Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler.
EU/EØS-nytt - 18. juni 2013
Skatteundragelse: sparedirektivet og norsk tilpasning
Statsstøtte til regionale flyplasser
Danmark og Sverige modererer snus-krav
Politi- og strafferettsamarbeidet - hva velger britene?
Finland ønsker et sterkere, mer enhetlig og rettferdig EU
EFTA-domstolen uttaler seg om forbrukervern
Norske Schengen-data kan ha blitt hacket
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Dette er siste nyhetsbrev denne sesjonen - vi er tilbake i august. GOD SOMMER!
Skatteundragelse: sparedirektivet og norsk tilpasning
Bekjempelse av skatteunndragelser har vært et sentral tema i EU den siste tiden, og 12. juni la Europakommisjonen fram forslag om å utvide den automatiske informasjonsutvekslingen i EU til også å omfatte utbytte, kapitalgevinster, alle andre former for finansielle inntekter og kontosaldoer. Forslaget endrer blant annet EUs sparedirektiv (2003/48). Hverken forslaget eller sparedirektivet er EØS-relevante. Norge har lenge ønsket å forhandle med EU om en norsk tilknytning til sparedirektivet. Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Europautvalget 2. mai at: «Jeg regner med at vi fra norsk side vil videreføre forhandlinger med EU om automatisk informasjonsutveksling når endringer i EUs sparedirektiv er vedtatt».
På møtet i Det europeiske råd 2. mai ble det gitt mandat til Kommisjonen om å starte forhandlinger med Sveits, Liechtenstein, Andorra, Monaco og San Marino om en plikt til automatisk utveksling av skatteopplysninger. Avtalen skal ta utgangspunkt i forslaget som nå er lagt fram. «Hva EU oppnår i forhandlingene med Sveits, vil dermed kunne ha innvirkning på hvilke resultater Norge får til med EU», sa Barth Eide i Europautvalget 5. juni.
Kommisjonens nye forslag betyr at EU-landene kommer til å dele de samme opplysningene seg imellom, som de har forpliktet seg til å dele med USA gjennom den såkalte FATCA-avtalen. En gruppe på 17 EU-land har tatt initiativ til at slik automatisk utveksling bør bli den nye internasjonale standarden. Finansminister Sigbjørn Johnsen sendte 12. juni en erklæring til finansministrene i G8 om at Norge støtter initiativet. Norge var blant de første landene som undertegnet FACTA-avtalen.
På møtet i Det europeiske råd 2. mai ble det gitt mandat til Kommisjonen om å starte forhandlinger med Sveits, Liechtenstein, Andorra, Monaco og San Marino om en plikt til automatisk utveksling av skatteopplysninger. Avtalen skal ta utgangspunkt i forslaget som nå er lagt fram. «Hva EU oppnår i forhandlingene med Sveits, vil dermed kunne ha innvirkning på hvilke resultater Norge får til med EU», sa Barth Eide i Europautvalget 5. juni.
Kommisjonens nye forslag betyr at EU-landene kommer til å dele de samme opplysningene seg imellom, som de har forpliktet seg til å dele med USA gjennom den såkalte FATCA-avtalen. En gruppe på 17 EU-land har tatt initiativ til at slik automatisk utveksling bør bli den nye internasjonale standarden. Finansminister Sigbjørn Johnsen sendte 12. juni en erklæring til finansministrene i G8 om at Norge støtter initiativet. Norge var blant de første landene som undertegnet FACTA-avtalen.
Statsstøtte til regionale flyplasser
Europakommisjonen arbeider med å revidere retningslinjene fra 1994 om statsstøtte i luftfartssektoren og retningslinjene fra 2005 om finansiering av flyplasser og statlig startstøtte til luftfartsselskaper. Det var ventet at forslaget skulle legges fram i mai, men arbeidet er forsinket. Målet er å skape like konkurransevilkår.
Ifølge Sveriges Television foreslår Kommisjonen at offentlig støtte til regionale flyplasser bør fases ut og opphører helt fra 2023. «Om förslaget i utkastet genomförs innebär det en dödstöt för våra regionala flygplatser», sier Peter Larsson, i organisasjonen Sveriges Regionala Flygplatser, med 36 medlemmer. I utkastet fra Kommisjonen er det en åpning for unntak dersom det geografiske området risikerer å bli isolert.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som er aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen. Kommisjonen gjennomførte i 2011 en høring om revisjon av retningslinjene. I det norske høringssvaret ble det lagt spesielt vekt på finansiering av flyplasser, og å gi en beskrivelse av den norske ordningen for statlige flyplasser innenfor Avinorsystemet.
Ifølge Sveriges Television foreslår Kommisjonen at offentlig støtte til regionale flyplasser bør fases ut og opphører helt fra 2023. «Om förslaget i utkastet genomförs innebär det en dödstöt för våra regionala flygplatser», sier Peter Larsson, i organisasjonen Sveriges Regionala Flygplatser, med 36 medlemmer. I utkastet fra Kommisjonen er det en åpning for unntak dersom det geografiske området risikerer å bli isolert.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som er aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen. Kommisjonen gjennomførte i 2011 en høring om revisjon av retningslinjene. I det norske høringssvaret ble det lagt spesielt vekt på finansiering av flyplasser, og å gi en beskrivelse av den norske ordningen for statlige flyplasser innenfor Avinorsystemet.
Danmark og Sverige modererer snus-krav
Det har ikke vært mulig å få gjennomslag for det danske snus-unntaket blant andre medlemsland, og Europakommisjonen står fast på at det kun er Sverige som skal få lov til å selge snus: «Oplevelsen er, at ingen lande ønsker at bruge tid på det danske krav. Vi kan konstatere, at vi kom til enden af vejen ganske hurtigt. Og derfor beder vi om et nyt mandat, hvor vi kan manøvrere bedre i forhold til andre danske interesser», sier Danmarks helseminister Astrid Krag til Altinget.dk.
Revisjon av tobakksdirektivet står på dagsorden 20.-21. juni, og i et hastemøte i Folketingets Europaudvalg fikk regjeringen et nytt forhandlingsmandat. Regjeringen har til nå vært pålagt å stemme nei til direktivet hvis Danmark ikke fikk et unntak fra forbudet mot salg av snus, men Enhedslisten har myket opp sine krav og gitt regjeringen et mer fleksibelt mandat.
Den svenske regjeringen har gitt opp å få lov til å selge snus til andre medlemsland i EU. «I exportfrågan har vi inte möjlighet att nå framgång», sa Maria Larsson (KD), ansvarlig minister i EU-forhandlingene til Aftonbladet/TT. Det er imidlertid gode utsikter til at Sverige skal få regulere smakstilsetningene i snus. Ifølge Dagens Industri har alle EU-land forståelse for at svenskene selv skal få regulere et produkt som det bare er lov å selge i Sverige. Dette er i tråd med Riksdagens mandat til regjeringen.
Livsmedelsarbetareförbundet er skuffet over regjeringens beslutning: «Svenskt snus är diskriminerat inom EU. Cigaretter, tuggtobak och andra tobaksprodukter är fritt att exportera, men det svenska snuset får stopp».
På det kommende rådsmøtet er det forventet at det blir strid om hvor stor del av sigarettpakken som skal inneholde en helseadvarsel. Det samme gjelder forbudet mot smaksstoffer som vanilje, frukt, sjokolade og mentol. Se omtale av formannskapets kompromissforslag i den danske regjeringens notat til Folketinget (side 25). I Europaparlamentet har det kommet inn 1300 endringsforslag, og Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen arbeider for tiden med et utkast til rapport.
Revisjon av tobakksdirektivet står på dagsorden 20.-21. juni, og i et hastemøte i Folketingets Europaudvalg fikk regjeringen et nytt forhandlingsmandat. Regjeringen har til nå vært pålagt å stemme nei til direktivet hvis Danmark ikke fikk et unntak fra forbudet mot salg av snus, men Enhedslisten har myket opp sine krav og gitt regjeringen et mer fleksibelt mandat.
Den svenske regjeringen har gitt opp å få lov til å selge snus til andre medlemsland i EU. «I exportfrågan har vi inte möjlighet att nå framgång», sa Maria Larsson (KD), ansvarlig minister i EU-forhandlingene til Aftonbladet/TT. Det er imidlertid gode utsikter til at Sverige skal få regulere smakstilsetningene i snus. Ifølge Dagens Industri har alle EU-land forståelse for at svenskene selv skal få regulere et produkt som det bare er lov å selge i Sverige. Dette er i tråd med Riksdagens mandat til regjeringen.
Livsmedelsarbetareförbundet er skuffet over regjeringens beslutning: «Svenskt snus är diskriminerat inom EU. Cigaretter, tuggtobak och andra tobaksprodukter är fritt att exportera, men det svenska snuset får stopp».
På det kommende rådsmøtet er det forventet at det blir strid om hvor stor del av sigarettpakken som skal inneholde en helseadvarsel. Det samme gjelder forbudet mot smaksstoffer som vanilje, frukt, sjokolade og mentol. Se omtale av formannskapets kompromissforslag i den danske regjeringens notat til Folketinget (side 25). I Europaparlamentet har det kommet inn 1300 endringsforslag, og Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen arbeider for tiden med et utkast til rapport.
