Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Grong i solnedgang. Foto: Steinar Johansen
For valgperioden 2025–2029 er det valgt inn fem representanter fra Nord-Trøndelag.
Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Fremskrittspartiet (1) Senterpartiet (1) og Miljøpartiet De Grønne (1).
I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen. Selv om Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018 er de fortsatt separate valgdistrikter.
Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.





E14 mellom Stjørdal og riksgrensen er viktig for transport i normaltid og militær mobilitet i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Likevel har veien dårlig standard og flere flaskehalser. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått 12 mrd. kroner til helhetlig utbygging. I statsbudsjettet for 2027 erkjenner regjeringen veiens betydning for beredskapen, men legger fortsatt bare opp til mindre, punktvise utbedringer. Hvordan mener statsråden at dette svarer på behovet for en trygg og fremkommelig E14, både i fredstid og krise?
Vil statsråden ta initiativ til å endre helseforskningsloven eller benytte forskriftshjemmelen i § 27 tredje ledd for å muliggjøre utlevering av biologisk materiale fra forskningsbiobanker ved etterforskning av barnedødsfall, og dersom ingen av disse alternativene er aktuelle, vil statsråden ta initiativ til en særlov som åpner for slik utlevering?
Hva er årsaken til at E6 Langnesberga, som ble trukket fram som et aktuelt prosjekt i statsbudsjettet for 2026, ikke er omtalt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, og innebærer dette at prosjektet er nedprioritert eller står i fare for å bli utsatt? Kan statsråden samtidig redegjøre for hvilke budsjettmessige avklaringer som gjenstår før prosjektet kan igangsettes, og om kostnadsutviklingen kan medføre krav om ekstern kvalitetssikring (KS2) og ytterligere forsinkelser?
Hvordan vil statsråden sikre at personer som oppdager at de er registrert som medlemmer i tros- og livssynssamfunn uten eget samtykke, kan få medlemskapet slettet uten å måtte kontakte det aktuelle trossamfunnet direkte, og dermed risikere negativ sosial kontroll, trusler eller andre represalier, og vil statsråden vurdere å etablere en ordning som gjør det mulig å få rettet slike medlemskap gjennom en uavhengig offentlig instans?
I Meld. St. 4 (2026–2027) skriver regjeringen at låneformidlere gjennom samtykkebasert innsyn får opplysninger de «etter lova ikkje skal ha tilgang til». Statsråden bekreftet i juni 2025 at forbrukere kan dele egne gjeldsopplysninger og bruke fullmektig. Mener statsråden at digital innhenting med gyldig fullmakt er ulovlig også når formålet er gjeldsoversikt eller økonomisk rådgivning, i så fall med hvilken hjemmel, og hvis ikke, vil statsråden presisere omtalen?