EU-dom om dagpenger til grensearbeidere

Nederland har fått støtte av EU-domstolen i at helt ledige grensearbeidere skal motta dagpenger fra det landet personen bor i. Dette skal også gjelde selv om personen har opprettholdt en sterk personlig og faglig tilknytning til det landet hvor han sist var ansatt. Dette går mot en tidligere dom (Miethe-dommen C-1/85) som var basert på trygdeforordningen fra 1971. EU-domstolen mener imidlertid at den nye trygdeforordningen (883/2004) skal tolkes annerledes.

Saken gjelder tre gjestearbeidere som har vært ansatt i Nederland men bosatt utenfor landet. Danmark har hatt interesse i saken og støttet den nederlandske regjeringen. Danmark har siden den nye trygdeordningen trådte i kraft ikke gitt «Meithe-status» til grensearbeidere.

Miethe-dommen omtales også i EFTA-domstolens uttalelse til Borgarting lagmannsrett i mars om at arbeidsledige EØS-borgere ikke må bo i Norge for å få dagpenger. I denne saken var det trygdeforordningen fra 1971 som kom til anvendelse. Se også siste nummer av Eurorett, som vurderer at EFTA-dommen vil ha atskillige utfordringer for Norge.

Føreslår nye reglar for EU-grensekontroll til sjøs

Europakommisjonen har lagt fram eit forordningsforslag som gjeld overvaking av yttergrenser til sjøs. Forslaget vil etablera reglar for overvaking av sjøgrensene i regi av yttergrensekontrollbyrået Frontex.

EUs byrå for grunnleggjande rettar presenterte for nokre veker sidan ein rapport om situasjonen ved EU-sjøgrensene i fire land ved Middelhavet. Både god praksis og manglar blir identifisert, og det blir lista opp 50 forslag for EU og nasjonale avgjerdstakarar. Fleire av desse gjaldt Frontex sitt arbeid, mellom anna:
- EU bør utvikla tydelege retningslinjer for Frontex-koordinerte operasjoner, særleg for korleis ein skal landsetja migrantar som blir tatt opp via kontrolloperasjonar på sjøen. Denne rettleiinga må innehalda forbod mot retur til tredjeland dersom dette kan setja dei i fare for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.
- Frontex må ha grunnleggjande rettar i fokus i sine orienteringar for offiserar før iverksetjing av operasjonar.

I fjor haust presenterte tenketanken Statewatch eit notat som tok føre seg kritikken av sjøoperasjonar i regi av Frontex.

Europarådets parlamentarikarforsamling etterlyste i førre veke betre handtering av menneskerettane i Frontex-operasjonar: «steps are necessary to enhance democratic scrutiny by the European Parliament, human rights training activities for those involved in Frontex operations should be a priority, and it is necessary to ensure public accountability by putting in place an independent monitoring system and an effective complaints mechanism».

Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

Kroatia: lav valgdeltakelse i EU-valg

Kroatias første valg til Europaparlamentet fant sted 14. april. Valget var preget av liten interesse og en valgdeltakelse på 20,84 %. Kun to ganger tidligere har deltagelsen vært lavere ved et Europaparlamentsvalg. Ifølge EurActiv kan den svake oppslutningen forklares med ukjente kandidater, manglende valgkamp og dårlige økonomiske tider i Kroatia og EU.

Kroatia får 12 representanter i Europaparlamentet. Den konservative koalisjonen vant valget med 32,86 % av stemmene og 6 representanter. Den sosialdemokratiske regjeringskoalisjonen fikk 32,07 % oppslutning og 5 representanter. Den siste representanten gikk til det sosialistiske kroatiske arbeiderpartiet.

De nye representantene vil sitte i Europaparlamentet frem til mai neste år, da det er parlamentsvalg for samtlige EU-land. I første omgang vil kroatene være observatører, inntil landet går inn som fullverdig EU-medlem 1. juli i år.

Forslag om modulvogntog kan skape debatt

Europakommisjonen foreslår å endre direktiv 96/53 om vekt og dimensjon for motorvogner. Endringsforslaget gjelder i hovedsak nye regler for design. Imidlertid vil det, ifølge Europolitics, være forslaget til regler som åpner for bruk av modulvogntog (gigaliners) mellom naboland som vil skape debatt.

Europaparlamentet har på forhånd presset på for at Kommisjonen skulle ta inn regler om bruk av modulvogntog i det nye direktivforslaget. Utgangspunktet er at Kommisjonen i juni 2012 tolket direktiv 96/53 til at det var lovlig for modulvogntog opp til 25,25 meter og 60 tonn totalvekt å krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det. Parlamentet ønsker å behandle dette gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre. Motstandere av forslaget viser til negative konsekvenser for jernbanen, samt bekymring for veistandard, miljø og trafikksikkerhet. Statens vegvesen har nylig gjennomført en høring om nye regler for modulvogntog.