Politi- og strafferettsamarbeidet - hva velger britene?
Den britiske regjeringen skal innen juni neste år bestemme om de skal gå ut av store deler av EUs politi- og strafferettslige samarbeid. I en EU-note fra Folketinget blir det sett nærmere på den britiske debatten, samt forskjellen mellom det danske rettsforbeholdet og det britiske unntaket («opt-ou»t).
Storbritannia fikk i forbindelse med Lisboatraktaten unntak fra ca. 130 rettsakter, blant annet Europol, Den europeiske arrestordre, SIS og Eurojust. Innen 2015, en overgangsperiode på 5 år, kommer imidlertid dette området under EU-domstolens jurisdiksjon, og Storbritannia må bestemme om de vil bruke muligheten til å melde seg ut av alle rettsakter innenfor politi- og strafferettslig samarbeid («block opt-out»). Britene kan deretter velge å slutte seg til enkelte av rettsaktene på nytt («opt-in»). Dette valget vil være bindende.
Det er uenighet i den britiske koalisjonsregjeringen om saken. Statsminister David Cameron sa i september 2012 at regjeringen vil benytte muligheten for «opt-out», for deretter å identifisere de områdene som tjener britiske interesser best. Europakommisjonen har advart britene om at de ikke kan velge fritt, men må akseptere «pakker», siden mange av rettsaktene hører sammen.
Både House og Commons og House of Lords ønsker å bli involvert i beslutningen på et tidlig tidspunkt, og etterlyser at man så raskt som mulig får en liste over rettsakter regjeringen ønsker å slutte seg til igjen. En rapport fra House og Lords konkluderer med at britiske interesser er best ivaretatt ved at man fortsatt deltar i de 130 rettsaktene. Den europeiske arrestordre blir sett på som den viktigste rettsakten. Overhuset publiserte nylig en egen rapport om The UK «opt-in» to the Europol Regulation. Dominic Raab, jurist og konservativ medlem av House of Commons, har skrevet en rapport hvor han argumenter med at det innenfor disse viktige rettsaktene finnes alternativer og mer fleksible samarbeidsformer.
Danmark står utenfor alt overstatlig samarbeid om rettslige og indre anliggende. Danmark kan be om paralellavtaler på mellomstatlig grunnlag, men disse tar det lang tid å få på plass. Ifølge EU-noten har Kommisjonen gitt avslag på to av seks anmodninger om paralellavtaler. Danmark fikk i Lisboatraktaten mulighet for å erstatte rettsforbeholdet med en «opt-in»-modell, noe som ville innebære en suverenitetsavståelse og en folkeavstemning. I forbindelse med forslag til en ny Europol-forordning får byrået nå et fullstendig overnasjonalt preg, og for Danmark kan det i bety at de må ut av Europol-samarbeidet.
Finland ønsker et sterkere, mer enhetlig og rettferdig EU
«Finland støtter en tettere integrasjon av Europa, når det skjer på en måte som medlemslandene og borgerne opplever som nødvendig, rettferdig og rettskaffent. EU skal på en balansert måte være et økonomisk og sosialt verdifellesskap. En sterkere, mer enhetlig og rettferdig Europeisk union er i Finlands og det finske folks interesse», står det i den finske regjeringens EU-redegjørelse som ble lagt fram 13. juni. Redegjørelsen omhandler fordeler og utfordringer med europeisk integrasjon og definerer hovedlinjene i finsk EU-politikk. Riksdagen skal diskutere redegjørelsen 19. juni.
Regjeringen mener at fordypet integrasjon, innenfor rammene av traktatene, i mange sammenhenger er forenlig med Finlands interesser, men ser ikke behov for en traktatendring nå. Integrasjonen skal utvikles på områder som gir merverdi og som er viktig med tanke på EUs ytre innflytelse. En forutsetning for økt integrasjon er åpenhet og styrking av demokratiet: «Mer Europa och mer nationellt ansvarstagande behövs samtidigt».
I EU-redegjørelsen diskuteres det tiltak for å bedre den finske påvirkningen av saker på et tidlig tidspunkt. I de siste årene har det ofte vært nødvendig å ta egne initiativ for å fremme finske interesser. Det er behov for en mer strategisk og proaktiv EU-kommunikasjon, noe som forutsetter en bedre koordinering mellom departementene, og mellom departementene og EU-representasjonen. Økt EU-kompetanse er viktig, og redegjørelsen trekker blant annet fram utplassering av nasjonale eksperter. Dette blir sett på som en effektiv kanal for påvirkning, og åpner for å øke kunnskapen i EU om særskilte finske forhold.
