kraft i sommer. Det er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som skyldes at direktivet henviser til EUs nye tilsynsmyndighet på verdipapirområdet, ESMA. Som del av EUs nye finanstilsyn, er ESMA gitt overnasjonal kompetanse overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner, noe som ifølge regjeringens EØS-notat reiser konstitusjonelle spørsmål. Norske myndigheter er i ferd med å fremforhandle tilpasningstekster med EU-siden som muliggjør innlemmelse av forordningen om EMSA i EØS-avtalen. En forsinket gjennomføring i Norge kan skape en konkurransemessig ulempe for norske aktører, sa advokat Tore Mydske i Thommessen i desember 2012.
Direktivet regulerer forvaltere av alternative investeringsfond (hedgefond, private equity, eiendomsfond, varefond, infrastrukturfond m.m.), og ikke fondene som sådan. Regelendringene vil blant annet bety at det blir enklere å markedsføre hedgefond i Norge, og at en AIFM-tillatelse åpner for å markedsføre fondene også i andre EØS-land. Det er forventet at direktivet vil bedre gjennomsiktighet i markedene som følge av felles regler for registrering, rapportering og kontroll. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, og gir derfor lite nasjonalt handlingsrom.
Direktivet vil bli gjennomført ved en ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Nylig sendte Finansdepartementet på høring forslag til forskrifter til den forventede nye loven. I høringsbrevet står det at departementet for tiden arbeider med å utarbeide en proposisjon som følger opp arbeidsgruppens forslag til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond.
AIFM-direktivet ble vedtatt i EU i 2011 og trådte i kraft i sommer. Det er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som skyldes at direktivet henviser til EUs nye tilsynsmyndighet på verdipapirområdet, ESMA. Som del av EUs nye finanstilsyn, er ESMA gitt overnasjonal kompetanse overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner, noe som ifølge regjeringens EØS-notat reiser konstitusjonelle spørsmål. Norske myndigheter er i ferd med å fremforhandle tilpasningstekster med EU-siden som muliggjør innlemmelse av forordningen om EMSA i EØS-avtalen. En forsinket gjennomføring i Norge kan skape en konkurransemessig ulempe for norske aktører, sa advokat Tore Mydske i Thommessen i desember 2012.
Direktivet regulerer forvaltere av alternative investeringsfond (hedgefond, private equity, eiendomsfond, varefond, infrastrukturfond m.m.), og ikke fondene som sådan. Regelendringene vil blant annet bety at det blir enklere å markedsføre hedgefond i Norge, og at en AIFM-tillatelse åpner for å markedsføre fondene også i andre EØS-land. Det er forventet at direktivet vil bedre gjennomsiktighet i markedene som følge av felles regler for registrering, rapportering og kontroll. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, og gir derfor lite nasjonalt handlingsrom.
Norge og Island sist i ESA-måling
EFTAs overvåkingsorgan ESA offentliggjorde i forrige uke Internal Market Scoreboard, resultattavlen over EØS-landenes evne til å innføre nytt regelverk.
Norge har overtrådt fristen for innføring av 21 direktiver, nesten en dobling siden forrige resultattavle (juli 2013), noe som gir et gjennomføringsunderskudd på 1,8 prosent. Island har overtrådt fristen for 37 direktiver, noe som utgjør et gjennomføringsunderskudd på 3,2 prosent. For begge landene er dette de høyeste tallene siden resultattavlen ble innført i 1997.
I et innlegg i Dagens Næringsliv, skriver Oda Helen Sletnes, president i ESA, at EU-landene i motsetning til EFTA-landene stadig forbedrer sin gjennomføringsevne, og mener dette kan forklares med trusselen om sanksjoner. Europakommisjonen kan ilegge bøter dersom landene bryter tidsfristene, systemet i EØS bygger derimot på tillit til at avtaler forplikter og følges opp. Sletnes skriver at tendensen er urovekkende. Hun viser til at det de siste to årene er sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at EØS-landene har et etterslep på om lag 500 rettsakter som venter på å bli en del av EØS-avtalen.
«ESA har notert seg at regjeringen har tatt en offensiv holdning til EØS og vil gjøre noe med dette. Men det holder ikke med skippertak eller politiske løfter. Nå er det på tide å levere. Vi trenger mer robuste arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet både fra politikere og byråkrater».
Medlemslandene i EU har et snitt for gjennomføringsunderskudd på 0,7 prosent, og ingen er høyere enn 1,5 prosent. Norge og Island kommer dermed dårligst ut av samtlige EØS-land.
Norge har overtrådt fristen for innføring av 21 direktiver, nesten en dobling siden forrige resultattavle (juli 2013), noe som gir et gjennomføringsunderskudd på 1,8 prosent. Island har overtrådt fristen for 37 direktiver, noe som utgjør et gjennomføringsunderskudd på 3,2 prosent. For begge landene er dette de høyeste tallene siden resultattavlen ble innført i 1997.
