Norge har siden 2001 vært tilknyttet Schengensamarbeidet. EUs felles visumpolitikk i Schengenområdet legger til rette for legitim reisevirksomhet internt samtidig som sikkerheten ved EUs ytre grenser skal opprettholdes. Grunnlaget er blant annet rettsakter som VIS-forordningen fra 2008 og forordningen om liste over tredjeland med visumplikt- eller fritak for passering av Schengens yttergrenser. EUs visumpolitikk omfatter blant annet felles regler for korttidsvisum, standardiserte krav, screening av søkere og utveksling av informasjon mellom medlemsstatene.

Kommisjonen ber nå om innspill til en kommende EU-strategi for visumpolitikk (Europalov.no). Strategien ble annonsert av kommisjonspresident Ursula von der Leyen i de politiske retningslinjene for 2024-2029. Her står det at «Vi vil også gøre mere for at samarbejde med lande uden for EU om grænsesikkerhed, navnlig ved at udvikle en strategi for EU-visumpolitik for bedre at sikre grænserne og styre migrationen.» Arbeidet med å utforme strategien ligger hos kommissær for indre anliggender og migrasjon, Magnus Brunner, jf. hans oppdragsbrev.

I dokumentet «Call for evidence» (må lastes ned) fremkommer det at strategien også vil omfatte tiltak for å legge til rette for tilgang til lovlige migrasjonsveier til EU, spesielt for internasjonale studenter, forskere og høyt kvalifiserte arbeidstakere, jf. blant annet initiativet «Choose Europe for Science» og EU-strategien for oppstartsbedrifter og skaleringsbedrifter. Når det gjelder langtidsvisum og oppholdstillatelser, som beskrevet i «Union of Skills» (omtalt i EU/EØS-nytt 11. mars 2025), står medlemsstatene overfor utfordringer med å tiltrekke seg talenter fra utlandet, som er nødvendig for å håndtere mangel på kompetanse og arbeidskraft i EU. Arbeidsgivere og migranter nevner ofte lange og komplekse prosedyrer for langtidsvisum og lovlig migrasjon, blant annet i forbindelse med forskermobilitet. Strategien tar sikte på å fjerne noen av disse hindrene for å fremme mobilitet, særlig for spesifikke kategorier som høyt kvalifiserte arbeidstakere, studenter og forskere.

Hvilke utfordringer vil strategien søke å løse? I Kommisjonens notat («Call for evidence») viser man til at i et stadig mer komplekst geopolitisk landskap vil «foranstaltningerne under strategien (…)  blive anvendt til at fremme EU's strategiske interesser og langsigtede mål i overensstemmelse med Kommissionens mål.» Strategien «kan tjene som et afgørende redskab til at intensivere samarbejdet med lande uden for EU om f.eks. håndtering af sikkerhedsspørgsmål, styrkelse af grænsebeskyttelsen og sikring af en effektiv migrationsstyring. Strategien sigter mod at udnytte dette potentiale fuldt ud.» Strategien tar også sikte på å innføre en ny tilnærming til visumfritak for å sikre at medlemsstatene anvender dem på en rettferdig, konsekvent og godt koordinert måte, og vil ta opp trender som «visumshopping», for å styrke EUs visumpolitikk.

Øvrige tiltak i strategien vil fokusere på å håndtere andre utfordringer, særlig irregulær migrasjon. Strategien vil her bygge videre på arbeidet som er gjort så langt gjennom implementering av en ny interoperabel IT-arkitektur og digitalisering av grenseforvaltnings- og visumprosedyrer. «Call for evidence» viser her til forordning (EU) 2021/1133 av 7. juli 2021, som er behandlet i Stortinget gjennom Prop. 70 LS (2023-2024), Innst. 362 L (2023-2024), Lovvedtak 85 (2023-2024) og denne og denne rettsakten om digitalisering av visumprosessen (Schengen-avtalen).

Strategien vil ha tre mål om:

• en visumpolitikk som bidrar til EUs økonomiske vekst og konkurranseevne
• en visumpolitikk som styrke EUs sikkerhet
• en visumpolitikk som er moderne og fremtidssikret

Det fremgår at strategien er ment som et strategisk rammeverk for hvordan EUs visumpolitikk utvikles og gjennomføres i kommende år. Strategien kommer i form av en melding og er planlagt fremlagt fjerde kvartal 2025. Høringen er åpen til 18. september 2025.