ESA godkjenner differensiert arbeidsgiveravgift

EFTAs overvåkningsorgan ESA har i dag godkjent ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, med de endringer som er meldt inn av regjeringen. Det betyr at ordningen i all hovedsak kan videreføres i sju nye år.

I vedtaket understreker ESA at de nye reglene forutsetter at støtteordningene evalueres grundig. «Jeg er veldig tilfreds med at norske myndigheter har forpliktet seg til å gjennomføre en omfattende evaluering for å se hvilke effekter ordningen har på den økonomiske utviklingen, og hvordan den virker inn på konkurransen», sier Oda Helen Sletnes, president i ESA, i pressemeldingen.

Evalueringen skal foretas av en eller flere eksterne konsulenter eller institusjoner, og foreligge innen det har gått fire år. Regjeringen har meddelt ESA at den vil skje i flere steg. Norske myndigheter skal sende årlige rapporter til ESA.

ESA mener Norge har snudd i vannkraftsak

ESA er kritisk til hvordan norske myndigheter vil innfri kravene i vanndirektivet. Det vises til nye føringer som regjeringen tidligere i år ga til kommunene om utforming av vannforvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon.

I 2011 klaget en rekke kraftkommuner, elveeierlag og miljøorganisasjoner norske myndigheter inn til EFTAs overvåkingsorgan ESA. De mener at norske regler for revisjon av vannkraftkonsesjoner er i strid med vanndirektivets krav til miljøforbedringer i vassdragene. Siden har det vært holdt flere møter og sendt flere brev mellom Norge og ESA i saken. Etter at ESA i mai 2013 varslet om en mulig traktatbruddsak mot Norge, sendte Miljøverndepartementet et brev, som av ESA ble oppfattet som positivt.

I det siste brevet fra ESA, sendt Klima- og miljøverndepartementet 4. juni, viser imidlertid ESA til nye føringer som regjeringen og NVE har gitt til kommunene om utforming av vannforvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon. Ifølge ESA strider de nye føringene med informasjon regjeringen tidligere har gitt ESA. Slik ESA ser det har regjeringen allerede vedtatt sin endelige holdning, og de er kritiske til om Norge vil kunne innfri kravene i vanndirektivet. Klima- og miljøverndepartement blir bedt om å svare på brevet innen 5. juli.

ESA viser i sine innvendinger til to konkrete dokumenter:

• Vannforvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon : nasjonale føringer - et felles brev fra Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet til vannregionene 24. januar. Det blir gitt nasjonale føringer for hvordan vanndirektivet skal følges opp i vassdrag med vannkraftproduksjon. Hensikten er å finne balansen mellom miljøforbedringer og kraftproduksjon.

• Innspill til arbeidet med vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - brev fra NVE 19. mars. NVE presiserer blant annet samfunnsnytten av vannkraft og behovet for kost/nyttevurderinger.

Ny finsk utredning om sosiale ytelser i EU

EU-rettslige bestemmelser om samordning av sosial ytelser gir lite nasjonalt spillerom. I en utredning fra det finske helse- og sosialdepartementet pekes det derfor på at Finland må ta en aktiv rolle når samordningen på EU-nivå fornyes.

Formålet med utredningen var å vurdere utfordringer og utviklingsalternativer for bostedsbaserte trygdeytelser i forhold til de krav som stilles av EU-lovgivningen. Rapporten undersøker de nåværende problemene knyttet til økt migrasjon innen EU og spesielt midlertidig bosetning i landet og forandringer på arbeidsmarkedet. I tillegg til dette vurderes mulige alternativer for å utvikle den aktuelle lovgivningen og fremtidige retningslinjer for at velferdssystemet skal være tydelig og konsekvent.

Til tross for at mye av arbeidet må gjøres på EU-nivå, heter det i utredningen at den nasjonale lovgivningen også må presiseres og klargjøres. Men ennå kreves det ikke store, grunnleggende endringer i systemet for å oppfylle EU-rettslige krav.

