Europaparlamentet har i sommer utarbeidet en resolusjon om offentlige anskaffelser som oppfordrer Kommisjonen til å prioritere arbeidet med revisjon av EUs anskaffelsesdirektiver. Resolusjonen ble vedtatt av Europaparlamentet i plenum 9. juni.

Resolusjonen må ses på bakgrunn av at Kommisjonen har varslet at EUs anskaffelsesdirektiver skal revideres. Kommisjonen inviterte blant annet til en innspillsrunde («Call for Evidence») om dette i fjor høst. Blant forslagene Kommisjonen ønsket innspill om, var muligheten for å «enable preference to be given to European products in public procurement for certain strategic sectors; help ensure EU added value and security of supply for vital technologies, products and services; modernise and simplify public procurement rules, in particular with EU start-ups and innovators in mind» (se bakgrunnsdokumentet til Call for Evidence, må lasts ned). Spørsmålet om preferanse for europeiske selskap er særlig sensitivt for EFTA-landene, som har sin egen handelspolitikk, og EU/EØS-nytt skrev om EFTA-landenes felleskommentar til slike forslag 13. juni 2025.

Resolusjonen som nå er vedtatt i Europaparlamentet, reflekterer flere av disse diskusjonene:

• Europaparlamentet understreker innledningsvis de «strategiske målsetningene for anskaffelsespolitikken»: Offentlige anskaffelser er en grunnpilar for det indre marked og den europeiske økonomien generelt, blant annet for å sikre produksjon i medlemslandene og for å bidra til motstandsdyktige, sikre og strategiske forsyningskjeder. Europaparlamentet viser til at konkurransesituasjonen globalt i økende grad påvirkes av offentlig inngripen, ikke bare av markedskrefter, og at det derfor er viktig å «strengthen the single market and the EU’s strategic autonomy by introducing preference to European goods and services in targeted strategic sectors» (avsnitt 2).  Videre må det bli enklere for SMBer å delta i anskaffelser, og miljø og sosiale målsetninger må ivaretas bedre i anskaffelser. Samtidig understreker parlamentet behovet for å redusere reguleringsbyrden for foretak, regelforenkling, mest mulig lik anvendelse av regelverket i ulike EU-land, og mest mulig effektiv bruk av offentlige midler.
• Deretter peker parlamentet på hovedutfordringene med dagens regelverk: Store forskjeller mellom hvordan landene anvender regelverket, noe som gjør det vanskelig, særlig for mindre aktører, å delta i grensekryssende anskaffelser. Ifølge en rapport fra Den europeiske revisjonsretten (2023), har konkurransen i offentlige anskaffelser blitt betydelig dårligere det siste tiåret, med svært mange konkurranser der det bare inngis ett eller ingen bud. Medlemsstatene bruker ofte – i gjennomsnitt i 50% av tilfellene – ren priskonkurranse, og ivaretar ikke andre strategiske målsetninger, som miljø eller sosiale hensyn. Samtidig har anskaffelsesprosedyrer blitt merkbart mer langvarige, terskelen for å delta har økt, prosedyrene mangler transparens, og brudd på reglene får ofte ikke konsekvenser.
• Europaparlamentet foreslår også konkrete forbedringspunkter, blant annet:
• Økning av terskelverdiene for anvendelse av regelverket, i lys av generell inflasjon og økning i byggekostnader;
• Økt digitalisering
• Bedre opplæring for offentlige oppdragsgivere, blant annet for å gjøre det lettere å bruke andre kriterier enn pris («beste forhold mellom pris og kvalitet»)
• Bruke det som finnes av fleksibilitet i GPA-avtalen i WTO-systemet for å gi mer fleksible prosedyrer for mindre oppdragsgivere
• Ber Kommisjonen, medlemsstatene og oppdragsgiverne om å «make full use of the available tools such as the EU’s trade defence toolbox, to prevent unfair competition from non-EU countries that discriminate against EU countries’ participation in their public procurement processes, and to apply a strict principle of reciprocity with the effective use of the EU’s International Procurement Instrument, especially when it comes to access to strategic sectors of the EU public procurement market». Kommisjonen må sikre at tilbydere fra tredjestater ikke får delta i anbudskonkurranser i EU dersom hjemstaten ikke åpner for tilsvarende tilgang for EU-foretak.
• Økt bruk av miljømerker for å gjøre miljøvennlige innkjøp enklere, bedre veiledning fra Kommisjonen om integrering av sosiale hensyn i offentlige anskaffelser og avvisning av unormalt lave tilbud, samt økt bruk av innovative anskaffelser for å ivareta miljøhensyn og motstandsdyktighet.
• Anbefaler innføring av strategiske anskaffelsesmodeller som «prioritise the interests of the EU and the Member States, as well as long-term value and resilience over short-term cost reductions, and offer lead market opportunities for products respecting the EU’s objectives, particularly in strategic sectors» (avsnitt 58). Videre bes Kommisjonen om å «conduct an in-depth impact assessment, in the context of the upcoming review of the public procurement framework, on possible ways and implications of prioritising the ‘European preference’ principle in procurement related to strategic industries so as to ensure the continuity of critical capabilities in Member States and bolster resilience, security, competitiveness and strategic autonomy». Samtidig er Europaparlamentet oppmerksom på faren for økte kostnader, dårligere tilgang til kritisk teknologi og skjult proteksjonisme når strategiske hensyn skal integreres i anskaffelser, og ber Kommisjonen vurdere risikoen for dette nøye (avsnitt 69). Parlamentet understreker dessuten innledningsvis i resolusjonen at «European preference» må være i samsvar med EUs WTO-forpliktelser (avsnitt 12).

