I lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre
som yter rettslig bistand gjøres følgende endringer:
Kapittel 15 skal lyde:
Kapittel 15 Ikraftsetting, overgangsregler og endringer i
andre lover
§ 72 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tiden Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
§ 73 Overgangsregler
(1) Den som har oppfylt vilkårene for
å få advokatbevilling før advokatloven trådte i kraft, kan få godkjent søknad
om advokatbevilling i medhold av domstolloven § 220 andre ledd slik
bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft. Slik søknad må
sendes til Advokattilsynet innen ett år etter at advokatloven har
trådt i kraft.
(2) Advokatloven § 17 gjelder bare
for handlinger begått etter at advokatloven har trådt i kraft.
(3) En person uten advokatbevilling
som omfattes av kravene i advokatloven § 22 første ledd, skal legge
frem politiattest som nevnt i advokatloven § 22 første ledd andre
punktum innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft.
(4) En person som har adgang til å
utøve advokatvirksomhet på foretakets vegne i medhold av domstolloven § 231
femte ledd slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i
kraft, kan fortsette å utøve slik advokatvirksomhet inntil to år
etter at advokatloven har trådt i kraft.
(5) Den som er jurist når advokatloven
trer i kraft og som har gitt melding til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
om at vedkommende driver rettshjelpvirksomhet etter forskrift 20.
desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 § 1-1, kan yte
fritt rettsråd etter rettshjelploven i inntil to år etter at advokatloven
har trådt i kraft.
(6) Den som har juridisk utdanning
fra en annen stat og bruker tittelen jurist før advokatloven trer
i kraft, kan fortsette å bruke tittelen inntil vedkommende får avslag på
søknad om godkjenning fra Advokattilsynet. Retten til å bruke tittelen
faller likevel bort dersom det ikke er søkt om godkjenning innen
ett år etter at advokatloven har trådt i kraft.
(7) Alle saker for Disiplinærnemnden
for advokater og alle klagesaker for Advokatbevillingsnemnden behandles
av Advokatnemnda etter at advokatloven har trådt i kraft. Søksmål
om gyldigheten av vedtak fattet av Disiplinærnemnden for advokater
og Advokatbevillingsnemnden skal reises mot Advokatnemnda. Verserende søksmål
overtas av Advokatnemnda.
(8) Alle saker for Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet og andre saker for Advokatbevillingsnemnden enn
sakene nevnt i syvende ledd behandles av Advokattilsynet etter at
advokatloven har trådt i kraft. Søksmål om gyldigheten av vedtak
fattet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skal reises mot Advokattilsynet.
Verserende søksmål overtas av Advokattilsynet.
(9) Disiplinærklagene Advokatnemnda
overtar fra Disiplinærnemnden for advokater, skal vurderes etter
bestemmelsene gitt i eller i medhold av domstolloven slik disse
bestemmelsene lød før advokatloven trådte i kraft, med mindre regelverket
på avgjørelsestidspunktet fører til et gunstigere resultat for den
innklagede. Det samme gjelder for disiplinærklager innkommet til
Advokatnemnda etter at advokatloven har trådt i kraft, men som gjelder overtredelser
begått før advokatloven trådte i kraft.
(10) Advokattilsynets rett til å kreve
refusjon fra advokaten etter advokatloven § 46 andre ledd gjelder
ikke dersom forvalteren er oppnevnt før advokatloven trådte i kraft.
(11) Begrensningen i adgangen til å
møte til prøve for Høyesterett i domstolloven § 218 andre ledd fjerde
punktum gjelder ikke for saker som er berammet før advokatloven
trådte i kraft.
(12) Et forbud mot å yte rettshjelp
som er ilagt i medhold av domstolloven § 219 tredje ledd, opphører
å gjelde fem år etter at advokatloven trådte i kraft. Forbudet kan likevel
etter søknad oppheves av Advokattilsynet på et tidligere tidspunkt
dersom det ikke vil være utilrådelig at vedkommende yter rettslig
bistand, jf. advokatloven § 70 første ledd første punktum.
(13) I en periode på tre år etter at
advokatloven trådte i kraft, gjelder ikke kravene til organisering
av advokatvirksomhet i advokatloven kapittel 7 for advokatvirksomhet
som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag
for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme
konsern. For organisering av slik advokatvirksomhet gjelder domstolloven
§ 233 første ledd bokstav a slik denne bestemmelsen lød før advokatloven
trådte i kraft.
(14) Departementet kan gi nærmere overgangsregler.
