I 2023 introduserte EU karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) som en del av EU grønne giv. CBAM er et klimainstrument for å forhindre karbonlekkasje, og er EUs regelverk for karbonprisjustering på import av bestemte varer til EU. Karbonlekkasje oppstår når EU-selskaper, på grunn av CO2-kostnader, overfører produksjon til tredjeland med mindre strenge krav til utslippsreduksjoner, eller når import fra disse landene erstatter tilsvarende produkter som er mindre klimagassintensive på grunn av forskjeller i klimapolitikken. CBAM dekker for tiden sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Mekanismen sikrer at import har samme CO2-kostnader som produksjon i EU under EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Regjeringen har besluttet at man skal innføre CBAM i Norge. Her er lenke til EØS-notatet.

CBAM-forordningen krever vedtakelse av en rekke gjennomføringsrettsakter for å klargjøre og harmonisere de viktigste tekniske aspektene ved CBAM, som beregning av innebygde utslipp (artikkel 7), for å justere CBAM-forpliktelsene med tanke på karbonprisen som betales i varens opprinnelsesland (artikkel 9), og for å gjenspeile gratis tildeling av EU ETS-kvoter mellom 2026 og 2034 (artikkel 31). Kommisjonen skriver at initiativet er i tråd med Kommisjonens innsats for å forenkle CBAM-forordningen og gjøre den mer kostnadseffektiv.  

Kommisjonen søker nå innspill på tre gjennomføringsforordninger tilknyttet CBAM. Rettsaktene skal bidra til å sikre at mekanismen fungerer i sin endelige form fra 1. januar 2026. Her følger en kort omtale av høringene:

• Gjennomføringsrettsakt om metoden som skal brukes: Den 28. august la Kommisjonen frem et utkast til en gjennomføringsforordning om regler for beregningsmetoden av utslipp innebygd i CBAM-varer. Her er lenke til høringen på Have your say. I Kommisjonens bakgrunnsdokument (Call for evidence) (må lastes ned) fremgår det at formålet med høringer er å avklare de viktigste tekniske aspektene ved CBAM og samle relevante innspill fra interessenter. I denne høringen nevnes beregning av direkte innebygde utslipp, bestemmelse av innebygde utslipp for elektrisitet, bestemmelse av innebygde indirekte utslipp og fastsettelse av standardverdier.
• Gjennomføringsrettsakt om karbonpris betalt i et tredjeland: Om denne gjennomføringsrettsakten, som er under forberedelse, står det følgende i Kommisjonens bakgrunnsnotat (Have your say): Gjennomføringsrettsakten vil tillate EU-importører å søke om en reduksjon i antall CBAM-kvoter som skal returneres for å ta hensyn til karbonprisen som faktisk er betalt i et tredjeland for de deklarerte utslippene. Rettsakten vil inneholde regler for konvertering av karbonprisen som er betalt under en ordning for karbonutslippsreduksjon i et tredjeland til et tilsvarende antall CBAM-kvoter. Denne konverteringen bør også omfatte konvertering til euro av prisen som er betalt i utenlandsk valuta. Disse reglene bør spesifisere den nødvendige dokumentasjonen, inkludert eventuelle relevante rabatter eller andre former for kompensasjon, og bør fastsette klare kvalifikasjonsregler for tredjeparter som kan bekrefte dokumentasjonen.
• Gjennomføringsrettsakt om gratis tildeling (ETS-kvoter): Denne gjennomføringsrettsakten om forpliktelsen til å innlevere sertifikater for å ta hensyn til gratis ETS-kvoter har bakgrunn i at EUs kvotesystem (ETS) krever at karbonlekkasje håndteres ved å tildele EUs kvotesystem gratis basert på spesifikke referanseverdier. Tildelingen vil gradvis fases ut mellom 2026 og 2034 for sektorer som omfattes av CBAM, parallelt med den gradvise innfasingen av CBAM. Gjennomføringsrettsakten om gratis tildeling som skal vedtas, vil fastsette reglene for beregning av justeringen som brukes som en rabatt på CBAM-forpliktelsen for å gjenspeile omfanget av gratis tildeling av EUs kvotesystem. Målet er å sikre at varer produsert i EU og i tredjeland behandles likt. Kommisjonen søker særlig innspill på metode for beregning av innebygd gratis tildeling og utvikling av CBAM-referanseverdier basert på EU ETS-referanseverdier. Her er lenke til høringen på Have your say.

Høringene er åpne til 25. september 2025.