EU-kommisjonen publiserte forrige uke et arbeidsdokument med en evaluering av regelverket om håndheving av konkurransereglene. Håndhevingsreglene (forordning 1/2003 og den tilhørende gjennomføringsforordningen 773/2004) er nå 20 år gamle, og gjelder håndhevingen av forbudene mot konkurransebegrensende avtaler og samarbeid, samt forbudet mot misbruk av dominerende stilling, men ikke reglene om fusjonskontrollen. Vi har også disse reglene i EØS-avtalen (artikkel 53 og 54 EØS), og tilsvarende håndhevingsregler i Overvåknings- og domstolsavtalen Protokoll 4, hvor ESA utfører samme oppgaver som Kommisjonen overfor EFTA-landene.  

Dagens håndhevingsregime trådte i kraft for 20 år siden, og innebar da omfattende endringer: For det første avskaffet man meldeplikt for konkurransebegrensende avtaler, dvs. at foretak ikke lenger trengte melde disse til Kommisjonen for å få unntak fra forbudet mot konkurransebegrensende avtaler og samarbeid. De skulle i stedet selv vurdere om avtalene oppfylte vilkårene for unntak. For det andre skulle EU-konkurransereglene ikke lenger bare håndheves av Kommisjonen, men også av medlemsstatenes nasjonale konkurransemyndigheter. Dette innebærer at nasjonale konkurransemyndigheter blant annet kan ilegge foretak bøter for brudd på EU-rettens konkurranseregler. Flere av de store overtredelsessakene Konkurransetilsynet i Norge har behandlet, har vært gjeldt både nasjonal konkurranserett og forbudene i EØS-avtalen. Endringen skulle blant annet gi mer effektive prosesser og mindre byråkrati, både for Kommisjonen og for foretakene. Reglene moderniserte også håndhevingen på andre områder.

Kommisjonen trekker i pressemeldingen om evalueringen frem følgende hovedfunn:

• Generelt har målene med regelendringene fra 2004 nådd: Håndhevingen har vært virksom, effektiv og ensartet i EØS-området. Blant annet har avskaffelsen av meldeplikten blitt godt mottatt, og desentraliseringen fremstår som vellykket ved at ca. 85% av alle vedtak har vært fattet av nasjonale konkurransemyndigheter.
• Opprettelsen av et europeiske nettverk av konkurransemyndigheter (European Competition Network – ECN) har vært en vellykket måte å sikre ensartet og effektiv håndheving på, men det er rom for forbedringer, blant annet for å hindre unødvendige parallelle undersøkelser i flere land.
• Det er behov for raskere etterforskning. Reglene ble skrevet i en langt mindre digitalisert tid. I dag er foretakenes data i all hovedsak digitale, og bevissikring i konkurransesaker kan dermed medføre svært omfattende digitale beslag. Å behandle dette i henhold til regelverket, blant annet å utarbeide offentlige versjoner, er svært tid- og ressurskrevende, både for partene, tredjeparter og myndighetene.

Evalueringen er basert på omfattende undersøkelser, med blant annet en offentlig høring, en konferanse og en workshop for ulike berørte parter. I tillegg har Kommisjonen innhentet en omfattende ekstern undersøkelse, som er basert på blant annet intervjuer med eksterne advokater og internadvokater i selskaper, samt analyse av informasjon innhentet fra Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter. Undersøkelsen har også omfattet konkurransemyndigheter i enkelte tredjeland, blant annet Norge og Island.

Kommisjonen skriver i pressemeldingen at den de kommende månedene vil “reflect on the evaluation results and decide whether to launch a process for the revision of the Regulations”. I tillegg til en slik eventuell revisjon av håndhevingsreglene, har en rekke ideer om reform av konkurransereglene vært skissert den senere tiden, blant annet i Draghi-rapporten, se Del B s. 298 – 304 (se egen sak om rapporten). Slike reformer vil imidlertid også berøre andre deler av konkurransereglene, blant annet reglene om fusjonskontroll, statsstøttereglene og eventuelt nye materielle regler, og vil derfor favne langt videre enn en revisjon av håndhevingsforordningene.