Andre del. Folkevalgte
Kapittel 5. Kommunal organisering.
Folkevalgte organer
§ 5-1 Folkevalgte organer
Folkevalgte organer
skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter bestemmelser
om slike organer i andre lover.
Folkevalgte organer
etter denne loven er
-
a) kommunestyre
og fylkesting
-
b) formannskap og
fylkesutvalg
-
c) kommuneråd og
fylkesråd
-
d) utvalg, inkludert
kommunedelsutvalg og kontrollutvalg
-
e) arbeidsutvalg
-
f) felles, folkevalgt
nemnd i vertskommunesamarbeid
-
g) kommunestyre-
og fylkestingskomiteer
-
h) styret for deler
av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten i parlamentarisk
styrte kommuner eller fylkeskommuner
-
i) representantskap
og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd
-
j) representantskap
for et kommunalt oppgavefellesskap
-
k) et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov.
Folkevalgte organer
som er nevnt i andre ledd bokstav a til d og g, skal ha navn som
inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der. I navnet
kan betegnelsen by eller herad brukes i stedet for betegnelsen kommune.
Med folkevalgte
menes i denne loven medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og
personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ
eller et annet kommunalt organ etter § 5-2. Personer nevnt i § 7-3
første ledd bokstav b og c og som er valgt inn i underordnet styringsorgan
i kommunalt oppgavefellesskap, er likevel ikke å anse som folkevalgte.
§ 5-2 Andre kommunale
organer
Andre kommunale
organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven.
Andre kommunale
organer etter denne loven er
-
a) partssammensatte
utvalg
-
b) styret for en
institusjon
-
c) underordnete
styringsorganer for et kommunalt oppgavefellesskap
-
d) styret for et
kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
-
e) eldreråd, råd
for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet
medvirkningsorgan for ungdom.
For øvrig gjelder
de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1.
§ 5-3 Kommunestyre og fylkesting.
Intern delegering
Kommunestyret er
det øverste organet i kommunen, og fylkestinget er det øverste organet
i fylkeskommunen.
Kommunestyret treffer
vedtak på vegne av kommunen, og fylkestinget treffer vedtak på vegne
av fylkeskommunen, hvis ikke noe annet følger av lov.
Kommunestyret og
fylkestinget kan delegere myndighet til å treffe vedtak til andre
folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren innenfor
rammene av denne loven eller annen lov.
§ 5-4 Kommunestyrets og fylkestingets
adgang til å delegere vedtaksmyndighet til andre rettssubjekter
For saker som gjelder
lovpålagte oppgaver, kan kommunestyret og fylkestinget delegere
myndigheten til å treffe vedtak til andre rettssubjekter så langt
lovgivningen åpner for det.
For andre saker
kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe
vedtak til andre rettssubjekter hvis saken ikke har prinsipiell
betydning.
§ 5-5 Kommunestyrets og fylkestingets
sammensetning
Kommunestyrets
og fylkestingets medlemmer velges etter regler som er fastsatt i
lov.
Kommunestyret fastsetter
selv medlemstallet sitt. Medlemstallet skal være et oddetall, og
det skal oppfylle følgende krav til minste antall medlemmer:
-
a) Kommunestyret
skal ha minst 11 medlemmer i kommuner som ikke har over 5 000 innbyggere.
-
b) Kommunestyret
skal ha minst 19 medlemmer i kommuner med over 5 000, men ikke over
10 000 innbyggere.
-
c) Kommunestyret
skal ha minst 27 medlemmer i kommuner med over 10 000, men ikke
over 50 000 innbyggere.
-
d) Kommunestyret
skal ha minst 35 medlemmer i kommuner med over 50 000 innbyggere,
men ikke over 100 000 innbyggere.
-
e) Kommunestyret
skal ha minst 43 medlemmer i kommuner med over 100 000 innbyggere.
Fylkestinget fastsetter
selv medlemstallet sitt. Medlemstallet skal være et oddetall, og
det skal oppfylle følgende krav til minste antall medlemmer:
-
a) Fylkestinget
skal ha minst 19 medlemmer i fylkeskommuner som ikke har over 150 000
innbyggere.
-
b) Fylkestinget
skal ha minst 27 medlemmer i fylkeskommuner med over 150 000, men
ikke over 200 000 innbyggere.
-
c) Fylkestinget
skal ha minst 35 medlemmer i fylkeskommuner med over 200 000, men
ikke over 300 000 innbyggere.
-
d) Fylkestinget
skal ha minst 43 medlemmer i fylkeskommuner med over 300 000 innbyggere.
Hvis kommunestyret
eller fylkestinget vil endre medlemstallet, må de selv vedta dette
innen utgangen av desember i nest siste år av valgperioden. Endringen gjelder
fra neste valgperiode.
Det er innbyggertallet
i kommunen eller fylkeskommunen ved nest siste årsskifte før valget
som avgjør hva som er det minste lovlige medlemstallet. Viser det seg
at medlemstallet på dette tidspunktet er for lite i forhold til
antall innbyggere, uten at det er truffet noe vedtak om å utvide
medlemstallet, økes medlemstallet til lovens minstetall ved neste
valg.
§ 5-6 Formannskap og fylkesutvalg
Kommunestyret og
fylkestinget velger selv formannskap og fylkesutvalg med minimum
fem medlemmer. Kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk
styreform, skal ikke ha formannskap eller fylkesutvalg.
Medlemmer og varamedlemmer
til formannskapet og fylkesutvalget velges for fire år av og blant
medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som
forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.
Formannskapet og
fylkesutvalget kan opprette et arbeidsutvalg som består av medlemmer
fra formannskapet eller fylkesutvalget.
Formannskapet og
fylkesutvalget kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak
i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret
eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.
Formannskapet og
fylkesutvalget innstiller til kommunestyrets eller fylkestingets
vedtak i økonomisaker som nevnt i § 14-3 tredje ledd og til skattevedtak.
Formannskapet og fylkesutvalget kan få tildelt vedtaksmyndighet
i alle saker hvis ikke noe annet følger av lov.
§ 5-7 Utvalg
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv opprette utvalg for kommunale og fylkeskommunale
formål og for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten.
Kommunestyret kan selv også opprette utvalg med ansvar for en geografisk
del av kommunen (kommunedelsutvalg). Utvalg etter denne paragrafen skal
ha minst tre medlemmer.
Kommunestyret og
fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer
og varamedlemmer til utvalget. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv
hva slags saker utvalget skal behandle. Utvalget kan få tildelt
vedtaksmyndighet hvis ikke noe annet følger av lov.
Utvalget kan opprette
et arbeidsutvalg med medlemmer som er valgt blant medlemmene av
utvalget. Dette kravet gjelder ikke når kommunedelsutvalget velger
arbeidsutvalg.
Utvalget kan gi
lederen eller arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak i saker
som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller
fylkestinget selv har bestemt noe annet. Kommunedelsutvalg kan i tillegg
gi lederen av administrasjonen i kommunedelen tilsvarende myndighet.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge
utvalg.
§ 5-8 Direkte valg til kommunedelsutvalg
Kommunestyret kan
selv bestemme at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg
skal velges av innbyggerne i kommunedelen (direkte valg). Der medlemmene
til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget
selv en leder og en nestleder. Ved direkte valg til kommunedelsutvalg
gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer.
Kommunedelsutvalg
som er valgt ved direkte valg, kan ikke omorganiseres eller nedlegges
i perioden.
Departementet kan
gi forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg.
§ 5-9 Kommunestyre- og fylkestingskomiteer
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer
som saksforberedende organer for kommunestyret og fylkestinget.
Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. Komiteene kan ikke gis
vedtaksmyndighet.
Kommunestyret og
fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer
inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer og velger leder og
nestleder til komiteene. Ordføreren kan fritas fra valg til komiteene
hvis kommunestyret eller fylkestinget bestemmer det. Varamedlemmer
til komiteene velges blant kommunestyrets og fylkestingets varamedlemmer.
Valget gjennomføres
på grunnlag av en innstilling som inneholder forslag til medlemmer
og varamedlemmer til komiteene. Innstillingen skal inneholde like mange
navn som antall medlemmer i hver komite, og den skal angi gruppen
hvert medlem representerer. Innstillingen kan også inneholde navn
på varamedlemmer. Antallet varamedlemmer kan være inntil to flere
enn de faste medlemmene. Innstillingen vedtas med alminnelig flertall.
Komiteene skal
settes sammen forholdsmessig etter kjønnsfordelingen i kommunestyret
eller fylkestinget. Varamedlemmer til komiteene velges på samme måte.
Hvis et medlem
trer ut av kommunestyret eller fylkestinget, skal det nye medlemmet
i kommunestyret eller fylkestinget overta komitevervet til det forrige medlemmet.
Komiteen kan opprette
arbeidsutvalg med medlemmer fra komiteen hvis ikke kommunestyret
eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge
kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer.
§ 5-10 Styre for institusjon
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv opprette egne styrer for kommunale eller fylkeskommunale
institusjoner. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer.
Kommunestyret og
fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det
kan fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av kommunedirektøren,
eller at styret helt eller delvis skal velges av de ansatte eller
brukerne ved institusjonen det gjelder. Medlemmer som ikke skal
oppnevnes eller velges etter andre punktum, velges av kommunestyret
eller fylkestinget selv.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv gi styret for kommunale eller fylkeskommunale
institusjoner myndighet til å treffe vedtak som gjelder virksomhetens drift
og organisering.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge
slike styrer.
§ 5-11 Partssammensatte utvalg (administrasjonsutvalg)
I alle kommuner
og fylkeskommuner skal det opprettes ett eller flere partssammensatte
utvalg (administrasjonsutvalg) for behandling av saker som gjelder
forholdet mellom de ansatte og kommunen eller fylkeskommunen som
arbeidsgiver. Hvis minst 3/4 av de ansatte ønsker det, kan slike
utvalg erstattes med andre ordninger.
Partssammensatte
utvalg settes sammen av representanter for kommunen eller fylkeskommunen
og for de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de
ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av
representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret
og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter
og utvalgets leder og nestleder blant disse.
For de ansattes
representanter gjelder valgbarhetsreglene i §§ 7-2 og 7-3, bortsett
fra bostedskravet.
For øvrig gjelder
de samme bestemmelsene som for andre utvalg etter § 5-7.
§ 5-12 Eldreråd, råd for personer med
funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for
ungdom
Kommunestyret og
fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer
med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan
for ungdom.
Flertallet av medlemmene
i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år.
Ungdomsrådet eller
annet medvirkningsorgan for ungdom skal ha en valgperiode på inntil
to år. Medlemmene i ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for
ungdom skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.
Rådene eller annet
medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen
eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder
henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.
Departementet gir
forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene
eller annet medvirkningsorgan for ungdom.
§ 5-13 Reglement for folkevalgte organer
Folkevalgte organer
skal ha et reglement som fastsetter
-
a) organets virkeområde
og eventuelle vedtaksmyndighet
-
b) tidsperioden
som organet er opprettet for
-
c) eventuelle andre
sentrale bestemmelser om organets virksomhet.
Plikten etter første
ledd gjelder ikke representantskap og andre styringsorganer for
interkommunalt politisk råd, representantskap og andre styringsorganer for
kommunalt oppgavefellesskap og styre for kommunalt eller fylkeskommunalt
foretak.
§ 5-14 Reglement for delegering og innstilling
Kommunestyret og
fylkestinget fastsetter selv et reglement for hvordan
vedtaksmyndighet og innstillingsrett skal delegeres. Dette skal
gjøres innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget
ble konstituert. Det sist fastsatte reglementet og eventuelle andre
vedtak om delegering og innstillingsrett gjelder inntil et nytt
reglement er fastsatt.
Kapittel 7. Valg til folkevalgte
organer
§ 7-1 Konstituerende møte i kommunestyret
og fylkestinget
Etter at valgoppgjøret
ved kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er avsluttet, skal
sittende ordfører kalle inn til konstituerende møte i det nyvalgte
kommunestyret eller fylkestinget. Medlemmene skal innkalles med
minst 14 dagers varsel, og møtet skal holdes innen utgangen av oktober
måned. Minst 2/3 av medlemmene må være til stede for at kommunestyret
eller fylkestinget skal kunne treffe vedtak.
Som første sak
i det konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling
til om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf.
valgloven § 13-4 første ledd. Hvis kommunen har avholdt direkte valg
til kommunedelsutvalg, tar kommunestyret også stilling til om dette
valget er gyldig, før øvrige valg avholdes.
