Rapport om Islands EU-forhandlinger lagt fram

På oppdrag fra det islandske utenriksdepartementet har Islands Universitet lagt fram en rapport om status for medlemskapsforhandlingene og om den rettslige, økonomiske og institusjonelle utviklingen i EU. Rapporten ser også på framtidsutsiktene innenfor fire områder, med vekt på fiskeri- og landbrukspolitikken. Rapporten er på islandsk, men det finnes et engelsk sammendrag som er skrevet av utenriksdepartementet.

Rapporten danner grunnlaget for debatt i Alltinget om Islands medlemskapssøknad. Ifølge Islandsbloggen er det imidlertid allerede klart at rapporten ikke kommer til å endre de politiske holdningene: «Inom Framstegspartiet har flera ledamöter sagt att den bekräftar att det inte finns några varaktiga undantag från EU:s regelverk och att ansökan därför bör återkallas. Gunnar Bragi Sveinsson [utenriksminister] anser inte heller att det finns någon anledning till att hålla den folkomröstning om förhandlingarnas framtid som Framstegspartiet utlovade under valrörelsen».

Bakgrunnsinformasjon om de nye anskaffelsesdirektivene

EUs nye anskaffelsesdirektiv har vært omtalt i media den siste uken, og var også diskutert i møtet i Europautvalget 12. februar. Nedenfor er en kort bakgrunnsinformasjon om de nye direktivene, som ble formelt vedtatt i EU 11. februar.

Saken gjelder to direktiver om offentlige anskaffelser og ett om konsesjonskontrakter. Vedtaket fører blant annet til at det innføres nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Norge kan ikke lenger reservere konkurranser for ideelle organisasjoner.

Konsesjonskontrakter blir nå en del av anskaffelsesregelverket. Dette er kontrakter om tjenester eller bygg- og anleggsarbeid hvor den økonomiske risikoen for at kontrakten skal være inntektsbærende er overført til leverandøren. Det kan for eksempel dreie seg om drift av en parkeringsplass eller brukervalgsordningene som kommunene har innført innenfor pleie- og omsorg. I EØS/EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner i mars 2012 ble det pekt på at anskaffelser av helse- og sosialtjenester skaper utfordringer, og at det burde innføres et særlig unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. I tillegg til at det burde tas inn en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres ideelle organisasjoner.

Under behandlingen av direktivene i EU var Norge spesielt opptatt av at det må kunne stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp, og at underleverandører blir ansvarlig for den neste i kjeden. Dette har man langt på vei fått gjennomslag for. Det er imidlertid opp til de enkelte land å utnytte mulighetene i reglene, og fagbevegelsen varsler at de vil følge nøye med på gjennomføringene av direktivet i nasjonale lover.

Andre konsekvenser av det nye regelverket er blant annet:

• Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. Det betyr blant annet at helsetjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester omfattes av regelverket, men med forenklede prosedyrer og en terskelverdi på ca. 6 millioner kroner. EØS/EFTA-kommentaren gikk inn for at skillet burde opprettholdes.
• Samarbeid mellom offentlige myndigheter unntas fra anskaffelsesregelverket. Dette er i hovedsak en klargjøring av rettspraksis og omfatter også arbeid utført av et offentlig organ i egen regi.
• Det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter. Oppdragsgivere må blant annet begrunne hvorfor kontrakten ikke er delt opp, og det blir ikke lov å kreve at leverandøren har en omsetning som er høyere enn det dobbelte av kontraktens verdi.
• «Innovasjonspartnerskap» innføres som en ny anskaffelsesprosedyre. Det åpner for mer langsiktige kontrakter med tanke på å utvikle et produkt eller en tjeneste.
• Terskelverdiene blir ikke endret, og vil fortsatt være 1,6 millioner kroner for varer og tjenester og 40 millioner for bygge- og anleggskontrakter. Norge har en særnorsk regel med 500 000 kroner for begge typer anskaffelser.

