Kapittel 1 Lovens formål og
virkeområde m.m.
§ 1 Formål og virkeområde
Formålet med loven
er å understøtte tros- og livssynssamfunn.
Med tros- og livssynssamfunn
menes i denne loven sammenslutninger for felles utøvelse av tro
eller livssyn.
Loven gjelder for
alle tros- og livssynssamfunn. Kapittel 2 gjelder ikke for Den norske
kirke, og kapittel 3 gjelder bare for Den norske kirke.
Loven gjelder ikke
på Svalbard.
§ 2 Innmelding i og utmelding av tros-
og livssynssamfunn
Personer som har
fylt 15 år, kan selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn.
De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn
i eller ut av tros- og livssynssamfunn.
Tros- og livssynssamfunnene
fastsetter selv vilkår for medlemskap og framgangsmåte for innmelding
i samfunnet. Utmelding skal alltid kunne skje skriftlig.
§ 3 Barns rett til medvirkning
Et barn som er i
stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle
forhold som gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn.
Kapittel 2 Registrering, tilskudd
og vigselsrett m.m.
§ 4 Registrering av tros- og livssynssamfunn
Et tros- eller livssynssamfunn
kan bli registrert når det er fast organisert og har minst 50 medlemmer
som
-
a) selv har meldt
seg inn, eller som har blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret
-
b) er bosatt i Norge
-
c) ikke er medlem
i Den norske kirke eller et annet registrert tros- eller livssynssamfunn.
Registrering kan
trekkes tilbake dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke lenger
oppfyller vilkårene i første ledd.
Tros- eller livssynssamfunnet
kan nektes registrering, eller registreringen kan trekkes tilbake,
dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd i § 6 er
oppfylt.
Kongen kan gi forskrift
om plikt til å opplyse om sitt organisasjonsnummer og om fødselsnummer
for hvert enkelt medlem i tros- og livssynssamfunn til bruk i saker som
gjelder registrering, og i saker som gjelder tilskudd etter § 5.
For å kontrollere at vilkårene for registrering og tilskudd er oppfylt,
kan departementet sammenholde fødselsnumrene med opplysninger fra
Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og andre tros- og
livssynssamfunn.
Reglene i statistikkloven
om plikt til å gi opplysninger til utarbeidelse av offisiell statistikk
gjelder ikke for opplysninger som er gitt etter forskrift med hjemmel
i fjerde ledd.
Kongen kan gi forskrift
om søknad om registrering, om tap av registrering og om plikt til
å opplyse om endringer i registreringsgrunnlaget.
§ 5 Krav om og tildeling av tilskudd
Registrerte tros-
og livssynssamfunn kan kreve tilskudd fra staten.
Tros- og livssynssamfunn
skal benytte tilskuddet til tros- eller livssynsformål.
Tilskuddet beregnes
etter antallet medlemmer i tros- eller livssynssamfunnet som oppfyller
kravene i § 4 første ledd bokstav a til c. Tilskuddet tildeles ikke
tros- og livssynssamfunn med færre enn 50 medlemmer.
Satsen for tilskudd
per medlem skal om lag svare til statens og kommunenes tilskudd
til Den norske kirke per medlem. Satsen reguleres årlig i samsvar
med endringer i statens tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke
og kommunenes driftstilskudd til Den norske kirke, og ut fra tallet
på medlemmer i Den norske kirke.
Når et tros- eller
livssynssamfunn fremmer krav om tilskudd, skal det skriftlig bekrefte
at det er kjent med og vil overholde lovens vilkår for tilskudd.
Kongen kan gi forskrift
om framsetting av krav om tilskudd og om fastsetting av tilskudd.
§ 6 Grunnlag for å nekte tilskudd
Dersom et tros-
eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne
av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker
barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på
andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan
samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd
kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller
gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.
Tros- eller livssynssamfunn
som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros-
og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.
Tilskudd kan også
nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav
som følger av loven.