I et innlegg i Dagens Næringsliv, skriver Oda Helen Sletnes, president i ESA, at EU-landene i motsetning til EFTA-landene stadig forbedrer sin gjennomføringsevne, og mener dette kan forklares med trusselen om sanksjoner. Europakommisjonen kan ilegge bøter dersom landene bryter tidsfristene, systemet i EØS bygger derimot på tillit til at avtaler forplikter og følges opp. Sletnes skriver at tendensen er urovekkende. Hun viser til at det de siste to årene er sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at EØS-landene har et etterslep på om lag 500 rettsakter som venter på å bli en del av EØS-avtalen.
«ESA har notert seg at regjeringen har tatt en offensiv holdning til EØS og vil gjøre noe med dette. Men det holder ikke med skippertak eller politiske løfter. Nå er det på tide å levere. Vi trenger mer robuste arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet både fra politikere og byråkrater».
Medlemslandene i EU har et snitt for gjennomføringsunderskudd på 0,7 prosent, og ingen er høyere enn 1,5 prosent. Norge og Island kommer dermed dårligst ut av samtlige EØS-land.
Parlamentet er bekymret for droneprogram
Europaparlamentet er svært bekymret for bruken av våpenbærende droner utenfor internasjonale rettslige rammer. I en resolusjon oppfordres Rådet «inntrengende» om å vedta en felles holdning til bruk av slike droner. I tillegg blir Europakommisjonen bedt om å holde Parlamentet orientert om bruk av EU-midler til de forsknings- og utviklingsprojektene som er knyttet til konstruksjon av droner. I forbindelse med framtidige utviklingsprosjekt bør Kommisjonen foreta en analyse av innvirkningene på menneskerettighetene.
Det er De grønne som har tatt initiativ til resolusjonen. Finske Tarja Cronberg sier i en pressemelding at: «The market for armed drones has been rapidly growing in a regulatory lacuna. Millions of Euro of EU funds have already been spent on drone research and there are plans by the Commission and EU governments to develop an EU drone programme».
I november signerte forsvarsministrene i syv EU-land en intensjonsavtale om å delta i et samarbeid for utvikling av droner. Ifølge European Voice er det også andre samarbeidskonstellasjoner. På Det Europeiske Råd i desember diskuterte statslederne om man skulle gjøre samarbeidet til en del av EUs forsvarsstrategie.
Sivil bruk av droner er et spørsmål hvor parlamentsmedlemmene er delte, skriver European Voice. Britiske Chris Davies (ALDE) har spurt Europakommisjonen om bruk av droner i overvåking av fiskeriene. EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA) svarte, på vegne av Kommisjonen, at de ikke har gjort en offisiell vurdering av mulige fordeler. Byrået har fått ekspertråd, og mener at droner kan brukes til å overvåke stengte fiskefelt, vernesoner, ulovlig oppførsel (som utkast) og for å overvåke «høyrisiko fiskebåter».
Mer åpenhet om avstemningene i komiteene
Alle avstemninger i komiteene i Europaparlamentet skal skje elektronisk, så man kan se hvem som har stemt for og mot et forslag, såkalt «roll call vote». Det skal gjelde både lovforslag og ikke-bindende resolusjoner. Det er imidlertid bare den endelige avstemningen, og ikke avstemningene om alle endringsforslagene som skal skje på denne måten. I dagens forretningsorden er det bare i plenumsbehandlingen av lovforslag at det er krav om «roll call vote». I framtiden skal også dette gjelde for ikke-bindende resolusjoner i plenum.
Til tross for at forslaget har møtt motstand, spesielt fra de store partigruppene, ble endringene vedtatt i plenum med et stort flertall (617 for, 23 mot). Ny praksi vil gjelde allerede fra 10. mars.
VoteWatch Europe, som registrerer og analyserer EU-institusjonenes avstemninger, er svært positiv til endringene, siden det i stadig flere saker er komiteenes avstemninger som gir mandat til de uformelle forhandlingene med Rådet og Kommisjonen (trilog-forhandlinger). Kompromisset som blir inngått i trilog-forhandlingene er ofte skjøre og åpner ikke for endringer i plenumsbehandlingen.
«Europaparlamentet kommer aldri til å bli som de nasjonale parlamentene, siden 70 prosent av avstemningene i EU avgjøres av store koalisjoner», sier Göran von Sydow, forsker ved Svensk institutt for europapolitiske studier (Sieps), til Europaportalen.se. Det kom fram i rapporten Why the 2014 European Elections Matter, og betyr at i et flertall av sakene stemmer sosialdemokrater, liberale og konservative sammen.