Når det er avgjort
at valg som nevnt i andre ledd er gyldig, velges formannskap eller
fylkesutvalg, ordfører, varaordfører og kontrollutvalg for den nye
valgperioden. I det konstituerende møtet bør det også velges medlemmer
av andre folkevalgte kommunale eller fylkeskommunale organer og
ledere for disse organene. Valg av leder kan overlates til organet
selv hvis ikke denne loven eller en annen lov bestemmer noe annet.
Kommunestyre, fylkesting,
formannskap, fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra
det konstituerende møtet. Andre folkevalgte organer, ordfører og
varaordfører trer i funksjon straks de er valgt.
For folkevalgte
organer der nye medlemmer ikke blir valgt i det konstituerende møtet,
utvides de sittende medlemmenes funksjonstid til det er avholdt
nyvalg, men ikke lenger enn til første årsskifte i den nye valgperioden.
§ 7-2 Valgbarhet og plikt til å ta imot
valg
Denne bestemmelsen
gjelder ved valg til
-
a) kommuneråd og
fylkesråd
-
b) utvalg, inkludert
kommunedelsutvalg, kontrollutvalg og partssammensatte utvalg
-
c) felles, folkevalgt
nemnd i vertskommunesamarbeid
-
d) styret for en
institusjon
-
e) styrer etter
§ 10-8
-
f) et styringsorgan
for et interkommunalt politisk råd
-
g) representantskap
og andre styringsorganer for et kommunalt oppgavefellesskap
-
h) styret for kommunalt
eller fylkeskommunalt foretak
-
i) et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov
-
j) arbeidsutvalg
valgt av kommunedelsutvalg.
Valgbarhet og plikt
til å ta imot valg til kommunestyret og fylkestinget er regulert
i valgloven § 3-3.
En person er valgbar
og plikter å ta imot valg hvis følgende vilkår er oppfylt:
-
a) Han eller hun
har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.
-
b) Han eller hun
er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller i en av
kommunene i fylket på tidspunktet for det aktuelle valget.
-
c) Han eller hun
har skriftlig samtykket til å stille til valg.
Ved valg til representantskapet
i et interkommunalt politisk råd etter § 18-3 første ledd gjelder
bare tredje ledd bokstav c.
Når styret for
en institusjon, et styre etter § 10-8, et annet styringsorgan for
kommunalt oppgavefellesskap enn representantskapet, eller styret
for et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal velges, er også
de som er innført i folkeregisteret som bosatt i en annen kommune
når valget skjer, valgbare.
Personer som ikke
har nådd stemmerettsalderen, men som for øvrig fyller vilkårene
for valgbarhet og stemmerett, er valgbare, men er ikke pliktige
til å ta imot valg.
§ 7-3 Utelukket fra valg
Utelukket fra valg
til organer nevnt i § 7-2 er
-
a) fylkesmannen
og assisterende fylkesmann
-
b) kommunedirektøren
i kommunen eller fylkeskommunen og hans eller hennes stedfortreder
-
c) kommunalsjefer,
etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå
-
d) sekretærer for
kommunestyret eller fylkestinget
-
e) den som har
ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen
-
f) de som foretar
revisjon av kommunen eller fylkeskommunen
-
g) ansatte i sekretariatet
som utfører tjenester for kontrollutvalget i kommunen eller fylkeskommunen
-
h) ansatte i sekretariatet
til kommunerådet eller fylkesrådet som har fått delegert myndighet
fra rådet.
Første ledd bokstav
b og c gjelder ikke ved valg til underordnete styringsorganer i
kommunale oppgavefellesskap.
Medlemmer og varamedlemmer
av kontrollutvalget kan ikke velges som
-
a) ordfører eller
varaordfører
-
b) medlem eller
varamedlem av formannskap eller fylkesutvalg
-
c) medlem eller
varamedlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ med
beslutningsmyndighet
-
d) medlem av kommuneråd
eller fylkesråd
-
e) medlem eller
varamedlem av kommunestyrekomité eller fylkestingskomité.
Ved valg til kommunedelsutvalg
kan kommunestyret selv vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som
bosatt i kommunedelen, er valgbare.
Den som er ansvarlig
for regnskapet i et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, er
ikke valgbar til styret i foretaket. Den som er ansvarlig for regnskapet
eller foretar revisjon av interkommunalt politisk råd eller kommunalt
oppgavefellesskap, er ikke valgbar til representantskapet eller
andre styringsorganer for virksomheten.
En kandidat ved
kommunestyrevalget er ikke valgbar til stemmestyret i kommunen,
jf. valgloven § 4-2. En kandidat ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget
er ikke valgbar til stemmestyret i kommunene i valgdistriktet.
En kandidat som
ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er
likevel valgbar hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet
trer i funksjon.
§ 7-4 Forholdsvalg, avtalevalg eller
flertallsvalg
Medlemmer til folkevalgte
organer skal velges ved forholdsvalg hvis minst ett medlem krever
det. I andre tilfeller skal medlemmene velges ved avtalevalg.
Leder og nestleder
for folkevalgte organer skal velges ved flertallsvalg.
§ 7-5 Listeforslag ved forholdsvalg
Forholdsvalg foregår
på grunnlag av lister med forslag til kandidater. Listene skal være
innlevert på forhånd. Partier eller grupper som er representert
i det velgende organet, kan bare levere ett listeforslag hver. Antall
navn på listen kan være dobbelt så høyt som antall medlemmer som
skal velges. Kandidater fra et parti eller en gruppe kan bare føres
opp på partiets eller gruppens listeforslag eller på en fellesliste
som utgår fra flere partier eller grupper.
Hvis det skal velges
fire medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med
minst 40 prosent blant de foreslåtte kandidatene på den enkelte
listen. Hvis det skal velges to eller tre medlemmer, skal begge kjønn
være representert. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov
bare skal bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og
ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal reglene
i dette leddet følges så langt det er mulig.
Listeforslaget
skal være underskrevet av minst ett medlem av det partiet eller
den gruppen som fremmer forslaget. Den som underskriver forslaget,
må være medlem av det velgende organet.
§ 7-6 Valgoppgjør ved forholdsvalg
Ved valgoppgjøret
fordeles organets medlemsplasser på de ulike listene etter hvor
mange stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall
1, 2, 3, 4 osv. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller
plassen den av listene som har fått flest stemmer. Har listene fått
like mange stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning.
Når det er avgjort
hvor mange medlemsplasser en liste vil få, pekes medlemmene fra
den enkelte listen ut i den rekkefølgen de står oppført på det innleverte
listeforslaget.
Hvis en liste får
minst fire medlemmer i organet, skal hvert kjønn være representert
med minst 40 prosent fra listen. Får listen tre eller færre medlemmer
i organet, skal begge kjønn være representert fra listen. Viser
det seg at utpekingen etter andre ledd vil føre til at kravene i
første eller andre punktum ikke blir oppfylt, skal kandidater fra
det underrepresenterte kjønnet rykke opp på listen inntil kravet
er oppfylt.
Ved valg til folkevalgte
organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyret
eller fylkestinget, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte
organer, skal reglene i tredje ledd følges så langt det er mulig.
Hver liste skal
tildeles varamedlemmer. Så langt det er mulig, skal det være to
flere varamedlemmer enn faste medlemmer. Varamedlemsplassene fordeles
i samsvar med andre og tredje ledd.
§ 7-7 Avtalevalg
Kommunestyret eller
fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer
skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen.
Valget gjennomføres
på grunnlag av en innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer.
Innstillingen skal inneholde like mange navn som det skal velges
medlemmer, og det skal angis hvilket parti eller hvilken gruppe
medlemmene representerer. Innstillingen kan også inneholde navn
på varamedlemmer for hvert parti eller hver gruppe. Antall varamedlemmer
kan være inntil to flere enn de faste medlemmene fra partiet eller
gruppen. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget.
Hvis organet skal
bestå av minst fire medlemmer, skal hvert kjønn være representert
i organet med minst 40 prosent. Skal organet bestå av tre eller
færre medlemmer, skal begge kjønn være representert i organet. Viser det
seg at et valg etter andre ledd vil føre til at kravene i første
eller andre punktum ikke blir oppfylt, skal det nødvendige antallet
kandidater fra det underrepresenterte kjønnet settes inn for å oppfylle
kravet. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare skal
bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg
av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal reglene i dette leddet
følges så langt det er mulig.
Når varamedlemmer
skal velges, skal framgangsmåten i tredje ledd følges.
§ 7-8 Flertallsvalg
Ved flertallsvalg
er den personen valgt som har fått mer enn halvparten av de avgitte
stemmene. Hvis ingen får mer enn halvparten av stemmene, holdes
en ny avstemning. Den som får flest stemmer ved den nye avstemningen,
blir valgt. Hvis to eller flere kandidater får like mange stemmer,
avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 7-9 Uttreden og fritak
En folkevalgt som
ikke lenger er valgbar til et folkevalgt organ, trer endelig ut
av organet. En folkevalgt som er registrert som utflyttet fra kommunen
eller fylkeskommunen, og derfor ikke lenger er valgbar, kan likevel tre
inn igjen i vervet hvis han eller hun flytter tilbake igjen innen
to år.
Hvis en folkevalgt
ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe
for han eller henne, kan kommunestyret eller fylkestinget etter
søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten
av valgperioden. Når søknaden vurderes, skal det legges vekt på
om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte
samtykket i å bli valgt. Den som ikke har nådd stemmerettsalderen,
har krav på fritak hvis han eller hun søker om det.
En folkevalgt som
har fått innvilget midlertidig fritak, har ikke rett til å tre inn
igjen i vervet før fritaksperioden er over.
§ 7-10 Opprykk, nyvalg og suppleringsvalg
Hvis medlemmer
har forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer
fra den gruppen der det er forfall. Varamedlemmer skal så langt
som mulig innkalles i den nummerordenen de er valgt.
Hvis en folkevalgt
i andre organer enn kommunestyret og fylkestinget er innvilget fritak
i minst tre måneder, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge
et settemedlem for den perioden fritaket gjelder. Ved valg av et
settemedlem skal rekkefølgen på listen for varamedlemmer følges.
Hvis medlemmer
av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut, og de er valgt
ved forholdsvalg, skal varamedlemmer fra samme liste tre inn i deres
sted i den nummerordenen varamedlemmene er valgt. Hvis medlemmer
av kommunestyret trer endelig ut, og de er valgt ved flertallsvalg,
skal varamedlemmer tre inn i den nummerordenen de er valgt.
Hvis et medlem
eller varamedlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre,
fylkesting, kommunestyrekomité eller fylkestingskomité trer endelig
ut, skal det velges et nytt medlem eller varamedlem. Det nye medlemmet
skal velges fra den samme gruppen som det uttredende medlemmet tilhørte.
Hvis dette vil føre til at ett kjønn vil bli representert med mindre
enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det, hvis det er mulig,
velges et nytt medlem fra det underrepresenterte kjønnet.
Hvis lederen av
et folkevalgt organ trer endelig ut av organet, skal det velges
en ny leder.
Hvis antallet varamedlemmer
eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget
eller et annet folkevalgt organ som er valgt av kommunestyret eller
fylkestinget, er blitt for lavt, kan kommunestyret eller fylkestinget
selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer.
Disse varamedlemmene skal velges fra den gruppen som har et for
lavt antall varamedlemmer (suppleringsvalg). Hvis det viser seg
at denne framgangsmåten fører til at ett kjønn vil bli representert
med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens
varamedlemmer, skal det, hvis det er mulig, velges nytt varamedlem
fra det underrepresenterte kjønnet. Formannskapet eller fylkesutvalget
kan få delegert myndighet til å velge varamedlemmer til andre organer.
Ved nyvalg etter
fjerde ledd og suppleringsvalg etter sjette ledd kan gruppen selv
foreslå hvem som skal velges. Gruppen informerer deretter kommunestyret,
formannskapet, fylkestinget eller fylkesutvalget, som velger den
foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt.
Ved nyvalg etter fjerde ledd rykker det nye medlemmet eller varamedlemmet
inn på den ledige plassen. Ved suppleringsvalg etter sjette ledd
skal det nyvalgte varamedlemmet plasseres nederst på listen over
varamedlemmer.
§ 7-11 Suspensjon o.l.
Hvis det blir tatt
ut siktelse eller tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold
som er nevnt i straffeloven §§ 151 til 154, 170 bokstav b, 171 til
174, 208 til 210, 353, kapittel 27 eller 30, og forholdet er knyttet
til utøvelse av tjeneste eller et verv for kommunen eller fylkeskommunen,
kan kommunestyret eller fylkestinget selv vedta å suspendere den
folkevalgte fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. Hvis
det dreier seg om forhold som er nevnt i straffeloven §§ 151 til
154, gjelder ikke vilkåret om at forholdet skal være knyttet til
utøvelse av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen.
Hvis det blir tatt
ut tiltale mot ordføreren for et forhold som kan straffes med fengsel
i mer enn tre år, kan kommunestyret eller fylkestinget selv vedta
å suspendere ordføreren fra vervet inntil saken er rettskraftig
avgjort. Vedtaket skal treffes med minst 2/3 av de avgitte stemmene.
En folkevalgt som
er suspendert, har krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste,
krav på arbeidsgodtgjøring eller godtgjøring ved frikjøp etter reglene
i §§ 8-3, 8-4 og 8-5 i inntil ett år. Dette gjelder likevel bare
hvis den folkevalgte har et verv som utgjør minimum en 20 prosent
stilling.
Kommunestyret eller
fylkestinget kan selv vedta å frata ordføreren vervet hvis ordføreren
ved sin oppførsel viser at han eller hun er uskikket til å ivareta
vervet. Vedtaket skal treffes med minst 90 prosent av de avgitte stemmene.
Et vedtak om å
suspendere en folkevalgt eller om å frata en folkevalgt ordførervervet,
er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.
Kapittel 9. Kommunale og fylkeskommunale
foretak
§ 9-1 Opprettelse av kommunale eller
fylkeskommunale foretak
Kommunestyret eller
fylkestinget skal selv treffe vedtak om opprettelse av kommunale
eller fylkeskommunale foretak og skal velge styre og fastsette vedtekter for
foretaket.
Kommunale og fylkeskommunale
foretak er en del av kommunen eller fylkeskommunen.
Kommunale og fylkeskommunale
foretak skal registreres i foretaksregisteret.
Øvrige kapitler
i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for
foretak.
§ 9-2 Delegering av myndighet til kommunerådet
eller fylkesrådet
I kommuner og fylkeskommuner
med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv
delegere den myndigheten de har etter bestemmelsene i dette kapitlet,
til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å treffe vedtak
om å opprette eller nedlegge et kommunalt eller fylkeskommunalt
foretak kan likevel ikke delegeres. Rådet kan videredelegere myndigheten
det har fått delegert, til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret
eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.
§ 9-3 Vedtekter
Foretaket skal
ha vedtekter som minst skal angi
-
a) foretakets navn
-
b) foretakets formål
-
c) navnet på den
kommunen der foretaket skal ha sitt forretningskontor
-
d) antallet styremedlemmer
-
e) annet som etter
lov skal fastsettes i vedtekter.
Endringer i vedtektene
vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv.
§ 9-4 Foretakets ledelse
Foretaket ledes
av et styre og en daglig leder.
§ 9-5 Styrets sammensetning
Styret i kommunale
og fylkeskommunale foretak skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret
eller fylkestinget velger selv leder, nestleder og øvrige medlemmer
til styret. Dette gjelder ikke styremedlemmer som de ansatte skal
velge etter § 9-6.
Daglig leder for
foretaket kan ikke være medlem i styret.
§ 9-6 Ansattes rett til å velge styremedlemmer
Et flertall av
de ansatte i foretaket kan kreve at inntil 1/5 av styrets medlemmer
med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte. De ansattes
representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker
som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere,
arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller
oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å
treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven
§ 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen
av disse sakene.
Kongen kan gi forskrift
om hvordan antall ansatte i foretaket skal beregnes. Kongen kan
også gi forskrift om valget, blant annet om vilkår for stemmerett,
valgbarhet og valgmåte, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall
av verv som styremedlem.
§ 9-7 Valgperiode for styremedlemmene
Valgperioden for
styremedlemmer er to år hvis ikke noe annet er bestemt i foretakets
vedtekter. Valgperioden kan ikke være mer enn fire år.
Når særlige forhold
foreligger, har et styremedlem rett til å tre ut av styret før valgperioden
er over.
Kommunestyret eller
fylkestinget kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut styremedlemmer
som de selv har valgt.
§ 9-8 Styrets myndighet
Styret har myndighet
til å treffe vedtak i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet.
Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter,
foretakets formål og vedtekter, kommunens eller fylkeskommunens
økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer
som er fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget.
Styret skal føre
tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.
Styret for foretaket
vedtar et eget årsbudsjett innenfor de rammene som kommunestyret
eller fylkestinget har vedtatt for foretaket. Departementet kan
i forskrift fastsette nærmere regler om budsjettet.
Styret avlegger
årsregnskapet og avgir årsberetningen for foretaket.
§ 9-9 Styremøter
Styrets leder sørger
for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlemmer av
styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Daglig
leder har møte- og talerett i styremøtene hvis ikke styret for det
enkelte møtet bestemmer noe annet.
Styrets leder innkaller
til styremøte. Styremedlemmene skal kalles inn med rimelig varsel,
og innkallingen skal inneholde en saksliste.
Styret er beslutningsdyktig
når minst halvparten av medlemmene er til stede.
Styremøtet ledes
av styrets leder, eller av nestlederen hvis lederen ikke er til
stede. Hvis ingen av de to er til stede, velges en møteleder.
Vedtak treffes
med alminnelig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet
er bestemt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel
utgjøre mer enn 1/3 av det samlete antall styremedlemmer for at forslaget
skal anses som vedtatt. Hvis antall stemmer for og imot et forslag
er likt, er møtelederens stemme avgjørende.
Styret kan fatte
vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis styret er
fulltallig, og hvis styret enstemmig beslutter å behandle saken.
Før styret behandler saken, skal kommunedirektøren varsles.
Det skal føres
protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av alle styremedlemmer
som er til stede. Styremedlemmer eller daglig leder som er uenig
i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.
§ 9-10 Vedtak som må godkjennes av kommunestyret
eller fylkestinget
I vedtektene kan
det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må godkjennes
av kommunestyret eller fylkestinget selv for å være bindende for
kommunen eller fylkeskommunen. En avtale som ikke er godkjent av
kommunestyret eller fylkestinget, er ikke bindende for kommunen
eller fylkeskommunen hvis vedtektsbestemmelsen er registrert i foretaksregisteret, eller
hvis avtaleparten kjente eller burde ha kjent til vedtektsbestemmelsen.
Hvis avtalen er helt eller delvis gjennomført, skal ytelsene tilbakeføres.
Hvis dette ikke er mulig, skal ytelsenes økonomiske verdi tilbakeføres.
§ 9-11 Daglig leder
Daglig leder ansettes
av styret. Det kan fastsettes i vedtektene at daglig leder skal
ansettes av kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget
eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk
styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller
fylkesrådet. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer
av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt
noe annet.
§ 9-12 Daglig leders myndighet
Daglig leder er
ansvarlig for den daglige ledelsen av foretaket. Daglig leder er
direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjene og påleggene
som styret gir.
Daglig leder har
det løpende personalansvaret, inkludert ansettelse, oppsigelse,
suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe
annet er fastsatt i lov.
Den daglige ledelsen
omfatter ikke saker som er av uvanlig art eller av stor betydning
for foretaket. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre hvis styret
i det enkelte tilfellet har gitt daglig leder myndighet til det,
eller hvis det vil føre til vesentlig ulempe for foretaket eller
for kommunen eller fylkeskommunen å vente på styrets beslutning.
Daglig leder skal så snart som mulig informere styret om sine vedtak.
§ 9-13 Internkontroll i kommunalt og fylkeskommunalt foretak
Kommunale og fylkeskommunale
foretak skal ha internkontroll med foretakets virksomhet for å sikre
at lover og forskrifter følges. Daglig leder i foretaket er ansvarlig
for internkontrollen.
Internkontrollen
skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart,
aktiviteter og risikoforhold.
Ved internkontroll
etter denne paragrafen skal daglig leder
-
a) utarbeide en
beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering
-
b) ha nødvendige
rutiner og prosedyrer
-
c) avdekke og følge
opp avvik og risiko for avvik
-
d) dokumentere
internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig
-
e) evaluere og
ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.
§ 9-14 Rapportering til styret i foretaket
om internkontroll og statlig tilsyn
Daglig leder skal
rapportere til styret i foretaket om internkontroll og om resultater
fra statlig tilsyn minst én gang i året.
§ 9-15 Budsjettstyring
Daglig leder skal
minst to ganger i året rapportere til foretakets styre om utviklingen
i inntekter og utgifter, sammenholdt med foretakets årsbudsjett.
Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik fra årsbudsjettet, skal
daglig leder foreslå endringer i dette. Styret skal endre årsbudsjettet
når det er nødvendig for å oppfylle kravene om realisme og balanse
etter § 14-4.
Styret skal gjennom
budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget
som viser utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med kommunestyrets
eller fylkestingets vedtatte rammer for foretaket.
§ 9-16 Forholdet til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon
Kommunedirektøren
i kommunen eller fylkeskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsrett
overfor foretakets daglige leder.
Kommunedirektøren
kan instruere styret og daglig leder om at et vedtak i foretaket
ikke skal iverksettes før kommunestyret eller fylkestinget har behandlet
saken.
Kommunedirektøren
skal gis anledning til å uttale seg før styret treffer vedtak i
saker som også skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget.
Uttalelsen skal legges fram for styret i foretaket når styret skal
behandle saken. Styrets vedtak skal sendes til kommunestyret eller
fylkestinget via kommunedirektøren.
I kommuner eller
fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er myndigheten etter
andre ledd lagt til kommunerådets eller fylkesrådets leder. Hvis
rådets medlemmer har ansvaret for å lede hver sin del av administrasjonen,
ligger myndigheten etter andre ledd hos det medlemmet som leder
den delen av administrasjonen som foretaket hører inn under.
§ 9-17 Representasjon
Styret representerer
foretaket utad og inngår avtaler på kommunens eller fylkeskommunens
vegne innenfor foretakets formål.
Et styremedlem
eller daglig leder kan gis representasjonsrett etter første ledd,
enten i vedtektene eller av styret. Styrets myndighet etter første
punktum kan begrenses i vedtektene.
Daglig leder representerer
foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighet
etter § 9-12.
§ 9-18 Overskridelse av representasjonsretten
Hvis noen som representerer
foretaket utad, har overskredet sin myndighet, blir en avtale eller
annen privatrettslig disposisjon ikke bindende for kommunen eller
fylkeskommunen. Dette gjelder bare hvis den andre parten innså eller
burde ha innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor
ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
Kapittel 10. Parlamentarisk
styreform
§ 10-1 Innføring og oppheving av parlamentarisk
styreform
Kommunestyret og
fylkestinget vedtar selv om parlamentarisk styreform skal innføres
i kommunen eller fylkeskommunen. Et slikt vedtak krever minst 2/3
av de avgitte stemmene.
Skal et vedtak
kunne treffes etter første ledd, må det forrige kommunestyret eller
fylkestinget ha votert over et forslag om å innføre parlamentarisk
styreform før 1. januar i siste år av valgperioden. Det kreves ikke
at forslaget oppnår flertall.
En ny styreform
må være vedtatt og satt i verk senest 1. januar i det andre hele
året av valgperioden.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv vedta å avvikle parlamentarisk styreform med
alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Reglene i andre og tredje
ledd gjelder på tilsvarende måte når parlamentarisk styreform skal
avvikles.
§ 10-2 Kommuneråd og fylkesråd
Et kommuneråd eller
fylkesråd leder henholdsvis den kommunale eller fylkeskommunale
administrasjonen. Bestemmelser om kommunedirektøren gjelder på tilsvarende
måte for kommunerådet og fylkesrådet hvis ikke noe annet er bestemt
i lov.
Kommunestyret og
fylkestinget vedtar selv om rådet skal opprettes etter reglene i
§ 10-4 eller § 10-5.
Personer som velges
som medlem av kommuneråd eller fylkesråd, skal fratre sine øvrige
kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Kommunestyret
eller fylkestinget kan selv velge settemedlemmer for andre verv
enn kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den perioden personene
er medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv delegere vedtaksmyndighet til rådet i alle
saker hvis ikke noe annet følger av lov.
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv vedta at rådet kan gi enkeltmedlemmer ansvaret
for å lede deler av administrasjonen. Medlemmer som har fått ansvar
for å lede deler av administrasjonen, kan få delegert myndighet
av rådet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning,
hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe
annet.