§ 74 Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene
gjøres følgende endringer:
Ny § 217 a i kapittel 10 skal lyde:
Hvis en advokat eller advokatfullmektig ilegges straff
eller erstatning etter dette kapittelet, skal den domstol som avgjør
spørsmålet om straff eller erstatning, varsle Advokattilsynet om
avgjørelsen. Det skal opplyses om avgjørelsen er rettskraftig.
Kapittel 11 med §§ 218, 219 og 220 skal lyde:
11te kapitel. Om advokater.
§ 218
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett skal
søkeren godtgjøre:
-
1. at vedkommende
har advokatbevilling,
-
2. at vedkommende har vært i virksomhet
-
a. i minst ett år
som advokat, eller
-
b. i minst tre år i stilling som nevnt
i advokatloven § 4 første ledd bokstav b,
-
3. at vedkommende har vist seg skikket
for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett.
Minst to av de tre årene nevnt i første punktum
nr. 2 bokstav b skal ha vært som advokatfullmektig. For den som
i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig
hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.
Den som vil avlegge prøve som nevnt i første
ledd første punktum nr. 3, skal sende Høyesteretts domstolleder
en bekreftelse fra Advokattilsynet om at vedkommende oppfyller vilkårene
i første ledd nr. 1 og 2. Prøven omfatter utføringen av to muntlige
saker. Minst en av disse skal være en sivil sak for den ankende
part, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse
til annet. Det er ikke adgang til å møte til prøve i en
sak som behandles av Høyesterett i plenum eller storkammer, med
mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse
til det. For statsadvokater og fullmektiger hos riksadvokaten
kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter
første ledd ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat,
med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse
til noe annet.
Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes
av alle de høyesterettsdommerne som har vært med i pådømmelsen av
de sakene søkeren har utført. Bevitnelse om at prøven er bestått,
utferdiges av Høyesteretts domstolleder. Søkere som ikke består
prøven, kan ikke avlegge ny prøve før det har gått to år fra rettens
avgjørelse. Det kan bare avlegges prøve to ganger.
For behandling av søknader etter første ledd
skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første
ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet
ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt,
gjelder ikke.
§ 219
Enhver advokat har rett til å la en autorisert
advokatfullmektig opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan
ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for
lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om
straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer
enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter tvisteloven
§ 3-3 eller straffeprosessloven § 95 til å opptre ved
vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate
at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling
i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven
kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen
opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser
og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
§ 220
En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig
eller forsvarer når vedkommendes ektefelle, forlovede eller noen
som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende
linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller
eneste rettskyndige dommer i retten. Første punktum gjelder ikke når
advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.
§§ 219 a, 219 b og 221 til 234 oppheves.
2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker skal § 121 første punktum lyde:
Selv om forholdet ikke går inn under § 119,
kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt
betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling,
rettslig bistand eller liknende virksomhet.
3. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs gjøres følgende endringer:
§ 85 første ledd nr. 9 og ny nr. 10 skal
lyde:
-
9. å gi melding så
tidlig som mulig til det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen
der skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere
som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet;
-
10. Bostyrer plikter, uten hinder av taushetsplikt,
å informere Advokattilsynet om at det er åpnet konkurs i en advokats
bo.
§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom konkursskyldneren er advokat eller en virksomhet
som driver advokatvirksomhet, og det ikke er oppnevnt forvalter,
kan bostyreren uhindret av advokatens taushetsplikt foreta undersøkelser
av advokatens eller virksomhetens regnskap og annet materiale så langt
det er nødvendig for å ivareta oppgaven som bostyrer. Er det oppnevnt
forvalter etter advokatloven § 46, skal bostyreren henvende seg
til forvalteren, som skal vurdere om vilkåret for å utlevere informasjon
underlagt advokatens taushetsplikt, er oppfylt. Informasjon som
nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119
første ledd skal ikke bringes videre til andre bo-organer.
4. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet
og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 19 andre ledd lyde:
Kongen kan gi forskrift om høyere beløp som
en fordringshaver kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner
som erstatning for kostnader ved å drive inn kravet selv, når en
advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den
faglige ledelse av inndrivingen.
5. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal
§ 211 lyde:
§ 211 Brudd på taushetsplikt
for enkelte yrkesgrupper
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester
i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn,
forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses
hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre
får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem
eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.
6. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold
og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark skal § 46 andre
ledd nytt andre punktum lyde:
Advokatloven § 27 andre ledd gjelder ikke for
advokater som konstitueres som medlemmer av Utmarksdomstolen.
7. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre
som advokat etter denne lov når ikke annet følger av domstolloven
§ 219.
§ 3-3 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Retten kan tillate at annen skikket myndig
person opptrer som prosessfullmektig. En jurist som yter rettslig
bistand som ledd i næringsvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig
hvis vilkårene i advokatloven § 68 er oppfylt.
(5) Personer med utenlandsk advokatbevilling
kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene
ellers finner det ubetenkelig.
§ 6-7 første ledd skal lyde:
(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan
partene bruke
-
a. advokat og autorisert
advokatfullmektig,
-
b. jurist,
-
c. inkassobevillingshaver med inkassooppdrag
for saken,
-
d. ektefelle eller samboer, slektning
i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,
-
e. ansatt eller annen person med tilknytning
til næringsvirksomhet saken gjelder,
-
f. en skikket myndig person etter tillatelse
fra forliksrådet i den enkelte sak.
§ 22-5 andre ledd skal lyde:
(2) Retten kan frita en part eller et vitne
fra å gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt
hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettslig bistand eller lignende
virksomhet, selv om forholdet ikke omfattes av første ledd.
8. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 2-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift om at eiendomsmegling
mot godtgjørelse også kan drives av foretak som yter rettslig bistand
etter reglene i advokatloven kapittel 14.
§ 8-3 første ledd nr. 3 skal lyde:
9. I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål
skal § 65 nytt andre ledd lyde:
Vergemålsmyndigheten skal uten hinder av taushetsplikt
gi nødvendige opplysninger til Advokattilsynet dersom en advokat eller
en advokatfullmektig får oppnevnt verge.
§ 65 nåværende andre ledd blir tredje ledd.
10. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning
skal § 3-9 lyde:
§ 3-9 Utlevering av opplysninger
til Advokattilsynet
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder
for at opplysninger gis til Advokattilsynet til
bruk for tilsynsformål.
11. I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot
hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endringer:
§ 43 andre ledd bokstav b skal lyde:
§ 43 tredje ledd skal lyde:
(3) Regler om Finanstilsynets og Advokattilsynets gjennomføring
av tilsyn følger av finanstilsynsloven og advokatloven.
12. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker skal § 12 andre ledd lyde:
Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller
en organisasjon som vedkommende er medlem av. Tjenestemann tilsatt
ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken
hører under, kan ikke opptre som fullmektig.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister skal § 3-3 sjette ledd lyde:
(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken
utstrekning og på hvilke vilkår personer med utenlandsk
advokatbevilling har rett til å opptre som prosessfullmektig.
III
I lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer
i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) gjøres følgende
endringer:
I del I om endring i lov 13. juni 1980 nr.
35 om fri rettshjelp skal § 11 første ledd lyde:
Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten
behovsprøving i følgende tilfeller:
-
1. for utlending som
har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd,
annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett
til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første,
tredje eller fjerde punktum.
-
2.
-
a. for den som er
part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i barnevernsloven
§ 4-2 første og annet ledd og § 4-4 første ledd, men hvor vedtaket
ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til
sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel
14 i barnevernsloven.
-
b. for den som er part i sak hvor barnevernet
har startet forberedelse til sak som skal behandles av barneverns-
og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven, men hvor saken
likevel ikke blir oversendt nemnda.
-
3. for siktede som reiser krav om erstatning
for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel
31.
-
4. til voldsofre i erstatningssak mot
gjerningspersonen.
-
5. til den som har vært utsatt for handling
som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b,
for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
-
6. til den som er utsatt for tvangsekteskap
eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16,
men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme
art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant
bistand.
-
7. for pasienter i saker for statsforvalteren
om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven
§ 4-4.
-
8. til ungdom som vurderer å
klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e.
§ 16 første ledd skal lyde:
Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i
saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 6,
samt i følgende tilfeller:
-
1. for den vernepliktige
i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner
etter forsvarsloven kapittel 4.
-
2. for den et tvangstiltak retter seg
mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og
sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36,
-
3. for den private part i saker hvor søksmål
er anbefalt av Sivilombudet,
-
4. for utlending i tilfeller som nevnt
i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129
annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven
§ 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum,
-
5. til den som er begjært fratatt rettslig
handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig
handleevne opphevet etter vergemålsloven,
-
6. til den det oppnevnes advokat for i
medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5,
-
7. til den som er saksøkt i sak som nevnt
i § 11 første ledd nr. 4.
IV
Loven trer i kraft straks.