Utskiftingar i Europaparlamentet: gamle og nye fjes

Vel ei veke etter valet til Europaparlamentet er det omsider avklart kven som blir medlemmer av Europaparlamentet (MEP) dei neste fem åra. Jamvel om det er mange nye representantar, er det også mange som har fartstid frå Europaparlamentet (EP) tidlegare.

Ekstra spenning var det knytt til to MEP som har vore aktive i høve til Noreg i førre periode, og som båe har vore gjennom fintellingar førre veke for å avgjere om dei sikra seg nytt mandat i EP. Det gjeld irske Pat the Cope Gallagher (ALDE) som har leia EPs delegasjon til Sveits, Island, Noreg og EØS (SINEEA) og svenske Kent Johansson (ALDE) som har organisert nordisk-baltiske frukostar i Strasbourg. Fredag vart det avklart at partifellen Fredrick Federley fekk fleire personstemmar enn Kent Johansson og vil representere det svenske Centerpartiet i EP dei neste fem åra. Tysdag morgon vart det også klart at Pat the Cope Gallagher tapte sitt sete til den uavhengige Marian Harkin.

Av dei andre som har vore med i SINEEA dei siste 5 åra, vart tidlegare nestleiar Anne Hedh (S&D, Sverige) attvald. Det same gjeld også Georges Bach (EPP, Luxembourg), David Campell Bannerman (ECR, Storbritannia), Paul Rübig (EPP, Austerrike), Caterine Stihler (S&D, Storbritannia), Teodor Dumitru Stolojan (EPP, Romania) og Indrek Tarand (Dei grøne, Estland). Det er ennå ikkje avklart om nokon av desse vil vere med i SINEEA den neste femårsperioden.

I Sverige vart det etter fintelling fredag klart kven som er MEP dei neste fem åra. Lista omfattar tidlegare MEP Marita Ulvskog (S&D), Olle Ludvigsson (S&D), Jens Nilsson (S&D), Isabella Lövin (S&D), Marit Paulsen (ALDE), Cecilia Wikström (ALDE), Gunnar Hökmark (ALDE), Christoffer Fjellner (EPP), Gunnar Hökmark (EPP) og Anna Maria Corazza Bildt (EPP). I tillegg vil også både Feministisk Initiativ og Sverigedemokratane bli representerte i EP.

I Danmark gjorde Dansk Folkeparti eit brakval og Morten Messerschmidt (EDF) får følgje av tre nye MEP. I tillegg held Margrete Auken (Dei grøne), Bendt Bendtsen (EPP), Ole Christensen (S&D), Rina Ronja Kari (GUE), Jens Rohde (ALDE) og Christel Schaldemose (S&D) fram i EP.

I Finland var det stor utskifting blant MEP. Berre fem av 13 frå førre periode – Anneli Jäätteenmäki (ALDE), Liisa Jaakonsaari (S&D), Sirpa Pietikäinen ((EPP) Sampo Terho (EFD), Nils Torvalds (ALDE) – er med i det neste EP. Blant dei nye er Alexander Stubb (EPP) og Olli Rehn (ALDE). Stubb har tidlegare vore MEP , men ser også ut til å vere open for ei nasjonal karierre, ikkje minst dersom statsminister Jyrki Katainen får ein plass i Europakommisjonen.

Blant Tysklands 96 MEP finn vi i tillegg til Martin Schulz (S&D) mellom anna Burkhard Balz (EPP) og Peter Simon (S&D), som både var sentrale i bankinnskotsgarantisaken, Daniel Caspary (EPP) som har vore engasjert i spørsmålet om norsk landbrukstoll, Michael Gahler (EPP) med eit sterkt arktisk engasjement, Axel Voss (EPP) og Jan Philipp Albrecht (Dei grøne) som båe har jobba med personvern, Andreas Schwab (EPP) som har vore sentral i indre marknads- og forbrukarkomiteen (IMCO) og Rebecca Harms som har vore ein av to talspersonar for Dei grøne i førre periode.

I Storbritannia kom blant andre Vicky Ford (ECR) inn, Ford var aktiv både i spørsmål om innskotsgaranti og olje- og gassverksemd til havs. Også fleire britar kan nemnast: Linda McAvan (S&D) som har vore aktiv i Miljø-, helse og matsikkerheitskomiteen (ENVI), Alyn Smith (Dei grøne) som har vore vararepresentant i SINEEA og UKIPs Paul Nuttall (EFD) blei alle attvalde. Richard Corbett (S&D) kjem tilbake til EP etter at han dei siste åra har vore i kabinettet til presidenten i Det europeiske råd, Herman Van Rompuy.

I Frankrike vart norskfødde Eva Joly (Dei grøne) attvald, saman med mellom anna både Jean-Marie og Marine Le Pen (båe Nasjonal front) og Pervenche Berès (S&D) som i førre periode har leia Sysselsettings- og sosialkomiteen.

I Austerrike vart nåverande visepresident Othmar Karas (EPP) attvald. Det same vart Gabriel Landsbergis (EPP) frå Litauen. Frå Nederland held båe Sophie in ‘t Veld (ALDE), som har vore engasjert i personvern og dokumentinnsyn, og Esther De Lange (EPP), som har vore engasjert i norsk landbrukstoll, fram.

Det pågår nå drøftingar om å danne eventuelt nye partigrupper på ytre høgre. Dette krev minst 25 MEP frå minst 7 land. Det er uklart om kven som eventuelt vil finne saman og også om nokon av dei nye partia vil gå inn i eksisterande grupper. Det nye EP skal bruke juni til å fordele verva som mellom anna komitéleiarar, parlamentariske leiarar og ikkje minst presidentvervet. EP skal konstituere seg på plenumssesjonen i Strasbourg 1.-3. juli.

EUs nye strategi for økt energisikkerhet

Krisen i Ukraina har satt nytt fokus på EUs avhengighet av å importere energi fra Russland. Europakommisjonen har, på oppdrag fra Det europeiske råd, lagt fram en analyse og plan for å øke EUs energisikkerhet. Den skal behandles på toppmøtet 26.-27. juni.

Analysen viser at i 2012 var 53 prosent av EUs energiforbruk basert på import. Hele 88 prosent av oljen, 66 prosent av naturgass, 42 prosent av fast fossilt brensel (kull etc.) og 95 prosent av uranet ble importert. EU bruker over €1 milliard per dag på import av energi. Energi utgjør en femtedel av EUs totale import. Russland er den største leverandøren, med 33 prosent av oljeimporten, 39 prosent av gass og 26 prosent av kull i 2012/2013.

Energisikkerhetsstrategien har et hovedfokus på naturgass. Det skyldes først og fremst avhengigheten av import av gass via gassledninger. Det gir langt lavere fleksibilitet enn f.eks. import av olje med skip. Kommisjonen ønsker også å redusere avhengigheten av import av russisk olje og uran.

Kommisjonen foreslår tiltak både på kort og lang sikt.

Kortsiktige tiltak:
Utføre stresstester på EUs energisikkerhet for å identifisere mulige forsyningsbrudd før den kommende vinteren. Formålet er å avdekke risiko, utarbeide beredskapsplaner og etablere «back-up»-mekanismer. Disse mekanismene kan bl.a. bestå i å:

• Øke lagrene med naturgass
• Bygge ut infrastruktur for å sende gass i motsatt retning
• Redusere gassbehov ved å ta i bruk andre energikilder
• Redusere energibehovet på kort sikt

Et annet mulig tiltak vil være å etablere en energipool for energilagrene på EU-nivå eller eventuelt internasjonalt nivå under f.eks. Det internasjonale energibyrået IEA.

På lang sikt må EU:

• Ferdigstille det indre energimarkedet og bygge ut manglende infrastruktur.
• Importere energi fra flere kilder, som f.eks. rundt det Kaspiske Hav og Southern Gas Corridor, utvikle gasshub ved Middelhavet og øke importen av LNG.
• Forsterke relasjonene med stabile energileverandører som Norge.
• Forsterke nød- og solidaritetsmekanismene og beskytte kritisk infrastruktur.
• EU skal snakke med en stemme i den eksterne energipolitikken. Den nasjonale energipolitikken skal koordineres bedre ved at Kommisjonen på et tidlig stadium blir involvert i avtaler mellom medlemsstater og tredjeland som kan påvirke energisikkerheten. Kommisjonen vil sikre at alle slike avtaler og alle infrastrukturprosjekter er i henhold til EUs regelverk.
• Øke energieffektiviteten i bygninger, kjøretøy og produkter.
• Utvikle ny energiteknologi.
• Øke innenlandsk energiproduksjon, inkludert fornybar, sikker bruk av kjernekraft og bærekraftig produksjon av fossil energi.

Strategien for økt energisikkerhet er sterkt koplet til EUs 2030-rammeverk for klima og energi. Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil redusere avhengigheten av importert fossil energi. Kommisjonen mener derfor det er viktig at Det europeiske råd må fatte et raskt vedtak om målene for 2030-rammeverket, og at medlemsstatene kollektivt utvikler og gjennomfører planer for å innfri målene.

Energiunion
Kommisjonen støtter forslaget om å etablere en energiunion som Polens statsminister Donald Tusk har foreslått. Kommisjonen mener at innsyn og åpenhet om kommersielle vilkår, og felles kjøp av energi vil være fordelaktig for energisikkerheten i EU. Kommisjonen har opprettet en arbeidsgruppe for å analysere dette i detalj.

Sverige tar Kommisjonen til EU-domstolen

Den svenske regjeringen ønsker fortgang i arbeidet med å forby hormonforstyrrende stoffer. Siden Europakommisjonen ikke har utarbeidet kriterier for å identifisere disse stoffene innen fristen (desember 2013), tar Sverige saken til EU-domstolen.

Kriteriene er viktige for å kunne begynne arbeidet med å fase ut hormonforstyrrende stoffer i en rekke forbruksprodukter, som klær, sko, kosmetikk og elektronikk. Den svenske regjeringen mener medlemslandene må kunne forby visse hormonforstyrrende stoffer som påvirker helse og miljø. «Vi måste sätta ned foten och pressa kommissionen», sier EU-minister Birgitta Olsson i en pressemelding.

Det er uvanlig at Sverige tar Kommisjonen til EU-domstolen, ifølge Europaportalen har det bare skjedd fem ganger tidligere.

Forbrukerrådet omtalte nylig omfanget av giftstoffer i blodet til nordmenn. Forbrukerdirektør Randi Flesland mener at selv om mye kan gjøres nasjonalt, så er det i EU at de viktigste føringene legges. Arbeidet i Kommisjonen med å forby stoffer går svært sakte: «Vi håper norske myndigheter nå kan finne sammen med våre nordiske naboer og legge økt press på EU».

Uenighet i Rådet om pakkereisedirektivet

Forhandlinger i Rådet viser at medlemslandene er delt i synet på det reviderte pakkereisedirektivet, skriver Europolitics. Forhandlingene vil fortsette under det påtroppende italienske formannskapet.

Det har spesielt vært vanskelig å komme til enighet på områdene harmoniseringsregler, direktivets omfang, og beskyttelse mot betalingsudyktighet (insolvens).

Dagens pakkereisedirektiv fra 1990 bygger på minimumsharmonisering, en ordning som ønskes videreført av enkelte medlemsland, mens Europakommisjonens forslag er et regelverk som er likt for alle landene (fullharmonisering). Norge har på flere punkter benyttet seg av mulighetene til å gi regler med sterkere forbrukerbeskyttelse, blant annet når det gjelder formidlere sitt ansvar.

Danmark er generelt positive til Kommisjonens forslag, men skeptiske til enkelte elementer, som en fullharmonisering av regelverket.

Det reviderte pakkereisedirektivet var oppe til plenumsbehandling i Europaparlamentet 12. mars i år. Parlamentet går inn for fullharmonisering. I tillegg ønsker de at  man utvider definisjonen på pakkereiser til å omfatte de fleste typer av reisearrangementer som består av mer enn to deler, som for eksempel flyreise, hotellopphold og billeie. Formålet med direktivet er å gi reisende sterkere beskyttelse i en tid hvor stadig flere reiser bestilles over nett.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener Parlamentets vedtak kompliserer forbrukeres rettigheter ved at mange nettbaserte salgsmetoder ikke dekkes av det nye direktivet: «This vote will not increase consumer protection but unfortunately prompt confusion and a weakening of national standards».

Den finske riksdagens innspill til arbeidsprogram

Stora utskottet i den finske riksdagen ønsker å påvirke arbeidsprogrammet til den nye Europakommisjonen. Komiteen mener det bør legges større vekt på regionale samarbeidsprosjekter i nord. Dette er spesielt viktig for samarbeidet mellom EU og Russland.

I den sammenhengen vises det til at det nye arbeidsprogrammet i større grad bør omhandle implementering og utvikling av Den nordlige dimensjon, Arktisstrategien og Østersjøstrategien. Komiteen ønsker også en reform av naboskapsstrategien, og understreker viktigheten av samarbeid og dialog med Russland.

