Kommisjonen godkjenner dansk pressestøtte

Den danske pressestøtten inkluderer både trykte og internettbaserte medier, etter at det i januar ble politisk enighet om å gå bort fra den tradisjonelle distribusjonsbaserte modellen for mediestøtte, og over til en modell basert på redaksjonell produksjon.

Europakommisjonen har nå fastslått at den danske pressestøtten ikke bryter med EUs statsstøtteregler, og konkluderer med at ordningen vil støtte mediepluralisme i tråd med EUs målsetninger, uten at det medfører urimelige konkurransedreininger på det indre marked.

«Jeg er glad for, at Kommissionen har godkendt vores mediestøtteordning, og for de rosende ord fra EU-kommissær Joaquin Almunia, der har kaldt ordningen et perfekt eksempel på, hvordan man kan sikre både mediepluralisme og nyhedsindhold af høj kvalitet», sier den danske kulturminsisteren Marianne Jelved i en pressemelding.

Støtteordningen til dansk presse har et årlig budsjett på 363,6 millioner kroner. Støtten må ikke overskride 35 prosent av et medies redaksjonelle kostnader, og det enkelte medie kan maksimalt få tildelt 17, 5 millioner kroner. Kommisjonen konstaterer at støtten er begrenset til det minimum som er nødvendig for å støtte målsetningene om mediepluralisme og mediefrihet. Lovforslaget behandles nå i Folketinget, og forventes vedtatt i desember 2013.

Kulturdepartementet sendte 20. juni et forslag til en mer plattformnøytral pressestøtte til EFTAs overvåkingsorgan ESA for godkjenning. Kulturminister Thorhild Widvey (H) har varslet at regjeringen i tillegg vil innføre lav moms for elektroniske medier. På Norsk Redaktørforenings møte 5. november sa ministeren at dette også må avklares med ESA: «Men der Stoltenberg-regjeringen viste til EØS-avtalen og momsdirektivet som begrunnelse for å ikke gjøre noe, vil jeg i samarbeid med Europaministeren gå i dialog med ESA om dette».

Spillmonopol: Sverige må endre regler, Finland får godkjent

Europakommisjonen pålegger Sverige å endre deler av spillmarkedet, mens de finske reglene godkjennes. Sakene mot Sverige og Finland går tilbake til henholdsvis 2007 og 2006, og gjelder spillmonopolene i de to landene og nasjonale regler for regulering og tilsyn. I handlingsplanen, som ble lagt fram for ett år siden, varslet Kommisjonen at de på nytt ville se på traktatbruddsakene mot en del medlemsland, blant andre Sverige og Finland. Det har de nå gjort, og 20. november resulterte dette i:

• To grunngitte uttalelser til Sverige, hvor de får to måneder på å gjøre tiltak. Kommisjonen peker på at den restriktive spillpolitikken ikke er konsekvent, og at selskapene som har monopol ikke er utsatt for tilstrekkelig statlig kontroll. Uttalelsene gjelder veddemål i idretten og nettpoker.
• Saken mot Finland avsluttes. Kommisjonen mener tippeselskapet Veikkaus og spillautomatforeningen RAYs monopol er innenfor rammene til EU-regelverket. De finske lovene ble endret i 2012.
• Seks land har mottatt åpningsbrev hvor de blir bedt om å gi mer informasjon om nasjonale ordninger. Det er Polen, Litauen, Tsjekkia, Belgia, Kypros og Romania.

Hemmeleg strategi for mediedekning av EU/USA-forhandlingar

eit hemmeleg dokument frå Europakommisjonen, som danske NOTAT har fått tilgang til, blir EU-landa oppmoda om å samarbeida om ein kommunikasjonsstrategi på tvers av EU for å sikra positiv mediedekning av frihandelsforhandlingane med USA (TTIP).

Dokumentet blei fremja i samband med eit møte om PR-strategi sist fredag, og målet er mellom anna å kommunisera det positive TTIP inneber for EU (til dømes gevinstar og globalt leiarskap på handelsområdet). Dette skal sikrast gjennom å definera vilkåra for debatten tidleg, og hindra at ein heile tida skal måtta forsvara kva TTIP ikkje handlar om (ikkje personvernforhandlingar og ikkje om mindre EU-regulering av standarder).

I dokumentet forklarer Kommisjonen mellom anna korleis medlemslanda kan bruka førehandsprodusert informasjonsmateriell i kommunikasjonsarbeidet, til dømes om kvifor TTIP ikkje er likt den omstridde ACTA-handelsavtala som blei avvist av Europaparlamentet ifjor. EurActivskriv at Kommisjonen ikkje ønskjer å kommentera det lekka dokumentet.

