Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Rådet ga nylig sin tilslutning til cybersolidaritetsforordningen og revisjonen av cybersikkerhetsforordningen fra 2019. Formålet med regelverket er å gjøre EU mer motstandsdyktig overfor cybertrusler, samtidig som samarbeidsmekanismene styrkes. Den ene rettsakten, som endrer cybersikkerhetsforordningen fra 2019, er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Revisjonen av forordningen fra 2019 utfyller ifølge departementet også cybersolidaritetsforordningen som nå er vedtatt. Cybersolidaritetsforordningen er imidlertid ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og det foreligger ikke EØS-notat om rettsakten.
Rådet vedtok to rettsakter i den såkalte «cybersikkerhetspakken» den 2. desember. Kommisjonen la den 18. april 2023 frem forslag til henholdsvis (i) cybersolidaritetsforordningen om tiltak for å styrke solidariteten og kapasiteten i EU til å oppdage, forberede seg på og reagere på trusler og hendelser innen cybersikkerhet, og (ii) forslag om en målrettet revisjon av EUs Cyber Security Act fra 2019, jf. omtale i EU/EØS-nytt 25. april 2023. Vi omtalte sistnevnte også i EU/EØS-nytt 21. november 2023. Cybersikkerhetsforordningen fra 2019 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023 med artikkel 103-forbehold, og også endringsforslaget er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Her er lenke til departementets EØS-notat (fra 25. august 2023). Som det fremgår i notatet endrer ikke forslaget «virkeområdet eller forpliktelsene i cybersikkerhetsforordningen. Forslaget er i samsvar med NIS2-direktivet og leverandører av administrerte sikkerhetstjenester skal anses for å være vesentlige eller viktige enheter som tilhører en sektor av særlig kritisk betydning i henhold til NIS2-direktivet.» Det fremgår videre at forslaget også «utfyller (…) den foreslåtte cybersolidaritetsforordningen» og at «fremtidige sertifiseringsordninger for administrerte sikkerhetstjenester vil derfor spille en viktig rolle i gjennomføringen av cybersolidaritetsforordningen.»
Cybersolidaritetsforordningen legger til rette for opprettelse av en krisemekanisme (Cyber Emergency Mechanism) for å bedre beredskapskapasiteten i EU. Dette skal gjøres ved hjelp av :
Denne rettsakten er imidlertid ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og det er heller ikke skrevet EØS-notat for rettsakten (jf. oversikt på Europalov). Til orientering er revisjonen av cybersolidaritetsforordningen hjemlet i artikkel 173(3) TEUV (industripolitikk) og 322(1) TEUV (bruk av EUs budsjettmidler), og er altså ikke direkte hjemlet i bestemmelsene om det indre marked. Dette i motsetning til Cyber Security Act, som er hjemlet i artikkel 114 TFEU, som er bestemmelsen om harmonisering av lovgivning av hensyn til det indre markedets funksjon. Rettsaktene vil nå, etter signering, bli publisert i EUR-Lex i løpet av de kommende ukene og tre i kraft 20 dager etter dette.
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg