Større tro på EU-innflytelse i Norge enn i Sverige

Nordmenn har større tro på at vi har innflytelse i EU enn svenskene. 24 prosent av nordmennene svarer at Norge har innflytelse i EU-saker, mens tilsvarende tall for Sverige er 19 prosent. Det kommer fram i en opinionsundersøkelse fra YouGov foretatt i januar i år. Undersøkelsen dekker syv land: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Det er tyske borgere som mener de har størst innflytelse (59 prosent), fulgt av dansker og franskmenn med 39 prosent.

På spørsmålet om en eventuell folkeavstemning svarte 41 prosent av svenskene at de ville ha stemt for å gå ut av EU, tett fulgt av Storbritannia med 38 prosent. I motsatt ende er Tyskland og Danmark, med henholdsvis 25 og 29 prosent.

Skal det overføres mer makt fra medlemslandene til EU? Ja, svarer omtrent en fjerdedel av tyskere og franskmenn. I Sverige og Norge svarer 9 prosent ja, mens 7 prosent er positive i de andre landene. Tyskland og Frankrike skiller seg også ut når det gjelder om et land skal kunne stå utenfor et politikkområde («opt-out»). Mens henholdsvis 27 og 26 prosent svarer positiv i disse to landene, mener 58 prosent i Storbritannia at «opt-out» skal være en mulighet. Tallet for Norge er 46 prosent.

På spørsmål om man er fornøyd med sitt eget lands regjering skiller Danmark seg ut. Kun 17 prosent av danskene er fornøyde, mens svenskene er mest fornøyde (31 prosent), fulgt av Finland (30) og Norge og Storbritannia (27).

EUs forsvars- og sikkerheitspolitikk i utvikling

Forsvarsdepartementet har nyleg avslutta ei høyring om forskrifta som vil innføra direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp i norsk rett. Det inneber mellom anna at gjenkjøpsordninga vil forsvinna i innkjøp gjort innanfor EØS-marknaden.

Eit norsk forskingsprosjekt viser til at opninga av den europeiske marknaden for meir konkurranse vil bli utfordrande for norsk forsvarsindustri i byrjinga, men at dette vil endra seg over tid, ifølgje prosjektleiar Fulvio Castellacci: «I det lange løp, over ti eller 20 år, vil bedriftene imidlertid være bedre tjent med det». Direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp stod på dagsorden til møtet i Europautvalet i haust, men blei ikkje omtalt då. Les meir i informasjonspakken til siste møtet i Europautvalet i fjor.

Forsvars- og sikkerheitspolitikk er høgt prioritert på EU-agendaen i år. I desember blir det tema på toppmøte, og før den tid skal EUs utanriksminister Catherine Ashton presentera ein rapport om fellespolitikken på området. I tillegg skal Europakommisjonen leggja fram eit notat om effektivisering av forsvarssektoren i løpet av våren. 21. februar var det også debatt i Europaparlamentet om europeisk forsvarsindustri, der EUs strategiske uavhengigheit blei trekt fram som viktigare enn konkurranseevna til industrien. Forskning.no viser til den same problemstillinga i Noreg: «Skal forsvarsindustrien støttes av nasjonale sikkerhetshensyn, eller for å hjelpe økonomisk vekst? Ifølge forsker bør vi velge å forsvare landet».

Hva kan finanspakten innebære for Sverige?

Finanskomiteen i Sveriges riksdag aksepterer regjeringens forslag om å godkjenne finanspakten så sant regelverket ikke gjelder for Sverige. Regelverket vil kunne bli bindende for Sverige dersom landet innfører euro eller senere beslutter seg for å følge reglene.

Komiteen foreslår at Riksdagen sender regjeringen en merknad om at dersom regelverket skulle gjøres gjeldende for Sverige eller at deler av regelverket inkluderes i gjeldende EU-rett, så skal Riksdagen godkjenne det på landets vegne. Konstitusjonskomiteen støtter finanskomiteens forslag.

For sen oppfølging av EFTA-dom om eierskap

Norge har ikke rettet seg etter avgjørelsen i en sak om eierskap i EFTA-domstolen i juli i fjor, og EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 20. februar et åpningsbrev hvor de kritiserer at endringer av regelverket tar for lang tid.

Saken gjelder norske begrensninger på eierskap og stemmerettigheter i børser og verdipapirsentraler. EFTA-domstolen slo fast at disse er i strid med EØS-avtalen, og at verdipapirregisterloven og børsloven må endres. I brevet fra ESA vises det til at norske myndigheter har svart at Finanstilsynet skal levere sine anbefalinger til Finansdepartementet innen 15. januar, og at forslaget deretter skal på høring. Lovendringer skal tre i kraft i januar 2014.

Eurorett nr 12/2012 hadde følgende kommentar til dommen: «EFTA-domstolen foreslår en strengere nasjonal unntaksregel, som i forhold til EØS-avtalens regler vil være mindre restriktiv og like effektiv som den gjeldende unntaksregel. Det gjenstår å se hvilke endringer denne avgjørelsen vil lede til».

