EU/EØS-nytt - 5. juni 2013
Ny Schengen-rapport oppsummerer norsk grensekontroll
Kan man ha andre EU-regler for småbedrifter?
Nye tal over norsk deltaking i forsking med EU-støtte
Kommisjonen følger opp sydenturisters rettigheter
Grønnbok om plastavfall og felle europeisk pantesystem
EU-dom om vannprising kan få konsekvenser for mange land
Nasjonale parlament bør også kunne gi rødt kort
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Ny Schengen-rapport oppsummerer norsk grensekontroll
Europakommisjonen presenterte denne veka sin tredje rapport over stoda i Schengen-området, den såkalla halvårige «helsesjekken». Rapporten dekkjer perioden mellom 1. november 2012 og 30. april i år.
I løpet av dette halvåret har det berre blitt innført mellombelse grensekontrollar innanfor Schengen-området éin gong – i Noreg i samband med fredsprisutdelinga i 2012. Då blei 3136 personar kontrollerte, 19 blei nekta innreise og 8 blei pågripne.
Når det gjeld situasjonen ved Schengen-yttergrensene viste dei to siste månadane i 2012 at talet på ulovlege grensekryssingar var 13 600, ein nedgang på 52 prosent samanlikna med året før. Styrka vakthald på den gresk-tyrkiske grensa var truleg hovudgrunnen til nedgangen, og det var i Italia ein no oppdaga flest slike grensekryssingar (4231 personar, 31 prosent).
I førre veke blei det inngått kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet når det gjeld to Schengen-rettsakter: forordning om midlertidig innføring av grensekontroll og forordning om tilsyn med nasjonal gjennomføring av Schengen-reglar. Både einigheita om rettsaktene og statusrapporten over Schengen-samarbeidet ligg til grunn for vidare diskusjonar i Justis- og innanriksrådet 7. juni, der statssekretær Pål K. Lønseth blir Noregs representant.
I løpet av dette halvåret har det berre blitt innført mellombelse grensekontrollar innanfor Schengen-området éin gong – i Noreg i samband med fredsprisutdelinga i 2012. Då blei 3136 personar kontrollerte, 19 blei nekta innreise og 8 blei pågripne.
Når det gjeld situasjonen ved Schengen-yttergrensene viste dei to siste månadane i 2012 at talet på ulovlege grensekryssingar var 13 600, ein nedgang på 52 prosent samanlikna med året før. Styrka vakthald på den gresk-tyrkiske grensa var truleg hovudgrunnen til nedgangen, og det var i Italia ein no oppdaga flest slike grensekryssingar (4231 personar, 31 prosent).
I førre veke blei det inngått kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet når det gjeld to Schengen-rettsakter: forordning om midlertidig innføring av grensekontroll og forordning om tilsyn med nasjonal gjennomføring av Schengen-reglar. Både einigheita om rettsaktene og statusrapporten over Schengen-samarbeidet ligg til grunn for vidare diskusjonar i Justis- og innanriksrådet 7. juni, der statssekretær Pål K. Lønseth blir Noregs representant.
Kan man ha andre EU-regler for småbedrifter?
Arbeidet med å forenkle EU-regelverket med tanke på små og mellomstore bedrifter går for sent, mener EU-ministrene på konkurranseområdet. I rådskonklusjonene oppfordres Europakommisjonen til å legge fram resultater fra undersøkelser og høringer, samt fremme forslag til tiltak.
Europakommisjonen la i mars fram en melding om smart lovgivning for SMBer og i 2011 en melding om tilpasning av EUs regelverk til mikrobedriftenes behov. Begge meldingen har ført til bekymring i europeisk fagbevegelse for at man skal unnta de minste bedriftene fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen.
Sveriges Riksdag uttalte seg nylig om Kommisjonen melding fra i mars. Riksdagen mener det er viktig at EU jobber med forenkling, men understreker at målet bør være å skape en likeverdig lovgivning for alle bedrifter, uansett størrelse. Den danske regjeringen legger vekt på at de administrative byrdene bare skal reduseres når det ikke går ut over de grunnleggende beskyttelsesnivåene i lovgivningen, særlig når det gjelder arbeidsmiljø.