EFTA-domstolen uttaler seg om forbrukervern
Informasjonen som skal formidles til en forsikringstaker fra et livsforsikringsselskap må være fullstendig, klar og entydig, samt skriftlig, slår EFTA-domstolen fast i en rådgivende uttalelse. Saken gjelder fire forsikringstakere i Liechtenstein som inngikk avtaler om et sammensatt produkt som omfattet et lån, verdipapirer og livsforsikring, og som fikk midlene tilnærmet utvisket.
EFTA-domstolens uttalelse gjelder tolking av livsforsikringsdirektivene (90/619/EF og 92/96/EF). Ifølge EFTA-domstolen stiller direktivene krav til den skriftlige informasjonen, men det kreves ikke at livsforsikringsselskapet må gi forsikringstakeren råd før avtalen inngås. Det spiller heller ingen rolle om informasjonen er gitt direkte av livsforsikringsselskapet, eller indirekte av en forsikringsformidler.
EFTA-domstolens uttalelse gjelder tolking av livsforsikringsdirektivene (90/619/EF og 92/96/EF). Ifølge EFTA-domstolen stiller direktivene krav til den skriftlige informasjonen, men det kreves ikke at livsforsikringsselskapet må gi forsikringstakeren råd før avtalen inngås. Det spiller heller ingen rolle om informasjonen er gitt direkte av livsforsikringsselskapet, eller indirekte av en forsikringsformidler.
Norske Schengen-data kan ha blitt hacket
I begynnelsen av juni ble det kjent at Schengen-registeret (SIS I) hadde blitt hacket. Innbruddet skjedde i Danmark i perioden april til august 2012, og ble oppdaget i januar i år. «Jeg ser ikke bort ifra at det også er norske data involvert», sier juridisk direktør Kim Ellertsen i Datatilsynet til digi.no. Det er foreløpig uklart om dataene bare er lastet ned, eller også distribuert andre steder. Eilertsen sier at han aldri har hørt om innbrudd i en database med mer følsomme opplysninger enn det SIS I hadde (i april i år overtok SIS II).Europakommisjonen er bekymret for mulige konsekvenser av sikkerhetsbristen, skriver danske Version2.dk, og kritiserer Danmark for at medlemslandene eller Kommisjonen ikke fikk beskjed om hendelsen før 3. juni i år. Europautredningen viste til at SIS-systemet blir brukt daglig av norsk politi.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Sveriges inflytande i EU efter krisen - analyse fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Sverige inflytande efter finanskrisen kommer att minska om man fortsättningsvis ställer sig utanför EMU. [...] Risken för politisk marginalisering ställs mot ökad överstatlig reglering, men också självständighet mot handlingskraft, och därmed bättre möjligheter att påverka politiken i unionen».
4th Annual Report on Immigration and Asylum (2012) - rapport frå Europakommisjonen, med to grafiske oversikter som tillegg: ei om asyl og ei om innvandring. I 2012 blei det registrert litt over 330 000 asylsøknader, 9,7 prosent fleire enn året før. Toppåret var 2001 med 425 000 søknader.
Fundamental rights: challenges and achievements in 2012 - årsrapport frå EUs byrå for grunnleggjande rettar (FRA): «examines closely the situation of the vulnerable, such as children, as budget cuts impact the fields of education, healthcare and social services that are important for them. It looks at the discrimination that Roma continue to face and the mainstreaming of elements of extremist ideology in political and public discourse. It considers the impact the crises have had on the basic principle of the rule of law, as well as stepped up EU Member State efforts to ensure trust in justice systems».
Konsekvenser av Energieffektiviseringsdirektivet i Norge - rapport fra SSB, skrevet på oppdrag fra Energi Norge. SSB har beregnet at det norske energiforbruket kan bli 10 prosent lavere i 2020 hvis energieffektiviseringsforpliktelser blir innført i Norge. Andelen fornybar energi beregnes til å bli 73 prosent i 2020, godt over Norges mål på 67,5 prosent.
Targeting the Environment : exploring a New Trend in the EU’s Trade Defence Investigations - rapport fra svenske Kommerskollegium. «EU har under de senaste fem åren infört skyddstullar på biobränslen och solpaneler, åtgärder som kan få negativa miljökonsekvenser».
European law relating to asylum, borders and immigration - handbok frå Menneskerettsdomstolen og EUs byrå for grunnleggjande rettar (FRA): «a comprehensive guide to the case law of the European Court of Human Rights, the Court of Justice of the European Union as well as to relevant EU regulations and directives. The present handbook seeks to provide an overview of the various European standards relevant to asylum, borders and immigration».
Beyond Proof, Credibility Assessment in EU Asylum Systems - rapport frå FNs høgkommissær for flyktningar.
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 18.06.2013 14:46