EU-landene vil ha to år på å gjennomføre direktivene. Norge ønsker også å innføre EUs nye regler raskt, står det i arbeidsprogrammet for det norske EFTA/EØS-formannskapet dette halvåret. Næringsdepartementet har bedt om innspill til gjennomføringen.

EFTA sine frihandelsprioriteringar for våren 2014

Framdrift i forhandlingane med tollunionen RuBeKa (Russland, Kviterussland og Kasakhstan) er ei av hovudprioriteringane til det islandske formannskapet i EFTA-rådet denne våren.

EFTA avslutta nyleg ellevte runde i forhandlingane med RuBeKa. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, toll, offentlege innkjøp, immaterielle rettar, offentlege innkjøp, konkurranse og bærekraftig utvikling. I Europautvalet 12. februar spurde Ola Elvestuen korleis forhandlingane blei påverka av «forholdene mellom EU og Russland og selvfølgelig også Russlands forhold til bl.a. Ukraina». EU- og EØS-minister Vidar Helgesen svara kjapt før møtet blei avslutta: «vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten».

I haust var meldinga frå Næringsdepartementet at målet var forhandlingsslutt i løpet av våren, men næringsminister Monica Mæland varsla i interpellasjonsdebatten om frihandelsavtalar 14. januar at målet no er å sluttføra forhandlingane med RuBeKa i løpet av året. Stortinget diskuterte også frihandelsforhandlingar opp mot menneskerettssituasjonen i Kviterussland, der Mæland presiserte at regjeringa er innstilt på ein eigen debatt knytt til dei dilemmaa dette medfører: «EFTA har vært tydelig på å holde avstand til Hviterussland i forhandlingene, noe som bl.a. innebærer at forhandlingsrunder ikke legges til Hviterussland».

Ferdigstilling av frihandelsforhandlingane med India og Guatemala, samt framdrift i forhandlingane med Indonesia og Vietnam er også blant prioriteringane til EFTA-rådet i vår. Bistandsaktuelt skreiv nyleg om konfliktar mellom frihandel og helse: «Leger Uten Grenser har kritisert USA for å forsøke å presse fram regler som vil gi dyrere medisiner i forhandlinger om utvidelse av frihandelsområdet. Blant annet forhandles det med Vietnam, Peru, Mexico og Malaysia. Norge forhandler gjennom EFTA om frihandelsavtaler med flere av de samme landene».

Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje godkjent i Stortinget, men utanriksminister Børge Brende varsla i Dagsnytt 18. februar at avtala no skal føreleggjast Stortinget. EFTA har i dag 25 frihandelsavtalar med 36 land.

Statsstøtte til energi - hva med Nord-Norge?

Kan energibedrifter i de tre nordligste fylkene beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift? Kan Nord-Troms og Finnmark fortsatt ha fritak for el-avgift på forbruk? Og kan det gis støtte til infrastrukturutbygging knyttet til petroleumsutvikling på land? Nord-Norges Europakontor frykter konsekvensene av Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til energisektoren, som etter planen skal legges fram 9. april. På vegne av de tre nordligste fylkene har kontoret sendt et høringsinnspill til Kommisjonen for å sikre at det nye regelverket ikke vil hindre støtteordninger i nord.

Det pågår for tiden et intenst maktspill i EU om energistøtte. Kommisjonen ønsker å begrense statsstøtten innenfor energisektoren, og spesielt nasjonale støtteordninger for fornybar energi er under press. Tyskland, Storbritannia har sendt et notat til Kommisjonen om at nye strengere retningslinjer vil kunne stoppe omleggingen av energisektoren mot henholdsvis fornybar- og atomkraftbaserte systemer. At det svenske el-sertifikatmarkedet også må åpnes opp for utenlandske selskap, slik EU-domstolens generaladvokat konkluderte i forrige måned, går også inn i denne debatten.