I artikkelen Deregulering af arbejdsretlige EU-direktiver : er Europa-Kommissionen på kant med traktaterne?, i siste nummer av Ugeskrift for Retsvæsen, diskuteres det om det er mulig å differensiere medarbeidernes beskyttelsesnivå ut fra bedrifters størrelse, siden traktatene bygger på et likebehandlingsprinsipp. Artikkelen tar for seg Kommisjonens melding om mikrobedrifter - mindre enn ti ansatte og en årlig omsetning på under 2 millioner euro. Ifølge dansk LO konkluderer den med at det ikke er juridisk belegg for Kommisjonens forslag om forskjellsbehandling. LO er bekymret, og har bedt næringsminister Annette Vilhelmsen om å ta saken opp med sine EU-kolleger.
Europakommisjonen la i mars fram en melding om smart lovgivning for SMBer og i 2011 en melding om tilpasning av EUs regelverk til mikrobedriftenes behov. Begge meldingen har ført til bekymring i europeisk fagbevegelse for at man skal unnta de minste bedriftene fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen.
Sveriges Riksdag uttalte seg nylig om Kommisjonen melding fra i mars. Riksdagen mener det er viktig at EU jobber med forenkling, men understreker at målet bør være å skape en likeverdig lovgivning for alle bedrifter, uansett størrelse. Den danske regjeringen legger vekt på at de administrative byrdene bare skal reduseres når det ikke går ut over de grunnleggende beskyttelsesnivåene i lovgivningen, særlig når det gjelder arbeidsmiljø.
I artikkelen Deregulering af arbejdsretlige EU-direktiver : er Europa-Kommissionen på kant med traktaterne?, i siste nummer av Ugeskrift for Retsvæsen, diskuteres det om det er mulig å differensiere medarbeidernes beskyttelsesnivå ut fra bedrifters størrelse, siden traktatene bygger på et likebehandlingsprinsipp. Artikkelen tar for seg Kommisjonens melding om mikrobedrifter - mindre enn ti ansatte og en årlig omsetning på under 2 millioner euro. Ifølge dansk LO konkluderer den med at det ikke er juridisk belegg for Kommisjonens forslag om forskjellsbehandling. LO er bekymret, og har bedt næringsminister Annette Vilhelmsen om å ta saken opp med sine EU-kolleger.
Nye tal over norsk deltaking i forsking med EU-støtte
EUs 7. rammeprogram (FP7) er inne i sitt siste år, og Forskingsrådet har publisert nye tal over norsk deltaking i FP7 frå 2007 til og med 2012:
- Noreg har henta ut over 4,7 milliardar kroner i EU-støtte via si deltaking i FP7, og den norske andelen av all tilgjengeleg støtte i FP7 ligg på 1,7 prosent.
- Norske aktørar deltar/har deltatt i 1183 prosjekt som er innstilt for støtte i rammeprogrammet, i tillegg til 131 prosjekt i aktivitetar i randsona av FP7.
- Noreg deltar i 6,4 prosent av alle innstilte prosjekt.
- Prosjektsøknader med norsk deltaking har høgare godkjenningsprosent enn gjennomsnittet (23,7 prosent mot 20 prosent).
- Norske aktørar i instituttsektoren mottar mest støtte, følgd av universitets- og høgskulesektoren og bedrifter. Det er Sintef som er den største norske aktøren i rammeprogrammet.
FP7 blir til neste år avløyst av Horisont 2020, som skil seg frå tidlegare rammeprogram ved at det også inkluderer innovasjon.
Denne veka blei også forskingsbarometeret 2013 lagt fram, og det viser at Noreg er det einaste landet som ikkje har nådd EU-målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsking, i tillegg til at det blir brukt mindre pengar på forsking enn i dei nordiske nabolanda. I neste veke skal forskingsmeldinga behandlast i Stortinget.
- Noreg har henta ut over 4,7 milliardar kroner i EU-støtte via si deltaking i FP7, og den norske andelen av all tilgjengeleg støtte i FP7 ligg på 1,7 prosent.
- Norske aktørar deltar/har deltatt i 1183 prosjekt som er innstilt for støtte i rammeprogrammet, i tillegg til 131 prosjekt i aktivitetar i randsona av FP7.