Den europeiske forbrukarorganisasjonen BEUC har tidlegare denne månaden etterspurd å bli meir inkludert i frihandelsforhandlingane:«Only transparent negotiations will appease civil society’s conclusion that hard-fought rights are at risk».

I førre veke vedtok Sveriges riksdag å endra offentlegheitsreglane slik at mellom anna EU-dokument kan hemmelegstemplast av svenske styresmakter. Dette skal sikra at Sverige oppfyller forpliktingar for å kunna delta i internasjonalt samarbeid. Peter Eriksson frå Miljöpartiet, som stemte imot den nye paragrafen, seier til Svenska Dagbladet at det er «den største innskrenkinga i moderne tid av den openheitskultur som Sverige har stått på for».

Skatteunndragelse: Kommisjonen foreslår å tette hull

Det skal bli slutt på at store virksomheter kan flytte penger mellom EU-landene for å unngå å betale skatt. «Når EU-regler er utnyttet for å unngå å betale skatt, da trenger vi å justere dem», sa EU-kommissær Algirdas Šemeta da han la fram forslag til endring av mor-datter-selskapsdirektivet. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget må vedtas enstemmig i Rådet, og Kommisjonen håper at direktivet skal være gjennomført i EU-landene i løpet av 2014.

Bekjempelse av skatteunndragelser har vært et sentralt tema både i EU og internasjonalt (OECD, G20 og G8). Store virksomheter som Apple, Amazon, Google og Starbucks er blant selskapene som har vært i søkelyset for aggresiv skatteplanlegging. EUs mor-datter-selskapsdirektiv ble opprinnelig vedtatt for å hindre dobbeltbeskatning av selskaper med datterselskaper i ulike EU-land. Problemet er at selskaper har utnyttet forskjellene i medlemslandenes skattesystemer. Kommisjonen ønsker med det nye forslaget å hindre disse mulighetene. Forslaget går blant annet ut på å at alle land skal innføre antimisbruksregler, samt regler for å bekjempe såkalte «hybride lånearrangementer».

Et annet EU-tiltak for å bekjempe skatteunndragelser ble lagt fram i juni. Det gjelder et forslag om å utvide den automatiske informasjonsutvekslingen i EU til også å omfatte utbytte, kapitalgevinster, alle andre former for finansielle inntekter og kontosaldoer. Forslaget endrer blant annet EUs sparedirektiv (2003/48). Hverken forslaget eller sparedirektivet er EØS-relevante. Norge har lenge ønsket å forhandle med EU om en norsk tilknytning til sparedirektivet.

WTO-avgjørelse i selsaken - vil Norge anke?

WTO-panelet la mandag fram sin avgjørelse i selsaken. Norge og Canada tok saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De la vekt på at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte og at forbudet er mer handelsrestriktivt enn nødvendig. Norge og Canada får støtte på det første punktet, noe som omtales som en «delseier»:

• EUs selforordning er i strid med WTO- regelverket om ikke-diskriminering. EU kan ikke forby import av selprodukter samtidig som produkter fra sel fanget av inuitter på Grønland er unntatt fra forbudet. Det samme gjelder unntaket for småskalafangst som har til hensikt å regulere bestanden. Dette unntaket må også gjelde utenfor EU.
• EUs selforordning er ikke mer handelsrestriktiv enn nødvendig. WTO er enige med EU i at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.

Må norsk moms på posttjenester endres?

Europakommisjonen tar Sverige til EU-domstolen på grunn av merverdiavgift på posttjenester. Både Norge og Sverige har merverdiavgift på alle posttjenester. Ifølge EU-regelverket kan man ikke ha mva på leveringspliktige posttjenester. Kommisjonen viser til en EU-dom fra 2009 om at fritak fra merverdiavgift gjelder alle som leverer universelle tjenester («universal service provider»), uansett om det er offentlige eller private bedrifter.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge kan likevel ende opp med å gjøre endringer. I Meld St. 18 (2011-2012) Virksomheten til Posten Norge AS står det: «Norge vil isolert sett kunne fortsette gjeldende konkurransenøytrale praksis med mva. på alle posttjenester. I og med at de ulike postselskapene med leveringsplikter i økende grad konkurrerer i hverandres nasjonale hjemmemarkeder, bør likevel Norge følge utviklingen nøye, og vurdere å endre de norske mva-reglene dersom de øvrige nordiske landene innfører (fortsetter med i Danmarks tilfelle) unntak for pålagte leveringspliktige posttjenester».

EU-land dannar «drone-klubb»

Forsvarsministrar frå sju EU-land har signert ein intensjonsavtale om å delta i eit samarbeid for utvikling av dronar. Det var på eit møte i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) i førre veke at Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Polen og Spania blei einige om å danna ein slik «klubb».