Regler for snus bør være en nasjonal sak

Forslaget til nytt tobakksdirektiv er i strid med nærhetsprinsippet, og regulering av snus bør sees som et nasjonalt svensk anliggende. Det er konklusjonen i en enstemmig innstilling fra sosialutskottet i Sveriges riksdag. Riksdagen vedtok 21. februar å sende en grunngitt uttalelse til Europakommisjonen.

Komiteen er positiv til Kommisjonens forslag om nye regler for tobakksprodukter, som de mener kan bidra til å redusere helseskader og beskytte forbrukere, men mener direktivet bare bør gjelde produkter som selges i EU. Siden snus fortsatt skal være forbudt i alle EU-land, bortsett fra Sverige, mener komiteen at regulering av snus bør skje i Sverige, og ikke være en del av direktivet.

Den svenske regjeringen mener ikke at forslaget er i strid med nærhetsprinsippet. Imidlertid beklager regjeringen at forbudet mot salg og distribusjon av snus opprettholdes. Regjeringen hadde ønsket like regler for alle tobakksprodukter slik at de kan vurderes ut fra de samme kriteriene.

Fristen for de nasjonale parlamentene til å gjennomføre nærhetssjekk er 4. mars. Foreløpig har Tsjekkia, Italia, Hellas og Sverige sendt grunngitte uttalelser om brudd på nærhetsprinsippet.

LeaderSHIP 2020 - ny strategi for skipsbygging

Nylig la Europakommisjonen fram en ny strategi, LeaderSHIP 2020, for å øke konkurranseevnen til europeisk skipsbyggingsindustri. Den forrige strategien omfattet bare skipsbygging, mens den nye strategien også inkludere maritim fornybar energi, som offshore vindkraft.

Strategien foreslår tiltak på fire områder: sysselsetting og ferdigheter, finansiering, forbedret markedstilgang og rettferdige markedsforhold, samt forskning. Anbefalingene er utviklet i nært samarbeid mellom industrien, fagforeninger, maritime regioner, medlemslandene og Kommisjonen.

EUs regioner har vært sterkt involvert og det er lagt vekt på muligheten til å utnytte «smart spesialisering». «We believe first and foremost in Europe’s shipbuilding tradition, to build vessels that are different, safer, greener, more high-tech, and to mobilise expertise within the shipbuilding industries to pursue an active policy of diversification and differentiation in all sectors of maritime industries, such as offshore wind power», sa Christophe Clergeau i CPMR (The Conference of Peripheral Maritime Regions).

Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning, og for ett år siden ble regelverket utvidet til også å gjelde mobile offshorestrukturer, for eksempel borerigger.

Moms på e-bøker - Frankrike og Luxembourg til domstolen

Europakommisjonen tar Frankrike og Luxembourg til EU-domstolen fordi landene har ulike momssatser på papirbøker og e-bøker. I pressemeldingen presiseres det at EU-lovgivningen er svært tydelig på hvilke varer og tjenester hvor redusert moms er tillatt. Salg av digitale bøker skjer elektronisk og nedsatt moms kan derfor ikke benyttes.

Ifølge Kommisjonen har finansdepartementene i flere land uttrykt bekymring og vist til negative utslag på hjemmemarkedene. Kommissær Algirdas Šemeta viser til at EU har startet en prosess om et nytt momsdirektiv, og at man jobber ut fra prinsippet om at like varer og tjenester bør behandles avgiftsmessig likt: «in the meantime, the Member States must play fair».

Enkel tilgang til forskningsresultater

«The optimal circulation, access to and transfer of scientific knowledge is one of the objectives for the establishment of a genuine European Research Area (ERA).»

Det er konklusjonen fra Konkurranserådets møte i Brussel 18. og 19. februar. Tema for møtet var konkurransesituasjonen i EU med tanke på blant annet det indre marked, industri og forskning. Bedre tilgang til forskningsresultater vil kunne fremme innovasjon og utvikling. Resultater av forskning som mottar offentlig støtte bør være tilgjengelig gratis og på en enkel måte.

Kommisjonen la i 2012 fram et forslag til hvordan forskningsresultater kan utnyttes bedre enn de gjør i dag. Det som kan by på utfordringer er blant annet spørsmål om opphavsrett og retningslinjer for publisering, sikkerhet og gjenbruk når det gjelder forskningsdata.

Nordisk Råd har også diskutert temaet. Generalsekretær Halldór Asgrimsson framholdt godt regionalt samarbeid i Norden som en forutsetning for europeisk samarbeid. Forskningsråd Erik Yssen ved den norske EU-delegasjonen i Brussel tror at pilotprosjektet i rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, vil være viktig for arbeidet framover.

