vedtak til lov
om erstatning fra
staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven)
§ 1 Saklig virkeområde
Den som har blitt
utsatt for en forsettlig handling eller forsøk på en forsettlig
handling som nevnt i straffeloven §§ 131, 155 a, 251, 253, 255,
257, 259, 264, 272, 273, 275, 282, 284, 291, 295, 296, 297, 299,
302, 304, 305, 312, 313, 314 eller 328 eller for en grovt uaktsom
handling som nevnt i straffeloven § 281 eller § 294, eller dennes etterlatte,
har rett til erstatning fra staten.
§ 2 Forholdet til andre erstatningsordninger
Loven gjelder ikke
for skader som omfattes av bilansvarslova og erstatningsposter som
kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder for
handlinger som har skjedd mens skadevolderen og den voldsutsatte
befant seg i Norge eller på norske jurisdiksjonsområder, jf. straffeloven
§ 4.
Loven gjelder også
for handlinger som har skjedd i utlandet dersom den voldsutsatte
på handlingstidspunktet var bosatt i Norge, jf. folkeregisterloven
kapittel 4, og straffesaken er behandlet ved en norsk domstol, jf. straffeloven
§ 5.
§ 4 Hva som kan kreves erstattet av
staten
Den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har krav på å få erstatning for skade på
person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning
etter skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5.
Erstatningen skal
ikke avkortes etter skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2
første punktum.
Erstatning som er
betalt av skadevolderen, kommer til fradrag.
§ 5 Erstatningens øvre grense
Det ytes ikke høyere
erstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven
§ 1-4, per person per sak. I særlige tilfeller kan den øvre grensen
fravikes.
§ 6 Utbetaling av erstatning tilkjent
ved dom
Den som ved rettskraftig
dom er tilkjent erstatning for en handling nevnt i § 1, har rett
til å få erstatningen utbetalt av staten dersom forholdet er anmeldt.
Første punktum gjelder ikke for fraværsdommer.
Krav om utbetaling
etter første ledd må være fremmet for Kontoret for voldsoffererstatning
innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.
§ 7 Utbetaling av erstatning som ikke
er tilkjent ved dom
Søknad om erstatning
kan fremmes for Kontoret for voldsoffererstatning dersom forholdet
er anmeldt og
-
a) stra ffesaken
er avsluttet uten domstolbehandling,
-
b) det er avsagt
fraværsdom eller inngått rettsforlik om erstatningskravet,
-
c) erstatningskravet
ikke ble behandlet i straffesaken fordi det åpenbart var mest hensiktsmessig
å behandle kravet i sivilprosessens former, jf. straffeprosessloven
§ 427 femte ledd og § 428 fjerde ledd, eller fordi det var til uforholdsmessig
ulempe for påtalemyndigheten å fremme kravet i straffesaken, jf.
straffeprosessloven § 427 andre ledd andre punktum eller
-
d) det vil være
uforholdsmessig tyngende for den voldsutsatte eller dennes etterlatte
å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet.
Søknaden må fremmes
innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Er saken
henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg
være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene
i foreldelsesloven.
Den som er utsatt
for en handling som nevnt i § 1 eller dennes etterlatte, har rett
til erstatning fra staten når skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige
erstatningsregler. Det får likevel ikke betydning for erstatningen
om skadevolderen er død eller ukjent, eller ikke kan holdes ansvarlig
for hele erstatningsbeløpet, jf. skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3
eller § 5-2 første punktum. Søknaden kan avslås dersom den voldsutsatte
eller dennes etterlatte ikke i tilstrekkelig grad har bistått ved
etterforskningen. I tillegg til det som følger av skadeserstatningsloven
§ 5-1, kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under
slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.
Den påståtte skadevolderen
skal være part i saken. Kontoret for voldsoffererstatning fatter
vedtak om erstatning og utbetaler erstatningen når vedtaket er endelig
avgjort. Om ikke annet følger av loven her, kommer forvaltningslovens
bestemmelser til anvendelse.
Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om saksbehandlingen etter bestemmelsen her.
§ 8 Tilleggserstatning
Selv om den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning i samsvar med
dommen mot skadevolderen i medhold av § 6, kan det etter søknad
til Kontoret for voldsoffererstatning utbetales tilleggserstatning
dersom
-
a) det er klart
at kravet ikke kunne vært fremmet og behandlet i straffesaken fordi
kravet ikke var modent da straffesaken ble behandlet, og den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har krav på vesentlig høyere erstatning,
eller dersom vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven
§ 3-8 er oppfylt,
-
b) erstatningsbeløpet
i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven § 1-1,
§ 1-3 eller § 5-2 første punktum eller
-
c) erstatningen
ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold av § 5.
I saker der den
voldsutsatte eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning
i medhold av § 7, kan det etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning
utbetales tilleggserstatning dersom det er klart at kravet ikke kunne
vært fremmet da Kontoret for voldsoffererstatning behandlet søknaden
fordi kravet ikke var modent og den voldsutsatte eller dennes etterlatte
har krav på vesentlig høyere erstatning, eller dersom vilkårene
for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt.
For krav om tilleggserstatning
gjelder reglene i § 7.
§ 9 Klage og rettslig overprøving
Vedtak fattet etter
§§ 7, 8 eller 12 kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.
Søksmål om gyldigheten
av vedtaket kan ikke reises uten at parten har benyttet sin adgang
til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort. Søksmål må reises
mot staten ved Statens sivilrettsforvaltning innen ett år fra det
tidspunktet underretningen om det endelige vedtaket er kommet fram
til parten.
Den som ikke har
hatt kjennskap til kravet eller som av andre grunner ikke kan bebreides
for å ha unnlatt å komme med innsigelser til kravet, kan i særlige
tilfeller bringe saken inn for domstolene selv om klageadgangen
ikke har vært benyttet og søksmålsfristen i andre ledd er utløpt.
