Forbud mot kjøp av sex er den beste måten å bekjempe handel med kvinner og jenter på, mener Europaparlamentets komite for kvinners rettigheter og likestilling (FEMM). Komiteen ber medlemslandene om å se til de nordiske landene. Rapporten, som det ble stemt over 23. januar, har en bred omtale av det som omtales som «Den nordiske modellen». I alt 14 parlamentsmedlemmer støttet rapporten, to stemte mot og seks lot være å stemme. Den skal til behandling i plenum i februar.
Det er ikke lovgivning på EU-nivå om prostitusjon. Rapporten fra FEMM er ikke bindende, men gir anbefalinger til medlemslandene. Saksordfører Mary Honeyball (S&D, Storbritannia) viser til at i nesten alle EU-land er flertallet av de prostituerte ofre for menneskehandel. Dette mener hun er grunnen til at man fikk flertall for rapporten denne gangen. En lignende tekst ble stemt ned for ti år siden: «Det er en økt bekymring for trafficking i Europa, og den nordiske modellen er den eneste som ser ut til å være effektiv», sier Honeyball.
Styrking av politiet, etablering av exit-program og hjelp til å finne alternative inntektskilder er andre anbefalinger, og komiteen ber også EU-landene om å få på plass et samarbeid mellom ulike sektorer, NGOer, politi og helse- og sosialtjenester.
EU/EØS-nytt - 29. januar 2014
EP: parlamentarikere anbefaler forbud mot sexkjøp
Folketinget foreslår «grønt kort»
ESA starter sak etter klage fra Postkodelotteriet
Foreslår at Riksdagen skal dekke EU-reiser
Matvaresikkerhet - EP behandler viktig sak for Norge
Folketinget prioriterer syv EU-saker i år
Riksdagen kritiserte 16 prosent av EU-forslagene
Kritikk av betalingstjenestedirektivet
EP: parlamentarikere anbefaler forbud mot sexkjøp
Folketinget foreslår «grønt kort»
Folketingets Europaudvalg har lagt fram 23 forslag til hvordan de nasjonale parlamentene kan styrke EU-arbeidet. Blant annet blir det foreslått at Europakommisjonen skal garantere at de vil respektere et «gult kort» og svare på spørsmål innen tre uker. Nasjonale parlament skal kunne foreslå ny EU-lovgivning, samt kunne kreve at en delegert rettsakt blir trukket tilbake.
I tillegg foreslår Europaudvalget at det innføres en prosedyre for et «grønt kort». Innenfor en periode på 10 uker kan parlamentene revidere og kommentere Kommisjonens forslag til lovgivning. Hvis 1/3 av parlamentene blir enige om å endre forslaget skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen. Hvis parlamentene ikke blir enige om en felles holdning innen fristen, betyr det et automatisk grønt lys for å fortsette behandlingen av forslaget.
I begrunnelsen for de 23 endringsforslagene viser Europaudvalget til den gradvise utviklingen mot et integrert økonomisk og budsjettmessig samarbeid som berører selve kjernen i «det nasjonale parlamentariske demokrati». Parlamentene bør komme med klare og ansvarlige løsninger på denne utfordringen. Det interparlamentariske samarbeidet er avgjørende i denne sammenhengen, mener Europaudvalget, og viser også til at EU og demokratisk legitimitet vil bli satt på dagsorden i forbindelse med valget til nytt Europaparlament.
I tillegg foreslår Europaudvalget at det innføres en prosedyre for et «grønt kort». Innenfor en periode på 10 uker kan parlamentene revidere og kommentere Kommisjonens forslag til lovgivning. Hvis 1/3 av parlamentene blir enige om å endre forslaget skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen. Hvis parlamentene ikke blir enige om en felles holdning innen fristen, betyr det et automatisk grønt lys for å fortsette behandlingen av forslaget.
I begrunnelsen for de 23 endringsforslagene viser Europaudvalget til den gradvise utviklingen mot et integrert økonomisk og budsjettmessig samarbeid som berører selve kjernen i «det nasjonale parlamentariske demokrati». Parlamentene bør komme med klare og ansvarlige løsninger på denne utfordringen. Det interparlamentariske samarbeidet er avgjørende i denne sammenhengen, mener Europaudvalget, og viser også til at EU og demokratisk legitimitet vil bli satt på dagsorden i forbindelse med valget til nytt Europaparlament.