Sentrale tema for den nye Kommisjonen bør, ifølge Stora utskottet, være økonomisk vekst, sysselsetting og en bedring av konkurranseevnen. I tillegg framheves:

• Handelspolitikk: med forhandlingene med USA (TTIP) som viktigste tema.
• Økonomiske og monetære union: det er ikke behov for ytterligere reguleringer. Det bør i stedet legges vekt på gjennomføring. Komiteen støtter ikke felles statsobligasjoner, utvidelse av det felles ansvaret og overføringer mellom landene. EUs diskusjon om den sosiale dialogen må fortsette under den nye Kommisjonen.
• Renere teknologi («Cleantech»): komiteen støtter den finske regjeringens innspill om at det må legges vekt på «Cleantech», inkludert energieffektivisering og bioenergi.
• Indre marked: utvikling av et digitalt indre marked bør ha førsteprioritet hos den nye Kommisjonen. Arbeidskraftmobilitet er viktig for økonomisk vekst, samtidig må Finland kunne opprettholde sitt bosted-baserte trygdesystem.
• Energi- og klima: komiteen ber regjeringen om aktivt å fremme finske posisjoner, med vekt på blant annet energisikkerhet, et effektivt kvotehandelssystem og en kostnadseffektiv byrdefordeling.

All ny lovgivning bør på forhånd vurderes ut fra om den er nødvendig og nyttig, og om målene bedre kan nås nasjonalt. Den nye Kommisjonen oppfordres til å ha større åpenhet i beslutningsprosessen, for eksempel i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredninger.

Dano-saken: «Velferdsturisme» og handlingsrom

Debatten om såkalt «velferdsturisme» pågår i flere EU-land for tiden. Rett før EU-valget fikk Tyskland støtte fra EUs generaladvokat i en sak som gjelder hvilket handlingsrom et land har for å hindre misbruk.

Saken, som omtales som Dano-saken, gjelder at Tyskland har innført restriksjoner på en ordning hvor hjelpetrengende arbeidssøkere kan søke om en «grunngaranti», et slags eksistensminimum. Restriksjonene innebærer at Tyskland ikke betaler slike ytelser til personer som kommer til landet bare for å søke arbeid eller motta sosial støtte. Formålet er å unngå at sosiale ytelser blir en urimelig byrde for Tyskland.

Generaladvokaten uttalte 20. mai at de tyske restriksjonene er innenfor det handlingsrommet som medlemslandene har. Dette handlingsrommet gjør det mulig å «unngå misbruk og en viss form for velferdsturisme», står det i uttalelsen. Generaladvokaten mener at Tyskland kan, på grunnlag av et generelt kriterium som godtgjør at der ikke er en reell forbindelse til vertsmedlemslandet, avvise å utbetale «sosiale ytelser til arbeidssøkende» til statsborgere fra andre medlemsland.

Uttalelsen er ikke bindende, og en endelig dom vil komme senere.

«Frontrunners»-initiativ for å bedre EUs indre marked

Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia ønsker å være foregangsland i arbeidet med å fjerne hindre for fri bevegelse av varer og tjenester. Syv andre land har sluttet seg til initiativet, omtalt som forsterket koordinering («enhanced coordination»).

På rådsmøtet 26. mai presenterte Sverige og Nederland notatet A frontrunners initiative : working together to improve the Single market. «Det handler om å identifisere problemer med EUs indre marked og å finne løsninger på disse», sa den svenske handelsministeren Ewa Björling. Forbedringer for næringslivet og forbrukere skal skje gjennom erfaringsutveksling og gode eksempler både nasjonalt og mellom landene.

I notatet understrekes det at initiativet skal være et supplement til Europakommisjonens arbeid og EUs vanlige beslutningsprosess. Det skal ikke blandes sammen med såkalt forsterket samarbeid («enhanced cooperation»), som er definert i Lisboatraktaten og som er aktuelt i forbindelse med samarbeidet om finansskatt. Ifølge Europolitics ønsket EU-kommissær Michel Barnier «bottom-up»-initiativet velkommen.

Initiativet omfatter i utgangspunktet fire områder: indre marked-sentre, kontaktpunkter, godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og barrierer for grenseoverskridende e-handel. Målet er å legge fram konkrete resultater og anbefalinger i løpet av seks måneder, slik at de kan presenteres på konkurranserådsmøtet i desember.

Utsetter vedtak om romorganisasjonen ESAs framtid

EUs konkurranseministre har utsatt avgjørelsen om hvor nært romorganisasjonen European Space Agency (ESA) skal knyttes til EU. Foreløpig ser det ut som at det er lite sannsynlig at ESA blir gjort om til et EU-byrå.

Ministrene skulle egentlig ha tatt en avgjørelse i løpet av 2014. På rådsmøtet 26. mai ble imidlertid Europakommisjonen bedt om å utarbeide en konsekvensutredning, i nært samarbeid med ESA. Den vil ifølge Europolitics ikke bli ferdig før tidlig i 2015. Avtalen mellom EU og ESA går ut i 2016.

