EU-domstolen, midlertidig ansatte og tariffavtaler

Generaladvokaten i EU-domstolen har kommet med en uttalelse i en sak som for første gang tolker vikarbyrådirektivet. Europeisk fagbevegelse (ETUC) er kritisk til uttalelsen, mens den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D) er positiv.

ETUC er redd for at generaladvokatens tolkning vil undergrave restriksjoner i den nasjonale lovgivningen, og forventer at EU-domstolen ikke følger tolkningen. Den vil etter ETUCs mening sette en svært problematisk presedens, ved at den tillater en enda videre bruk av vikarbyråansatte. S&D på sin side hilser uttalelsen velkommen og mener den er «første steg mot å avskaffe utnyttelsen av vikarbyråansatte».

Uttalelsen fra generaladvokaten er midlertidig. En endelig dom vil komme senere. Det er den finske arbeidsretten som har bedt EU-domstolen om en uttalelse i en sak mellom det finske transportarbeiderforbundet (AKT) og Shell Aviation. AKT mener firmaet bryter en rammeavtale i den finske hovedoverenskomsten som begrenser arbeidsgivers mulighet til å ansette vikarer. Midlertidige ansettelser kan bare skje i spesielle tilfeller, som i perioder med stor belastning eller i forbindelse med begrensede oppgaver. Arbeidsgiverne mener imidlertid at avtalen er i strid med artikkel 4 i vikarbyrådirektivet, som sier at begrensninger bare kan begrunnes i «almene hensyn».

Generaladvokaten støtter AKT og mener at vikarbyrådirektivet ikke hindrer en nasjonal lovgivning som begrenser bruken av vikarer. Det kan handle om å unngå at en arbeidsoppgave som normalt utføres av de faste medarbeiderne uten rimelig grunn blir gitt til vikarer. Restriksjoner og forbud må begrunnes i «almene hensyn» om å beskytte  vikaransatte og krav om helse og sikkerhet på arbeidsplassen, eller i behovet for et velfungerende arbeidsmarked og for å forebygge misbruk.

ETUC er ifølge fagligt.eu opptatt av at generaladvokatens tolkning vil bety strammere betingelser for kollektive avtaler og at partene ikke fritt kan avtale egne restriksjoner. Generaladvokaten skriver: «jeg [kan] ikke se nogen gyldig grund til at fastholde, at kollektive overenskomster skulle være begunstiget i forhold til medlemsstaternes lovgivning og ikke være omfattet af EU-retten». Det er nasjonale myndigheter som skal påse at bestemmelser i kollektive avtaler ikke er i strid med bestemmelsene i direktivet.

Sysselsettings- og sosialkomiteen i Europaparlamentet diskuterte 20. november Europakommisjonens rapport om gjennomføringen av vikarbyrådirektivet. Kommisjonen informerte om innholdet i rapporten, som ble lagt fram i mars. Tolv av EU-landene, blant andre de nordiske landene, tillater unntak fra direktivet under visse forhold. Ifølge The Parliament Magazine var mange av parlamentsmedlemmene misfornøyde med implementeringen av direktivet. Kommisjonen har konkludert med at det ikke er nødvendig å endre direktivet nå, men at man heller vil sikre en ordentlig implementering.

 

Høring om nye statsstøtteregler på fiskeriområdet

Europakommisjonen la nylig ut på høring et forslag til nye retningslinjer for behandling av statsstøtte til fiskeri- og akvakultursektoren.

Forslaget til endringer inngår i arbeidet med å modernisere EUs regelverk om offentlig støtte. Endringene skal også ta hensyn til reformen av EUs felles fiskeripolitikk (CFP) og fiskefondet (EMFF). Ut over dette skal de nye retningslinjene fortsatt skissere et sett med generelle prinsipper som Kommisjonen skal bruke når det vurderes om støtte til fiskeri- og akvakultur er forenelig med EU-regelverket for det indre marked. Det skal også angis spesifikke vilkår for ulike former for støtte.

Kommisjonen ønsker innspill fra offentlige myndigheter, borgere, bedrifter og organisasjoner. Fristen er 20. januar 2015.

Europautredningen omtaler EØS-avtalen og statsstøtte til fiskerisektoren. På den ene siden er fiskerisektoren ikke underlagt statsstøttereglene i EØS-avtalens artikkel 61. Derimot står det i Protokoll 9, artikkel 4, at: «Støtte gitt av statsmidler til fiskerisektoren som vrir konkurransen, skal avskaffes». Utredningen peker på at regelen er annerledes utformet enn de vanlige statsstøttereglene, og at både norske myndigheter og EFTAs overvåkingsorgan ESA legger til grunn at ESA ikke har kontrollkompetanse på dette feltet. I en ekstern utredning til Europautredningen, Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet, omtales dette mer grundig.

 

Uenighet i Rådet om nettnøytralitet og roaming

Rådsmøtet 27. november bekreftet at medlemslandene er delt i synet på nettnøytralitet og roaming, de to gjenværende delene av Telekompakken.

Det italienske formannskapet konkluderte med at det kreves mer arbeid før Rådet kan presentere en felles tekst om nettnøytralitet. De fleste medlemslandene mente formannskapets forslag til løsning var et godt grunnlag for å jobbe videre, men at prinsippet om nettnøytralitet krevde mer diskusjon. Det ble sagt at det er viktig med en åpen, ikke-diskriminerende tilgang til Internett, samtidig som dette ikke må forhindre innovasjon og investeringer. Flere land uttrykte derimot uforbeholden støtte til strengere regler for nettnøytralitet, på linje med vedtaket i Europaparlamentet i april. Parlamentet vedtok klare regler for at internettleverandører ikke skal kunne prioritere mellom ulike tjenester, herunder å blokkere eller senke hastigheten på tjenester ut fra økonomiske eller andre årsaker.

I forbindelse med rådsmøtet sendte 151 parlamentsmedlemmer et brev til Rådets formann for telekom, Antonello Giacomelli, hvor de 28 medlemslandene ble oppfordret til ikke å svekke reglene for nettnøytralitet, og å godta Parlamentets ambisjoner og definisjoner for Telekompakken.

Rådet er også delt i synet på roaming, blant annet datoen for når «roaming like at home» skal innføres. De nordiske landene er spesielt opptatt av forbrukerrettigheter, og hvor mye operatører skal måtte betale for å få tilgang til konkurrenters nettverk, mens sørlige land ønsker å sikre at operatører som investerer i nettverk som kun brukes i ferieperioder, ikke taper på investeringer. Den europeiske tilsynsmyndigheten på teleområdet, BEREC, analyserer for øyeblikket ulike tilnærminger til roaming. Flere medlemsland ønsker å vente på denne rapporten, som skal publiseres i begynnelsen av desember.

 

N3+1 - EU-dialog mellom nordiske land og Tyskland

Danmarks utenriksminister var 1. desember vert for et møte mellom de tre nordiske EU-landene og Tyskland. Det er første gang landene møtes i det som omtales som N3+1 - et nytt dialogformat. Møtet skal holdes årlig. 

Det er Tyskland som har tatt initiativ til N3+1-dialogen mellom utenriksministrene i Danmark, Sverige, Finland og Tyskland. Formålet er ifølge det tyske utenriksdepartementet en langsiktig strategisk koordinering av viktige europeiske og utenrikspolitiske spørsmål mellom land som allerede ofte vedtar lignende posisjoner innenfor EU.

På møtet i Danmark var aktuelle EU-saker, Ukraina-konflikten og EUs naboer i sør på dagsorden. Danmarks utenriksminister, Martin Lidegaard, sa i en pressemelding at: «Det nye hold i EU’s institutioner har lagt ambitiøst fra land, og det er vigtigt, at vi drøfter og afstemmer vores idéer til det videre arbejde i EU, herunder EU’s prioriteter, for at sikre et stærkt dansk-nordisk aftryk». Den tyske utenriksministeren, Frank-Walter Steinmeier, så N3+1 som en mulighet til å skape  «a more solid basis for our regular exchange».

 

Status for Schengen-samarbeidet

Kommisjonens halvårlige Schengen-rapport omtaler gjeninnføring av grensekontroll i Norge 24.-31. juli. I tillegg gir den en kort og oppdatert status på områder som yttergrensekontroll, fremmedkrigere, utviklingen av Eurosur, SIS og EUs visumpolitikk.

Rapporten dekker perioden 1. mai til 31. oktober 2014. Norge gjeninnførte grensekontroll på grunn av en mulig terrortrussel, og kontrollerte i denne perioden 165 000 personer. 17 personer ble nektet innreise, 5 personer ble arrestert og 12 personer søkte om asyl. Norske myndigheter mener aksjonen var nødvendig og proporsjonal og at den hadde en viktig forebyggende effekt. I tillegg til Norge gjeninnførte også Belgia (G7-møte) og Estland (besøk fra USAs president) midlertidig grensekontroll.  

Det store antallet båtflyktninger via Middelhavet til Italia har vært den sentrale saken i denne perioden. Ulovlige grensekryssinger har økt betydelig, spesielt i Italia og Hellas. Europakommisjonen overvåker situasjonen i Italia, Bulgaria og Hellas. Landene har gjennomført tiltak for å stabilisere og forbedre asylsystemet, men det er behov for videre framgang.

