Fra 17. februar i år gjelder forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act – «DSA») fullt ut for alle omfattede plattformer, og EU-landene skal ha utpekt sine nasjonale koordinatorer. Digitalmarkedsforordningen (Digital Markets Act – DMA) er trådt i kraft, men plattformer utpekt som «portvoktere» har frist til 6. mars 2024 med å etterleve disse. Sammen utgjør de to forordningene en «digitaltjenestepakke». DSA skal ivareta innholdet i tjenestene og brukernes sikkerhet og rettigheter, og inneholder til dels regler om ansvar for innhold i digitale tjenester, dels regler om aktsomhetsprosedyrer og rapportering, og dels særlig strenge regler for blant annet sikkerhet og klageprosedyrer for de største digitale plattformene (Very Large Online Platforms (VLOPer)/Very Large Search Engines (VLOSEr)).  Mens Kommisjonen er tilsynsmyndighet for VLOPer og VLOSEr, skal forordningen ellers håndheves av nasjonale tilsynsmyndigheter (en eller flere myndigheter, men det skal være én nasjonal koordinator). DMA tar først og fremst sikte på å hindre de største plattformene (såkalte «portvoktere») i å misbruke sin markedsmakt, og bygger videre på EUs håndheving av konkurranselovgivningen i digitale markeder. Portvoktere pålegges blant annet å sikre tredjeparters tilgang til plattformen og deres kontroll med egne data og annonser, samt å hindre plattformen fra å prioritere egne tjenester, vanskeliggjøre sluttbrukeres bruk av alternative tjenester, eller sammenstille data på tvers av tjenester uten uttrykkelig samtykke. Portvoktere defineres etter omsetning i EU, antall sluttbrukere og forretningskunder, og om de har en sterk og varig posisjon over tid.

EU/EØS-nytt har flere ganger tidligere omtalt DMA  og DSA, herunder foreløpig enighet i Rådet (november 2021), Kommisjonens utpeking av de største digitale plattformene under DSA (mai 2023),  og Kommisjonens anbefaling om midlertidig håndhevelse av DSA (oktober 2023).

Til tross for at det først er i disse dager rettsaktene skal anvendes fullt ut i EU, er allerede flere saker under etterforskning, og flere domstolsprosesser på gang:

• Kommisjonen har utpekt til sammen 22 VLOPer/VLOSEr under DSA. Som EU/EØS-nytt skrev om i januar, har Kommisjonen innledet formell prosedyre mot X grunnet utilstrekkelige systemer for bl.a. risikovurdering, tiltak mot ulovlig innhold og innholdsmoderasjon. I tillegg har Kommisjonen sendt informasjonsforespørsler til en rekke VLOPer/VLOSEr, som kan tenkes å resultere i formell prosedyre mot flere aktører. I forbindelse med desinformasjon særlig knyttet til situasjonen i Midtøsten, utga Kommisjonen også en anbefaling i oktober 2023 om midlertidig anvendelse av DSA for å bekjempe desinformasjon og ulovlig innhold, jf. omtale i EU/EØS-nytt.
• Kommisjonens utpeking av VLOPer/VLOSEr er også blitt utfordret: Netthandelsselskapet  Zalando tok i juni 2023 ut stevning for EU-domstolen, og krever Kommisjonens utpekingsvedtak satt til side. Zalando hevder at Kommisjonen har feilklassifisert plattformen og at den ikke fyller vilkårene for utpeking, men argumenterer også med at selve vilkårene for utpeking er for upresise og strider mot grunnleggende prinsipper i EU-retten.  
• Under DMA utpekte Kommisjonen 6. september de første seks portvokterne: Alphabet, Amazon, Apple ByteDance, Meta, Microsoft, med til sammen 22 omfattede tjenester. Flere av disse mener imidlertid at deres tjenester er feilaktig utpekt, og har tatt Kommisjonens vedtak inn for EU-domstolen: Dette gjelder Meta (for så vidt gjelder Marketplace, Facebook og Facebook Messenger), Apple (for så vidt gjelder AppStore og iOS) og Bytedance (for så vidt gjelder TikTok). Bytedance hevder ikke bare at utpekingsvedtaket var uriktig, men ba også om en midlertidig forføyning for at det ikke skulle anvendes før saken var avgjort. EUs førsteinstansrett kom med sin avgjørelse i forføyningssaken forrige uke, der Bytedances krav avvises. I forføyningssaken tok førsteinstansretten ikke stilling til om utpekingsvedtaket var riktig, men vurderte kun at det ikke var grunnlag for midlertidig forføyning, da Bytedance ikke hadde godtgjort «alvorlig og irreversibel skade» ved at utpekingsvedtaket blir stående mens saken behandles.
• I tillegg til de tjenestene Kommisjonen allerede hadde utpekt som portvoktere under DMA, har Kommisjonen hatt en rekke undersøkelser gående av andre tjenester, med sikte på å avgjøre om de skal utpekes som portvoktere. 13. februar kom nyheten om at Kommisjonen lukker undersøkelsen av Apples iMessage, og Microsofts søkemotor Bing, nettleseren Edge og nettreklametjenesten Microsoft Advertising.

