Behov for å forenkle CBAM – bakgrunn og prosess

EUs karbonjusteringsmekanisme (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) ble vedtatt i 2023 som en del av klimapakken «Klar for 55» (nærmere informasjon om CBAM og status for norsk tilslutning fremgår i eget avsnitt avslutningsvis). I lys av Draghi-rapporten, som viste til høy reguleringsbyrde som et av flere hindre for Europas konkurransekraft, ble CBAM fremhevet av virksomheter og interessenter som et av regelverkene det er behov for å forenkle. Forslag til forenklinger ble fremlagt av Kommisjonen 26. februar 2025, som en del av Omnibus I-pakken under Kommisjonens forenklingsagenda – se nærmere omtale i EU/EØS-nytt - 20. mai 2025.

I Europaparlamentet ble forslaget behandlet av komiteen for miljø, klimaendringer og mattrygghet (ENVI), som kun med visse tekniske endringer ga sin tilslutning til forslaget. Europaparlamentet vedtok deretter ENVIs rapport som mandat til forhandlingene med Rådet, se informasjon på Europaparlamentets nettside Legislative Train Schedule.

Den 18. juni oppnådde Europaparlamentet og Rådet enighet om endringer til CBAM. Disse endringene ble formelt vedtatt av Europaparlamentet 10. september, hvor et stort flertall på 617 representanter stemte for. Nå gjenstår kun at endringene også blir formelt vedtatt av Rådet før de kan tre i kraft.     

Hva går forenklingene i CBAM ut på?

De omforente endringene til CBAM fremgår av teksten vedtatt av Europaparlamentet, og omfatter blant annet:

• Utvidet unntak/høyere terskel: Dagens unntak for CBAM-varepartier under 150 euro erstattes av et mer omfattende unntak: årlig import av CBAM-varer (med unntak av elektrisitet og hydrogen) opptil 50 tonn skal ikke omfattes av reglene. Ifølge Europaparlamentets pressemelding medfører denne nye terskelen at 90 % av importører – i hovedsak små og mellomstore bedrifter og individer – unntas fra reglene. Samtidig vil CBAM fortsatt dekke 99 % av CO₂ -utslippene forbundet med import av jern, stål, aluminium, sement og gjødsel. Energi og klima har tidligere uttrykt at det nye unntaket «betyr at bare 350 norske bedrifter omfattes av ordningen, mens det opprinnelig ville være omkring 8000».
• Forenklet autorisasjonsprosess: Prosessen for å bli autorisert som CBAM-deklarant gjøres enklere ved at det blir valgfritt for de nasjonale, ansvarlige myndighetene om det skal gjennomføres konsultasjoner med Kommisjonen og ansvarlige myndigheter i andre land for å kontrollere om autorisasjonsvilkårene er oppfylt.
• Forenklet beregning av innebygde utslipp i CBAM-varer (unntatt elektrisitet): Importører kan nå velge mellom å beregne innebygde utslipp basert på faktiske tall eller benytte standardverdier fastsatt av Kommisjonen. Tidligere var bruk av standardverdier kun tillatt dersom faktiske utslipp ikke kunne fastslås tilstrekkelig presist.
• Forenklede krav til verifisering: Etter dagens regler er det krav om at alle innebygde utslipp verifiseres av en tredjepart, uansett om utslippene er beregnet på grunnlag av faktiske utslipp eller er basert på Kommisjonens standardverdier. I henhold til endringene er det imidlertid ikke krav til tredjepartsverifikasjon der importørene har anvendt standardverdiene utarbeidet av Kommisjonen.  
• Redusert krav til løpende sertifikat-eierskap: Etter dagens regler er det krav om at CBAM-deklaranter eier sertifikater som ved slutten av hvert kvartal korresponderer med minst 80 % av de innebygde utslippene i CBAM-varene de har importert siden begynnelsen av kalenderåret. For å lette den finansielle byrden for importørene senkes denne andelen til 50 %.

I tillegg er det gjort flere andre endringer som skal forenkle gjennomføringen av CBAM for de berørte aktørene. Viktig er at startdatoen for salg av CBAM-sertifikater utsettes fra 1. januar 2026 til 1. februar 2027, og første avlevering av CBAM-erklæring skal skje 30. september 2027, for året 2026.

Neste skritt

Det gjenstår at Rådet formelt vedtar endringene. Når det er gjort, vil de tre i kraft tre dager etter publisering i Den europeiske unions tidende. Rådet har tidligere uttrykt at endringene vil bli formelt vedtatt i løpet av september.

Så langt vi kan se, foreligger det ikke noe EØS-notat fra regjeringen om de vedtatte endringene til CBAM.

For øvrig har Kommisjonen tidligere varslet gjennomgang av CBAM andre halvår 2025 – se nærmere omtale i EU/EØS-nytt - 20. mai 2025. Nylig gjennomførte Kommisjonen høring om utvidelse av CBAM til nedstrømsprodukter (høringen var åpen frem til 26. august). Den 28. august lanserte Kommisjonen en «call for evidence», hvor det bes om innspill til blant annet reglene om metoden for å beregne innebygde utslipp i CBAM-varer. Se nærmere informasjon om på CBAM-nettsidene til Kommisjonen.

Hva er CBAM?

Det sentrale formålet med CBAM er å unngå karbonlekkasje – det vil si at virksomheter i EU flytter produksjonen til et tredjeland med mindre strenge krav til utslipp, eller importerer varer fra et slikt land med henblikk på å erstatte ekvivalente varer med lavere klimagassavtrykk. 

For å motvirke karbonlekkasje krever CBAM at importører av nærmere bestemte karbonintensive varer fra tredjeland kjøper sertifikater for å betale for utslippene knyttet til deres produksjon («innebygde utslipp»). Ordningen gjelder for sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen (CBAM-varene). Prisen på CBAM-sertifikater skal tilsvare kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS), som skal sikre at produksjonsutslipp knyttet til importerte varer får samme karbonpris som om varene var produsert innenfor EU.

Konkret fungerer ordningen slik at importører av CBAM-varer årlig må levere en erklæring hvor det redegjøres for mengden importerte varer det foregående kalenderåret, samt tilhørende utslipp fra produksjonen. Utslippene skal dokumenteres med kopi av en verifikasjonsrapport utstedt av et akkreditert verifiseringsorgan. Samtidig med innleveringen av erklæringen skal importøren også levere et tilsvarende antall CBAM-sertifikater som dekker de rapporterte utslippene. Det kan gjøres fratrekk i antall sertifikater basert på karbonpris betalt i produksjonslandet.  

CBAM inneholder også en rekke andre bestemmelser. Blant annet oppstiller CBAM krav om at importører må søke om autorisasjon som «CBAM-deklarant» før CBAM-varer importeres. Det skal også opprettes et CBAM-register hvor importørene får en konto over sertifikater. I tillegg er det detaljerte regler om hvordan utslipp knyttet til CBAM-varer skal beregnes. En mer utførlig beskrivelse av CBAM er gitt på Miljødirektoratets nettsider og i regjeringens EØS-notat.

Selv om CBAM-forordningen er vedtatt, er det i dag kun enkelte bestemmelser knyttet til rapportering som gjelder i en overgangsfase. Full ikrafttredelse – inkludert salg av CBAM-sertifikater – er i utgangspunktet planlagt 1. januar 2026, se spørsmål og svar-dokumentet til Kommisjonen (s. 9 og s. 13). De nylig vedtatte endringene legger imidlertid opp til at salget av CBAM-sertifikater utsettes til februar 2027, se fremstillingen over.

CBAM er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen har lagt til grunn at det er i Norges interesse å delta i CBAM, selv om ordningen gjelder forholdet til tredjeland, og dermed i utgangspunktet faller utenfor «EØS-avtalens forpliktende samarbeid» – se regjeringens EØS-notat. I pressemelding 7. mars uttrykte regjeringen at målet er å innføre CBAM i Norge fra 2027.