ESA starter sak etter klage fra Postkodelotteriet
Etter en klage fra Postkodelotteriet har EFTAs overvåkingsorgan ESA vurdert den norske godkjenningsordningen for å arrangere lotteri. ESA konkluderer med at ordningen ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om friheten til å yte tjenester og den frie etableringsretten.
Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.
Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.
ESA presiserer at de ikke har innvendinger mot at Norge krever forhåndsgodkjenning av lotterier, men peker på fire konkrete hindringer:
- Det er store begrensninger på hvilke typer lotteri som kan arrangeres, noe som skaper unødvendige hindringer for utvikling av spillmarkedet i Norge.
- Listen over betingelsene som søkeren må oppfylle er åpen, og nye betingelser kan legges til under prosessen. Dette strider mot rettsikkerheten.
- Den norske ordningen innebærer en interessekonflikt, siden det er Lotteritilsynet og Kulturdepartementet som vurderer søknadene. Begge er direkte involvert i styringen av Norsk Tipping, som er en konkurrent til lotterier utviklet av private aktører.
- Dersom Norsk Tipping ønsker å starte et nytt lotteri, forholder de seg til andre regler enn private aktører.
Svenska Postkodlotteriet ble etablert i 2005. Nylig har lotteriet blitt kritisert for høye kostnader og for at bare 33 prosent av omsetningen i Sverige går til veldedige formål. For kort tid siden måtte lotteriet trekke tilbake sin «ferie-jackpot», hvor de automatisk skulle trekke 160 svenske kroner fra sine kunder uten et eget samtykke. Postkodlotteriet har omtrent 1 million kunder i Sverige.
Foreslår at Riksdagen skal dekke EU-reiser
Riksdagens medlemmer skal selv få bestemme reiser innen EØS-området og til land som har søkt om medlemskap i EU. Det er ett av forslagene i en utredning om medlemmenes godtgjørelser, skrevet på oppdrag fra Sveriges riksdag. Det vises til at medlemmene daglig behandler internasjonale aspekter av saker på den politiske dagsordenen.
Utredningen peker på at samarbeidet med EU-institusjonene og mellom de nasjonale parlamentene har økt, og at det er behov for både å følge og påvirke EU-relaterte saker på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig med reiser til nabolandene for å delta i grenseregionalt samarbeid. Dette blir enklere dersom medlemmene selv kan bestemme reisene. Innen seks måneder etter en reise skal det leveres en reiserapport med opplysninger om reisemål, kostnader, om det er benyttet bonuspoeng, og hvilke møter og besøk som er gjennomført. Dete skal gi mulighet for kontroll og revisjon.
Nikolai Astrup (H) ba for ett år siden presidentskapet om å vurdere om Stortingets reiseregulativ kunne endres slik at Stortinget kan bekoste reiser til Brussel på linje med destinasjoner i Norge. I tillegg ønsket Astrup at man så på muligheten for en hospitantordning for stortingsrepresentanter i Europaparlamentet, der et utvalg representanter hvert år kan skygge relevante fagkomiteer i en periode. Nylig ble det første studieoppholdet i Strasbourg, Luxembourg og Brussel arrangert. Ni representanter var med på studieopplegget, hvor målet var å øke forståelsen for hvordan de ulike institusjonene i EU og EFTA/EØS er organisert, samt gi innblikk i aktuelle saker og legge til rette for nettverksbygging.
Utredningen peker på at samarbeidet med EU-institusjonene og mellom de nasjonale parlamentene har økt, og at det er behov for både å følge og påvirke EU-relaterte saker på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig med reiser til nabolandene for å delta i grenseregionalt samarbeid. Dette blir enklere dersom medlemmene selv kan bestemme reisene. Innen seks måneder etter en reise skal det leveres en reiserapport med opplysninger om reisemål, kostnader, om det er benyttet bonuspoeng, og hvilke møter og besøk som er gjennomført. Dete skal gi mulighet for kontroll og revisjon.