Fremmedkrigere som returnerer fra Syria er en utfordring for medlemslandene. Spesielt gjelder det problemet med å oppdage dem på yttergrensene. Kommisjonen mener imidlertid at regelverket er godt tilpasset truslene både når det gjelder person- og dokumentkontroll, og ser nå på en felles tilnærming for å utnytte mulighetene i dagens regelverk.

De halvårlige Schengen-rapportene er basis for en fast debatt i Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonen trekker fram tre tema som fortjener å bli diskutert:

• Hvor forberedt er medlemslandene og byråene på et scenario hvor det er en betydelig økning i ulovlige grensepasseringer på EUs østlige grenser?
• Ytterligere tiltak for å styrke Schengen-arbeidet i lys av dagens situasjon i Europas naboland.
• Medlemslandenes erfaringer med bruken av visuminformasjonssystem (VIS)  for å identifisere papirløse migranter som oppdages i Schengen-området.

 

Arbeidsledighet og sosial ekskludering i EU

Europakommisjonen la nylig fram en rapport med sosiale indikatorer og analyse av sysselsettingen i EU-landene. Det er en del av den årlige vekstundersøkelsen, og starter Kommisjonens arbeid med det europeiske semesteret. 

Joint Employment Report publiseres årlig og analyserer arbeidsmarkedet i EU-landene og foreslår relevante tiltak. EU-kommissær Marianne Thyssen sa at rapporten viser at det er behov for reformer. På tross av at det er tegn til forbedring, er det fortsatt store problemer. EU-kommissæren framhevet blant annet:

• Fortsatt stor arbeidsledighet (10,1 prosent), spesielt blant unge (21,6 prosent).
• Antall langtidsledige øker fortsatt og står for halvparten av den totale arbeidsledigheten.
• Inntektsulikhet og fattigdom har økt i mange EU-land. Dette har ført til økte forskjeller internt i EU. Barn har særlig blitt berørt.
• På den positive siden finner man at antallet som dropper ut av skolen har gått ned, og at andelen av de med høyere utdanning øker.

Kommisjonen er spesielt bekymret for utviklingen i Italia og Romania, med økt arbeidsledighet, fattigdom og sosial ekskludering. Arbeidsledigheten i Hellas, Spania og Portugal har bedret eller stabilisert seg, men sosiale indikatorer viser økte ulikheter og nedgang i husholdningenes inntekter. Rapporten viser også til en negativ utvikling i noen av landene som til nå har vært relativt skjermet fra den økonomiske krisen. Det gjelder spesielt Finland og Nederland, hvor det blant annet er en økning i antallet som verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring (NEET).

I pressemeldingen fra Kommisjonen pekes det på at stor arbeidsledighet og sosial ekskludering i enkelte EU-land også kan gi negative effekter i andre land og i EU som helhet. Marianne Thyssen foreslår enkelte tiltak, blant annet å gi støtte til entreprenørskap, bekjempe svart arbeid,  investere i utdanning, modernisere velferdsordningene og sikre bærekraftige pensjonsordninger. 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Disrespect for European Values in Hungary 2010-2014 – rapport fra fire ungarske NGO-er som «assesses the current deficiencies of the rule of law, democracy, pluralism and respect for human rights in Hungary». 

Innenfor på utsiden: Norge og politisamarbeidet i EU – disputas 5. desember, 09.15-13.00, Universitetet i Oslo, Gamle Festsal. Cand. jur. Synnøve Ugelvik vil forsvare sin avhandling for graden Ph.D.

Opdateret notat om vandrende arbejdstageres rettigheder – notat til Folketingets Europaudvalg fra Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og Sociale Forhold. Det gir en gjennomgang av EU-reglene og hvilken adgang EØS-borgere har til ytelser på departementets område: folkepensjon, førtidspensjon, barnetilskudd og boligstøtte. 

The EU's Common Security and Defence Policy and the Challenge of Democratic Legitimacy beyond the Nation-State – temanummer i tidsskriftet European Security 4/2014.

Situation of people with disabilities in the EU – nye tall fra Eurostat. “Fewer than 1 in 2 disabled adults were in employment in the EU28 in 2011. And almost a third at risk of poverty or social exclusion in 2013». 

Juncker: EU-budget skal mobilisere 250 mia. EUR i private investeringer – EU-note fra Folketingets EU-oplysning. Den omtaler Europakommisjonens investeringsplan som skal kanaliseres ut i realøkonomien og få fart i den økonomiske veksten og sysselsettingedn i EU.

EFTA Introductory Seminar on the EEA – halvårlig seminar som arrangeres av EFTA-sekretariatet i Brussel 5. Februar 2015: «provide professionals, both inside and outside the European Union, with a thorough understanding of the EEA Agreement and how it integrates Iceland, Liechtenstein and Norway into the EU’s Internal Market». 

Ny digital læringsressurs for unge om Norge og EU - nettsidene er tilrettelagt for undervisning i videregående skole, og er utviklet av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).