En viktig drivkraft er at Parlamentet ønsker å stå sterkt i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen, sier Magnus Blomberg ved Umeå Universitet. Men, samtidig peker Blomberg på at styrkefordelingen i Parlamentet kan få større betydning dersom Parlamentet får vedtaksmyndighet i ideologiske velferdsspørsmål, som for eksempel i skattesaker.
Til tross for at forslaget har møtt motstand, spesielt fra de store partigruppene, ble endringene vedtatt i plenum med et stort flertall (617 for, 23 mot). Ny praksi vil gjelde allerede fra 10. mars.
VoteWatch Europe, som registrerer og analyserer EU-institusjonenes avstemninger, er svært positiv til endringene, siden det i stadig flere saker er komiteenes avstemninger som gir mandat til de uformelle forhandlingene med Rådet og Kommisjonen (trilog-forhandlinger). Kompromisset som blir inngått i trilog-forhandlingene er ofte skjøre og åpner ikke for endringer i plenumsbehandlingen.
«Europaparlamentet kommer aldri til å bli som de nasjonale parlamentene, siden 70 prosent av avstemningene i EU avgjøres av store koalisjoner», sier Göran von Sydow, forsker ved Svensk institutt for europapolitiske studier (Sieps), til Europaportalen.se. Det kom fram i rapporten Why the 2014 European Elections Matter, og betyr at i et flertall av sakene stemmer sosialdemokrater, liberale og konservative sammen.
En viktig drivkraft er at Parlamentet ønsker å stå sterkt i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen, sier Magnus Blomberg ved Umeå Universitet. Men, samtidig peker Blomberg på at styrkefordelingen i Parlamentet kan få større betydning dersom Parlamentet får vedtaksmyndighet i ideologiske velferdsspørsmål, som for eksempel i skattesaker.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Regional Innovation Scoreboard 2014 - rapport fra Europakommisjonen. Sveits kommer best ut, fulgt av Sverige, Danmark, Tyskland og Finland. Heller ikke denne gangen kommer noen av de norske regionene i den øverste gruppen, «Innovation leader».
EU-val 2014 : Den här gången är det annorlunda - Europaparlamentets informasjonskontor i Sverige har laga ei faktasamling før valet til Europaparlamentet i mai: «Här hittar du bland annat viktiga datum för EU-valet, information om hur valet av EU-kommissionens ordförande går till och fakta om vad som händer efter valet».
EU Funds for asylum, migration and borders - notat frå Europaparlamentets Research Service: «the European Commission has proposed to simplify funding programmes in this area, reducing their number to two. In trilogue, the European Parliament and the Council have agreed to establish an Asylum, Migration and Integration Fund (AMIF) and an Internal Security Fund (ISF, with a specific instrument for external borders and visa). Pending final adoption through the ordinary legislative procedure, the AMIF and the ISF external borders & visa tool should be endowed with €3.1 billion and €2.8 billion respectively. In total, this represents just over 0.5% of the overall EU budget up to 2020».
iEuropa- nytt nettsted fra Europabevegelsen og Europeisk ungdom: «iEuropa er særlig laget med henblikk på unge, men alle europainteresserte bør finne stoff av interesse her. Målet er å bidra til å øke europakunnskapen samt å skape et økt engasjement for hva som skjer i Europa».
Prioriterte EU/EØS-saker for KS 2014 - ni saker blir trekt fram: avfallspakken, arbeidstidsdirektivet, miljøvirkningsdirektivet, havneforordningen, offentlige anskaffelsesdirektivene, personvernforordningen, direktiv om gjenbruk av offentlig informasjon, tredje energimarkedspakke og EUs klima- og fornybarstrategi.
The end of chocolate box-style integration? EU-Swiss relations after the referendum - kommentar for Centre for European Policy Studies, av Adam Łazowski, University of Westminster: «once Swiss voters are deprived of the benefits of the EU internal market, they may come to appreciate that their days of cherry-picking from among EU policies are over. This might present the EU with a golden opportunity to press for a comprehensive framework agreement with Switzerland that would simplify the existing regime and provide for a uniform institutional set-up».
Om beslutningsprosessen - oppdatert veileder på Europalov.no: «prosedyrene ble endret med Lisboa-traktaten, som skiller mellom to typer kommisjonsrettsakter: gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter. [...] Også ordlyden brukt i Europalovs faktaark, inkludert tidslinjen, og i oversikter over hvor rettsakter befinner seg i beslutningsprosessene er oppdatert i samsvar med de nye prosedyrene for kommisjonsrettsakter.»
Det norske energisystemet mot 2030 - av Kjell Bendiksen, Universitetet i Oslo. Den første rapporten i UiO Energis rapportserie. Det skisseres tre scenarioer basert på ulike politiske tiltak, markedet og teknologiutviklingen.
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 05.03.2014 11:31