Nikolai Astrup (H) ba for ett år siden presidentskapet om å vurdere om Stortingets reiseregulativ kunne endres slik at Stortinget kan bekoste reiser til Brussel på linje med destinasjoner i Norge. I tillegg ønsket Astrup at man så på muligheten for en hospitantordning for stortingsrepresentanter i Europaparlamentet, der et utvalg representanter hvert år kan skygge relevante fagkomiteer i en periode. Nylig ble det første studieoppholdet i Strasbourg, Luxembourg og Brussel arrangert. Ni representanter var med på studieopplegget, hvor målet var å øke forståelsen for hvordan de ulike institusjonene i EU og EFTA/EØS er organisert, samt gi innblikk i aktuelle saker og legge til rette for nettverksbygging.
Matvaresikkerhet - EP behandler viktig sak for Norge
Dyre- og plantehelsepakken som ble lagt fram i mai 2013 er blant sakene det norske EFTA/EØS-formannskapet vil prioritere denne våren. Forslaget til en ny forordning om offentlig kontroll med matkjeden (kontrollforordningen) er trolig den delen av pakken som vil få mest betydning for Norge. Landbrukskomiteen i Europaparlamentet avga 21. januar sin uttalelse til miljøkomiteen, som er ansvarlig komite.
Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.
Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.
I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.
Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.
Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.
Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.
I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.
Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.
Folketinget prioriterer syv EU-saker i år
Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.
Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):
Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):
- Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
- Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
- Arbeidskraftens mobilitet (9)
- Ressurseffektivitet og avfall (14)
- En europeisk tilgjengelighetslov (21)
- Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
- Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)
Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.
Riksdagen kritiserte 16 prosent av EU-forslagene
I 2012 sendte Sveriges Riksdag dobbelt så mange grunngitte uttalelser til Europakommisjonen som året før. Av 125 forslag fra Kommisjonen var Riksdagen kritiske til 16 prosent. Flest grunngitte uttalelser var innenfor finanskomiteens område. Dette kommer fram i Konstitutionsutskottets årlige gjennomgang av hvordan Riksdagen har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp. Sveriges riksdagen er det parlamentet i EU som sender flest grunngitte uttalelser, fulgt av Senatet i Frankrike og tyske Bundesrat. De tre parlamentene står for nesten halvparten av de grunngitte uttalelsene som ble sendt Kommisjonen.
Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.
Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.
Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.
Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.
Kritikk av betalingstjenestedirektivet
Forslaget til nytt betalingstjenestedirektiv har den siste tiden vært på dagsorden på grunn av at det kan fjerne det norske taket på egenandel for misbruk av kredittkort. I tillegg er Forbrukerombudet også sterkt kritisk til at forbrukere får svakere rettigheter dersom de betaler for varer og tjenester via telefonregningen.
«Forbrukerne har rett på samme beskyttelse uansett hvordan de velger å betale. Tryggheten for forbrukerne gir tillit til systemene, noe som er en forutsetning for god konkurranse og utvikling i markedet», sier forbrukerombud Gry Nergård.
I sin høringsuttalelse nevner Forbrukerombudet som eksempel Android-brukere som kjøper app-er til mobiltelefon og nettbrett via Google Play. Forbrukerrettighetene i det reviderte direktivet dekker kjøp betalt med kredittkort, men de dekker ikke kjøp av det samme produktet betalt over telefonregningen: «Det foreslåtte unntaket i nytt betalingstjenestedirektiv vil skape et uheldig og unaturlig skille mellom betalingstjenester som fremstår som like for forbrukerne».
Forbrukerombudet er også kritisk til direktivets artikkel 66, hvor Europakommisjonen foreslår å fjerne nasjonale tak på egenandel for misbruk av kort ved grov uaktsomhet, og mener dette innebærer en markant svekkelse av norske forbrukerrettigheter. Egenandelen er i dag på maks 12000.
«Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere», sa fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden.
Regjeringen arbeider for å kunne videreføre dagens beskyttelse, og finansminister Siv Jensen tok opp denne saken med europeiske kolleger i Davos i forrige uke.
«Forbrukerne har rett på samme beskyttelse uansett hvordan de velger å betale. Tryggheten for forbrukerne gir tillit til systemene, noe som er en forutsetning for god konkurranse og utvikling i markedet», sier forbrukerombud Gry Nergård.
I sin høringsuttalelse nevner Forbrukerombudet som eksempel Android-brukere som kjøper app-er til mobiltelefon og nettbrett via Google Play. Forbrukerrettighetene i det reviderte direktivet dekker kjøp betalt med kredittkort, men de dekker ikke kjøp av det samme produktet betalt over telefonregningen: «Det foreslåtte unntaket i nytt betalingstjenestedirektiv vil skape et uheldig og unaturlig skille mellom betalingstjenester som fremstår som like for forbrukerne».