I tillegg til håndheving i enkeltsaker, jobber Kommisjonen med retningslinjer og klargjøring av de nye forordningene. Blant annet har Kommisjonen sendt på høring et utkast til retningslinjer som skal hjelpe VLOPer og VLOSer å følge beste praksis for å sikre integriteten i politiske valg. Tiltaket er knyttet til valget til Europaparlamentet til våren.  

Hva skjer i Norge?
Både DSA og DMA er merket EØS-relevante fra Kommisjonens side, men ingen av rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen, og rettsaktene vil derfor ikke gjelde fra samme tidspunkt i EØS som i EU. EFTA-landene har imidlertid vært aktive i lovgivningsprosessen. Felles EFTA-posisjoner er spilt inn i EUs lovgivningsprosess både for DSA og DMA, og for DSA ble det utarbeidet en egen norsk posisjon om forbud mot atferdsbasert markedsføring mot barn og unge. Det har vært pekt på at det neppe finnes norske virksomheter som er aktuelle portvoktere under DMA eller VLOPer/VLOSEr under DSA, men at forsinket gjennomføring likevel kan få betydning, blant annet fordi DSA fra nå av også legger forpliktelser på mindre virksomheter. DMA vil på den annen side gi portvokternes brukere og forretningspartnere rettigheter.   

EØS-notatene er senest oppdatert 22. desember 2022, både for DMA og DSA, og det fremgår her at departementet vurderer begge forordningene som EØS-relevante og har startet arbeidet med å vurdere akseptabilitet og behov for tilpasningstekst. Mer informasjon om det nasjonale arbeidet med forordningene fremgår i omtalen av henholdsvis DSA og DMA på europalov.no: Her kommer det frem at det er opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Kommunal- og distriktsdepartementet (nå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) på DSA og DMA, med representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet, samt underliggende etater som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Konkurransetilsynet, Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet. Det fremgår at arbeidsgruppen blant annet ser på behovet for eventuell tilpasningstekst og på hvordan to-pilarutfordringene i DMA bør adresseres, og at det på oppfordring fra Norge er nedsatt en egen task-force for DMA under EFTAs arbeidsgruppe for elektroniske tjenester. Bakgrunnen for dette er antakelig forutsetningen i DMA om at det er Kommisjonen som i hovedsak skal håndheve forordningen. Ofte løses dette ved at ESA gis tilsvarende kompetanse i EFTA-landene, men dette kan være vanskelig der en og samme sak gjerne har et paneuropeisk preg. I konkurransesaker har man derfor egne regler i EØS-avtalen for kompetansefordeling mellom ESA og Kommisjonen. Dette innebærer at det for en del typer saker, særlig fusjonssaker, vil håndhevingskompetansen nesten alltid ligge hos Kommisjonen, selv om saken også berører EFTA-land.

I tillegg forutsetter DMA at Kommisjonen også samarbeider med nasjonale myndigheter og nasjonale konkurransemyndigheter. Nkom skriver følgende om håndhevingskompetansen på sine hjemmesider: «Som kompetent myndighet i forhåndsregulerte markeder i ekomsektoren har Nkom en naturlig rolle i håndhevingen av DMA.»

For så vidt gjelder DSA ser arbeidsgruppen ifølge europalov.no blant annet på mulige modeller for nasjonal håndheving. Gitt DSAs karakter, kan flere myndigheter ha en naturlig rolle i håndhevingen. Problemstillingen er ikke unik for Norge, og forordningen legger derfor opp til at det skal utpekes én nasjonal koordinerende myndighet. Nasjonal ansvarsfordeling ble blant annet vurdert i en omfattende utredning i Sverige i 2023, i forbindelse med gjennomføringen der. I Norge er både Datatilsynet, Nkom, Medietilsynet og Forbrukertilsynet er representert i arbeidsgruppen, og både Medietilsynet og Nkom omtaler rettsakten på sine hjemmesider. Nkom skriver at de «er aktuell myndighet for rollen som DSA-koordinator, og som én eller flere kompetente myndigheter». Dette er imidlertid i skrivende stund ikke avklart. Nasjonal håndheving av DSA ble diskutert på et frokostmøte i regi av Nkom forrige uke, der direktørene for Nkom, Medietilsynet og Datatilsynet deltok. Debatten fremhevet behovet for samarbeid mellom tilsynsmyndighetene, men også for avklaring av kompetansen dem imellom, slik at ikke flere myndigheter håndhever samme bestemmelser i DSA. Debatten ble strømmet og kan ses her.