Forslaget om nye regler for design åpner for at lastebilprodusenter kan utvikle mer aerodynamiske lastebiler, med avrundet førerhus og finner bak. I tillegg tillates det høyere vekt på selve kjøretøyene for å gi plass til batterier. For å hindre overvekt foreslås det at vektsystemet i bilene skal knyttes mot den digitale fartsskriveren og veistasjoner. Kommisjonen ønsker med forslaget å redusere bruk av brennstoff, øke trafikksikkerheten og bedre kontrollen. Ifølge European Voice blir forslaget tatt godt imot av både miljø- og trafikksikkerhetsorganisasjoner.

Europaparlamentet gjekk imot å halde tilbake utsleppskvoter

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets mann i Europaparlamentet.

Europaparlamentet gjekk 16. april med knapt fleirtal i mot Europakommisjonens framlegg om å halde tilbake ein del av utsleppskvotene frå auksjon. Framlegget blir nå sendt tilbake til Miljøkomiteen i Europaparlamentet for vidare drøfting. Parlamentet viser i ei pressemelding til at det i avstemminga var 334 medlemmer som gjekk imot Kommisjonens framlegg, 315 som støtta Kommisjonen og 63 som ikkje stemte. Kommisjonen kom med framlegget om å halde tilbake kvoter etter at kvoteprisane nå er mykje lågare enn det som tidlegare var lagt til grunn. Dette skuldast ikkje minst lågare industriproduksjon pga. den økonomiske krisa og dermed lågare etterspurnad etter kvoter.

Framlegget vart drøfta i plenum 15. april etter at Miljøkomiteen tidlegare har støtta framlegget, medan Industri-, energi- og forskingskomiteen har gått i mot det. I debatten 15. april sa motstandarane at det er uheldig å gripe inn i marknaden, at auka kvoteprisar vil øydeleggje tilliten til kvotehandelssystemet, det vil svekkje konkurranseevna, føre til utflytting av industri frå Europa og gje auka elektrisitetsprisar til forbrukarane. Dei som støtte Kommisjonen viste til at sjølv med dette tiltaket vil prisen uansett vere mykje lågare enn det som var lagt til grunn da kvotesystemet var innført. Dei låge prisane vil forseinke omlegginga til reinare energi og innføringa av ny teknologi og dermed gjere det vanskelegare å nå dei langsiktige klimamåla. I debatten var det spesielt konservative medlemmer som gjekk i mot framlegget, medan sosialistgruppa og dei grøne støtta det. I tillegg var det mange medlemmer frå sørlege land og sentraleuropeiske land som gjekk i mot Kommisjonen. EPP-gruppa har kome med ei pressemelding der dei seier seg glade for resultatet, medan S&D-gruppa seier seg lei for utfallet av avstemminga.

Klimakommissær Connie Hedegaard oppmoda dagen før parlamentarikarane om å støtte framlegget og lova at denne typen tiltak skal vere eit eingongstilfelle. Ho sa også at denne marknaden er politisk skapt og den krev politisk styring. Samstundes er det viktig å avklare rammevilkåra nå slik at næringslivet veit kva slags rammevilkår dei har fram til 2020. Ho sa at alternativet til Kommisjonens framlegg ikkje er status quo, men derimot eit lappeteppe av nasjonale system. I ei pressemelding 16. april sa Hedegaard seg lei for resultatet av avstemminga i Europaparlamentet, men var likevel glad for at saken vil bli drøfta på nytt i Miljøkomiteen.

EU nærmer seg 2020-utdanningsmålene

Tidlig frafall i skolen går ned og andelen av befolkningen som tar høyere utdanning går opp, viser nye tall for EU-landene.

EUs mål i Europa 2020-strategien er at tidlig frafall skal være under 10 prosent i 2020. Tallene fra Eurostat viser at 12 medlemsland allerede har nådd målet og at andre nærmer seg det. Gjennomsnittlig frafall i EU var i fjor 12,8 prosent, mot 14 prosent i 2010. Tall for Norge var henholdsvis 14,8 prosent og 17,4 prosent. Spania, Portugal og Malta kommer dårligst ut, alle med over 20 prosent frafall. Sverige med et frafall på 7,5 prosent, ligger godt under 2020-målet, men den positive trenden er brutt skriver Europaportalen.se, som viser til en økning på 15,4 prosent siden 2010, den største økning av alle EU-landene.

EUs 2020-mål for andelen av befolkningen i alderen 30 til 34 år som har høyere utdanning er 40 prosent. I 2012 ble dette målet nådd for kvinner. Imidlertid er det bare 31,6 prosent av menn i denne aldersgruppen som har høyere utdanning. Tall for Norge er 55,9 prosent for kvinner og 41,5 prosent for menn. Når det gjelder andelen kvinner med høyere utdanning, blir Norge bare slått av Litauen og Irland.

Tidlig frafall i skolen i 2012 (Eurostat).

Kommisjonen har også lagt fram rapporten Study on educational support for newly arrived migrant children. Rapporten omhandler politikken i 15 land, inkludert Norge, og konkluderer blant annet med at innvandrerbarn ofte ender på skoler med få ressurser, noe som fører til dårlige prestasjoner og fare for tidlig frafall.

Dansk snus-salg kan havne i EU-domstolen

Den danske regjeringen foreslår å forby salg av snus, etter at Europakommisjonen har slått fast at dansk lov er i strid med tobakksdirektivet. Førstebehandlingen av lovforslaget i Folketinget 4. april viser at det kan være vanskelig å få flertall. Dersom Danmark ikke endrer dagens praksis kan saken havne i EU-domstolen.

Danmark har hittil ment at tobakksdirektivet åpner for salg av løs snus. Salg av porsjonssnus er forbudt. Kommisjonen mener denne tolkningen er feil, og i en grunngitt uttalelse fra oktober i fjor ber de Danmark forby løssalg av snus. Regjeringen mener de vil tape en eventuell sak for EU-domstolen og har valgt å legge fram en lovendring.

Et flertall utenfor regjeringen, som består av Venstre, De Konservative, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og Enhedslisten, ønsker ikke et forbud mot salg av snus. I en uttalelse til EU i forbindelse med revisjonen av tobakksdirektivet presiserte de samme partiene at «det gjeldende tobakksedirektivet fra 2001 ikke inneholder et forbud mot salg av all løs snus i Danmark».

Professor Peter Nedergaard ved Københavns Universitet, Center for Europæiske Studier, mener saken kan få prinsipiell betydning dersom den havner i EU-domstolen: «Det kan blive interessant at se, hvad det vil betyde for svenskerne. Små sager er ofte blevet principielle», sier Nedergaard til Jyllandsposten 7. april.

Siste advarsel i tre ESA-saker om utenlandsregistrerte biler

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt tre grunngitte uttalelser til Norge som gjelder utenlandsregistrerte biler:

• Avgift for omklassifisering av biler med grønne skilter (17. april 2013)
  Norske regler sier at en tilleggsavgift må betales dersom man omregistrerer bilen innen ti år etter at kjøretøyet først ble registrert i Norge. Bruk av bilen i andre EØS-land før den registreres i Norge blir ikke regnet med i de ti årene. Forskjellsbehandlingen er i strid med EØS-avtalen mener ESA.
  
  Ifølge ESAs åpningsbrev har norske myndigheter til hensikt å endre reglene.
  
• Registreringsavgift for biler som lånes (11. april 2013)
  ESA viser i den grunngitte uttalelsen til at EU‑domstolen nylig har fastslått at krav om
  full registreringsavgift for lånte biler utgjør en begrensning av den frie bevegeligheten for kapital. Norske regler krever avgift for lån over landegrenser, men ikke for lån der bilen er registrert i Norge.
  
  Finansdepartementet trenger lengre tid for å vurdere dommen og se på mulige konsekvenser. Departementet ber om en dialog med ESA og vil komme tilbake med et svar i løpet av april. Dette kommer fram i svaret på ESAs åpningsbrev.
  
• Registreringsavgift for leasede biler (21. november 2012)
  Norge kan ikke kreve full registreringsavgift for leasede biler som er registrert i utlandet og
  brukes i Norge av personer som er bosatt i Norge. Regelverket hindrer i praksis disse personene i å bruke leasingtjenester som tilbys av selskaper etablert i andre EØS‑land, mener ESA. Et krav om å betale full registreringsavgift uten at det tas hensyn til hvor lenge bilen brukes, anses som uforholdsmessig strengt.
  
  Finansdepartementet vil ifølge svarbrevet innføre et system for å refundere registreringsavgiften i de tilfeller hvor leasede biler eksporters, og viser til finsk regelverk. Forlaget vil bli sendt på høring i mai. Planen er at det skal bli en del av høstens budsjettforslag og tre i kraft 1. januar 2014.

For dårlig kontroll med dyretransport

Norsk kontroll med dyretransport er ikke i tråd med EØS-avtalen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA. Inspeksjonen i Norge i oktober i fjor viser at det stort sett bare blir gjennomført kontroll ved ankomst til slakteri, og ikke ved avreise eller under selve transporten. Det ble også avdekket brudd på EØS-reglene om at man skal ha egne godkjente biler for transport over åtte timer, og viser til at transport av dyr til oppdrett eller gårdsdrift ofte varer mye lenger enn åtte timer.