Tilskudd kan dessuten
kreves helt eller delvis tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn
dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd er oppfylt.
Kongen kan gi forskrift
om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 7 Rapport og regnskap
Registrerte tros-
og livssynssamfunn skal hvert år rapportere om sin virksomhet til
tilsynsmyndigheten. Årsrapporten skal gi en kort omtale av virksomheten
i samfunnet, blant annet om eventuelle aktiviteter og tilbud for
barn og unge, bruken av tilskudd fra staten og forvaltning av vigselsrett.
Den skal i tillegg redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder
kjønnslikestilling i virksomheten i samsvar med likestillings- og
diskrimineringsloven § 26 a, og for eventuell forskjellsbehandling når
det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger.
Tilsynsmyndigheten
kan i tillegg kreve rapportering om særskilte forhold.
Tros- og livssynssamfunn
som mottar tilskudd, skal hvert år sende inn regnskap til tilsynsmyndigheten. Dersom
et tros- eller livssynssamfunn mottar bidrag fra utlandet, skal
det opplyse særlig om dette. Regnskapet skal være revidert av statsautorisert
eller registrert revisor.
Kongen kan gi forskrift
om rapport og regnskap, herunder om unntak fra revisjonsplikten.
§ 8 Forvaltning og tilsynsmyndighet
Departementet fatter
vedtak i alle saker etter dette kapitlet.
Departementet fører
tilsyn med at tros- og livssynssamfunn oppfyller sine plikter etter
loven.
§ 9 Vigselsrett
Kongen kan gi personer
i registrerte tros- og livssynssamfunn rett til å være vigsler etter
ekteskapslovens bestemmelser, og gir forskrift om tildeling og tilbaketrekning
av vigselsrett.
Kapittel 3 Den norske kirke
§ 10 Kapitlets formål
Formålet med bestemmelsene
i dette kapitlet er å legge til rette for at Den norske kirke forblir
en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke.
§ 11 Soknet og Den norske kirke
Soknet er den grunnleggende
enheten i Den norske kirke og kan ikke løses fra den.
Både soknet og Den
norske kirke er egne rettssubjekter og har rettigheter og forpliktelser,
er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling
overfor domstoler og andre myndigheter.
Kirkemøtet opptrer
på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og menighetsrådet opptrer
på vegne av soknet, når ikke annet er fastsatt i eller i medhold
av lov.
Kirkemøtet kan fastsette
at ett eller flere organer skal ivareta oppgaver for flere sokn.
Kirkemøtet gir nærmere regler om oppgavefordeling mellom soknets
organer.
§ 12 Kirkemøtet
Kirkemøtet fastsetter
kirkens grunnlag og lære og alle liturgier og gudstjenstlige bøker.
Kirkemøtet gir
nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling
og kirkelige organer og om valg til disse organene.
Kirkemøtet kan
ikke treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som soknets organer
skal avgjøre.
Forslag til vesentlige
endringer i bestemmelsene i dette kapitlet skal legges fram for
Kirkemøtet.
§ 13 Kirkelige valg og kirkelig stemmerett
Kirkelige valg
kan holdes samtidig med offentlige valg og i umiddelbar nærhet av
lokalene der det offentlige valget gjennomføres. Kirkemøtet avgjør
dette.
Ethvert medlem
i Den norske kirke som vil ha fylt 15 år innen utgangen av valgåret,
har stemmerett ved kirkelige valg.
§ 14 Finansiering av Den norske kirke
Staten gir tilskudd
til prestetjenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt.
Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål.
Kommunen gir tilskudd
til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold
og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes
i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og
kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende
bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener,
klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ
hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet.
I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning,
diakoni og kirkemusikk inngå.
Etter avtale med
soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter
andre ledd.
Kommunen kan ta
opp lån for å finansiere investeringer i kirkebygg og tilhørende
varige driftsmidler.
Bestemmelsene i
§ 6 gjelder tilsvarende for Den norske kirke.