Den tyske regjeringen arbeider for tiden med å revidere regelverket for støtte til fornybar energi og også hvilke deler av industrien som skal få unntak fra å bidra til denne støtten. EUs energikommissær Jaquin Almunia sa i Berlin 17. februar at stål-, aluminium- og sinkindustrien er eksempler på industrier som kan få særrettigheter under statsstøttereglene, men tilføyde: «If member states ask us for a very long list of industry sectors to be exempt, the intensity of benefits will decrease. If the list is shorter, the intensity will increase». I høringsinnspillet fra Nordland, Troms og Finnmark omtales også energiintensive industrier.

Retningslinjer for statsstøtte til energi, flyplasser og transport er ikke en del av de generelle retningslinjene for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. De regionale støtteordningene er allerede vedtatt, og EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av de norske ordningene, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Retningslinjene, både de regionale støtteordningene og de spesielle ordningene for energi, flyplasser og transport, skal gjelde fra 1. juli.

Påtalemakt med «gult kort» får støtte i Europaparlamentet

Rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet støttar forslaget om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt.

Europakommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å granska og ta ut påtale i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. Forslaget møtte motstand i nærleikskontrollen, der 14 kammer i dei nasjonale parlamenta meldte sine innvendingar. Sveriges riksdag viste mellom anna til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga ville ramma alle medlemslanda på ein altfor inngripande måte.

Trass i det «gule kortet» frå parlamenta, held Kommisjonen fast på at ein likevel kan få på plass ei påtalemakt. Dersom det ikkje skulle bli einstemmig vedtatt av Rådet kan minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid.

11. mars skal Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE), som er ansvarleg komite i Europaparlamentet, votera over saka.

IMCO stemte over pakkereisedirektivet

Komitebehandlingen i Europaparlamentet av forslaget til revisjon av pakkereisedirektivet har ført til flere endringer. Det ser ut som at Indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomiteen (IMCO) åpner for at arrangører og formidlere (selgere) får likt ansvar overfor kunden. Dette er i tråd med dagens norske regelverk.

Europakommisjonen la i fjor sommer frem forslaget til et nytt direktiv om pakkereiser som skal tilpasse regelverket til utviklingen i reisemarkedet. Formålet er å bidra til et velfungerende indre marked, og økt forbrukerbeskyttelse ved kjøp av pakkereiser. Kommisjonen har foreslått at regelverket skal være likt i alle landene (fullharmonisering). Dagens pakkereisedirektiv fra 1990 bygger på minimumsharmonisering, og Norge har på flere punkter benyttet seg av mulighetene til å gi regler med sterkere forbrukerbeskyttelse, blant annet når det gjelder formidlere sitt ansvar.

IMCO stemte 11. februar over forslaget til nytt direktiv om pakkereiser, og rapporten ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer. Komiteen ønsker blant annet bedre beskyttelse mot endring av flytider og økte priser etter bestilling. Hvis prisene øker med mer enn 8 prosent (Kommisjonens forslag var på 10 prosent) kan kunden avvise tilbudet, og reisearrangøren må enten gi kunden pengene tilbake eller tilby en tilsvarende, alternativ reise. I Norge er «seat only» (kun fly på charterreiser) omfattet av reisegarantiordningen. Dette er ikke en del av Kommisjonens forslag, og det er heller ikke nevnt i IMCOs rapport.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener komiteens vedtak er ett skritt fram og to tilbake. Det vanner ut de viktigste tiltakene fra Kommisjonen og vil bety økt rettslig forvirring: «MEPs have missed the perfect chance to ensure consumers benefit from clear, lasting rights».

Det forventes at forslaget kommer opp til plenumsbehandling i Parlamentet i mars.

ESA gir Norge en siste advarsel i to saker

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt to grunngitte uttalelser til Norge med krav om at henholdsvis ferieloven og forskriften om lønnsgaranti må endres. I begge tilfellene har norske myndigheter erkjent at regelverket er i strid med EØS-forpliktelsene, men det ser ut som det er ulike føringer for hvordan endringene bør gjennomføres.