Forbrukerombudet er også kritisk til direktivets artikkel 66, hvor Europakommisjonen foreslår å fjerne nasjonale tak på egenandel for misbruk av kort ved grov uaktsomhet, og mener dette innebærer en markant svekkelse av norske forbrukerrettigheter. Egenandelen er i dag på maks 12000.
«Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere», sa fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden.
Regjeringen arbeider for å kunne videreføre dagens beskyttelse, og finansminister Siv Jensen tok opp denne saken med europeiske kolleger i Davos i forrige uke.
Ny tjeneste for å finne EØS-status
EEA-Lex er en ny tjeneste som gjør det mulig å enkelt finne EØS-statusen for EU-lovgivning. 9500 EU-rettsakter (direktiver, forordninger og beslutninger) har blitt en del av EØS-avtalen. Omtrent 5000 av disse gjelder i dag. Gjennom oppslag på EU-rettsaktens nummer finner man opplysninger om både rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen og de som er til vurdering.
Det er EFTA-sekretariatet som har utviklet EEA-Lex. Tjenesten gir blant annet opplysninger om en rettsakt er til vurdering i EØS/EFTA-landene eller om man har startet diskusjoner med EU basert på et utkast til beslutning. For rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen finner man informasjon om fristen for når den skal tre i kraft, lenker til relevante dokumenter og om den fortsatt gjelder.
EEA-Lex vil på et senere tidspunkt tilby flere søkeinnganger, samt lenker til norsk oversettelse av rettsaktene og vedtakene i EØS-komiteen.
Det er EFTA-sekretariatet som har utviklet EEA-Lex. Tjenesten gir blant annet opplysninger om en rettsakt er til vurdering i EØS/EFTA-landene eller om man har startet diskusjoner med EU basert på et utkast til beslutning. For rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen finner man informasjon om fristen for når den skal tre i kraft, lenker til relevante dokumenter og om den fortsatt gjelder.
EEA-Lex vil på et senere tidspunkt tilby flere søkeinnganger, samt lenker til norsk oversettelse av rettsaktene og vedtakene i EØS-komiteen.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Norden och EU starkare tillsammans - rapport fra Nordisk Råd med 28 konkrete tiltak på hvordan Nordisk Råd og Europaparlamentet kan styrke sitt samarbeid.
Library Briefing fra Europaparlamentet - korte omtaler av aktuelle saker:
- Investor‐State Dispute Settlement (ISDS) : State of play and prospects for reform
- Fighting food fraud
Legitimising EU Policymaking: What role for National Parliaments? - felles notat fra EPC, Bertelsmann Stiftung og CEPS for tenketanken Dialogue: «... the most straightforward and effective way for national parliaments to strengthen their direct involvement in EU policy formulation is to focus on building capacity to perform their two key domestic responsibilities: to hold their own governments to account, also on EU affairs, and to maintain the link with voters, including by communicating and debating ‘Europe’ at ‘home’».
The role of national parliaments during the Eurozone crisis - seminar arrangert av Svenska institutet för europeiska studier (Sieps) 7. februar 10.30-12.00, i forbindelse med at de legger fram en rapport med samme tittel. Rapporten inngår i forskningsprosjektet EU:s konstitutionella utveckling. Den viser at det er store ulikheter mellom parlamentene i deltakelse og reaksjoner, og at dette har forsterket seg i løpet av krisen.
Global Conference and Exhibition on Future Developments of Automated Border Control (ABC) - rapport frå Frontex som oppsummerer konferansens diskusjonar rundt: «the challenges of increased mobility, the benefits and risks linked to the use of automation, and how to balance the aims of facilitating travel and maintaining security at the borders».
Mitt val 2014 - ny svensk nettside som skal få førstegangsvelgere til å stemme ved valget til nytt Europaparlament og vekke de unges interesse for europapolitikk.
11 Years of Eurodac - Statewatch analysis. «On 15 January 2003 Eurodac, the EU-wide database of asylum-seekers’ and irregular migrants’ fingerprints, came into use. Eleven years on, it holds the personal data of nearly 2.3 million individuals and has been transformed into a policing as well as migration database».
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 29.01.2014 14:28