Den finske sosial- og helseministeren støtter utredernes syn på at Finland må ta en mer aktiv rolle i EUs arbeid, og uttaler at hun til høsten vil sette i gang en lovreform.

I Finland har det vært kritisert at EU-borgere som arbeider i landet mottar trygdeytelser for barn som er bosatt i deres hjemland. Rapporten viser imidlertid at det ikke finnes bevis for velferdsturisme i Finland. EU-borgere kommer til Finland for å arbeide, ikke for å utnytte landets velferdssystem. Det er snarere arbeidsledighet og et høyt lønnsnivå, enn sosiale fordeler som trekker EU-borgere til Finland. Pengene som går til trygd til EU-borgere med barn som ikke er bosatt i Finland, utgjør da også bare en halv prosent av alle midlene som går med til barnetrygd i Finland.

En av utrederne, Essi Rentola ved Folkpensionsanstalten, fremhever at EU-borgere som mottar barnetrygd, betaler skatt til Finland. Dessuten peker hun på at flere finner mottar pensjon fra Sverige, og at Finland ikke utbetaler mer penger til utlandet enn de får inn.

Som nevnt peker utredningen imidlertid også på utfordringer. Til tross for at fri bevegelighet for personer innen EU er en fordel for Finland, må det foretas en vurdering i forhold til hvordan ytelsene skal finansieres. Dette gjelder ytelser som forutsetter bosetning i landet. Dette er omfattende ytelser som finansiers ved skatt. Problemet er imidlertid at ytelsene, på grunn av EU-bestemmelsene, også tilkommer personer som kun har arbeidet kort tid i Finland, eller på annen måte bare har en svak tilknytning til landet. I en slik situasjon vil ikke finansieringssystemet være holdbart på lang sikt. Utrederne peker derfor på at det må vurderes hvordan man kan finne en balanse mellom finansiering og ytelser.

Etter utredernes syn er det viktig med samarbeid og økt kommunikasjon mellom ulike myndigheter, både i og utenfor Finland. Det kan her være snakk om å samkjøre utgifter for å forhindre misbruk, og å utarbeide statistikker til støtte for beslutninger og for å kunne påvirke på EU-nivå. Utredningen gir også detaljerte utviklingsforslag knyttet til ulike ytelser.

Svenske regler om datalagring i tråd med EU-retten

En offentlig utredning slår fast at de svenske reglene om datalagring ikke er i strid med EU-retten eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det kan likevel være grunn til å vurdere regelendringer for ytterligere å styrke rettssikkerheten.

Den svenske justisministeren fikk 13. juni overlevert første del av utredningen om hvilke konsekvenser EU-domstolens uttalelse om datalagringsdirektivet har for Sverige. Selv om EU-domstolen slo fast at datalagringsdirektivet er ugyldig, så innebærer ikke det at den nasjonale lovgivningen som gjennomfører direktivet også automatisk er ugyldig.

Utrederne mener at de svenske reglene er proporsjonale, og begrunner det med at lagringstiden er begrenset til seks måneder og omfatter opplysninger som er nødvendige for å forebygge, forhindre og utrede forbrytelser. Videre pekes det på at svensk rett skiller seg fra direktivet på flere punkter: det er klare regler for utlevering av data og en bedre regulering for å beskytte de lagrede dataene.

På tross av dette mener de at det er grunn til å vurdere regelendringer for ytterligere å styrke rettssikkerheten og den personlige integriteten. Dette vil de komme tilbake til i andre del av utredningen som kommer ved årsskiftet, men peker foreløpig på at man bør vurdere endringer på følgende områder:

• Bør enkelte opplysningskategorier begrenses?
• Bør den eksterne kontrollen ved innsamling av opplysninger styrkes?
• Bør det stilles krav om at opplysningene skal lagres i et EU/EØS-land?

Justisminister Beatrice Ask sier til Svenska Dagbladet at utredningen viser at EU-domstolens kritikk ikke treffer den svenske lovgivningen, siden Sverige gjorde mer når det gjaldt blant annet rettssikkerhet: «Konsekvensen är att svensk lag gäller och står inte i strid med EU-domstolens beslut».

Danskene betaler mest skatt i EU

Nye tall fra Eurostat viser at danskene skattelegges mest i EU. Norge ligger også over EU-gjennomsnittet. Arbeidsbeskatning er fortsatt for høy, sier EU-kommissær.

Ifølge rapporten Taxation trends in the European Union : Data for the EU Member States, Iceland and Norway har Danmark det høyeste skattetrykket, med skatteinntekter som utgjør 48,1 prosent av BNP, fulgt av Belgia (45 prosent) og Frankrike (45 prosent). Gjennomsnittet for EU er 39,4 prosent.

Norge ligger med sine 42,2 prosent høyere enn EU-gjennomsnittet, men under Sverige (44,2) og Finland (44,1). Island ligger lavest i Norden (36,8), mens Litauen har minst skatteinntekter av samtlige land i oversikten (27,2). Tallmaterialet fra 2012 viser at skatteinntekter sett i forhold til BNP steg i 22 EU-land. Samlet for EU var det en svak økning på 0,6 prosent fra 2011.

Rapporten gir en oversikt over skatter etter ulike klassifiseringer, som etter type skatt (indirekte skatt, direkte skatt, avgifter), etter forvaltningsnivå (sentrale, statlige, trygdemidler, EU-institusjoner), og etter type skattegrunnlag (forbruk, arbeid, kapital). Rapporten har også oversikter over undergrupper som miljøskatter og eiendomsskatter.

«Labour taxation is still too high», sier EUs skattekommissær Algirdas Semeta i en uttalelse. Han mener miljøskatt er for lite brukt i EU, og at regjeringer må redusere arbeidsbeskatning for å styrke konkurranseevnen til næringslivet, skriver EUobserver.

EP foreslår strategisk samarbeid med nasjonale parlamenter

Europaparlamentet (EP) ønsker innspill fra de nasjonale parlamentene om Europakommisjonens arbeidsprogram. Dette kan være starten på et mer systematisk samarbeid om forslag til lovendringer i de framtidige arbeidsprogrammene.

Brevet til presidentene i de enkelte nasjonale parlamentene er underskrevet av Parlamentets president, Martin Schulz. Henvendelsen begrunnes i EPs plenumsvedtak 16. april om at EP bør arbeide for et enda tettere samarbeid med de nasjonale parlamentene. Schulz viser til de 21 forslagene til endring av eksisterende lovgivning som omtales i Kommisjonens arbeidsprogram. «For at indsamle så megen information som muligt om, hvordan den eksisterende lovgivning har fungeret hidtil, ønsker Europa-Parlamentet at konsultere Deres parlament med henblik på at kunne trække på Deres nationale forsamlings medlemmers erfaringer og sagkundskab», står det i brevet. Bidragene fra de nasjonale parlamentene vil gi EP en mulighet til bedre å vurdere hvordan dagens lovgivning faktisk virker og hvilke problemer det bør tas hensyn til.

I listen over de 21 sakene fra Kommisjonens arbeidsprogram finner man blant annet: industripolitikk, avfallspolitikk, økologisk produksjon, arbeidsmobilitet, copyright, mathygiene, internasjonal godstransport og veterinærlegemidler.

EP vil også gjerne innlede et systematisk samarbeid med de nasjonale parlamentene om endringer av lovgivning som vil framgå av Kommisjonens framtidige arbeidsprogram.

Rådet vil tillate syv prosent matbasert biodrivstoff

Omleggingen til fornybar energi i transportsektoren er utfordrende. Biodrivstoff er på kort sikt den mest opplagte måten å oppfylle EUs mål på. EU ønsker en økt bruk av bærekraftig biodrivstoff, men det er uenighet om hvor strenge kravene skal være.