Rådet skal minst
én gang i halvåret rapportere til kommunestyret eller fylkestinget
om vedtak i saker som har prinsipiell betydning.
§ 10-3 Møteplikt. Møte- og talerett
Rådets medlemmer
har møteplikt og talerett i kommunestyrets eller fylkestingets møter.
Rådets leder har
møte- og talerett i møter i andre kommunale eller fylkeskommunale
organer. Rådets leder kan la ett av de øvrige medlemmene i rådet
utøve denne retten på sine vegne. Enkeltmedlemmer som har fått ansvaret
for å lede deler av administrasjonen, har møte- og talerett i organer
som behandler saker som hører inn under enkeltmedlemmets ansvarsområde.
Møte- og taleretten
for lederen og medlemmene av rådet gjelder ikke for møter i kontrollutvalget.
Møte- og taleretten gjelder heller ikke når kommunestyrets eller fylkestingets
egne organer behandler saker som gjelder organisering av henholdsvis
kommunestyrets, fylkestingets eller organenes egen virksomhet.
§ 10-4 Valg av kommuneråd eller fylkesråd
Hvis kommunerådet
eller fylkesrådet skal opprettes ved valg, velges rådet av henholdsvis
kommunestyret eller fylkestinget selv.
Etter hvert kommunestyre-
eller fylkestingsvalg skal rådet velges i det konstituerende møtet.
Hvis kommunestyret
eller fylkestinget har vedtatt at rådet skal fratre, eller rådet
har meddelt at det vil fratre, skal nytt råd velges senest i det
neste møtet. Det samme gjelder hvis lederen av rådet fratrer. Rådet
tiltrer straks det er valgt.
Forslag til råd
skal inneholde navn på leder, nestleder og øvrige medlemmer. Bestemmelsene
om avstemninger i § 11-9 andre ledd og om representasjon fra begge
kjønn i § 7-7 tredje ledd gjelder på tilsvarende måte.
Hvis et medlem
av rådet fratrer etter eget ønske eller etter ønske fra kommunestyret
eller fylkestinget, skal rådet i førstkommende kommunestyremøte
eller fylkestingsmøte foreslå ny sammensetning av rådet. Medlemmet
som fratrer, fungerer i vervet inntil ny sammensetning er vedtatt.
§ 10-5 Utpeking av kommunerådsleder eller
fylkesråds-leder
Hvis kommunerådet
eller fylkesrådet skal opprettes ved utpeking, skal ordføreren peke
ut en kommune-rådsleder eller fylkesrådsleder som skal danne nytt
råd. Det samme gjelder når endringer i den parlamentariske situasjonen
tilsier at det må dannes et nytt råd.
Kommunerådslederen
eller fylkesrådslederen setter selv sammen rådet. Bestemmelsene
om representasjon fra begge kjønn i § 7-7 tredje ledd gjelder på
tilsvarende måte når rådet skal settes sammen. Rådet trer i funksjon
fra sitt konstituerende møte.
Lederen av rådet
kan når som helst endre sammensetningen av rådet.
Medlemmer av rådet
fratrer enten etter ønske fra lederen av rådet, kommunestyret eller
fylkestinget, eller etter eget ønske. Hvis lederen av rådet fratrer,
skal hele rådet fratre.
Straks kommunerådet
og fylkesrådet har konstituert seg eller endret sin sammensetning,
sender det melding til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan rådet
er sammensatt.
§ 10-6 Politiske stillinger
Kommunerådet eller
fylkesrådet kan selv opprette politiske stillinger som er knyttet
til rådet eller medlemmer av rådet.
Personer som ansettes
i slike politiske stillinger, skal fratre sine øvrige kommunale
eller fylkeskommunale verv i ansettelsesperioden. Kommunestyret
eller fylkestinget kan selv velge settemedlemmer for andre verv enn
kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den perioden personene
er ansatt i slike politiske stillinger.
Ansettelsesforholdet
opphører når rådet eller det medlemmet av rådet som stillingen er
knyttet til, fratrer.
§ 10-7 Fratreden
Forslag om at kommunerådet,
fylkesrådet eller medlemmer av rådet skal fratre, må fremmes i henholdsvis
kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. Forslaget skal behandles
i neste møte hvis ikke 2/3 av de møtende medlemmene krever at det
blir stemt over forslaget i det møtet der forslaget blir fremmet.
Hvis rådet skal
fratre etter eget ønske, må det melde fra om dette i kommunestyremøte
eller fylkestingsmøte.
Rådet som fratrer,
blir sittende inntil et nytt råd er satt sammen.
§ 10-8 Styrer
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv gi kommunerådet eller fylkesrådet myndighet
til å opprette og velge medlemmer til styrer som på vegne av rådet
skal lede deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten.
Rådet fastsetter
selv vedtektene for et slikt styre, og det kan gi styret myndighet
til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning.
Et styre kan omorganiseres
og nedlegges i valgperioden, og hele styret eller deler
av det kan velges på nytt.
Medlemmer av et
styre kan fratre vervet etter eget ønske.
§ 10-9 Forslagsrett
Medlemmer av kommunestyret
og fylkestinget kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens
virksomhet, for kommunestyret eller fylkestinget.
I samme valgperiode
kan det ikke fremmes forslag med samme innhold som et tidligere
forslag som er fremmet etter bestemmelsen her, eller med samme innhold
som en sak som tidligere er behandlet av kommunestyret, fylkestinget
eller et av deres organer.
Kommunestyret og
fylkestinget avgjør selv hvordan forslaget skal behandles.
§ 10-10 Kontorlokaler og assistanse
Grupper av kommunestyremedlemmer
eller fylkestingsmedlemmer som ikke deltar i henholdsvis kommunerådet
eller fylkesrådet, skal sikres hensiktsmessige kontorlokaler og
nødvendig assistanse til å kunne foreta egne utredninger.
Kapittel 11. Saksbehandling
i folkevalgte organer
§ 11-1 Virkeområde
Bestemmelsene i
dette kapitlet gjelder for kommunale og fylkeskommunale folkevalgte
organer og andre kommunale organer hvis ikke annet er bestemt i
lov.
For styret i et
kommunalt eller fylkeskommunalt foretak gjelder bare § 11-3 andre
og tredje ledd, § 11-4 til § 11-7, § 11-10 og § 11-11.
§ 11-2 Møte
Folkevalgte organer
skal behandle saker og treffe vedtak i møter.
Møter i folkevalgte
organer skal holdes hvis ett av følgende vilkår er oppfylt:
-
a) Organet selv,
kommunestyret eller fylkestinget vedtar det.
-
b) Organets leder
mener det er nødvendig.
-
c) Minst 1/3 av
medlemmene krever det.
Møter i folkevalgte
organer ledes av organets leder eller nestleder. Hvis begge har
forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg.
Alle medlemmer
kan stille spørsmål til lederen, også om saker som ikke står på
sakslisten.
§ 11-3 Innkalling og saksliste
Lederen av et folkevalgt
organ setter opp saksliste for hvert enkelt møte. Innkalling til
møtet skal sendes til organets medlemmer med rimelig varsel. Innkallingen skal
inneholde en liste over de sakene som skal behandles, og dokumentene
i sakene. En sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets
medlemmer krever det.
Møtet skal kunngjøres
på en hensiktsmessig måte, også hvis det antas at møtet vil bli
helt eller delvis lukket etter § 11-5.
Sakslisten til
møtet og andre møtedokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet,
skal være tilgjengelige for allmennheten.
Et folkevalgt organ
kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen
av en sak som er oppført på den utsendte sakslisten.
Et folkevalgt organ
kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis
ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg
det. På tilsvarende måte kan organet fatte vedtak i en sak der saksdokumentene
ikke er sendt ut sammen med innkallingen, hvis ikke møtelederen
eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det.
§ 11-4 Møtebok
Det skal føres
møtebok for møter i alle folkevalgte organer. Med unntak av delene
som er unntatt fra offentlighet, skal møteboken være tilgjengelig
for allmennheten. Møteboken skal inneholde opplysninger om
-
a) tid og sted
for møtet
-
b) hvem som møtte,
og hvem som var fraværende
-
c) hvilke saker
som ble behandlet
-
d) hvilke vedtak
som ble truffet
-
e) avstemningsresultat.
Hvis det blir vedtatt
at et møte skal lukkes, skal hjemmelen for vedtaket tas inn i møteboken.
Det samme gjelder for vedtak om at et medlem av organet er inhabilt
eller får fritak av personlige grunner.
§ 11-5 Møteoffentlighet
Alle har rett til
å være til stede i møter i folkevalgte organer dersom ikke noe annet
følger av denne paragrafen.
Et folkevalgt organ
skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår
en arbeidstakers tjenstlige forhold. Organet skal også vedta å lukke
et møte når det behandler en sak som inneholder opplysninger som
er omfattet av lovbestemt taushetsplikt.
Et folkevalgt organ
kan vedta å lukke et møte hvis ett av følgende vilkår er oppfylt:
-
a) Hensynet til
personvern krever at møtet lukkes.
-
b) Hensynet til
tungtveiende offentlige interesser tilsier at møtet lukkes, og det
vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt fra
innsyn etter offentleglova hvis de hadde stått i et dokument.
Kommunerådet eller
fylkesrådet bestemmer selv om et møte i rådet skal være åpent. Hvis
rådet skal behandle saker som er omtalt i andre ledd, skal møtet være
lukket.
Et folkevalgt organ
eller møtelederen kan vedta at en debatt om lukking av et møte skal
holdes i lukket møte. En avstemning om eventuell lukking av et møte skal
holdes i åpent møte.
§ 11-6 Lyd- og bildeopptak
Hvis noen ber om
det, og hvis det ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av
møtet, skal møtelederen gi tillatelse til å gjøre opptak av eller
overføre lyd eller bilde fra åpne møter.
§ 11-7 Fjernmøter
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv beslutte at folkevalgte organer i kommunen
eller fylkeskommunen skal ha adgang til å holde møter som fjernmøte.
Fjernmøte innebærer
at deltakerne ikke sitter i samme lokale, men at de via tekniske
hjelpemidler likevel kan se, høre og kommunisere med hverandre.
Kravene som ellers gjelder for møter, gjelder også for fjernmøter.
Et møte som skal
lukkes etter § 11-5 andre ledd, kan ikke holdes som fjernmøte.
Departementet kan
gi forskrift om krav til gjennomføring av fjernmøter, unntak fra
kravet i andre ledd om at møtedeltakerne skal se hverandre og unntak
fra tredje ledd.
§ 11-8 Hastesaker
Kommunestyret og
fylkestinget kan selv gi formannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet
eller fylkesrådet, et utvalg etter § 5-7 eller ordføreren myndighet
til å treffe vedtak i saker som skulle ha vært avgjort av et annet
organ, når det er nødvendig å treffe et vedtak så raskt at det ikke
er tid til å innkalle det organet som skulle ha avgjort saken. En
melding om vedtak som er truffet i medhold av første punktum, skal
legges fram i det neste møtet i det organet som skulle ha avgjort
saken.
Lederen av et folkevalgt
organ kan beslutte å behandle en sak skriftlig eller i hastefjernmøte
hvis det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, og det enten ikke
er tid til å holde et ekstraordinært møte, eller saken ikke er så
viktig at et ekstraordinært møte anses som nødvendig.
Ved hastefjernmøte
etter andre ledd kan medlemmene kalles inn til møtet med kortere
frist enn etter ordinære regler. Hvis 1/3 av organets medlemmer
krever det, skal saken utsettes til det kan holdes et ordinært møte.
Når en sak skal
behandles skriftlig etter andre ledd, skal sakens dokumenter med
forslag til vedtak sendes samtidig til alle organets medlemmer.
Forslaget anses som vedtatt hvis samtlige medlemmer slutter seg
til det framlagte forslaget, og til at vedtaket treffes etter skriftlig
saksbehandling.
§ 11-9 Vedtaksførhet og avstemninger
For at et folkevalgt
organ skal kunne treffe et vedtak, må minst halvparten av medlemmene
ha vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i den aktuelle saken.
Et vedtak treffes
med flertallet av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet følger
av denne loven eller av valgloven § 9-3 andre ledd. I andre saker
enn de som gjelder valg, er møtelederens stemme avgjørende hvis antallet
stemmer for og imot et forslag er likt.
Når økonomiplanen
eller årsbudsjettet skal behandles i kommunestyret eller i fylkestinget,
skal medlemmene ved den endelige avstemningen stemme over forslaget
til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Hvis det er fremmet
flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første
gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene
som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning.
§ 11-10 Inhabilitet for folkevalgte
Bestemmelsene om
inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder ved behandlingen
av saker i folkevalgte organer, med de særreglene som følger av
denne paragrafen.
En folkevalgt som
har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak som ansatt
i kommunen eller fylkeskommunen, er inhabil til senere å behandle
den samme saken i et folkevalgt organ i henholdsvis kommunen eller
fylkeskommunen. Første punktum gjelder ikke når årsbudsjett, økonomiplan,
kommuneplan, regional planstrategi og regional plan behandles i
et folkevalgt organ.
Når en klage skal
behandles etter forvaltningsloven § 28 andre ledd, er en folkevalgt
som har vært med på å forberede eller treffe vedtaket, inhabil til
å delta i klageinstansens behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av
saken for klageinstansen.
En folkevalgt er
ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv,
eller når det skal fastsettes godtgjøring o.l. for slike verv.
§ 11-11 Fritak av personlige grunner
En folkevalgt kan
søke om å bli fritatt fra å delta i behandlingen av en sak hvis
personlige grunner tilsier fritak. Det folkevalgte organet avgjør
selv om han eller hun skal fritas.
§ 11-12 Reglement for saksbehandling
Kommunestyret og
fylkestinget fastsetter selv et reglement med nærmere
regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer.
§ 11-13 Utvidet innsynsrett for folkevalgte
organer
Kommunestyret og
fylkestinget har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale
saksdokumenter, med de begrensningene som følger av denne paragrafen.
Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett
til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde.
Et folkevalgt organ
kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte
opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret
sak, og forvaltningsloven § 13 b første ledd hjemler unntak fra
taushetsplikten.
Hvis et folkevalgt
organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første ledd,
må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller
med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt
organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre ledd, må
et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte
stemmene i organet.
I parlamentarisk
styrte kommuner og fylkeskommuner gjelder innsynsretten etter denne
paragrafen ikke notater fra det enkelte rådsmedlemmet til rådet
eller notater mellom rådsmedlemmene. Innsynsretten gjelder heller
ikke sakslister til og møtebøker for forberedende møter i kommuneråd
og fylkesråd der rådet ikke skal treffe vedtak eller legge fram
innstilling. Saksdokumenter som er utarbeidet av administrasjonen som
sekretariat for rådet, kan rådet unnta fra innsyn hvis saksdokumentene
er utarbeidet for rådets eller det enkelte rådsmedlemmets egne forberedende
vurderinger.
Innsynsrett etter
denne paragrafen gjelder fra det tidspunktet saken som saksdokumentene
tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For
saker som blir avgjort av administrasjonen, kommunerådet eller fylkesrådet,
gjelder innsynsretten fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet.
Femte del. Økonomi
Kapittel 14. Økonomiforvaltning
§ 14-1 Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen
Kommuner og fylkeskommuner
skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir
ivaretatt over tid.
Kommuner og fylkeskommuner
skal utarbeide samordnete og realistiske planer for egen virksomhet og
økonomi og for lokalsamfunnets eller regionens utvikling.
Kommuner og fylkeskommuner
skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer
vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser
kan innfris ved forfall.
§ 14-2 Kommunestyrets og fylkestingets
plikter
Kommunestyret og
fylkestinget skal selv vedta
-
a) økonomiplanen
og årsbudsjettet
-
b) årsregnskapene
og årsberetningene
-
c) finansielle
måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi
-
d) regler for økonomiforvaltningen
(økonomireglement)
-
e) regler for finans-
og gjeldsforvaltningen (finans-reglement).
§ 14-3 Behandling av økonomiplan, årsbudsjett,
årsregnskap og årsberetning
Økonomiplanen for
de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året skal
vedtas før årsskiftet.
Årsregnskapene
og årsberetningene skal vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets
slutt. Hvert årsregnskap skal behandles samtidig med tilhørende
årsberetning. Vedtaket om årsregnskap skal angi hvordan et eventuelt
merforbruk i driftsregnskapet skal dekkes inn.
Formannskapet eller
fylkesutvalget innstiller til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett,
årsregnskap og årsberetning. Kontrollutvalget skal uttale seg til
kommunestyret eller fylkestinget om årsregnskapene og årsberetningene
før formannskapet eller fylkesutvalget innstiller til vedtak. I
kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform innstiller
kommunerådet eller fylkesrådet til vedtak.
Innstillingen til
økonomiplan og årsbudsjett, med alle forslag til vedtak som foreligger,
skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret eller fylkestinget
behandler den. Dette gjelder ikke for innstillinger om endring i
vedtatt økonomiplan eller årsbudsjett.
Økonomiplanen,
årsbudsjettet, årsregnskapene, årsberetningene og saksdokumentene
fra det innstillende organet skal sendes departementet til orientering.
Dette gjelder også revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelser
til årsregnskapene og årsberetningene. Departementet kan gi forskrift
om frister for disse oversendelsene.
§ 14-4 Økonomiplan og årsbudsjett
Økonomiplanen skal
vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale
og regionale planer skal følges opp.
Økonomiplanen og
årsbudsjettet skal vise kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer
og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og
årsbudsjettet bygger på. De skal også vise utviklingen i kommunens
eller fylkeskommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige
langsiktige forpliktelser. Vedtaket om årsbudsjett skal angi hvor
mye lån som skal tas opp i budsjettåret.
Økonomiplanen og
årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige
og oversiktlige.
Økonomiplanen skal
deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. Årsbudsjettet skal
deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles
opp på samme måte som økonomiplanen.
Økonomiplanen kan
inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og
bygningsloven § 11-1 fjerde ledd.
Departementet kan
gi forskrift om bevilgningsoversikter, økonomiske oversikter og
oversikter over utviklingen i gjeld.
§ 14-5 Årsbudsjettets bindende virkning.
Budsjettstyring
Årsbudsjettet er
bindende for kommunestyret, fylkestinget og underordnete organer.
Første punktum er ikke til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan
gi et underordnet organ myndighet til å avgjøre at deler av en bevilgning
i driftsbudsjettet skal benyttes til å finansiere utgifter i investeringsregnskapet.
Første punktum gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller
fylkeskommunen har en rettslig plikt til å foreta.
Kommunestyret eller
fylkestinget skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å
oppfylle lovens krav om realisme og balanse.
Kommunedirektøren
skal minst to ganger i året rapportere til kommunestyret eller fylkestinget
om utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med årsbudsjettet.
Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren
foreslå endringer i årsbudsjettet.
Hvis årsregnskapet
legges fram med et merforbruk i driftsregnskapet, skal kommunedirektøren
foreslå endringer i årets budsjett. Saken skal behandles av kommunestyret
eller fylkestinget senest 30. juni.
§ 14-6 Årsregnskap og bokføring
Kommuner og fylkeskommuner
skal utarbeide følgende årsregnskap:
-
a) regnskap for
kommunekassen eller fylkeskommunekassen
-
b) regnskap for
hvert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
-
c) regnskap for
annen virksomhet som er en del av kommunen eller fylkeskommunen
som rettssubjekt, og som skal ha eget regnskap i medhold av lov eller
forskrift
-
d) samlet regnskap
for kommunen eller fylkeskommunen som juridisk enhet.
Årsregnskapene
skal bestå av et driftsregnskap og et investeringsregnskap. Driftsregnskapet
og investeringsregnskapet skal deles inn og stilles opp på samme
måte som årsbudsjettet. Årsregnskapene skal også bestå av et balanseregnskap
og noteopplysninger.
Årsregnskapene
skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:
-
a) All tilgang
på og bruk av midler i året skal framgå av driftsregnskapet eller
investeringsregnskapet.
-
b) All tilgang
på og bruk av midler skal regnskapsføres brutto.
-
c) Alle kjente
utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende
år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.
-
d) Hvis størrelsen
på et beløp er usikkert, brukes beste estimat.
Årsregnskapene
skal føres i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.
Regnskapsopplysninger
skal bokføres, spesifiseres, dokumenteres og oppbevares i samsvar
med bokføringsloven §§ 3 til 14.
Årsregnskapene
skal avlegges senest 22. februar.
Departementet kan
gi forskrift om årsregnskapene, regnskapsføringen, regnskapsavslutningen
og bokføringen og unntak fra denne paragrafen.
§ 14-7 Årsberetning
Kommuner og fylkeskommuner
skal utarbeide en årsberetning for kommunens eller fylkeskommunens samlete
virksomhet. Det skal også utarbeides en egen årsberetning for hvert
kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.
Årsberetningene
skal redegjøre for
-
a) forhold som
er viktige for å bedømme den økonomiske utviklingen og stillingen,
og om den økonomiske utviklingen og stillingen ivaretar den økonomiske
handleevnen over tid
-
b) vesentlige beløpsmessige
avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskapet, og vesentlige avvik
fra kommunestyrets eller fylkestingets premisser for bruken av bevilgningene
-
c) virksomhetens
måloppnåelse og andre ikke-økonomiske forhold som er av vesentlig
betydning for kommunen eller fylkeskommunen eller innbyggerne
-
d) tiltak som er
iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy
etisk standard
-
e) den faktiske
tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling
-
f) likestillingstiltak
som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme
likestillings- og diskrimineringslovens formål om likestilling uavhengig
av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell
orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Årsberetningene
skal avgis senest 31. mars.
§ 14-8 Budsjett, regnskap og årsberetning
for interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap
Interkommunalt
politisk råd etter kapittel 18 og kommunalt oppgavefellesskap etter
kapittel 19 skal utarbeide et eget årsbudsjett innenfor de rammene
som er vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget i deltakerkommunene.
Det skal også utarbeides et eget årsregnskap og en egen årsberetning.
Vedtak om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning skal treffes
av representantskapet i rådet eller oppgavefellesskapet.
Regnskapet til
interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap som ikke
er eget rettssubjekt skal innarbeides i kontorkommunens samlete årsregnskap
etter § 14-6 første ledd bokstav d.
Departementet kan
gi forskrift om årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen for
interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, og om unntak
fra bestemmelsene om årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen.
§ 14-9 Skillet mellom drift og investering
i økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap
Utgifter til drift
skal føres i økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet.
Tilskudd til andres investeringer som nevnt i § 14-16 første og
andre ledd og kirkeloven § 15 første ledd bokstav a og b, er utgift
til drift som likevel kan føres i økonomiplanens investeringsdel,
investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet.
Økonomiplanens
driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet skal bare finansieres
av løpende inntekter. Løpende inntekter som ikke benyttes i budsjettåret,
skal settes av til driftsfond.
Departementet kan
gi forskrift om hvilke utgifter og inntekter som hører til i henholdsvis
driftsdelen og investeringsdelen.
En andel av inntektene
fra salg av aksjer som er klassifisert som finansielle anleggsmidler,
skal regnes som løpende inntekter. Dette gjelder bare hvis kommuner eller
fylkeskommuner har bestemmende innflytelse i selskapet. Departementet
kan gi forskrift om hvordan andelen skal beregnes.
§ 14-10 Balanse i økonomiplanen og årsbudsjettet
All bruk av midler
i årsbudsjettet skal ha dekning i årets tilgang på midler.
Driftsbudsjettet
skal dekke avdrag på lån med et beløp som minst tilsvarer avdrag
beregnet etter § 14-18.
Årsbudsjettet skal
dekke inn tidligere års merforbruk i driftsregnskapet og udekket
beløp i investeringsregnskapet etter reglene i §§ 14-11 og 14-12.
Midler som etter
lov eller avtale er reservert for særskilte formål, og som ikke
benyttes i budsjettåret, skal settes av til et bundet fond.
Årsbudsjettet skal
dekke avsetninger som er nødvendige for en god kommunal økonomiforvaltning.
Investeringene skal over tid ha en egenfinansiering som ivaretar
kommunens eller fylkeskommunens økonomiske handleevne.
Første til femte
ledd gjelder på tilsvarende måte for hvert enkelt år i økonomiplanen.
§ 14-11 Inndekning av merforbruk i kommunekassen
og fylkeskommunekassen
Et merforbruk i
driftsregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen skal
dekkes inn året etter at det oppsto. Hvis merforbruket ikke kan
dekkes inn året etter at det oppsto, skal det dekkes inn senest
det andre året etter at det oppsto.
Kommunestyret eller
fylkestinget kan i særlige tilfeller vedta at et merforbruk i driftsregnskapet
til kommunekassen eller fylkeskommunekassen skal dekkes inn senest
fire år etter at det oppsto. Hvis de samfunnsmessige og økonomiske
konsekvensene av å dekke inn et merforbruk etter første punktum
vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne et vedtak om
at merforbruket dekkes inn over en periode på flere enn fire år
etter at det oppsto.
Et udekket beløp
i investeringsregnskapet skal føres opp til dekning på investeringsbudsjettet
året etter at det oppsto.
§ 14-12 Inndekning av merforbruk i kommunalt
og fylkeskommunalt foretak, interkommunalt politisk råd og kommunalt
oppgavefellesskap
Kommunalt og fylkeskommunalt
foretak etter kapittel 9, interkommunalt politisk råd etter kapittel
18 og kommunalt oppgavefellesskap etter kapittel 19 skal dekke inn
et merforbruk i driftsregnskapet året etter at det oppsto. Et udekket
beløp i investeringsregnskapet skal føres opp til dekning på investeringsbudsjettet
året etter at det oppsto.
Hvis et merforbruk
i driftsregnskapet til et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
ikke er fullt ut dekket inn i regnskapet i året etter at merforbruket
oppsto, skal det resterende beløpet overføres fra kommunekassen
eller fylkeskommunekassen til foretaket i budsjettet for det andre
året etter at merforbruket oppsto. Hvis merforbruket i foretaket
likevel ikke er dekket inn etter dette, skal kommunekassen eller
fylkeskommunekassen overføre det resterende beløpet i budsjettet
for det tredje året etter at merforbruket oppsto. Dette gjelder også
for de påfølgende årene inntil foretakets merforbruk er dekket inn.
Andre ledd gjelder
på tilsvarende måte for deltakerkommunene hvis et merforbruk i driftsregnskapet
til et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap
ikke er fullt ut dekket inn i regnskapet i året etter at merforbruket
oppsto.
Hvis den enkelte
deltakerkommunens ansvar for å bidra med midler til inndekning av
merforbruk i et interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap
skal avvike fra den enkelte kommunens eller fylkeskommunens deltakeransvar,
må dette fastsettes i samarbeidsavtalen.
§ 14-13 Finans- og gjeldsforvaltning
Finansreglementet
skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen
i å ta en vesentlig finansiell risiko i finans- og gjeldsforvaltningen,
og som sikrer at løpende betalingsforpliktelser kan innfris ved
forfall. Finansreglementet skal også inneholde bestemmelser om hvilke
avkastningsmål som skal ligge til grunn for finansforvaltningen.
Hvis det avdekkes
avvik fra finansreglementet, skal det iverksettes nødvendige tiltak.
Hvis det er nødvendig for å unngå vesentlig finansiell risiko, blant
annet for å sikre at løpende betalingsforpliktelser kan innfris,
skal kommunestyret eller fylkestinget selv endre finansreg-lementet.
Kommunedirektøren
skal minst to ganger i året rapportere til kommunestyret eller fylkestinget
om forvaltningen av finansielle midler og gjeld. I tillegg skal kommunedirektøren
etter årets utgang legge fram en rapport som viser utviklingen gjennom
året og status ved utgangen av året.
Før kommuner og
fylkeskommuner inngår avtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten
at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko i strid med § 14-1
tredje ledd.
En avtale som innebærer
vesentlig finansiell risiko, er ikke gyldig hvis kommunens eller
fylkeskommunens avtalepart forsto eller burde ha forstått dette.
Departementet kan
gi forskrift om finansreglementets innhold og innholdet i rapporteringen,
og krav om kvalitetssikring av finansreglementet og rutinene for
finans- og gjeldsforvaltningen.
§ 14-14 Vilkår for å ta opp lån
Kommuner og fylkeskommuner
kan ta opp lån til formålene som er nevnt i §§ 14-15 til 14-17,
og til andre formål som det er hjemmel til i annen lov. Eksisterende lån
kan refinansieres.
Kommuner og fylkeskommuner
kan bare ta opp lån innenfor de rammene som kommunestyret eller
fylkestinget selv har vedtatt. Det kan bare tas opp lån etter § 14-15
første og andre ledd, § 14-16 og § 14-17 første ledd og til formål
som har hjemmel i annen lov, hvis tiltaket har hjemmel i en bevilgning
i investeringsbudsjettet.
Kommuner og fylkeskommuner
kan etablere et lånefond. Et lånefond skal ha eget budsjett og regnskap. Bestemmelsene
i denne paragrafen og §§ 14-15 til 14-17 gjelder også for opptak
av lån til lånefondet.
Før kommuner eller
fylkeskommunen inngår låneavtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten
at
-
a) lånet tas opp
til et lovlig formål
-
b) lånet er innenfor
de rammene som kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt
-
c) tiltaket som
lånet skal finansiere, har hjemmel i en bevilgning i investeringsbudsjettet,
hvis lånet tas opp etter § 14-15 første eller andre ledd, § 14-16 eller
§ 14-17 første ledd eller til formål som har hjemmel i annen lov.
En avtale om lån
er ikke gyldig hvis kommunens eller fylkeskommunens långiver forsto
eller burde ha forstått at låneopptaket er i strid med første eller
andre ledd.
§ 14-15 Lån til egne investeringer. Driftskreditt
Kommuner og fylkeskommuner
kan ta opp lån for å finansiere investeringer i varige driftsmidler
som skal eies av kommunen eller fylkeskommunen selv. Det kan ikke
tas opp lån for den delen av anskaffelseskost som blir kompensert
etter merverdiavgiftskompensasjonsloven.
Kommuner og fylkeskommuner
kan ta opp lån for å finansiere kjøp av alle aksjene i et eiendomsselskap
som skal eies av kommunen eller fylkeskommunen selv, hvis eiendomsselskapet
ikke har
-
a) annen virksomhet
enn å eie fast eiendom og å drifte denne
-
b) vesentlige forpliktelser
som gjelder annet enn eiendommen
-
c) andre ansatte
enn daglig leder.
Kommuner og fylkeskommuner
kan inngå avtale om driftskreditt eller ta opp likviditetslån.
§ 14-16 Lån til andres investeringer. Lån
til innfrielse av kausjoner
Kommuner kan ta
opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler
som eies av en annen kommune, men bare på områder hvor kommunene
har et lovpålagt ansvar. Fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere
tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som eies av en
annen fylkeskommune, men bare på områder hvor fylkeskommunene har
et lovpålagt ansvar.
Kommuner og fylkeskommuner
kan ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige
driftsmidler som eies av et selskap hvor kommunen eller fylkeskommunen
har en eierandel i selskapet og hvor kommuner eller fylkeskommuner
har bestemmende innflytelse, men bare ved investeringer på områder
hvor kommunene eller fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar. Kommunens
eller fylkeskommunens låneopptak etter første punktum kan ikke være
større enn eiernes samlete investeringstilskudd justert for kommunens
eller fylkeskommunens eierandel i selskapet.
Kommuner og fylkeskommuner
kan ta opp lån for å innfri garantiansvar i form av en kausjon for
andres økonomiske forpliktelser.
§ 14-17 Lån til videre utlån og mottatte
avdrag på videreutlån
Kommuner og fylkeskommuner
kan ta opp lån for å finansiere videre utlån hvis
-
a) låntakeren skal
bruke midlene til investeringer
-
b) låntakeren ikke
driver næringsvirksomhet
-
c) utlånet ikke
innebærer en vesentlig økonomisk risiko for kommunen eller fylkeskommunen.
Første punktum
bokstav c gjelder ikke for lån til boligsosiale formål.
Mottatte avdrag
på videreutlån kan i årsbudsjettet bare finansiere avdrag på lån
eller nye utlån.
§ 14-18 Avdrag på lån
Lån til formål
som er nevnt i § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal avdras
årlig. Avdragene skal samlet være minst lik størrelsen på kommunens
eller fylkeskommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet
mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller
fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler. Justeringen etter andre
punktum skal gjøres ut fra lånegjeldens og anleggsmidlenes bokførte verdi
ved inngangen av regnskapsåret.
Første ledd gjelder
også for lån som er tatt opp med hjemmel i annen lov. Lån som er
tatt opp etter kirkeloven § 15 sjette ledd til investeringer i kirkebygg,
kan likevel avdras over investeringens regnskapsmessige levetid
hvis levetiden er vesentlig lengre enn levetiden på kommunens egne
anleggsmidler.
Hvis mottatte avdrag
på videreutlån er brukt til å betale avdrag på lån til formål som
er nevnt i § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke
redusere minimumsavdraget etter første ledd.
§ 14-19 Garantier
Kommuner og fylkeskommuner
kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet
som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, hvis
garantien innebærer en vesentlig økonomisk risiko eller er stilt
for næringsvirksomhet. Et tilsagn om kausjon eller annen økonomisk
garanti som en kommune eller fylkeskommune stiller for virksomhet
som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, er bare
gyldig hvis vedtaket om å stille garantien er godkjent av departementet.
Ved godkjenningen skal departementet bare vurdere om garantien er
i strid med første ledd eller forskrift gitt i medhold av denne
paragrafen. Departementet kan ikke godkjenne garantier i strid med
første ledd eller forskrift gitt i medhold av denne paragrafen.
Er garantien godkjent av departementet, regnes den ikke som ugyldig,
selv om den er i strid med første ledd eller forskrift gitt i medhold
av denne paragrafen.
Garantier for små
beløp er unntatt fra kravet om godkjenning. Et garantitilsagn for
små beløp er ikke gyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller
burde ha forstått at garantien er i strid med første ledd.
Departementet kan
gi forskrift om garantiers varighet, krav til innholdet i garantivedtak
og grensen for garantier for små beløp.
§ 14-20 Pantsetting for andres gjeld
Kommuner og fylkeskommuner
kan ikke pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske
forpliktelser. En pantsetting som er i strid med første punktum
er ikke gyldig.
§ 14-21 Overdragelse av krav på skatter
og avgifter
Kommuner og fylkeskommuner
kan ikke overdra sine krav på skatter og avgifter til andre. En
avtale som er i strid med første punktum er ikke gyldig.
§ 14-22 Motregning
Den som skylder
skatt, avgift eller gebyr til en kommune eller fylkeskommune, kan
ikke uten samtykke fra kommunen eller fylkeskommunen gjøre opp dette
ved motregning.
En bank kan bare
få dekket sitt krav mot en kommune eller fylkeskommune ved motregning
mot kommunens eller fylkeskommunens innskudd i banken hvis kommunen
eller fylkeskommunen samtykker. Kommuner og fylkeskommuner kan likevel
inngå avtale om konsernkonto med felles likviditetsdisponering.
Motregning i strid
med første eller andre ledd er ikke gyldig.
Kapittel 20. Vertskommune
§ 20-1 Vertskommunesamarbeid
En kommune kan
overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og delegere myndighet
til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrift til en vertskommune
etter reglene i dette kapitlet, så langt annen lovgivning ikke er
til hinder for det.
Bestemmelsen i
første ledd gjelder på tilsvarende måte for fylkeskommuner.
§ 20-2 Administrativt vertskommunesamarbeid
En kommune (samarbeidskommune)
kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen
skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell
betydning. Dette gjelder på tilsvarende måte mellom fylkeskommuner.
Kommunestyret
eller fylkestinget delegerer selv myndighet til å treffe vedtak
som er nevnt i første ledd, ved å instruere kommunedirektøren i
egen kommune eller fylkeskommune om å delegere myndigheten til kommunedirektøren
i vertskommunen.
Folkevalgte organer
i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet
i saker der myndigheten er delegert etter andre ledd.
En samarbeidskommune
kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten
skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens
innbyggere.
Hvis vertskommunen
treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune,
kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven
§ 35 første ledd.
§ 20-3 Vertskommunesamarbeid med felles,
folkevalgt nemnd
Kommuner som deltar
i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette en felles, folkevalgt
nemnd i vertskommunen. Dette gjelder på tilsvarende måte for vertskommunesamarbeid
med felles, folkevalgt nemnd mellom fylkeskommuner.
Deltakerne kan
gi nemnda myndighet til å treffe vedtak i alle typer saker hvis
ikke noe annet følger av lov. Det skal skje ved at kommunestyrene
eller fylkestingene selv delegerer den samme myndigheten til nemnda. Nemnda
kan gi kommunedirektøren i vertskommunen myndighet til å treffe
vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning.
Hver av deltakerne
i samarbeidet skal være representert med to eller flere medlemmer
i nemnda. Nemnda velger selv leder og nestleder blant sine medlemmer. Det
kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder
skal gå på omgang mellom deltakerne.
Bestemmelsene
for utvalg gjelder på tilsvarende måte så langt de passer.
Folkevalgte organer
i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet
i tilfeller der samarbeidskommunen har delegert myndighet til vertskommunen
etter andre ledd.
En samarbeidskommune
kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten
skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens
innbyggere.
Hvis vertskommunen
treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune,
kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven
§ 35 første ledd.
Der det i lov
er satt en grense for antall medlemmer i et folkevalgt organ, og
representasjonskravet i tredje ledd fører til at den felles nemnda
får flere medlemmer enn det loven tillater, skal antall medlemmer
reduseres på følgende måte: Det antallet medlemmer av nemnda som
overstiger det tillatte maksimumet, skal ved loddtrekning tas ut
av nemnda. Hvis denne framgangsmåten fører til at en av deltakerkommunene
i samarbeidet ikke blir representert i nemnda når saker fra denne kommunen
skal behandles, skal enda ett medlem tas ut og erstattes med et
medlem fra denne kommunen.
§ 20-4 Samarbeidsavtale
Når et vertskommunesamarbeid
opprettes, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom
deltakerne i vertskommunesamarbeidet.
De enkelte kommunestyrene
eller fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen
og endringer som gjelder forhold som er nevnt i tredje og fjerde
ledd.
Samarbeidsavtalen
skal inneholde bestemmelser om
-
a) deltakerne
i samarbeidet
-
b) hvem av deltakerne
som er vertskommune
-
c) hvilke oppgaver
og hvilken myndighet som skal legges til vertskommunen
-
d) når oppgaver
og myndighet skal overføres
-
e) hvilke av vertskommunens
vedtak deltakerne skal underrettes om
-
f) hvordan det
økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen
skal foregå
-
g) hvordan deltakerne
kan tre ut av samarbeidet
-
h) hvordan samarbeidet
skal oppløses
-
i) annet som etter
lov skal fastsettes i avtale.
Avtaler om vertskommunesamarbeid
med felles nemnd skal også inneholde bestemmelser om hvor mange
medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i nemnda.
I et vertskommunesamarbeid
mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om at samarbeidet
er opprettet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal
vertskommunen orientere departementet om at samarbeidet er opprettet.
§ 20-5 Klagebehandling i et administrativt
vertskommunesamarbeid
Når det i et administrativt
vertskommunesamarbeid treffes vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven
§ 28 første ledd, er klageinstansen den kommunen eller fylkeskommunen
som har delegert myndigheten. Administrasjonen i vertskommunen er
da underinstans etter forvaltningsloven § 33 andre ledd. Administrasjonen
er også underinstans der det i lov er fastsatt at et statlig organ
er klageinstans.
Klageinstansen
har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35 andre og tredje
ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må
anses som ugyldige.
§ 20-6 Klagebehandling i et vertskommunesamarbeid med
felles, folkevalgt nemnd
Når en felles,
folkevalgt nemnd i et vertskommunesamarbeid treffer vedtak som kan
påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er klageinstansen
en eller flere særskilte klagenemnder som oppnevnes av kommunestyrene
eller fylkestingene i deltakerkommunene. Den felles, folkevalgte
nemnda er underinstans etter forvaltningsloven § 33 andre ledd.
Nemnda er også underinstans der det i lov er fastsatt at et statlig
organ er klageinstans.
Hver av deltakerne
skal være representert i en klagenemnd som er oppnevnt etter første
ledd. Klage-nemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig
gjelder bestemmelsene om utvalg så langt de passer.
Klageinstansen
har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35 andre og tredje
ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må
anses som ugyldige.
§ 20-7 Lovlighetskontroll
Hvis et vedtak
er truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune,
kan tre eller flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre
eller fylkesting bringe vedtaket inn for departementet for å få
kontrollert om det er lovlig, jf. kapittel 27.
Medlemmer av kommunestyret
eller fylkestinget i vertskommunen kan ikke kreve lovlighetskontroll
av vedtak som er truffet av vertskommunens organer på vegne av en
samarbeidskommune.
§ 20-8 Oppløsning og uttreden
Hvis deltakerne
er enige om det, kan vertskommunesamarbeidet oppløses med øyeblikkelig
virkning.
Den enkelte deltakeren
kan med ett års varsel si opp en avtale om vertskommunesamarbeid.
Det kan avtales en annen oppsigelsesfrist.
§ 20-9 Kontrollutvalgets myndighet i
en vertskommune
Kontrollutvalget
i vertskommunen fører kontroll med virksomheten i vertskommunen
på vegne av alle deltakerne i vertskommunesamarbeidet.
§ 20-10 Statlig tilsyn med vertskommuner
Pålegg eller sanksjoner
fra statlige tilsynsmyndigheter skal rettes mot vertskommunen i
tilfeller der en samarbeidskommune har overlatt til en vertskommune å
utføre lovpålagte oppgaver. Vertskommunen er ansvarlig for at pålegg
eller sanksjoner blir fulgt opp.
§ 30-3 første
ledd gjelder på tilsvarende måte overfor vertskommunen.
Kapittel 23. Kontrollutvalgets
virksomhet
§ 23-1 Kontrollutvalget
Kommunestyret
og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg som skal føre løpende
kontroll på deres vegne.
Kommunestyret
og fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer
og varamedlemmer til utvalget. Lederen kan ikke være medlem av samme parti
eller tilhøre samme gruppe som ordføreren. Utvalget skal ha minst
fem medlemmer. Minst ett medlem skal velges blant kommunestyrets
eller fylkestingets medlemmer.
Utelukket fra
valg er
-
a) ordfører og
varaordfører
-
b) medlemmer og
varamedlemmer av formannskap eller fylkesutvalg
-
c) medlemmer og
varamedlemmer av folkevalgt organ med beslutningsmyndighet. Medlemmer
og varamedlemmer av kommunestyret eller fylkestinget er likevel
valgbare
-
d) medlemmer av
kommuneråd eller fylkesråd
-
e) medlemmer og
varamedlemmer av kommunestyrekomité eller fylkestingskomité
-
f) ansatte i den
aktuelle kommunen eller fylkeskommunen
-
g) personer som
har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av
styret eller bedriftsforsamlingen, i et selskap som kommunen eller
fylkeskommunen har eierinteresser i
-
h) personer som
har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av
styret i et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap.
Kommunestyret
og fylkestinget kan når som helst velge medlemmer til utvalget på
nytt. Hvis ett eller flere medlemmer av utvalget skal skiftes ut,
skal alle medlemmene velges på nytt.
§ 23-2 Kontrollutvalgets ansvar og myndighet
Kontrollutvalget
skal påse at
-
a) kommunens eller
fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte
-
b) det føres kontroll
med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende
bestemmelser og vedtak
-
c) det utføres
forvaltningsrevisjon av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet,
og av selskaper kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser
i
-
d) det føres kontroll
med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser
i selskaper mv. (eierskapskontroll)
-
e) vedtak som
kommunestyret eller fylkestinget treffer ved behandlingen av revisjonsrapporter,
blir fulgt opp.
Kontrollutvalgets
leder har møte- og talerett i kommunestyret eller fylkestinget når
utvalgets saker skal behandles. Utvalgets leder kan la ett av de
andre medlemmene i utvalget utøve denne retten på sine vegne.
Kontrollutvalget
kan kreve at kommunen eller fylkeskommunen legger fram enhver opplysning,
redegjørelse eller dokument som utvalget finner nødvendig for å
utføre sine oppgaver. Kontrollutvalget kan også foreta undersøkelser
som det mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for
å gjennomføre kontrolltiltak etter dette leddet.
Kontrollutvalget
har rett til å være til stede i lukkete møter i folkevalgte organer
i kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget kan
selv bestemme at denne retten ikke gjelder lukkete møter i kommunestyret
og kommunerådet eller fylkestinget og fylkesrådet.
Departementet
kan gi forskrift om kontrollutvalgets oppgaver og saksbehandling.
§ 23-3 Forvaltningsrevisjon
Forvaltningsrevisjon
innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet,
regel-etterlevelse, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets
eller fylkestingets vedtak.
Kontrollutvalget
skal minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året
etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide
en plan som viser på hvilke områder det skal gjennomføres forvaltningsrevisjoner.
Planen skal baseres på en risiko- og vesentlighetsvurdering av kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet og virksomheten i kommunens eller
fylkeskommunens selskaper. Hensikten med risiko- og vesentlighetsvurderingen
er å finne ut hvor det er størst behov for forvaltningsrevisjon.
Planen skal vedtas
av kommunestyret og fylkestinget selv. Kommunestyret og fylkestinget
kan delegere til kontrollutvalget å gjøre endringer i planen.
§ 23-4 Eierskapskontroll
Eierskapskontroll
innebærer å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens
eierinteresser, gjør dette i samsvar med lover og forskrifter, kommunestyrets
eller fylkestingets vedtak og anerkjente prinsipper for eierstyring.
Kontrollutvalget
skal minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året
etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide
en plan for hvilke eierskapskontroller som skal gjennomføres. Planen
skal baseres på en risiko- og vesentlighetsvurdering av kommunens
og fylkeskommunens eierskap. Hensikten med risiko- og vesentlighetsvurderingen
er å finne ut hvor det er størst behov for eierskapskontroll.
Planen skal vedtas
av kommunestyret og fylkestinget selv. Kommunestyret og fylkestinget
kan delegere til kontrollutvalget å gjøre endringer i planen.
§ 23-5 Rapportering til kommunestyret
eller fylkestinget
Kontrollutvalget
skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller
fylkestinget. I saker som skal oversendes til kommunestyret eller
fylkestinget, skal kommunedirektøren gis anledning til å uttale
seg før kontrollutvalget behandler saken.
§ 23-6 Innsyn og undersøkelser i selskaper
o.l.
Kontrollutvalget
kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre sin
kontroll, fra
-
a) interkommunale
selskaper etter IKS-loven
-
b) interkommunale
politiske råd
-
c) kommunale oppgavefellesskap
-
d) aksjeselskap
der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre
kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte
eller indirekte eier alle aksjer.
Opplysningene
etter første ledd kan kreves fra virksomhetens daglige leder, styret
og den valgte revisoren for selskapet.
Kontrollutvalget
kan foreta undersøkelser i virksomheten hvis det er nødvendig.
Kommunestyret
og fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets kontroll
med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser
i selskaper som er nevnt i første ledd, og om hvilke dokumenter mv.
som skal sendes til kontrollutvalget.
Kontrollutvalget
skal varsles om møter i generalforsamling, representantskap og tilsvarende
organer og har rett til å være til stede i disse møtene.
Kontrollutvalgets
innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser etter første og andre
ledd gjelder på tilsvarende måte overfor andre virksomheter som
utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Innsynet
og undersøkelsene skal imidlertid bare omfatte det som er nødvendig
for å undersøke om kontrakten blir oppfylt.
§ 23-7 Sekretariatet
Kommunestyret
og fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget får sekretariatsbistand
som tilfredsstiller utvalgets behov.
Sekretariatet
skal påse at de sakene som behandles av kontrollutvalget, er forsvarlig
utredet, og at utvalgets vedtak blir iverksatt.
Sekretariatet
skal være uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon
og av den eller dem som utfører revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.
Sekretariatsfunksjonen
kan ikke legges til
-
a) ansatte i kommunen
eller fylkeskommunen som har andre arbeidsoppgaver enn å være sekretær
for kontrollutvalget
-
b) den som utfører
revisjon for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen
-
c) medlemmer av
kontrollutvalget, kommunestyret eller fylkestinget i den aktuelle
kommunen eller fylkeskommunen.
Den som utfører
sekretariatsoppgaver for kontrollutvalget, er direkte underordnet
kontrollutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget
gir.
Kommunestyret
og fylkestinget velger selv sekretariat for kontrollutvalget etter
innstilling fra kontrollutvalget.
Kapittel 24. Revisjon
§ 24-1 Valg av revisor
Kommunestyret
og fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal
ansette egne revisorer, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon
eller inngå avtale med en annen revisor.
Kommunestyret
og fylkestinget velger selv revisor.
Vedtak etter første
og andre ledd treffes etter innstilling fra kontrollutvalget.
Representantskapet
i interkommunalt politisk råd og i kommunalt oppgavefellesskap velger
regnskapsrevisor hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen.
§ 24-2 Revisors ansvar og myndighet
Revisor skal utføre
regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, eierskapskontroll og annen
kontroll som er bestemt i lov eller i medhold av lov.
Revisor skal planlegge,
gjennomføre, dokumentere og rapportere sitt arbeid i samsvar med
lov og forskrift og god kommunal revisjonsskikk.
