Fredag 11. september mottok vi den triste beskjeden om at prinsesse Astrid, fru Ferner, hadde gått bort, 94 år gammel.

Stortinget vil uttrykke sin dype sorg og medfølelse med prinsessens barn, barnebarn og resten av kongefamilien i denne tunge tiden.

I løpet av bare to uker har det norske folk mistet to høyt elskede og folkekjære skikkelser.

Vi har mistet en konge, og vi har mistet en prinsesse.

Prinsesse Astrid ble født 12. februar 1932 på Solbakken i Oslo, som lillesøster til prinsesse Ragnhild og storesøster til prins Harald. Det tette søskenbåndet ble formet tidlig, og skulle vare livet ut.

Da andre verdenskrig rammet Norge i 1940, ble barndommen brutalt avbrutt. Kongefamilien måtte flykte. Mens kronprins Olav reiste til England, tok kronprinsesse Märtha med barna til USA.

Der gikk prinsesse Astrid fra barn til ungdom, mens familien arbeidet for Norges sak på begge sider av Atlanteren.

Nok en gang ble livet snudd på hodet da hun som 22-åring mistet sin mor.

Prinsesse Astrid måtte tre inn i rollen som landets førstedame. I 14 år sto hun trofast ved sin far, kong Olavs side, og bar de omfattende offisielle pliktene som fulgte med rollen.

Også etter at kronprins Harald giftet seg i 1968, fortsatte hun sitt betydelige representasjonsarbeid.

Kong Harald beskrev senere sin storesøster som «grenseløst lojal».

Det var en lojalitet hun bar med seg gjennom hele livet.

Men prinsesse Astrid var også en kvinne med egne meninger, stor kunnskap og et sterkt engasjement.

Som sin bror måtte hun kjempe for kjærligheten i en tid da tradisjonene sto sterkt. Forholdet til Johan Martin Ferner ble omdiskutert, men kjærligheten vant frem.

De giftet seg i 1961, fikk fem barn og sto ved hverandres side frem til hans død i 2015.

Prinsesse Astrids gjerning ble også preget av hennes sterke engasjement for inkludering.

Ved å være åpen om sine egne utfordringer med dysleksi, ga hun verdighet og en stemme til mange som følte seg annerledes.

Hun bar sine plikter med humor og livsgnist. Hun sa selv at oppdragene var en flott måte å «holde seg i gang på».

Hun var også en glødende vintersport-entusiast, og i 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for skiidretten.

Prinsesse Astrid rakk å oppleve og tjene fire norske konger.

Hun ble en uvurderlig kontinuitetsbærer og en trygg støttespiller for sin bror, kong Harald, og for vårt nye kongepar.

Hennes beste råd til dem var å være seg selv i rollen man hadde fått tildelt.

Det var et råd hun selv levde etter.

Vi husker de sterke bildene av henne fra september i år, da hun viste sin dype lojalitet under sin brors gravferd.

Nå er hun selv borte.

Norge har mistet en minneverdig, markant og høyt ansett prinsesse.

Kongefamilien har mistet et varmt og lojalt samlingspunkt.

Stortinget minnes prinsesse Astrid, fru Ferner, med dyp respekt og takknemlighet.