Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?

Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.

«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.

Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.

Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.

Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».

Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.

I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».

Nye regler for konkurranseutsetting av kollektivtransport

Europakommisjonen ønsker å klargjøre reglene som gjelder for konkurranseutsetting av kollektivtransport. Forordning 1370/2007 er viktig for organiseringen og finansieringen av offentlig transport på vei og bane. Kommisjonen peker på at ulik tolkning av forordningen har ført til konkurransevridning, og publiserte 21. mars nye retningslinjer som blant annet skal klargjøre:

• definisjonen av forpliktelser ved offentlig tjenesteytelse
• varigheten av kontrakter
• rettigheter for arbeidstakere
• konkurranseforholdene og tildeling av eneretter til operatører
• regler for hvordan man kan gi kompensasjon for å utføre offentlige tjenester
• overgangsordninger og åpenhet

Import av fornybar energi – EUs myndighet?

Italia har som vilkår for import av elektrisitet at en andel kommer fra fornybar energi. Importører av elektrisitet må normalt ha grønt sertifikat, men de som importerer fornybar energi fra tredjeland Italia har avtale med, kan etter forordningen få fritak fra dette. Den italienske administrasjonsdomstolen, Consiglio di Stato, har bedt EU-domstolen om å klargjøre om en slik forordning er i strid med EU-retten.

Generaladvokat Yves Bot ved EU-domstolen fremla den 13. mars i år et forslag til dom i saken. Han konkluderer med at Italia ikke kan inngå særavtaler med tredjeland på feltet. Bot viser at EU-domstolen allerede i 1971 fastslo prinsippet om at EU har eksklusiv rett til å inngå internasjonale forpliktelser på områder med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. Medlemslandene har ikke myndighet til å inngå særavtaler med tredjeland, som kan påvirke EUs felles regelverk.

Bakgrunnen for saken er at det italienske kraftselskapet Green Network i 2005 ikke fikk fritak for kjøp av grønne sertifikater, selv om selskapet importerte fornybar energi fra Sveits. Green Network protesterte. Som følge av dette spurte Consiglio di Stato EU-domstolen om landets mulighet til å inngå særavtale om opprinnelsesgarantier for fornybar energi med Sveits.

Til støtte for sin uttalelse viser Bot til rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom Domstolen følger Bots råd i denne saken, vil den italienske ordningen med å inngå avtaler om opprinnelsesgarantier med tredjeland bli ugyldig. Uansett domsresultat vil Green Network måtte betale for de grønne sertifikatene.

Skrevet av Sriragulan Daksha, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Fagforeninger krever økte investeringer

Europeiske fagforeningsledere møttes i Brussel i forrige uke i forkant av EU-toppmøtet, og krevde andre virkemidler enn nedskjæringer og innstramninger i kampen mot finanskrisen, skriver Europaportalen.se. Fagforeningene mener løsningen er mer investering i grønn økonomi, infrastruktur og industri, og ønsker en satsing på 2 220 milliarder svenske kroner i løpet av en tiårsperiode, noe som tilsvarer omtrent 2 prosent av EU-landenes samlede BNP. De hevder dette vil skape 11 millioner arbeidsplasser.

«Austerity is not working. Europe needs a new path. It needs investment to create jobs», mener Bernadette Ségol, generalsekretær i European Trade Union Confederation (ETUC). Hun sier at beløpet kan virke høyt, men viser til at skattebetalerne mellom 2008 og 2012 overførte 16 000 milliarder svenske kroner for å redde bankene, noe som tilsvarer 14,2 prosent av EU-landenes BNP.

ETUC hevder lønninger har gått ned i de fleste EU-landene siden 2009, og tall samlet inn av fagforeninger i de ulike landene viser en nedgang i reallønn for 18 av 28 medlemsland. Lønninger i Hellas har gått ned med 23 prosent, Ungarn 12 prosent, og 6 prosent i Spania og Portugal. Blant de ti landene hvor lønninger har holdt seg uendret, og i noen tilfeller steget, finner vi Belgia, Frankrike, Sverige og Polen.

Foruten mer investeringer, vil fagforeningslederne skattlegge finanstransaksjoner, og bekjempe skatteflyktninger og skatteparadis. De ønsker også en bedre dialog mellom arbeidslivets parter og politikerne, i EU og på nasjonalt plan.

Ségol og andre fagforeningsledere fikk fremme sine synspunkter for Europakommisjonens og Rådets ledelse før toppmøtet begynte.

NOx-utslipp i skipsfarten - EU vurderer norsk forslag

Europakommisjonen foreslo i februar at EU skal ha en felles holdning som binder alle EU-landene til å gå mot Russlands forslag om å utsette forpliktelsene om reduserte NOx-utslipp fra skip. Ifølge Euractiv var forslaget en reaksjon på et norsk kompromissforslag som betyr at det ikke etableres et NECA-område (lavutslippsområde for NOx) i Nordsjøen og Østersjøen i 2016.

Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.

IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.

Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.

Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.

The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.

Ingen bindende mål for antall ladestasjoner

Det blir ingen bindende nasjonale mål for antall ladestasjoner for elbiler og stasjoner for tanking av hydrogen og naturgass (LNG og CNG). Det er resultatet av det foreløpige kompromisset som ble inngått mellom Rådet og Europaparlamentet, og som betyr en vesentlig endring fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge European Voice har Parlamentet gitt etter for medlemslandene, som har vært klare på at de ikke ønsker å bli «diktert» fra EU i dette spørsmålet. Både den svenske og danske regjeringen har vært skeptiske til landspesifikke, bindende mål.

Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.

De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.

Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum, der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».

Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.

Ny økologiforordning: Debios-merket kan trolig beholdes

Det norske Debios Ø-merke skal fortsatt kunne brukes. Forslaget til en ny økologiforordning som ble lagt fram 25. mars inneholder ikke krav om at økologiske produkter kun skal merkes med EU-logoen. Danmark tok saken opp på rådsmøtet i desember, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag. Forslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Europakommisjonen legger vekt på at den nye forordningen skal gjøre det enklere for gårdsbruk å bli økologiske, samtidig som forbrukernes tillit bevares. Mindre gårdsbruk skal få muligheten til å bli sertifisert som en gruppe. Den nye forordningen vil bety at reglene harmoniseres ytterligere ved at en del unntak fjernes. Kommisjonen ønsker mer åpenhet, og kontrollen skal styrkes ved å gjøre den risikobasert. I tillegg til den nye forordningen la Kommisjonen også fram en handlingsplan for økologisk produksjon i EU. Både forordningen og handlingsplanen omfatter akvakulturprodukter.

Danske Landbrug & Fødevarer er generelt positiv til den nye forordningen, men mener at deler av forslaget kan spenne ben på Danmarks mål om økt økologisk produksjon. Blant annet er muligheten for samtidig drift av en økologisk enhet og en ikke-økologisk enhet fjernet. Det samme gjelder muligheten for å få nedsatt omleggingstid for arealer hvor det ikke er brukt sprøytemidler de siste tre årene.

Forslaget til forordning skal erstatte økologiforordningen fra 2007. Norge har ikke gjennomført 2007-forordningen. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Kostnader, besparelser og effektivisering ved anskaffelser - rapport fra Rambøll i samarbeid med Inventura, gjort på oppdrag fra KS. Kommunesektoren anskaffer varer og tjenester innen velferd for anslagsvis 75 milliarder kroner. «Besparelsene ved konkurranse er 3 milliarder kroner, men de nye beregningene - som for første gang tar høyde for kostnader ved selve anskaffelsesprosessen - viser at kostnadene knyttet til anskaffelsesprosessene beløper seg til 1,3 milliarder kroner – netto innsparing er altså 1,7 milliarder kroner».

European Hospital Survey: Benchmarking Deployment of e-Health Services - rapport fra Europakommisjonen, Joint Research Centre. Rapporten ser på sykehusenes grad av implementering av ehelseløsninger i 2012. Seks norske sykehus har vært med i undersøkelsen. Nordiske land kommer best ut, men forskjellene i EU-landene har minsket. Høyest score har Danmark (66%), Estland (63%), Sverige og Finland (begge 62%). Norge er et stykke etter med 53 prosent. Se også omtale i Teknisk ukeblad.

Asylum Trends 2013 : Levels and Trends in Industrialized Countries - rapport frå FNs høgkommissær for flyktningar: «the 28 Member States of the European Union (EU) registered 398,200 asylum claims in 2013, a 32 per cent increase compared to 2012 (301,000). [...] Germany was the largest single recipient with 109,600 new asylum claims. France (60,100) and Sweden (54,300) were also major receivers. Turkey, currently the biggest refugee hosting country in Europe due to the Syria crisis (a registered Syrian refugee population of 640,889 as of 18 March) also saw 44,800 asylum claims lodged in 2013, mainly from nationals of Iraq and Afghanistan».

Shifting EU Institutional Reform into High Gear : Report of the CEPS High-Level Group - rapport frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «puts forward a number of recommendations addressing issues such as the reorganisation of the College of Commissioners, the promotion of strategic legislative planning, the enhancement of the role of the EP and the rotating Presidency of the Council, the improvement of the democratic accountability of the European Council and the adequate engagement of the national parliaments».

Rapport om finans- og skattepolitikken i EU - av finansrådene ved EU-delegasjonen, Astrid Erlingsen og Lars-Erik Østby. Rapporten omtaler blant annet kompromisset om EUs sparedirektiv, prosessen med notifikasjon av ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift og enighet om kriseløsningsmekanismen for banksektoren.

Gjennomføring av vikarbyrådirektivet - rapport fra Europakommisjonen.

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.