Kommisjonen åpnet 12. september en innspillsrunde («call for evidence») om sin kommende femårsstrategi for migrasjon og asyl (følg saken på Europalov). Strategien vil fastsette brede politiske mål og bygge på kommisjonsmeldingen fra 11. juni 2025 om status for gjennomføringen av migrasjons- og asylpakten (omtalt i EU/EØS-nytt 13. juni 2025) og dens årlige rapport om gjennomføringen av asyl- og migrasjonspakten som er planlagt for oktober 2025.

Asyl- og migrasjonspakten, som ble vedtatt i 2024, legger opp til en helhetlig tilnærming til migrasjon og asyl. Rammeverket skal tre i kraft i juni 2026, og Kommisjonen forbereder nå gjennomføring i samarbeid med EUs medlemsstater. I Kommisjonens høringsnotat (må lastes ned) vises det til at medlemslandene har utarbeidet nasjonale strategier for asyl- og migrasjonshåndtering. Basert på disse og øvrige innspill skal nå Kommisjonen utarbeide sin første langsiktige EU-strategi for asyl- og migrasjon: «Heri vil rammerne for vores fremadrettede vision for at sikre en konsekvent gennemførelse af de nationale strategier og kursen for de næste tiltag på europæisk plan blive udstukket, således at pagtens fulde potentiale kan udnyttes».

Strategien vil skissere hovedprioriteringene for den neste femårsperioden og vil berøre interne aspekt som:

• Grenseforvaltning: Forbedre forvaltningen av EUs ytre grenser
• Samsvar med folkeretten: Sikre samsvar med internasjonale forpliktelser og EU-forpliktelser
• Beskyttelsesprosedyrer: Fremme rask tilgang til internasjonale beskyttelsesprosedyrer for asylsøkere
• Ansvarsfordeling: Definere tydelig hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle asylsøknader
• Sekundære bevegelser: Iverksette tiltak for å hindre irregulære bevegelser av tredjelandsborgere mellom medlemsstater
• Mottaksforhold: Sikre at søkere har tilgang til tilstrekkelige mottaksfasiliteter
• Returprosedyrer: Effektivt håndtere retur av personer som ikke har rett til lovlig opphold
• Integreringsstøtte: Fremme integreringen av de som har fått innvilget internasjonal beskyttelse
• Forebygge utnyttelse: Bekjempe utnyttelse og minske omfanget av ulovlig ansettelse

Og eksterne aspekt som:

• Lovlige migrasjonsveier: Fremme lovlige migrasjonskanaler for personer som trenger beskyttelse
• Støtte til vertsland: Bistå ikke-EU-land som er vertskap for store grupper migranter og flyktninger og styrke deres administrative kapasitet
• Forebygge irregulær migrasjon: Bekjempe menneskesmugling og menneskehandel, håndtere sårbarheter og muliggjøre legitime søknader om internasjonal beskyttelse
• Håndtere drivkreftene bak migrasjon: Håndtere underliggende årsaker til irregulær migrasjon og tvangsflytting
• Retur og reintegrering: Styrke tiltak for effektiv retur, gjeninntreden og reintegrering
• Gjennomføring av visumpolitikk: Sikre konsekvent gjennomføring av den felles visumpolitikken

Mulig betydning for Norge

Strategien antas også å være delvis relevant for Norge, gitt Schengen-samarbeidet. Flere av rettsaktene i asyl- og migrasjonspakten får direkte betydning for Norge (se omtale av disse i informasjonspakken til Europautvalget i mars 2024). Regjeringen har for øvrig nylig sendt forslag til endringer i utlendingsloven- og forskriften (gjennomføring av forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen) på høring.