- Noreg deltar i 6,4 prosent av alle innstilte prosjekt.
- Prosjektsøknader med norsk deltaking har høgare godkjenningsprosent enn gjennomsnittet (23,7 prosent mot 20 prosent).
- Norske aktørar i instituttsektoren mottar mest støtte, følgd av universitets- og høgskulesektoren og bedrifter. Det er Sintef som er den største norske aktøren i rammeprogrammet.
FP7 blir til neste år avløyst av Horisont 2020, som skil seg frå tidlegare rammeprogram ved at det også inkluderer innovasjon.
Denne veka blei også forskingsbarometeret 2013 lagt fram, og det viser at Noreg er det einaste landet som ikkje har nådd EU-målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsking, i tillegg til at det blir brukt mindre pengar på forsking enn i dei nordiske nabolanda. I neste veke skal forskingsmeldinga behandlast i Stortinget.
Kommisjonen følger opp sydenturisters rettigheter
Europakommisjonen uttrykker bekymring over anklager om at spanske offentlige sykehus ikke anerkjenner det europeiske helsetrygdkortet, og dermed ikke overholder sine plikter i forhold til EU-retten. Kommisjonen ber spanske myndigheter om informasjon, for å vurdere om det er behov for å starte en formell traktatbruddssak.Det europeiske helsetrygdkortet er gratis, og skal sikre brukeren adgang til nødvendige offentlige helsetjenester på lik linje med lokalbefolkningen, under et tidsbegrenset opphold i EU/EØS-området. The Independent skriver at det særlig er sykehusene i de spanske turistområdene som ikke godtar kortet, og krever reiseforsikring eller kredittkort, de har også nektet å dekke utgifter til behandling hvis helsetrygdkortet ikke blir fremvist umiddelbart etter ankomst til sykehuset. Andre brukere har fått beskjed om at kortet ikke er gyldig hvis de har en reiseforsikring.
Den økonomiske krisen i Europa har også rammet helsevesenet i en rekke land, og det meldes om at sykehus og andre helseinstitusjoner strammer inn når det gjelder sine tjenester til turister. Helfo, som utsteder Europeisk helsetrygdkort i Norge, forteller til Aftenposten at flere nordmenn har hatt problemer med å få brukt kortet.
«Vi har fått tilbakemeldinger fra folk som har hatt vanskeligheter i blant annet Hellas og Spania, inkludert Kanariøyene», sier avdelingsdirektør Jørgen Sætre ved Helfo servicesenter.
Grønnbok om plastavfall og felles europeisk pantesystem
Sveriges riksdag har uttalt seg om grønnboken om en europeisk strategi for plastavfall, og blant annet trukket fram fordelen med et felles pantesystem for plastflasker. For å få til en økt gjenvinning er det en fordel om både eksisterende og nye initiativ om pantesystem utgår fra en bredere basis, står det i uttalelsen.Nordiske land har flere ganger vist til positive erfaringer med obligatoriske pantesystem. Den felles parlamentariske komiteen for EØS vedtok i 2011 en resolusjon om et europeisk pantesystem for drikkebokser, og Nordisk Råds forbrukerkomite har også uttalt seg i saken. I en studie gjennomført for Europakommisjonen kom det fram at bilaterale avtaler er samfunnsøkonomisk billigere enn et felles europeisk pantesystem for drikkebokser. Store forskjeller mellom medlemslandene både når det gjelder eksisterende systemer, lokale forhold og befolkningstetthet gjør et felles system vanskelig.
Nordisk råd ønsker et felles pante- og retursystem i Norden, og viste i april til nye beregninger fra Copenhagen Economics som indikerer at den nordiske modellen er samfunnsøkonomisk lønnsom med en CO2 pris på 21 euro per tonn.
Ett av spørsmålene i grønnboken gjelder et felles pantesystem: «Er der mulighed for at udvikle pant- og retursystemer eller leasingsystemer for bestemte kategorier af plasticprodukter?» Hvordan kan negative virkninger på konkurrencen i så fald undgås?". Høringen går fram til 7. juni. Ifølge regjeringens EØS-notat vil klima- og forurensningsdirektoratet gi innspill til Europakommisjonen. Spørsmålet om pantesystem omtales ikke i EØS-notatet.
