Digitaltjenesteforordningen (Digital Services Act – DSA) gir regler for digitale tjenestetilbydere generelt, men inneholder særlige forpliktelser for såkalte «Very Large Online Platforms» («VLOPer») og «Very Large Online Search Engines» («VLOSEr»). VLOPer og VLOSEr utpekes av Kommisjonen. Zalando var blant det første selskapene som ble utpekt som VLOP, og også det første selskapet til å ta utpekingsvedtaket til retten. Zalando mente at selskapet ikke tilbød en plattformtjeneste og at Kommisjonen hadde telt antall brukere feil, men hevdet også at flere bestemmelser i DSA var i strid med grunnleggende prinsipper i EU-retten, som rettslig forutberegnelighet, likebehandling og forholdsmessighet. Flere av Zalandos argumenter er knyttet til at selskapet mener de driver en «hybrid business», dvs. at de både driver eget salg og tilbyr tredjeparter å selge produkter på plattformen, og dermed skiller seg fra en «plattform» i DSAs forstand. EU/EØS-nytt har omtalte søksmålet kort i en artikkel publisert 20. februar 2024.

Tirsdag 3. september kom førsteinstansrettens dom i saken, og Zalando fikk ikke medhold på noen punkter. I korte trekk slår retten fast at:

• Zalando er en «plattformtjeneste» i DSAs forstand. Salg av Zalandos egne produkter (Zalando Retail) var imidlertid ikke del av grunnlaget for utpekingsvedtaket, men Zalando hadde argumentert for at selskapet også når det gjaldt tredjepartssalget (Zalandos «Partner Program) utførte større kontroll enn det en typisk «plattform» gjør, og dermed ikke kunne utpekes overhodet. Retten var imidlertid ikke enig i dette.
• Kommisjonen hadde rett til å ta med alle brukere av plattformen ved beregningen av om Zalando hadde mer enn 45 millioner brukere i EU, som er terskelen for å bli utpekt som VLOP. Zalando hadde hevdet at bare brukere av Partner Programmet skulle telles, men retten var ikke enig: Det avgjørende her er ikke hva en kunde til slutt kjøper, men hvilken informasjon kunden har blitt eksponert for, og det finnes ingen mulighet til å skille ut brukere som kun eksponeres for Zalandos egne produkter.
• Digitaltjenesteforordningens regler om beregning av antall brukere var ikke i strid med de grunnleggende prinsippene om rettssikkerhet, likebehandling og forholdsmessighet. Zalando hadde blant annet vist til at det finnes ulike måter å telle brukere på, og mente at tellemåtene kunne ramme ulike typer plattformer ulikt, men ble altså ikke hørt med disse argumentene.
• Kommisjonens vedtak var godt nok begrunnet.

For en mer detaljert oppsummering, se pressemelding om dommen på EUs domstolers hjemmeside.

Ifølge Reuters har Zalando erklært at Rettens dom vil bli anket til EU-domstolen.

DSA har er blant de europeiske teknologireguleringene som har fått sterk kritikk fra amerikanske teknologiselskaper og amerikanske politikere, som blant annet mener at de «diskriminerer» amerikanske selskaper. Det er riktig at mange amerikanske teknologiselskaper er utpekt som VLOPer/VLOSEr, men også andre, som for eksempel tyske Zalando, er utpekt. Reuters skriver at en talsperson for Kommisjonen, i en kommentar til Rettens dom, pekte på at dommen «confirms once again that the DSA is a non-discriminatory tool. It applies to all online platforms in the EU, including European ones like Zalando». Samme dag som dommen mot Zalando falt, sendte 20 europeiske akademikere et brev til den amerikanske kongressen, der de reagerer mot fremstillingen av DSA som et «middel for sensur», og påpeker at forordningen i seg selv ikke regulerer innhold, men har regler om vurdering av risiko for og tiltak mot innhold som er ulovlig etter andre regler.

DSA er merket EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen sendte 2. juli i år utkast til ny lov om digitale tjenester – gjennomføring av forordningen om digitale tjenester i norsk rett på høring. Høringen er åpen til 1. oktober 2025.