EUs arbeidstidsdirektiv sier at en arbeidstaker har rett til ny ferie dersom han blir syk i løpet av den fastsatte ferien. Den norske ferieloven stiller blant annet krav om at man må ha vært syk i minst seks dager i ferien for at man kan kreve å få ferien utsatt til senere samme år. Norske myndigheter har ved flere anledninger svart ESA at ferieloven skal endres, siste gang under «pakkemøtet» i november. Ifølge den grunngitte uttalelsen håper regjeringen at endringene skal tre i kraft i juli.

Arbeidstidsdirektivet har et minimumskrav om årlig betalt ferie på minst fire uker. Ferieloven gir norske arbeidstakere rett på 25 virkedager ferie hvert år, med 6 dager ekstra for de over 60 år. Arbeidsdepartementets høringsnotat fra 2012 konkluderte med at man skal ha like regler for all lovbestemt ferie. Dette ble støttet av blant andre LO, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet.

NHO og Spekter advarte imidlertid mot å gjøre endringer i loven ut over det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille kravene i direktivet. De foreslår at retten til å få overført ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom begrenses til fire ukers ferie, som er direktivets minimum.

Den andre grunngitte ESA-uttalelsen gjelder den norske lønnsgarantiordningens krav om at arbeidstakere må melde seg som arbeidssøkende hos Nav. Insolvensdirektivet åpner ikke for et slikt vilkår. I Europautvalget 2. mai 2013 viste arbeidsminister Anniken Huitfeldt til en EU-dom i 2011 (C-435/10), og at Norge vanskelig kunne argumentere rettslig for å beholde vilkåret «som vi mener er rimelig og nyttig». Huitfeldt sa at regelverket ville bli endret i overensstemmelse med insolvensdirektivet på en slik måte at det ivaretar myndighetenes synspunkt «på en annen måte». Ifølge den grunngitte uttalelsen sa regjeringen på høstens «pakkemøtet» at forskriften vil bli endret, og forventes å tre i kraft i april eller mai.

Europakommisjonen vil reformera internett-styringa

Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.

«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving

Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.

Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 12. februar - næringsminister Monica Mæland og EU- og EØS-minister Vidar Helgesen orienterte om aktuelle EU/EØS-saker, blant annet: retningslinjer for regionalstøtte, nye direktiver om offentlige anskaffelser, forslag til forordning om eID, EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030, deltakelse i EUs finanstilsyn, håndhevingsdirektivet og betalingstjenestedirektivet.

Svensk utanriksdeklarasjon for 2014 - EU var i fokus då Sveriges utanriksminister Carl Bildt presenterte den utanrikspolitikken for Riksdagen 19. februar: «Sverige ska vara en aktiv del av ett starkt, enat och öppet Europa».

Om fremtidig brug af ubemandede fly i det danske forsvar - rapport fra Center for Militære Studier: «På baggrund af en analyse af allierede og danske erfaringer med ubemandede fly diskuterer rapporten de specifikke forsvarspolitiske overvejelser en eventuel anskaffelse af større ubemandede systemer kræver. Berlingske.dk omtaler rapporten: «Ubemandede fly er næppe et realistisk bud på overvågning af Arktis eller som erstatning for kampfly».

TTIP - verdens største frihandelsaftale - notat fra Folketingets EU-konsulent:«Den 17.-18. februar tager repræsentanter fra USA og EU temperaturen på forhandlingerne om det, der kaldes verdens største frihandelsaftale. Hvad drejer forhandlingerne sig om? Hvilke interesser og dilemmaer er på spil og hvad er status? Denne note forsøger at give et overblik».

Grunnloven 200 - EØS 20. Hvem vinner? - ARENA-forelesning 2014, som holdes av EU- og EØS-minister Vidar Helgesen. Tirsdag 4. mars kl. 14:30 - 16:00, Aud. 1, Eilert Sundts Hus, Blindern.

The External Institutional Dimension of Differentiated Integration: Third Country Participation in EU Sectoral Bodies - 25. februar inviterer ARENA til seminar med professor Sandra Lavenex frå Universitetet i Luzern.

EUs regionalpolitikk i eit europeisk og norsk perspektiv - Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterer til seminar 21. februar (påmelding innan 19. februar).

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.