EU har som mål at ti prosent av energibruken i transportsektoren skal dekkes av fornybar energi innen 2020. For at overgangen til biodrivstoff skulle føre til en reell reduksjon av CO2, foreslo Europakommisjonen i 2010 at kun fem prosent skulle komme fra første generasjons biodrivstoff (matprodukter som mais, soja og raps). Etter en hard politisk strid landet energiministrene 13. mai på et kompromiss som innebærer at opp til syv av de ti prosentene kan komme fra første generasjons biodrivstoff.

Det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen var et signal om at førstegenerasjons biodrivstoff skal utfases og erstattes med andre generasjons biodrivstoff. Dette er biodrivstoff som er laget av råvarer som alger, halm og forskjellige typer avfall, som ikke kan brukes som matvarer og som ikke krever ekstra landbruksareal. Etter kompromisset 13. juni sa EU-kommissær Günter Oettinger at: «Dette vedtaket er bedre enn ikke noe vedtak».

Den svenske energiministeren, Anna-Karin Hatt, var også skuffet over kompromisset i Rådet, men var samtidig fornøyd med at Sverige har forhandlet fram at bruk av kvist og bark kommer inn på EU-listen over mer klimavennlige råvarer til biodrivstoff. «I Sverige har vi väldigt mycket råvaror i den svenska skogen, spill som annars inte tas till vara, men som vi kan använda för att producera framtidens klimatsmarta biodrivmedel. Det har vi lyckats med, i en tuff förhandling», sa energiministeren.

Videre ble EU-landene enige om at andre generasjons biodrivstoff skal telle dobbelt mot fornybarmålet på ti prosent. Det skal settes nasjonale mål for hvor stor andel andre generasjons biodrivstoff skal utgjøre. Referanseandelen er 0,5 prosent. Den danske bransjeforeningen for biodrivstoff mener kravet burde vært mye høyere, men er lettet over at landene ble enige om et mål, slik at dette ikke blir «glemt» i de videre forhandlingene med Europaparlamentet. Kommisjonen skal innen 2018 komme tilbake med en vurdering og et eventuelt forslag til innføring av såkalte ILUC-faktorer, hvor det tas hensyn til indirekte arealbruksendringer.

Forslaget innebærer endring av fornybardirektivet og direktivet om drivstoffkvalitet, som begge er EØS-relevante. Parlamentet gjennomførte sin første behandling allerede i september 2013, og vedtok at opp til seks prosent kunne være basert på første generasjons biodrivstoff. Rådet vil til høsten starte forhandlinger med det nyvalgte Parlamentet.  

EU-kompromiss om GMO

EUs miljøministre har blitt enige om det sterkt omdiskuterte regelverket for å godkjenne dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO). Det betyr at et EU-land selv kan bestemme om det vil forby eller begrense dyrking av en EU-godkjent GMO.

Kompromisset som ble inngått på rådsmøtet 12. juni gjelder forslaget om å endre utsettingsdirektivet. Forslaget fra 2010, som er EØS-relevant, åpner for at medlemslandene skal ha mulighet til å begrense eller forby dyrking av godkjente GMO på eget territorium. Det har vært strid om hvilke kriterier, utenom de rent vitenskapelige, som skal gjelde for at et land skal kunne si nei. Opprinnelig foreslo Europakommisjonen at det skulle være begrenset til «public moral», «public order» og «cultural policy».

Det vil være Kommisjonen som skal vedta om det skal være tillatt å dyrke en bestemt type GMO i EU. Dersom et medlemsland ikke ønsker at det skal tillates innenfor sitt område er det to måter å unngå dette på:

• Be firmaet som søker om tillatelse til dyrking i EU om å unnta dette landet, eller deler av landet, fra den generelle EU-søknaden. Dermed vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
• Etter vedtak på EU-nivå, kan et land begrense eller forby dyrking utfra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.

Sveriges miljøminister Lena Ek sier til Sveriges Radio at: «Det är ju många länder som har tröttnat på att dra det här i långbänk i decennier. Det som ligger på bordet i dag är en väldigt urvattnad kompromiss». Miljøorganisasjonen Greenpeace advarer mot at kompromissteksten inneholder rettslige uklarheter, noe som kan føre til at bioteknologi-bedrifter går til domstolen for å få gjennom dyrking av GMO.