§ 10 Dekning av utgifter til advokat
og spesialisterklæring
Dersom sakens omfang
eller kompleksitet tilsier det, kan partene få dekket utgifter til
advokat til behandling av erstatningssaken hos voldserstatningsmyndighetene.
Utgiftene dekkes etter den offentlige salærsatsen, jf. salærforskriften
§ 2. Forvaltningsloven § 36 gjelder ikke. Partenes krav om dekning
av advokatutgifter må fremmes før vedtak om voldserstatning fattes.
Finner Kontoret
for voldsoffererstatning ved behandling av søknaden at en spesialisterklæring
vil kunne få avgjørende betydning for søknadens utfall, kan Kontoret
for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig for å avgi erklæring.
Utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.
Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om godtgjøring av advokater og om godtgjøring
og oppnevning av sakkyndige etter bestemmelsen her.
§ 11 Regress
Den voldsutsattes
eller dennes etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som
svarer for skaden, går over på staten i den utstrekning det utbetales
erstatning etter loven her.
Staten skal kreve
regress når det foreligger rettskraftig dom for erstatningskravet.
Det samme gjelder når erstatningskravet er rettskraftig avgjort
ved rettsforlik eller vedtatt forelegg.
§ 12 Tilbakebetaling
Dersom den voldsutsatte
eller dennes etterlatte har gitt uriktige opplysninger eller fortiet
forhold av betydning for vedtaket, kan Kontoret for voldsoffererstatning kreve
at erstatningen tilbakebetales. I særlige tilfeller kan Kontoret
for voldsoffererstatning også kreve tilbakebetaling dersom retten
kjenner vedtaket om voldserstatning ugyldig, og voldserstatningsmyndighetene
på bakgrunn av dommen kommer til at erstatningsbeløpet var satt
for høyt.
Klage på vedtak
om tilbakebetaling har oppsettende virkning.
§ 13 Tvangsgrunnlag og tvangsinndrivelse
Statens krav etter
§§ 11 og 12 er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Statens
innkrevingssentral.
§ 14 Rådighetsbegrensning
Om rådighetsbegrensning
m.m. gjelder skadeserstatningsloven § 3-10.
§ 15 Barn som har opplevd vold mot en
nærstående person
Kongen kan i forskrift
fastsette at barn som har opplevd vold mot en nærstående person,
kan gis rett til erstatning også når skadevolderen ikke er ansvarlig
etter alminnelige erstatningsregler. Det skal i forskriften fastsettes
nærmere vilkår for erstatningen og hvilke saksbehandlingsregler
som skal gjelde.
§ 16 Tilgang til opplysninger
Dommer og rettsforlik
kan uten hinder av taushetsplikt utleveres fra domstolene eller
påtalemyndigheten til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens
sivilrettsforvaltning når dette er nødvendig for at voldserstatningsmyndighetene
skal kunne utføre sine oppgaver etter loven her.
Kontoret for voldsoffererstatning
og Statens sivilrettsforvaltning kan uten hinder av taushetsplikt
innhente fra Statens innkrevingssentral og Folkeregisteret de opplysningene
som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her, og
nødvendige opplysninger til utredning og produksjon av statistikk.
§ 17 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser
skal tre i kraft til forskjellig tid.
Fra den tid loven
trer i kraft, oppheves lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra
staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.
§ 18 Overgangsregler
Loven gjelder for
handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975 og som det for første
gang søkes erstatning for etter lovens ikrafttredelse.
Den som har fått
utbetalt erstatning i medhold av voldsoffererstatningsloven eller
voldsoffererstatningsforskriften, kan få utbetalt erstatning etter
loven her dersom voldsoffererstatningen ble avkortet fordi den øvre
grensen var lavere enn 60 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven
§ 1-4, per person per sak, og den voldsutsatte eller dennes etterlatte
ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen. Tilleggserstatningen
skal bare utbetales i den utstrekning det kan utbetales erstatning
etter loven her. Det gjelder ingen søknadsfrist for å fremme kravet.
Kongen kan gi nærmere
overgangsregler.
§ 19 Endringer i andre lover
Fra den tid loven
trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 13. juni
1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 11 andre ledd
nr. 6 oppheves. Nåværende nr. 7 blir nr. 6.
§ 16 første ledd nr. 4
til 6 og nytt nr. 7 skal lyde:
-
4. for utlending
i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum
og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den som har rett til
fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller
tredje punktum,
-
5. til den som
er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak
om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven,
-
6. til den det
oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr.
5,
-
7. til den som er saksøkt i sak som
nevnt i § 11 første ledd nr. 4.
§ 23 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke fri
rettshjelp som er innvilget til partene i medhold av § 16 første
ledd, jf. § 11 første ledd nr. 4.
2. I lov 22. mai
1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 107 c femte
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Oppdraget som bistandsadvokat omfatter
ikke å søke om voldserstatning fra staten.
3. I lov 8. juni
1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer:
§ 2-8 første
og andre ledd skal lyde:
Dersom det er gitt
pålegg om trekk for flere krav hos samme skyldner, og det som kan
trekkes etter § 2-7 første ledd ikke er tilstrekkelig til å dekke
alle kravene, har kravene prioritet som følger:
-
(a) krav som grunner
seg på lovbestemt forsørgelsesplikt,
-
(b) krav på erstatning
eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling,
-
(c) statens regresskrav etter
voldserstatningsloven § 11,
-
(d) krav på bøter,
-
(e) krav på skatt eller
offentlig avgift,
-
(f) andre krav.
Fortrinnsretten
etter første ledd bokstavene a–e gjelder
tilsvarende for ansvar for slike krav eller tilsvarende trekk.