Sverige har blitt kritisert av Europakommisjonen for brudd på dyretransportreglen, spesielt for at de har for få uanmeldte kontroller. Ifølge Sveriges radio er det mange kyllinger som dør under innlastingen i kjøretøyene, ved at kyllinger blir sugd inn i en maskin og ut på et transportbånd.

Europaparlamentet vedtok en egeninitiert resolusjon i desember i fjor hvor det etterlyses strengere kontroll, hyppigere og flere inspeksjoner og strenge straffetiltak. Det foreslås også at transporttiden for dyr til slakteri skal være på maks åtte timer. Norge har allerede en slik åttetimersregel, med unntak for de nordligste fylkene og også transport av fjærfe.

ESA har også vært involvert i en annen sak som gjelder transport av dyr. I september avslo ESA en søknad fra regjeringen om unntak fra kjøre- og hviltidsreglene som gjelder transport av levende dyr fra gård til slakteri. Regjeringen viser til negative konsekvenser for dyrevelferd knyttet til at det er stor avstand mellom norske slakterier og at små gårder fører til mange korte stopp når man henter dyr til slakting.

Parlamenta i EU og Middelhavsregionen samla

Representantar frå parlamenta i landa rundt Middelhavet var samla til felles møte i Brussel i førre veke. Meldinga derifrå var: Dei demokratiske reformene som er på gang i regionen må ha støtte frå sterke parlament, som har tilstrekkeleg med ressursar og god infrastruktur. I tillegg må ein sikra meir kvinnerepresentasjon i folkevalte institusjonar.

Presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, anklaga styresmaktene i EU-land for manglande interesse for utviklinga i regionen: «The economic crisis, and the debate as to how best overcome it, within the EU bears a «striking parallel» to the future of the Mediterranean region». Schulz la vekt på at parlamentarisk dialog var blant dei beste verkøtya for å byggja tillit, og for å gi legitimitet til konkrete prosjekt som til dømes fleire kvinner i leiarposisjonar, betre vannforvalting, energisamarbeid og institusjonsbygging.

Parlamentarikarmøtet samla deltakarar frå fleire land knytt til regionen, og blei arrangert for niande gong.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Les relations commerciales entre l’UE et la Norvège. Etat des lieux et perspectives – Library Briefing fra Europaparlamentet om handelsforbindelser mellom EU og Norge : status og framtidsutsikter. Det vil mest sannsynlig komme en engelsk utgave innen kort tid.

ESA lanserer dokumentdatabase - databasen gjør det enkelt å finne dokumenter EFTAs overvåkingsorgan har gitt offentlig innsyn i.

ESAs årsrapport 2012 - restrukturering av islandske banker og støtte til miljøtiltak var viktige saker for EFTAs overvåkingsorgan i 2012, i tillegg til et knippe store konkurransesaker. Femten ESA-saker innen ulike områder nådde EFTA domstolen i 2012. Blant sakene som fikk mest oppmerksomhet var saken om statsstøtte til Hurtigruten og høringen i Icesave-saken.

Access to Healthcare in Europe in Times of Crisis and Rising Xenophobia - ei oversikt over situasjonen for folk som er ekskludert frå helsetenester, utarbeida av Leger uten grenser: «Groups who were already facing numerous vulnerability factors before the crisis, such as migrants, drug users, destitute European citizens and homeless people, have seen a reduction in or a termination of social safety nets and networks which provide them with basic help. Whilst all levels of the population must cope with increasing poverty, we are witnessing a significant increase in xenophobic actions and declarations against migrants, who have become the scapegoats of a situation which is making them even more vulnerable».

Online Personal Data Processing and EU Data Protection Reform - rapport frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «sheds light on the fundamental questions and underlying tensions between current policy objectives, compliance strategies and global trends in online personal data processing, assessing the existing and future framework in terms of effective regulation and public policy».

Forum för EU-debatt - ny svensk tankesmie. «Flera kända euromotståndare finns med i en nybildad svensk tankesmedja som med rapporter och opinionsundersökningar vill genomlysa olika EU-frågo»", skriver Europaportalen.se.

Guns, Debt and Corruption: Military spending and the EU crisis - rapport frå Transnational Institute (TNI) der det blir argumentert for at militærutgiftene i EU er «elefanten i rommet» og ein hovudfaktor i den økonomiske krisa i Europa.

The parliaments of the EU and the governance of the EMU : what Parliamentary Dimension for the «Political Union» - notat av Yves Bertoncini, direktør i Notre Europe – Jacques Delors Institute.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.