Regnskapsloven
gjelder for regnskapet til rettssubjektet Den norske kirke og for
regnskapet til soknet, med mindre departementet har fastsatt annet
i forskrift.
Et sokn kan ikke
tas under konkursbehandling eller begjære åpning av gjeldsforhandlinger
etter konkursloven.
§ 15 Kirkebygg
Kirkebyggene er
soknets eiendom med mindre noe annet følger av særskilt rettsgrunnlag.
Kirkemøtet gir regler om krav til kirkebygg, forvaltning av kirkebygg
og tilhørende fond, kirkebyggenes inventar og utstyr, og om bruk
av kirkebygg, herunder betaling for bruk.
Kongen kan gi forskrift
om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker.
§ 16 Prestenes og biskopenes tjeneste
Hvert sokn skal
være betjent av prest og hvert bispedømme av biskop.
All prestetjeneste
skal organiseres slik at prestene kan utøve sin tjeneste i samsvar
med ordinasjonens forutsetninger og forpliktelser.
§ 17 Den norske kirkes medlemsregister
Personer som er
medlemmer i Den norske kirke, skal registreres i et sentralt medlemsregister.
Det skal føres
register over personer som blir døpt, konfirmert, vigslet til ekteskap
og jordfestet i Den norske kirke, og over inn- og utmeldinger. Disse
opplysningene kan tas inn i medlemsregisteret.
Kirkemøtet gir
nærmere regler om registerføringen.
Kapittel 4 Forskjellige bestemmelser
§ 18 Rett til fri ved religiøse høytidsdager
Personer som har
andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har
rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i
opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med høytider etter
sin religion.
Arbeidstakere som
ønsker å benytte retten til fri, skal varsle arbeidsgiver senest
14 dager før høytidsdagen. Arbeidsgivere kan kreve at arbeidstakere
tar igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. Etter drøfting med
arbeidstakeren fastsetter arbeidsgiveren når tapt arbeidstid skal
tas igjen. Selv om slikt arbeid skulle overstige alminnelig arbeidstid
etter arbeidsmiljøloven, regnes det ikke som overtid.
§ 19 Registerføring og avlevering
Kongen kan gi forskrifter
om registerføring og plikt til å overføre og avlevere tros- og livssynssamfunnenes offentlige
bøker.
§ 20 Krav om politiattest
Tros- og livssynssamfunn
kan kreve at personer som med eller uten lønn skal tilsettes, utføre
oppgaver eller inneha tillitsverv der de vil ha omsorg for eller
oppgaver knyttet til mindreårige eller personer med utviklingshemming,
skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39
første ledd.
§ 21 Egen gravplass for tros- eller
livssynssamfunn
Kongen kan gi et
tros- eller livssynssamfunn tillatelse til å ha egen gravplass,
og kan sette vilkår for tillatelsen. Gravplassloven gjelder i slike
tilfeller så langt den passer.
§ 22 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.
§ 23 Overgangsregler
Det første året
det skal gis tilskudd etter denne loven, skal satsen for tilskudd
per medlem til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke
fastsettes slik at den om lag svarer til det samlede tilskuddet
fra staten og kommunene til Den norske kirke per medlem. Følgende
tilskudd fra stat og kommune til Den norske kirke skal ikke regnes
med i tilskuddsgrunnlaget:
-
a) statlige tilskudd
som er en følge av avviklingen av tjenestebolig- og bopliktordningen
til prestene i Den norske kirke
-
b) statlige tilskudd
til den delen av rettssubjektet Den norske kirkes pensjonspremie
som er knyttet til pensjonsrettigheter som tilsatte i Den norske
kirke har opparbeidet som tjenestemenn i staten
-
c) tilskudd fra
stat og kommune til oppgaver som er felles for alle innbyggere i
Norge og som ikke er utgifter til egentlig kirkelige formål.
