Kommisjonens tiltakspakke for å regulere plattformøkonomien, Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA), ble vedtatt i EU i oktober i fjor. DSA-forordningen utgjør et rammeverk for hvordan teknologiselskaper overvåker innhold på sine plattformer, og inneholder blant annet tiltak rettet mot reklame på nett og mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer, samt en revisjon av dagens tjue år gamle direktiv om elektronisk handel (e-handelsdirektivet). Plattformer som har mer enn 45 millioner EU-brukere – tilsvarende ti prosent av EUs befolkning – betraktes som «systemiske» og er underlagt spesifikke forpliktelser.

Europakommisjonen publiserte 25. april en første utpekelse av hvilke selskaper som faller inn under denne kategorien. På listen er det oppført 17 veldig store digitale plattformer (VLOPs): Alibaba AliExpress, Amazon Store, Apple AppStore, Booking.com, Facebook, Google Play, Google Maps, Google Shopping, Instagram, LinkedIn, Pinterest, Snapchat, TikTok, Twitter, Wikipedia, YouTube og Zalando, mens Bing og Google Search er oppført på listen over veldig store søkemaskiner (VLOSEs). Vurderingen er basert på brukerdata som selskapene var forpliktet til å offentliggjøre senest 17. februar 2023.

Selskapene har nå fire måneder på seg til å overholde alle de nye forpliktelsene i DSA-forordningen. Dette omfatter blant annet:

• Økt brukerinnflytelse. Brukerne av plattformen skal informeres om hvorfor de blir anbefalt visse former for innhold, og de skal ha mulighet til å velge bort anbefalingssystemer basert på  profilering. Annonser skal ha informasjon om hvem som står bak, og det blir forbudt med reklame som vises på grunnlag av følsomme opplysninger om brukeren (etnisitet, politiske holdninger, seksuell orientering). Plattformene er forpliktet til å fremvise et lettforståelig sammendrag av vilkår og betingelser på det aktuelle landets offisielle språk. AI-generert innhold som manipulerte bilder og videoer (deepfakes) skal også merkes, skriver Politico.
• Styrket beskyttelse av mindreårige. Reklame rettet mot barn basert på profilering blir forbudt. Spesielle risikovurderinger, for eksempel negative effekter på mental helse, skal overleveres Kommisjonen innen fire måneder og senest offentliggjøres et år senere. Plattformene må omstrukturere sine tjenester, inkludert grensesnitt, anbefalingssystem og brukervilkår, for å begrense risikoene.
• Grundigere og raskere moderering av innhold, mindre desinformasjon. Plattformene og søkemotorene skal iverksette tiltak mot risikoer knyttet til spredning av ulovlig innhold online og negative konsekvenser for ytrings- og informasjonsfriheten. Det skal innføres en mekanisme som skal gjøre det mulig for brukere å anmelde ulovlig innhold, og de skal raskt følges opp. Plattformene skal analysere sine spesifikke risikoer og iverksette tiltak for å begrense disse.
• Mer gjennomsiktighet og ansvarlighet. Plattformene forplikter seg til ekstern og uavhengig evaluering av egne risikovurderinger og overholdelse av forpliktelsene i det nye regelverket. Forskere skal gis tilgang til offentlige data, og senere skal det etableres en egen mekanisme for utvalgte forskere (vetted researchers). Kommisjonen åpnet en høring 25. april om bestemmelsene i DSA-forordningen som omhandler forskeres adgang til data. Selskapene skal også offentliggjøre registre over reklamer som vises på plattformen og rapporter knyttet til beslutninger om innholdsmoderering og risikostyring. Plattformene og søkemaskinene får fire måneder på seg til å gjennomføre deres første årlige risikovurdering og avlegge rapport om dette til Kommisjonen.

Kommisjonen har fått myndighet til å føre direkte tilsyn med de største  plattformene, herunder direkte sanksjonsmuligheter, og vil samtidig arbeide tett med de nasjonale tilsynsmyndighetene (Digital Services Coordinators) gjennom et «European Board for Digital Services» (EBDS). De nasjonale tilsynsmyndighetene – som også skal ha tilsyn med mindre plattformer og søkemaskiner – skal etableres i medlemslandene innen 17. februar 2024. Europakommisjonen åpnet 17. februar 2023 en høring om gjennomføringsbestemmelser til DSA-forordningen. Her angis nærmere forslag til Kommisjonens undersøkelses- og håndhevingsmyndighet og vilkår for offentliggjøring av informasjon.

Kommisjonen åpnet 18. april European Centre for Algorithmic Transparency (ECAT). ECAT skal utstyre Kommisjonen med intern teknisk og vitenskapelig ekspertise, som skal sikre at de store plattformenes bruk av algoritmiske systemer overholder kravene til risikostyring, skadebegrensning og gjennomsiktighet i DSA-forordningen.

DSA og DMA er for tiden til vurdering i EØS EFTA-landene. Den norske regjeringen skriver i EØS-notatet om DSA-forordningen (oppdatert 22. desember 2022) at det er opprettet en arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet. Arbeidsgruppen har blant annet begynt prosessen med å vurdere mulige modeller for den nasjonale håndhevingen: «For Norges del vil forordningen måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett. Det vil trolig være behov for en ny lov for å gjennomføre forordningen i Norge, og fastsette nasjonale regler om nasjonal håndheving og sanksjoner. Det vil også være behov for justeringer i ehandelsloven. Forordningen nødvendiggjør lovendringer og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 annet ledd. Det vil bli tatt et konstitusjonelt forbehold ved en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen».