Bakgrunn

EUs rammeverk for posttjenester består av postdirektivet fra 1997 (revidert i 2002 og 2008) og forordningen om grensekryssende pakkeleveringstjenester (2018). Direktivet åpnet blant annet brevpostmarkedene for konkurranse, og forordningen forbedret tilsynet med grensekryssende pakkelevering. Det har imidlertid skjedd betydelige endringer de siste tiårene som har påvirket postsektoren (herunder fallende brevvolum), mens antallet pakkeleveranser har økt på grunn av e-handel. Kommisjonens evaluering fra 2021 bekreftet direktivets fortsatte relevans, men fant en rekke utdaterte og ineffektive bestemmelser. Tiltak er derfor nødvendig for å forhindre fragmentering og sikre tilgang til og kvalitet på den universelle tjenesten i det indre marked, påpeker Kommisjonen. Samtidig identifiserte rapporten fra 2021 om gjennomføring av forordningen om grensekryssende pakkelevering også områder for forbedring, og visse uoverensstemmelser med postdirektivet, som bør tas opp.

Mot denne bakgrunnen, og som del av EUs strategi for det indre marked (fra mai 2025), annonserte Kommisjonen at man vil legge frem en ny rettsakt («EU Delivery Act») i fjerde kvartal 2026: «The decline in postal volumes has led to a strong increase in letter delivery costs and to questions about delivery frequencies. As the digitalisation of society and growth of e-commerce are projected to continue, mail and parcel delivery services require attention to ensure a level playing field between market participants, increase price transparency and support consumer rights. A reform of the EU postal regulatory framework will focus on delivery as a service and will ensure citizens and businesses can receive deliveries throughout the EU at affordable prices, while promoting fair competition on delivery markets and increasing consumer protection.»

Problemstillinger og mål

Kommisjonen skriver i sitt bakgrunnsnotat (Call for evidence) (må lastet ned) at initiativet som nå er under forberedelse, vil fokusere på å løse følgende fem problemstillinger:

• Finansieringen av universell tjeneste blir gradvis uholdbar, noe som kan påvirke tilgjengeligheten: Det er bekymring for at e-handelslevering ikke er dekket av tilstrekkelige forbrukerverntiltak, spesielt i situasjoner der flere parter kan være involvert i prosessen, slik tilfellet er med grensekryssende leveranser.
• Omfanget og effektiviteten til klagebehandlingssystemene varierer mellom medlemsstatene og er ikke tilstrekkelig tilpasset e-handel: Mottakere av varer i forbindelse med e-handel er ikke garantert retten til å søke kompensasjon direkte fra leveringsselskapet eller tilgang til den eksterne klagebehandlingsmekanismen, med mindre selskapet er en universell tjenesteleverandør.
• Lovgivningen på området gjelder ikke ensartet for alle relevante selskaper: Antallet selskaper som leverer pakker øker på grunn av e-handel, men ikke alle disse faller klart inn under postdirektivets virkeområde.
• Problemer med grensekryssende levering hindrer grensekryssende e-handel: Det finnes indikasjon på at forbrukere som kjøper på nett støter på problemer som kan skyldes interoperabilitetsproblemer for grensekryssende pakkelevering (e-handel). Ettersom mange aktører er involvert, kan forskjeller i håndtering føre til sporingsproblemer og problemer med datautveksling.
• Den administrative byrden for leverandører og forvaltningsmyndigheter er uforholdsmessig: Byrden som pålegges forvaltningsmyndighetene ved innsamling og behandling av data, og varslings- og rapporteringskrav som bedrifter må oppfylle, kan reduseres, forenkles og effektiviseres for å redusere etterlevelseskostnader.

Målet med modernisering av EUs postrammeverk er å:

1. Sikre universell tilgang til postleveringstjenester overalt i EU på økonomisk bærekraftige vilkår
2. Avklare, og der det er hensiktsmessig, forbedre brukernes rettigheter ved å styrke forbrukerbeskyttelsen
3. Sikre like konkurransevilkår i postomfordelingssektoren ved å sikre lik behandling av selskaper
4. Støtte utvikling av grensekryssende leveringsløsninger for å sikre effektive tjenester i det indre marked for e-handel
5. Redusere den administrative byrden ved å forenkle og tydeliggjøre leveringsreglene og harmonisere tilsyn og regulering på medlemsstatsnivå

Mulige løsninger

Kommisjonen skisserer en rekke løsningsforslag i sitt høringsdokument, som man nå ber om innspill på:

• Basisscenario – ingen endring (klargjørende retningslinjer kan utarbeides av Kommisjonen)
• Løsningsmodell 1 – begrenset gjennomgang (revisjon av postdirektivet - ingen revisjon av forordningen)
• Løsningsmodell 2 – bredere gjennomgang (revisjon av både postdirektivet og forordningen)
• Løsningsmodell 3 – nytt anvendelsesområde (slå sammen direktivet og forordningen til én rettsakt)

Kommisjonen skriver videre at «Alle muligheder kræver lovændringer og kan suppleres med andre lovgivningsmæssige og ikkelovgivningsmæssige instrumenter. Forslaget kunne være en kombination af ovennævnte muligheder og elementer.»

Innspillsrunden er åpen til 14. november.

Særlig om relevans for Norge

EUs postdirektiver er innlemmet i EØS-avtalen, og revisjonen er derfor av interesse for Norge. Det tredje postdirektivet, fra 2008, var imidlertid svært kontroversielt. Som beskrevet i NOU 2024:7 kap. 6.4.4 vedtok Stoltenberg-regjeringen i 2011 å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for første gang mot postdirektivet. EU signaliserte mulig suspensjon etter artikkel 102 EØS, men dette ble ikke fulgt opp, og etter regjeringsskiftet snudde Solberg-regjeringen og åpnet for innlemmelse. Direktivet ble først innlemmet i EØS-avtalen i 2020.

Ytterligere informasjon

New EU Delivery Act – EU to reform postal rules