Vanndirektivet kan redusere kraftproduksjonen med 17.5 TWh

EUs rammedirektiv for vann kan føre til at man fjerner 17,5 TWh med årlig vannkraftproduksjon i Europa. Det kom fram på konferansen Hydropower - A European Asset. Østerrike og Frankrike vil mest sannsynlig legge seg på en stram tolkning av direktivet, og tallene er basert på det østerrikske markedet. Redusert kraftproduksjon skyldes krav til minstevannføring i elvene og fisketrapper. Ifølge nyhetsbrevet Montel er det i Frankrike en intens kamp mellom de grønn og industrien.

I Sverige beregner Vattenfall at produksjonen kan falle så mye som 12 prosent, sier produksjonssjef Tuomo Hattaka til Montel. Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen mener at deres anslag er prosentvis mindre enn det svenske, men likevel betydelig, og konsekvensene kan bli store avhengig av hvordan direktivet implementeres.

Etter at Europakommisjonen sendte et brev til Sverige i fjor, har det blitt satt i gang en stor utredning av hvilke tiltak som må til for å tilfredsstille kravene i vanndirektivet. EFTAs overvåkingsorgan ESA undersøker implementeringen i Norge. I fjor sommer la regjeringen la fram retningslinjer for revisjonen av konsesjoner. Energiminister Ola Borten Moe la vekt på at det var viktig å prioritere vannet der det gir mest igjen for miljøet. Departementet ønsker å finne en balansen mellom en effektiv utnyttelse av vannkraften og at man samtidig ivaretar miljøkravene.

Semje mellom Rådet og EP om nye reglar for olje- og gassverksemd til havs

Brusselbrev frå Per S. Nestande

Kommissær Oettinger sendte førre veke ut ei pressemelding, der han sa seg tilfreds med at Rådet og Parlamentet i dag hadde oppnådd semje i forhandlingane om nytt regelverk for å auke tryggleiken for olje- og gassverksemd til havs. Det går fram av pressemeldinga at avtalen medfører at reglane skal gjennomførast som direktiv (og ikkje forordning). Det blir mellom anna lagt opp til strengare krav til operatørane i samband med lisensiering og krav om tredjepartsgjennomgang av tekniske løysingar. Operatørane skal også vere fullt økonomisk ansvarleg ved ulykker.

Det er venta at Rådet og Parlamentet formelt vil vedta det nye regelverket i løpet av dei neste månadene.

Frå norsk side har regjeringa fulgt arbeidet med det nye regelverket tett sjølv om regjeringa har sagt det ikkje vil vere EØS-relevant.

Sjå også pressemeldingane frå det irske formannskapet og frå Dei grøne i Europaparlamenet.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Europa behöver en ny ekonomisk tillväxtmodell - «Världens befolkning ökar men jordens resurserna är begränsade. Därför behöver Europa en ny och framåtblickande ekonomisk modell - en kretsloppsekonomi.  Det skriver John Bruton, Olli Rehn, Connie Hedegaard och 30 medskribenter».

EU-US future FTA (Free Trade Area) - Library briefings fra Europaparlamentet. Kort oversikt over status. Lenker til uttalelser fra de ulike aktørene og tips til videre lesning. Se også en oversikt over EUs planlagte, påbegynte og ferdigforhandlede handelsavtaler.

EU-Norway cooperation in the area of foreign policy and defence - Library briefings fra Europaparlamentet. Kort omtale av politisk og militært samarbeid, og om utsiktene framover.

Konkurransereglane i EU- og EØS-retten som skranke for nasjonale styresmakter - doktoravhandling, Herdis Helle, Universitetet i Bergen. «EU-kommisjonen har vore ein pådrivar for å etablere grenseoverskridande marknader for velferdstenester. Men for einskilde tenester har styresmaktene stort handlingsrom. [...] Det kan likevel stillast spørsmål ved om norske styresmakter har ynskt å utnytte handlingsrommet. Innanfor barnevernssektoren har i alle fall Klagenemnda for offentlege anskaffingar konkludert med at dei norske innkjøpsreglane rekk lengre enn det EØS-retten krev».

International trade in goods - tall fra Eurostat som dekker hele 2012 for Euro-landene, mens for EU27 er tallene fra januar til november. «The EU27 deficit for energy increased [...]. EU27 exports to most of its major partners grew [...], except for India (-5%) and Switzerland (-3%). The most notable increases were recorded for exports to South Korea (+17%), Russia and Japan (both +15%), the USA (+13%) and Brazil (+11%). As regards EU27 imports, the pattern was mixed. The largest increases were recorded for imports from Switzerland (+14%), Norway (+9%) and the USA (+8%), and the largest falls with India and Japan (both -7%)».

Potential Economic Variables and Actual Economic Policies in Europe - Intereconomics 1(2013) «Ignoring for a moment the debate on whether balanced budget rules are a sensible idea from a macroeconomic point of view, there remains a major problem with tying one’s fi scal policy to econometric estimates of potential variables: their notorious unreliability. With every one of its biannual economic forecasts, the EC provides revised estimates of structural parameters that are crucial components of its macroeconometric models and, by extension, its economic policy advice. This article shows that the EC’s econometric estimates of potential growth variables in Europe have been subject to massive revisions since the fi nancial crisis.»

---

 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.