I konklusjonene fra møtet blir Kommisjonen bedt om å vurdere to av de tre foreslåtte løsningene: en forbedring av dagens samarbeid og en etablering av en «EU-søyle» innenfor ESA. Det tredje alternativet, hvor ESA gjøres om til et EU-byrå, omtales som en løsning det vil bli vanskelig å oppnå enighet om «i overskuelig framtid».

Rådsmøtet understreker at EU skal prioritere en vellykket gjennomføring av flaggskip-programmene Galileo, EGNOS og Copernicus. Samtidig vises det til tiltak som er lansert under forskningsprogrammet Horisont 2020.

ESA er et mellomstatlig samarbeid mellom 17 EU-medlemsland, Norge og Sveits. I tillegg har Canada en bilateral samarbeidsavtale. Formålet er å fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble romvirksomhet et EU-ansvarsområde.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

ESAs åpningsbrev om brudd på regler om pasientrettigheter - vi viser til omtale av saken i forrige EU/EØS-nytt. Nå er selve åpningsbrevet tilgjengelig. Saken dreier seg om forhåndsgodkjenning for å få tillatelse til sykehusbehandling i utlandet eller å få dekket utlegg til slik behandling. Norske regler synes ikke å være tilstrekkelig individuelle, og det stilles krav om godkjenning selv om fristen for behandling har gått ut.

Grunnlov, EØS og demokrati - artikkel i Nytt norsk tidsskrift 2/2014 av EØS/EU-minister Vidar Helgesen. Den er basert på ARENA-forelesningen holdt 4. mars, med tittelen Jubileumsåret : 1814-1989-1994-2014. Artikkelen kan leses fra Stortingets PCer eller fra nettbrettet (bruk Idunn).

The Association of European Microstates with the EU : Integration Test with Model Value - kort notat fra German Institute for International and Security Affairs (SWP) om tilnærmingen til EU for mikrostatene Andorra, San Marino og Monaco: «For Brussels, the rapprochement of these countries might also serve as a test run for dealing with other European countries whose full membership is rejected either by the EU or by the state concerned».  

Whats wrong with Schengen? Border disputes and the nature of integration in the area without internal borders - artikkel i siste nummer av Common Market Law Review: «The article concludes that integration in a field so riddled with national sensitivities and supranational symbolism cannot follow a linear, comprehensive and predictable path, which may be problematic in that the European judicial system currently lacks instruments that can contribute towards greater coherence and consistency». (Berre tilgjengeleg via Stortingets nettverk.)

EU-US Transatlantic Trade and Investment Partnership : detailed Appraisal of the European Commission’s Impact Assessment - rapport fra European Parliamentary Research Services.

Modernisation of Higher Education in Europe : Access, Retention and Employability 2014 - rapport fra Eurydice (Europakommisjonen). Alt for mange land bruker ikke informasjonen som samles inn om høyere utdanning til å forbedre universitetene og mulighetene de tilbyr studentene. Norge er også en del av rapporten.

Verdsetting av norsk vannkraft i et klima-og miljøperspektiv - rapport fra Vista Analyse skrevet på oppdrag fra Energi Norge. EUs vanndirektiv stiller blant annet krav til vassdrag som er regulert til kraftutbygging: «I den forbindelse har NVE og Miljødirektoratet identifisert en rekke vassdrag de mener bør prioriteres, som kan føre til at tilgjengelig vannkraftproduksjon reduseres med 2-4 TWh. Ifølge Vista Analyses rapport, vil et vanntap i størrelsesorden 2-4 TWh innebære økte samfunnskostnader på flere milliarder kroner».

Sociale ydelser og fri bevægelighed : fire bud på vejen frem - notat fra danske Tænketanken Europa, som stiller spørsmålet: «Hvordan kan vi bedst sikre, at EU’s frie bevægelighed ikke kommer til at presse danske sociale ydelser, som to tredjedele af befolkningen i Danmark er bekymret for?» Ett av forslagene er å bedre den danske lovgivningsprosessen.

The European Parliament’s New Role in Trade Policy: Turning power into impact - rapport fra The Centre for European Policy Studies (CEPS): «this Policy Brief addresses two important questions. The first concerns the extent to which the EP’s power in trade policy has increased: Has the EP effectively played a bigger role since the end of 2009? The second relates to the substance of the EP’s trade policy preferences: Does the EP attempt to push EU trade relations into a more or less normative and/or protectionist direction?»

EFTA Introductory Seminar on the EEA - arrangeres av EFTA-sekretariatet, 4. september i Brussel.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (Stortingsbiblioteket), Tore Berge (Utredningsseksjonen) og Per Nestande (Internasjonalt sekretariat).