EU-dom om vannprising kan få konsekvenser for mange land
Den danske regjeringen har bestemt at den vil intervenere i en sak i EU-domstolen (C-525/12) som gjelder vannprising. I et notat til Folketingets Europaudvalg kommer det fram at dommen kan få stor betydning for Danmark. Skal vannprising og «forurenser betaler»-prinsippet bare gjelde drikkevannsforsyning og avløpsvann, eller også vanntjenester knyttet til lagring, uttak, behandling og distribusjon? Kan man unnta for eksempel vannkraft, flombeskyttelse, vanning i landbruket og vann til avkjøling av industrianlegg?
Det er Europakommisjonen som har tatt Tyskland til EU-domstolen for feil definisjon av hva som er en vanntjeneste. Kommisjonen har også åpnet traktatbruddssaker mot alle de tre nordiske landene, men disse har foreløpig ikke blitt tatt videre til EU-domstolen. Utfallet av saken mot Tyskland vil ha betydning, og i alt syv land har intervenert til støtte for Tyskland. Dersom EU-kommisjonen vinner fram vil det ifølge den danske regjeringen bety at «enhver opmagasinering eller oplagring af vand samt egenindvinding er omfattet af definitionen», noe som for Danmark betyr at «de forskellige sektorer (husholdninger, industri og landbrug) yder et passende bidrag til dækning af omkostningerne under hensyn til princippet om, at forureneren betaler. Der kan i den forbindelse tages hensyn til bl.a. omkostningsdækningens sociale og økonomiske følger samt til de geografiske og klimatiske forhold i den eller de berørte regioner».
Det er Europakommisjonen som har tatt Tyskland til EU-domstolen for feil definisjon av hva som er en vanntjeneste. Kommisjonen har også åpnet traktatbruddssaker mot alle de tre nordiske landene, men disse har foreløpig ikke blitt tatt videre til EU-domstolen. Utfallet av saken mot Tyskland vil ha betydning, og i alt syv land har intervenert til støtte for Tyskland. Dersom EU-kommisjonen vinner fram vil det ifølge den danske regjeringen bety at «enhver opmagasinering eller oplagring af vand samt egenindvinding er omfattet af definitionen», noe som for Danmark betyr at «de forskellige sektorer (husholdninger, industri og landbrug) yder et passende bidrag til dækning af omkostningerne under hensyn til princippet om, at forureneren betaler. Der kan i den forbindelse tages hensyn til bl.a. omkostningsdækningens sociale og økonomiske følger samt til de geografiske og klimatiske forhold i den eller de berørte regioner».
En ny Sintef-rapport - EUs evaluering av implementeringen av vanndirektivet. Hva er 'godt nok'? - skrevet på oppdrag fra Energi Norge, omtaler vannprising. Hvilke konsekvenser vannprising vil få for norsk vannkraftsektor er usikkert før EU-domstolen har fattet en dom, mener forfatterne. Likevel slås det fast at Kommisjonen ønsker at vanntjenester skal dekke all bruk av vann herunder også vannkraft. I tillegg omtaler rapporten Kommisjonens evaluering av Norges pilotplaner, hvor det spesielt etterlyses informasjon om hvem som skal betale for tiltak rettet mot jordbrukets påvirkning av vannkvaliteten.
Nasjonale parlament bør også kunne gi rødt kort
Den britiske utenriksministeren, William Hague, åpner for å gi EUs nasjonale parlament mer makt. I talen Britain and Germany: Partners in Reform, holdt i Tyskland 31. mai, sa Hague: «Vi bør undersøke om vi kan styrke og utvide reglene for det gule kortet for å gi våre parlament retten til å be Kommisjonen om å begynne forfra hvis de mener lovgivningen er for påtrengende og ikke overholder nærhetsprinsippet. Og vi bør overveie å gå enda lenger og vurdere å innføre et rødt kort som gir de nasjonale parlamentene rett til å blokkere lovgiving som ikke behøver å bli vedtatt på europeisk nivå».
