Kommisjonen publiserte 25. juni i år en meddelelse om «A Vision for the European Space Economy» og utkast til en forordning kalt «EU Space Act». Begge initiativene er helt kortfattet omtalt i artikkelen «Hva har skjedd i sommer?» i EU/EØS-nytt 25. august 2025.

Både meddelelsen og forordningsforslaget har sin bakgrunn i at Kommisjonen i konkurranseevnekompasset og arbeidsprogrammet for 2025 har definert romindustri som et nøkkelområde, blant annet i lys av Draghi- og Letta-rapportene.

Kommisjonen skriver også på sin oversiktsside om EU Space Act at forordningsforslaget svarer også på medlemsstatenes «calls for establishing, through a coherent and stable regulatory framework, an internal market for space activities».

I Kommisjonens forklarende notat (Explanatory Memorandum) til forordningsforslaget pekes det på at økende global etterspørsel etter rombaserte data og -tjenester har gitt grobunn for en hurtigvoksende industri globalt, med en rekke nye, kommersielle aktører. Dette har også ført til at en rekke land har vedtatt nye lover om romaktiviteter. I EU har 13 land vedtatt «national space legislations», blant annet som svar på krav i internasjonale avtaler om overvåkning av romaktiviteter. Lovgivningen i EUs medlemsland er likevel et lappeteppe, og det indre marked på dette området er derfor fragmentert. Problemet antas å øke fremover, fordi flere medlemsland ventes å vedta nasjonal lovgivning for å ivareta krav til blant annet sikkerhet, motstandsdyktighet og bærekraft.

Forslaget om en Space Act skal derfor etablere et felleseuropeisk rettslig rammeverk for rombaserte data og -tjenester; sikre sporbarhet for romgjenstander og redusere romsøppel; etablere et rammeverk for risikovurderinger tilpasset særskilte cybersikkerhetsbehov i rombasert virksomhet; samt utvikle en felles metode for beregning av miljøfotavtrykket ved romaktiviteter. Dette skal bidra til å sikre stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, samt ivareta krav til sikkerhet, motstandsdyktighet og bærekraft. Noen hovedtrekk ved forslaget oppsummeres nedenfor.

• Anvendelsesområde: Forordningen skal gjelde alle operatører som tilbyr rombaserte data og tjenester i EU, og sikre fri bevegelighet for data og tjenester i EUs indre marked, med unntak for en del forsvarsrelaterte aktiviteter. Den vil heller ikke gjelde gjenstander skutt opp før 2030.
• En felleseuropeisk tillatelses- og registreringsordning, der aktørene i utgangspunktet skal ha tillatelse i sin hjemstat. Tredjestatsaktører som tilbyr romtjenester til EUs romaktører, eller til rominfrastruktur eid av EU, EUs medlemsstater eller private aktører etablert i en medlemsstat, skal registres ved EUs byrå for romprogrammet (EUSPA). Tredjelandsaktører må, for å kunne bli registrert, følge mange av de samme kravene som gjelder for romaktører i EU.
• Bestemmelser om forvaltning av regelverket, både ved nasjonale myndigheter og EUSPA. EUSPA får nye oppgaver innen registrering, godkjenning, sporing av hendelser, og tvisteløsning. Kommisjonen får også omfattende etterforsknings- og håndhevelsesoppgaver.
• Detaljerte tekniske regler som skal ivareta sikkerhet, motstandsdyktighet og bærekraft. Dette omfatter blant annet krav som skal forhindre kollisjoner, begrense romsøppel og ivareta cybersikkerhet i rommet.
• Kommisjonen får myndighet til å anerkjenne tredjeland som «tilsvarende» (equivalent) og til å inngå avtaler med tredjestater etter artikkel 218 TEUV.
• Støttetiltak: Opprettelse av en felles informasjonsportal, samt ulike former for kapasitetsbygging, både utvikling av veiledningsmateriale og liknende, men også finansiell støtte til forsknings- og utviklingsaktiviteter for teknologi som kan støtte etterlevelsen av forordningens tekniske krav, som for eksempel krypteringsteknologi.
• Opprettelse av en «Union Space Labelling Scheme», dvs. et kvalitetsmerke for aktører som går lengre enn forordningen krever i å ivareta ulike krav til motstandsdyktighet, sikkerhet og miljø.