Kompromisset er svært likt det som ble lagt fram av det danske EU-formannskapet i 2012. Den gangen utgjorde noen store land et blokkerende mindretall. De var redde for at forslaget ville bety en fragmentering av det indre marked og at man ville få problemer med WTO. Den politiske enigheten 12. juni var nesten enstemmig, bare Belgia og Luxembourg avsto fra å stemme. Rådet skal nå formelt vedta forslaget, for deretter å forhandle med det nyvalgte Europaparlamentet til høsten. Den svenske miljøministeren mener at det er først om 4 til 5 år at det vil bli aktuelt for medlemslandene å si ja eller nei til en EU-godkjent GMO.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips 

Mot en felles europeisk forvaltning? - artikkel i Stat & styring 2/2014, av Morten Egeberg og Jarle Trondal: «Norske direktorater og tilsyn har direkte samarbeid med EU-kommisjonen og EU-byråer, i likhet med hva som er tilfelle for tilsvarende forvaltningsorganer i EUs medlemsland. Dette gjør at forvaltningsorganene får både en nasjonal og overnasjonal styringslinje. EUs direkte innflytelse over de enkelte landenes gjennomføringsevne er blitt adskillig sterkere». (Artikkelen er tilgjengelig via Stortingets nettverk og på nettbrettet via Idunn.)

Brev om innlemmelse av finanstilsynene i EØS-avtalen - brevet fra flere representanter for europeisk finansindustri er rettet til EU-kommissær Michel Barnier og EFTA-sekretariatet. De oppfordrer EU og EFTA til snarest å finne en pragmatisk løsning på innlemmelse av finanstilsynene i EØS-avtalen. Det advares mot de negative konsekvensene av videre forsinkelse for det indre marked.

How to keep a competitive edge in the talent game: Lessons for the EU from China and the US - rapport fra Centre for European Policy Studies (CEPS): «the authors argue that it is important that the EU as a whole creates ‘virtuous circles’ of talent and innovation to sustain prosperity and growth, as well as to secure the long-term well-being and quality of life in Europe.»

European Parliament Elections 2014 - Research paper 14/32 fra House of Commons Library. «Part 1 of this paper presents the full results of the UK elections, including regional analysis and local-level data. Part 2 presents a summary of the results across the EU, together with country-level summaries based on data from official national sources».

Regulatory Co-operation and Technical Barriers to Trade within Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) - rapport fra svenske Kommerskollegium. I rapporten sammenlignes regelverket i EU og USA for fem produktsektorer (kjøretøyer, IT-produkter, kjemikalier, legemidler og medisintekniske produkter). På side 103 finner man 13 anbefalinger om hvordan man bør gå videre med tanke på gjensidig godkjenning.

Ahead in Europe : On the role of the Dutch House of Representatives and national parliaments in the European Union - rapport fra Tweede Kamer, Nederlands parlament: «This report presents recommendations on how parliaments can improve their own working methods and cooperation with other parliaments, with a focus on transparency and effectiveness as key factors for legitimacy».

Regjeringens Tyskland-strategi - lagt fram av utenriksminister Børge Brende 12. juni: «Tyskland spiller en nøkkelrolle i EUs videre utvikling og håndteringen av finanskrisen. Tyskland er tradisjonelt lydhør for norske synspunkter i EU. Norge bør benytte seg av dette og komme med innspill til EUs viktigste medlemsland i saker av felles interesse».

EU-topposternes hvem-hvad-hvor - Altinget.dk har utarbeidet en guide til hvordan en kan prøve å forstå det politiske spillet om toppostene i EU.

Debattmøte om TTIP-forhandlingene - arrangeres av Manifest Analyse på Kulturhuset i Oslo, i kveld (18. juni) kl. 19

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Daksha Sriragulan og Tore Berge (utredningsseksjonen).