Dagens ordning gir parlamentene en mulighet for et gult (Kommisjonen må se på et forslag på nytt) og et oransje kort knyttet til nærhetsprinsippet. I det siste tilfellet må Kommisjonen, dersom det fastholder forslaget, sende det til Parlamentet og Rådet. Et flertall i disse institusjonene kan forkaste forslaget med henvisning til nærhetsprinsippet.
42 prosent av britene ønsker at det britiske parlamentet skal få mer makt til å blokkere uønsket EU-lovgivning, ifølge en ny spørreundersøkelse fra Open Europe.
Dagens ordning gir parlamentene en mulighet for et gult (Kommisjonen må se på et forslag på nytt) og et oransje kort knyttet til nærhetsprinsippet. I det siste tilfellet må Kommisjonen, dersom det fastholder forslaget, sende det til Parlamentet og Rådet. Et flertall i disse institusjonene kan forkaste forslaget med henvisning til nærhetsprinsippet.
42 prosent av britene ønsker at det britiske parlamentet skal få mer makt til å blokkere uønsket EU-lovgivning, ifølge en ny spørreundersøkelse fra Open Europe.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Energy Efficiency Policy in Russia: Scope for EU-Russia Cooperation - notat frå German Institute for International and Security Affairs (SWP): «The recently adopted EU-Russia Energy Roadmap until 2050 identifies the clear potential for EU-Russia cooperation in areas such as energy efficiency, electricity and renewable energy. Indeed, rising prices for electricity stimulate energy-saving programs at the company level and force the population to think about decentralized generation. The Russian energy market offers excellent opportunities as well as challenges.»
e-forvaltning bliver bedre, men borgerne vil have mere – rapport frå Europakommisjonen om bruken av e-forvaltning i EU: «80 % siger, at de offentlige nettjenester sparer dem tid, 76 % sætter pris på nettjenesternes fleksibilitet, og 62 % siger, at nettjenesterne sparer dem penge. Brugerne er dog mere tilfredse med netbank (en tilfredshedsgrad på 8,5 på en skala fra 0 til 10) og onlineindkøb (7,6) end med de offentlige nettjenester (6,5)».
Europeisk narkotikarapport 2013: Trender og utviklinger – rapport frå EUs narkotikabyrå (EMCDDA) viser ei «positiv utvikling når det gjelder de mer etablerte stoffene, idet vi for eksempel har færre nye heroinbrukere, redusert sprøytebruk og en nedgang i bruken av cannabis og kokain i en del land. Men parallelt med denne utviklingen øker bekymringen knyttet til syntetiske stoffer og nye psykoaktive stoffert».
Utviklingen av Schengen-informasjonssystemet SIS II i 2. halvår 2012 - rapport frå Europakommisjonen: «I denne statusrapport beskrives det arbejde, der blev gennemført i andet halvår af 2012 vedrørende udviklingen af anden generation af Schengeninformationssystemet (SIS II) og forberedelserne til migreringen fra SIS 1+ til SIS II».
Klart flertal vil stemme ja til EU-patentdomstol - artikkel i Politiken: «I en ny meningsmåling [...] siger 44 procent af vælgerne således, at de ville stemme ja til domstolen, hvis der var folkeafstemning i morgen. Modsat er det blot 24 procent, der ville stemme nej, mens 33 procent endnu ikke ved, hvad de vil stemme».
The Gender Gap in Pensions in the EU - rapport fra Europakommisjonen viser at «kvinder får gennemsnitlige pensioner, der er 39 % lavere end mændenes. Kønsforskellene på pensioner er resultatet af tre tendenser på arbejdsmarkedet: 1) færre kvinder end mænd er i beskæftigelse, 2) de arbejder færre timer og/eller år, og 3) de får lavere løn i gennemsnit». I Norge får kvinnene 30 prosent lavere pensjon enn menn.
A Comparative Study on the Regime of Surrogacy in EU Member States - rapport utarbeidet for Europaparlamentet. «The study concludes that it is impossible to indicate a particular legal trend across the EU, however all Member States appear to agree on the need for a child to have clearly defined legal parents and civil status».
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 05.06.2013 09:07