Målet skal vera felles produksjon av dronar frå og med 2020, og EDA viser til at tiltaket handlar om samarbeid på eit område fleire medlemsland allereie arbeider med.

Intensjonsavtalen kjem i forkant av EU-toppmøtet om forsvars- og sikkerheitspolitikk i desember, kor det er venta at dronar blir eit tema. På EDA-møtet sist veke blei fleire land også einige om eit felles investeringsprogram for bruk av dronar i sivilt luftrom.

Det finst allereie fleire samarbeid om utvikling av dronar i Europa i dag, mellom anna er Sverige med i eit prosjekt kalla «euro-Ucav», som handlar om utvikling av ubemanna luftfartøy. På NTNU driv ein også med droneforsking.

I ein rapport frå FNs spesialrapportør tidlegare i haust blei det åtvara mot utbreiinga av dronar. FN-sambandet i Noreg arrangerte nyleg ein debatt om dronar i krig og brot på folkeretten.

EU-innvandring til Sverige: «velferdsturistene» uteble

Hvilken virkning har arbeidsinnvandring fra Øst- og Sentral-Europa hatt på Sverige? Det er temaet i en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), skrevet av Christer Gerdes og Eskil Wadensjø ved Stockholms universitet.

I en sammenligning av EU-innvandrere i yrkesaktiv alder med personer født i Sverige kommer det fram at innvandrerne:

• er relativt velutdannede
• ikke er konsentrert i visse sektorer
• har litt lavere arbeidsinntekt (6 prosent)
• ikke mottar mer i støtte

Rapporten omfatter innvandrere fra EU-utvidelsen i 2004 og 2007. Sverige var et av de få landene som ikke benyttet overgangsreglene for å begrense innvandringen. De fleste har kommet fra Polen og Romania, samt de baltiske landene. Forfatterne peker på at antallet som har kommet fra de nye EU-landene er lite sammenlignet både med det samlede svenske arbeidsmarkedet og den totale innvandringen til Sverige. Det var derfor ikke ventet noen store effekter på sysselsetting og lønn.

Forfatterne bekrefter bildet som kommer fram i meddelelsen som Europakommisjonen la fram denne uken: «de sosiale turistene uteble». Meddelelsen er en del av rapporteringen som Rådet påla Kommisjonen tidligere i år om å vurdere hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene, og å foreslå tiltak mot misbruk. Denne ukens meddelelse inneholder lite nytt i forhold til Kommisjonens uttalelser i midten av oktober i forbindelse med at en av delrapportene ble offentliggjort: EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land belaster ikke velferdsordningene mer enn nasjonale borgere.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

TTIP: The new EU-US commercial relationship and the future of the EU-Swiss trade - tale av EU-kommissær Karel De Gucht 15. november. Kommissæren konkluderte med at: «When large powers cooperate, their neighbours have more to celebrate than to fear. [...] Switzerland has everything to gain from an ambitious and ground-breaking Transatlantic Trade and Investment Partnership. How much will depend on how close you wish to come to the European Union, and to the United States. And that of course is a choice for Switzerland».

På flukt fra eurokrisen - debatt på Litteraturhuset 5. desember kl 10-12.30, arrangert av ARENA. Funn fra et forskningsprosjekt om arbeidsinnvandring fra kriserammede EU-land til Norge blir diskutert. Journalister, forskere og representanter for sivilsamfunnet deltar i panelet.

Environmental Crime in the EU – trusselvurdering frå Europol: «environmental crime threatens the health of European citizens and those exposed to exported dangerous substances. It also threatens the subsistence of those relying on an unharmed environment in farming or fishing and exploits the EU’s free trade and movement regimes».

Asylum applicants from The Western Balkans - rapport frå EUs støttekontor for asylsaker (EASO): «attempts to identify the measures which have proved to be the most effective in reducing the impact of some of the pull factors and in processing large numbers of applications for international protection where many may be unfounded, while ensuring full consideration of each individual claim and ensuring protection for those who need it».

Cyber Security - Eurobarometer-undersøking som viser at interettbrukarar er bekymra for sikkerheiten:«76% agree that the risk of becoming a victim of cybercrime has increased in the past year, more than in a similar study from 2012. 12% of Internet users have already had their social media or email account hacked».

The Triangular Relationship between Fundamental Rights, Democracy and the Rule of Law in the EU: Towards an EU Copenhagen Mechanism - rapport frå Centre for European Policy Studies (CEPS), bestilt av Europaparlamentet: «examines the protection of fundamental rights, democracy and rule of law in the European Union, and the challenges that arise in reflecting on ways to strengthen EU competences in these contested terrains. It provides a ‘state of play’ and critical account of EU-level policy and legal mechanisms assessing the relationship between rule of law, democracy and fundamental rights in the member states of the Union».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.