Utkastet til EU Space Act er på høring og åpent for innspill frem til 4. november 2025.

Forordningsforslaget suppleres av kommisjonsmeddelelsen om en visjon for Europas romøkonomi. Den består av seks «byggesteiner»: (i) et indre marked for rommet, dvs. støttetiltak for European Space Act; (ii) øke tempoet i forskning og innovasjon i romindustrien; (iii) styrke industriell beredskap og sikre teknologisk suverenitet; (iv) oppfordre til kommersielle romvirksomhet i EU, blant annet gjennom smidige anskaffelser og økte investeringer; (v) internasjonalt samarbeid; (vi) bedre ferdigheter i arbeidsstyrken, men også utnytte automatiserings- og digitaliseringspotensial.  Meddelelsen inneholder over 40 tiltak for å styrke EUs romøkosystem. På oversiktssiden om meddelelsen fremhever Kommisjonen særlig styrket strategisk koordinering og styring, blant annet gjennom et høynivåforum som skal «unify fragmented efforts and consolidate capabilities across the EU»; støtte til innovasjon og investeringer; utvikling av en egen metode for overvåkning av EUs konkurransedyktighet i rommet og EUs andel av den globale romøkonomien; samt åpenhet for internasjonale partnerskap og tett samarbeid mellom Kommisjonen, Det europeiske forsvarsbyrået og Den europeiske romorganisasjonen (ESA – European Space Agency).

Betydning for Norge

Forordningsutkastet foreslås vedtatt med hjemmel i artikkel 114 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), som gjelder det indre markedet. Det er ikke vist til supplerende eller alternative hjemler. Kommisjonen i forklarer i sitt Explanatory Memorandum at artikkel 189 TEUV, som gjelder romvirksomhet, ikke kan benyttes i dette tilfellet, da den «covers only measures that promote joint initiatives, support the research and technological development or coordinate efforts for the exploration and exploitation of space. It explicitly excludes any harmonisation of Member States’ laws and regulations». Kommisjonen viser deretter til at dette ikke er til hinder for å vedta harmoniseringslovgivning også om rommet etter reglene om harmonisering i det indre markedet. Grunnet begrensningene i artikkel 189, hadde Sverige og Finland i et non-paper fra mars 2025 argumentert for at artikkel 114 TEUV ikke kan benyttes til å vedta harmoniseringslovgivning «that would prevent Member States exercising their competence in accordance with the EU Treaties (see also Art. 4(3) TFEU) as well as the rights and obligations under UN Space Treaties»

Til tross for at Kommisjonen har valgt å forankre utkastet i reglene om det indre marked, er utkastet ikke merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Spørsmålet om EFTA-statenes stilling er ikke kommentert i Kommisjonens Explanatory memorandum, og det er dermed uklart hvorfor forslaget ikke er merket som EØS-relevant. Generelt har imidlertid romteknologi ofte hatt et delvis militært formål, og EU krever dermed blant annet en særavtale med Norge for deltakelse i Secure Connectivity-programmet (se omtale i bakgrunnsinformasjonen til Stortingets europautvalgs møter 28. november 2024 og 30. januar 2025). Selv om forordningsutkastet utelukker en del militære aktiviteter og aktiviteter knyttet til nasjonal sikkerhet, synes det å omfatte flerbruksvarer under sivil kontroll (se artikkel 5 punkt 21). Dersom forordningen ikke tas inn i EØS-avtalen, vil romaktører fra EØS-EFTA-statene som utgangspunkt omfattes av reglene om tredjelandsaktører. Vilkårene for slike aktørers aktiviteter i det indre markedet vil etter utkastet blant annet avhenge av om det fattes en ekvivalensbeslutning og/eller om det inngås en avtale med hjemstaten.

Det synes foreløpig ikke å være utarbeidet noe EØS-notat om forslaget. Prop.155 L (2024 – 2025) Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven) ble fremmet i statsråd før sommeren og ligger til behandling næringskomiteen i Stortinget.