Europaparlamentets resolusjon blir oversendt Rådet og Kommisjonen, men er ikke rettslig bindende. Den er heller ikke en del av EUs formelle lovgivningsprosess: Det er Kommisjonen som må fremlegge det formelle forslaget til endringer i anskaffelsesdirektivene, som deretter behandles av Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonens evaluering av gjeldende anskaffelsesdirektiver er planlagt for inneværende kvartal. En resolusjon som den Europaparlamentet har vedtatt, vil likevel gi signaler til Kommisjonen om parlamentets syn på viktige spørsmål av betydning for å et fremtidig revisjonsforslag. Enkelte av partigruppene i parlamentet, blant annet the Left, ville gå lengre i å gi EUs eget næringsliv fortrinnsrett, og foreslo blant annet å trekke EU ut av WTOs avtale om offentlige anskaffelser (GPA). Dette ble ikke vedtatt.

Betydning for Norge

EUs anskaffelsesdirektiver er del av EØS-avtalen, og gjelder dermed også i Norge. Resolusjonen tar opp en rekke temaer som også har vært oppe i norsk debatt: Blant annet tar resolusjonen til orde for å åpne for at det settes kvoter for «lokale produkter» i enkelte anskaffelser (avsnitt 60), uhensiktsmessig strenge regler om avvisning (avsnitt 26), muligheter for å begrense bruk av underleverandører og økt bruk av muligheten for at betaling går direkte til underleverandør (avsnitt 86 og 91). ESA har tidligere opprettet sak mot særnorsk regler om begrensninger på bruk av underleverandører, men avsluttet saken i 2024.  Også i Norge har det dessuten vært mye diskusjon om strategisk bruk av anskaffelsesreglene til å fremme samfunnshensyn som miljøhensyn eller sosiale hensyn. Regjeringen fremmet før sommeren Prop. 147 L (2024–2025) om endringer i anskaffelsesloven, der det blant annet foreslås å samle, tydeliggjøre og til en viss grad samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket, samt forenklede prosedyrer under terskelverdiene for anvendelse av regelverket. Proposisjonen er tildelt næringskomiteen, men er foreløpig ikke behandlet.

Andre problemstillinger som tas opp i resolusjonen, kan derimot ha mindre relevans for Norge. Blant annet er Norge, ifølge Kommisjonens resultattavle for det indre marked, blant de landene i Europa som i minst grad bruker ren priskonkurranse (22% av kontraktene i 2023). Når det gjelder spørsmål om motstandsdyktighet og fortrinnsrett for europeiske leverandører, kan det oppstå særlige problemstillinger for EFTA-pilaren, slik det tre EØS EFTA-statene pekte på i sin felles kommentar i juni.