Tros- og livssynssamfunn
som er registrert eller har mottatt tilskudd etter lov 13. juni
1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna eller lov 12. juni 1981
nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, skal anses registrert i to
år etter at loven trer i kraft, likevel slik at bare samfunn som
har minst 50 medlemmer som oppfyller vilkårene i § 4 første ledd
bokstav a til c, kan kreve tilskudd etter § 5.
Vigselsrett som
tidligere er tildelt personer i et tros- eller livssynssamfunn,
beholdes i inntil to år etter at loven har trådt i kraft, forutsatt
at vilkårene i forskrift med hjemmel i § 9, er oppfylt, og tros-
eller livssynssamfunnet vedkommende tilhørte da vigselsretten ble
tildelt, består.
Departementet kan
pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig
embets- eller tjenestemann. Staten skal dekke kommunens utgifter
etter regler fastsatt av Kongen.
Kongen kan gi forskrift
om ytterligere overgangsbestemmelser.
§ 24 Endringer i andre lover
Fra den tid loven
trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
-
1. Lov 13. juni
1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna oppheves.
-
2. Lov 12. juni
1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn oppheves.
-
3. Lov 7. juni
1996 nr. 31 om Den norske kirke oppheves.
-
4. I lov 4. juli
1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd bokstav a
skal lyde:
§ 12 andre ledd oppheves.
§ 13 skal lyde:
§ 13 En vigslers adgang til å nekte
å foreta vigsler
En vigsler som nevnt i § 12 bokstav
a kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem
av tros- eller livssynssamfunnet, eller dersom ingen av dem tilhører
vigslers menighet, lokallag eller tilsvarende enhet i tros- eller
livssynssamfunnet.
Prester i Den norske kirke og vigslere
i andre trossamfunn kan også nekte å foreta vigsel dersom en av
brudefolkene er skilt, og den tidligere ektefellen lever, eller
dersom brudefolkene er av samme kjønn.
Vigsler skal praktisere første
og andre ledd slik at kvinner og menn likebehandles.
§ 16 første ledd tredje punktum
oppheves.
Lovens tittel
skal lyde:
Lov om gravplasser,
kremasjon og gravferd (gravplassloven)
Betegnelsen
«kirkelig fellesråd» endres i følgende paragrafer til «gravplassmyndigheten»:
§ 3 overskriften og § 3 første ledd, § 6 annet ledd, § 7 første
og annet ledd, § 13 annet, tredje og fjerde ledd, § 14 første og
fjerde ledd, § 16 første og annet ledd, § 17 første ledd og § 21 første
og annet ledd.
Betegnelsen
«bispedømmerådet» endres i følgende bestemmelser til «fylkesmannen»:
§ 4 første ledd, § 21 første ledd og § 24 første ledd.
§ 3 annet og nytt tredje ledd
skal lyde:
Utgifter til anlegg, drift og forvaltning
av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra soknet.
Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for
å gi tilskudd.
Kommunen kan ta opp lån for å finansiere
investeringer i gravplasser og tilhørende varige driftsmidler.
§ 23 første og annet ledd skal
lyde:
Det organet som etter Kirkemøtets
beslutning opptrer på soknets vegne i saker som gjelder drift og
forvaltning av gravplasser, er lokal gravplassmyndighet etter denne loven.
Etter søknad fra kommunen kan fylkesmannen
fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal
ligge til kommunen.
§ 23 nytt femte ledd skal lyde:
Lokal gravplassmyndighet, krematorium
eller i særlige tilfeller annen virksomhet med oppgaver etter loven, skal
skaffe til veie opplysninger og gi slik uttalelse som departementet
ber om.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Klageadgang
Enkeltvedtak som er truffet av
gravplassmyndigheten eller kommunen etter loven eller etter regler
i medhold av loven, kan påklages til fylkesmannen.
Enkeltvedtak som er truffet av
fylkesmannen etter loven eller etter regler i medhold av loven,
kan påklages til departementet.
§ 25 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.