Revisor skal rapportere
om sitt arbeid og resultatene av sin revisjon til kontrollutvalget.
Revisor kan kreve
at kommunen eller fylkeskommunen legger fram alle opplysninger,
redegjørelser eller dokumenter som han eller hun finner nødvendige
for å utføre sine oppgaver. Revisor kan også foreta undersøkelser
som han eller hun mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til
hinder for å gjennomføre kontrolltiltak etter dette leddet.
Revisor har taushetsplikt
etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.
Departementet
kan gi forskrift om revisors plikter og kvalifikasjoner, skifte
av revisor og begrensninger i revisors taushetsplikt.
§ 24-3 Revisors møterett, opplysningsplikt
mv.
Oppdragsansvarlig
revisor eller hans eller hennes stedfortreder har møte- og talerett
i kontrollutvalgets møter. Revisoren har rett til å få uttalelsene
sine protokollert. Møteretten gjelder likevel ikke når en sak som angår
en revisors tilsettingsforhold behandles.
Oppdragsansvarlig
revisor eller hans eller hennes stedfortreder har møteplikt i kommunestyrets
eller fylkestingets møter når kommunestyret eller fylkestinget skal
behandle saker som er knyttet til revisors oppdrag.
Oppdragsansvarlig
revisor eller hans eller hennes stedfortreder har møterett i kommunestyret
eller fylkestinget.
Oppdragsansvarlig
revisor skal gi opplysninger om kommunen eller fylkeskommunen som
han eller hun har fått kjennskap til under revisjonen, hvis et medlem av
kommunestyret, fylkestinget eller kontrollutvalget krever det.
Hvis revisor utenfor
et møte blir bedt om å gi informasjon til et medlem av kommunestyret,
fylkestinget eller kontrollutvalget, kan revisor kreve å få gi sitt
svar i et møte.
§ 24-4 Revisors uavhengighet og vandel
Revisor skal være
uavhengig og ha god vandel.
Departementet
kan gi forskrift om krav til revisors uavhengighet og vandel.
§ 24-5 Regnskapsrevisjonens innhold
Revisor skal vurdere
om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrift.
Revisor skal vurdere
om registreringen og dokumentasjonen av regnskapsopplysninger er
i samsvar med lov og forskrift.
Revisor skal vurdere
om årsberetningen inneholder de opplysningene som lov og forskrift
krever. Revisor skal vurdere om opplysningene om økonomi i årsberetningen
stemmer overens med årsregnskapet. Revisor skal se etter om årsberetningen
gir dekkende opplysninger om vesentlige beløpsmessige avvik fra
årsbudsjettet og om vesentlige avvik fra kommunestyrets eller fylkestingets
premisser for bruken av bevilgningene.
Revisor skal gjennom
revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.
§ 24-6 Revisors plikter ved utførelsen
av regnskapsrevisjon
Revisor skal se
etter om den økonomiske internkontrollen er ordnet på en betryggende
måte.
Revisor skal vurdere
risikoen for at årsregnskapet ikke gir riktig informasjon som følge
av misligheter og feil, og innhente tilstrekkelig informasjon til
å vurdere om det foreligger lov- eller forskriftsbrudd som er av
vesentlig betydning for årsregnskapet.
Revisor skal vurdere
risikoen for brudd på kommunestyrets eller fylkestingets premisser
for bruken av bevilgningene, og innhente tilstrekkelig informasjon
til å vurdere om årsregnskapet inneholder vesentlige avvik fra disse
premissene.
§ 24-7 Skriftlige påpekninger fra regnskapsrevisor
Revisor skal gi
skriftlige meldinger om
-
a) vesentlige
feil som kan føre til at årsregnskapet ikke gir riktig informasjon
-
b) vesentlige
mangler ved registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
-
c) vesentlige
mangler ved den økonomiske internkontrollen
-
d) manglende eller
mangelfull redegjørelse i årsberetningen for vesentlige budsjettavvik
-
e) enhver mislighet
-
f) hvorfor han
eller hun ikke har skrevet under på oppgaver som kommunen eller
fylkeskommunen skal sende til offentlige myndigheter, og som revisor
etter lov eller forskrift skal bekrefte
-
g) hvorfor han
eller hun sier fra seg revisjonsoppdraget.
Meldinger som
nevnt i første ledd skal sendes i nummerte brev til kontrollutvalget,
med kopi til kommunedirektøren.
Hvis revisor avdekker
eller på annen måte blir kjent med misligheter, skal han eller hun
straks melde fra om det etter første ledd bokstav e. Når saksforholdet
er nærmere klarlagt, skal revisor sende et nytt brev til kontroll-utvalget,
med kopi til kommunedirektøren.
Revisor skal årlig
gi en skriftlig oppsummering til kontrollutvalget om forhold som
er tatt opp etter første ledd, men som ikke er rettet opp eller
som ikke er tilstrekkelig fulgt opp.
§ 24-8 Revisjonsberetning
Regnskapsrevisor
skal avgi en revisjonsberetning til kommunestyret eller fylkestinget
senest 15. april. Det skal sendes kopi til kontrollutvalget, til
formannskapet eller fylkesutvalget og til kommunedirektøren. Revisjonsberetningen
skal avgis selv om årsregnskapet eller årsberetningen ikke foreligger
eller er ufullstendig.
I revisjonsberetningen
skal revisor uttale seg om følgende:
-
a) om årsregnskapet
er avlagt i samsvar med lov og forskrift
-
b) om registreringen
og dokumentasjonen av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov
og forskrift
-
c) om årsberetningen
inneholder de opplysningene som lov og forskrift krever
-
d) om opplysningene
om økonomi i årsberetningen stemmer overens med årsregnskapet
-
e) om det er avdekket
forhold som gir grunn til å tro at årsberetningen ikke gir dekkende
opplysninger om vesentlige budsjettavvik.
Hvis revisor i
revisjonsberetningen konkluderer med forbehold, konkluderer negativt
eller ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere, skal årsaken
beskrives. Hvis revisor mener at årsregnskapet eller årsberetningen
ikke bør vedtas slik de foreligger, skal dette angis særskilt.
Revisjonsberetningen
skal også omfatte andre forhold som revisor mener det er nødvendig
å opplyse om i henhold til god kommunal revisjonsskikk.
§ 24-9 Forenklet etterlevelseskontroll
med økonomiforvaltningen
Regnskapsrevisor
skal se etter om kommunens eller fylkeskommunens økonomiforvaltning
i hovedsak foregår i samsvar med bestemmelser og vedtak.
Revisor skal basere
oppgaven på en risiko- og vesentlighetsvurdering, som skal legges
fram for kontrollutvalget. Revisor skal innhente tilstrekkelig informasjon
til å vurdere om det foreligger brudd på lover, forskrifter eller
vedtak, der bruddet er av vesentlig betydning for økonomiforvaltningen.
Revisor skal senest
30. juni avgi en skriftlig uttalelse til kontrollutvalget, med kopi
til kommunedirektøren, om resultatet av kontrollen.
§ 24-10 Innsyn og undersøkelser i selskaper
o.l.
Bestemmelsene
om innsyn og undersøkelser i selskaper o.l. i § 23-6 gjelder på
tilsvarende måte for kommunens eller fylkeskommunens revisor.
Niende del. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser
og endringer i andre lover
Kapittel 31. Ikrafttredelse,
overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 31-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder
fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves
lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner.
Kongen kan sette
i kraft og oppheve de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 31-2 Overgangsregler for interkommunale
styrer etter § 27 i kommuneloven av 1992
Interkommunalt
samarbeid som er organisert som et interkommunalt styre etter § 27
i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner,
må være omdannet til et interkommunalt politisk råd etter § 18-1
eller et kommunalt oppgavefellesskap etter § 19-1 senest fire år
etter at henholdsvis kapittel 18 og 19 i loven her trer i kraft.
De enkelte kommunestyrene
og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv treffe vedtak
om omdanning etter første ledd og vedta samarbeidsavtalen.
Når et interkommunalt
styre blir omdannet etter paragrafen her, blir styrets eiendeler,
rettigheter og forpliktelser overført til det nye samarbeidet. Hvis
det nye samarbeidet ikke er et eget rettssubjekt, overføres eiendelene,
rettighetene og forpliktelsene til én eller flere av deltakerkommunene.
Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg
overføringen. Overføringen vil i seg selv ikke være grunn til at
rettsforholdet opphører.
Når et interkommunalt
styre blir omdannet etter paragrafen her, skal omregistrering i
grunnbok og andre offentlige registre skje ved at styrets navn endres
i regist-rene.
§ 31-3 Overgangsregler om internkontroll
Fram til kapittel
25 trer i kraft gjelder følgende bestemmelser:
-
a) Kommunedirektøren
skal sørge for at administrasjonen er gjenstand for betryggende
kontroll.
-
b) I årsberetningen
skal det redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges
iverksatt for å sikre betryggende kontroll med virksomheten.
-
c) Kommunedirektøren
skal rapportere til kommunestyret og fylkestinget om resultater
fra statlig tilsyn minst én gang i året.
§ 31-4 Andre overgangsregler
Kongen kan gi
nærmere overgangsregler.
§ 31-5 Videreføring av forskrifter
Forskrifter gitt
i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 gjelder også etter at
loven her har trådt i kraft, så langt de også kunne ha vært gitt
med hjemmel i loven her.
§ 31-6 Endringer i andre lover
Fra samme tid
som loven settes i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 13. august
1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 57 skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer
med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober
året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar
det påfølgende år.
For valget gjelder
bestemmelsene i kommuneloven §§
7-4 til 7-8 med de avvik som følger av paragrafen her og av
§ 27.
Ved flertallsvalg
skal rekkefølgen både for medlemmene og for varamedlemmene bestemmes
etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står
likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.
Dersom det ved
forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet i § 27 om at det
blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven § 7-6 tredje ledd innen
den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn
rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme
gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det
også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom
det har vært opprykk etter første punktum på den listen som har
fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene på den
listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres
det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.
§ 76 første ledd skal lyde:
Når et utvalgsmedlem
dør eller flytter fra kommunen, skal kommunedirektøren i kommunen slette
vedkommende fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke
oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70-72. Utvalgsmedlem som
flytter til en annen kommune i sognet, overføres til fortegnelsen
for den nye kommunen. Bestemmelsen i § 73 annet ledd gjelder tilsvarende.
2. I lov 17. juli
1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:
§ 36 a skal lyde:
Lokalstyret kan
selv opprette lokalstyrekomiteer som saksforberedende organ for
lokalstyret. Kommuneloven
§ 5-9 får tilsvarende anvendelse så langt den passer.
§ 37 første og andre ledd
skal lyde:
Kommuneloven § 11-2 om
møteprinsippet og § 11-5 om
åpne eller lukkede møter får tilsvarende anvendelse for lokalstyret.
Reglene i kommuneloven §§ 7-5 til 7-7 og
§ 7-10 om representasjon av begge kjønn får tilsvarende
anvendelse ved valg til andre folkevalgte organer enn lokalstyret.
§ 39 a skal lyde:
Kommuneloven § 13-2 om
åremål får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
§ 40 første ledd skal lyde:
Kommuneloven kapittel 14 om
økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering får tilsvarende anvendelse
for Longyearbyen lokalstyre.
§ 41 skal lyde:
Kommuneloven kapittel 29 om
gjeldsforpliktelser m.m. får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen
lokalstyre så langt det passer.
§ 42 skal lyde:
Kommuneloven kapittel 9 om
kommunalt og fylkeskommunalt foretak får tilsvarende anvendelse
for Longyearbyen lokalstyre.
§ 43 skal lyde:
Kommuneloven kapittel 27 om
lovlighetskontroll, kapittel
28 om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser,
samt kapittel 30 Statlig tilsyn får tilsvarende
anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
§ 44 skal lyde:
Kommuneloven kapittel 22, 23 og
24 om internt tilsyn og kontroll og revisjon får tilsvarende
anvendelse for Longyearbyen lokalstyre så langt det passer.
§ 44 a skal lyde:
Kommuneloven § 12-1 om
innbyggerinitiativ får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
3. I lov 22. juni
1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal § 4
andre ledd lyde:
Ombudsmannens
arbeidsområde omfatter ikke:
-
a) forhold som
Stortinget har tatt standpunkt til.
-
b) avgjørelser
truffet i statsråd,
-
c) domstolenes
virksomhet,
-
d) Riksrevisjonens
virksomhet,
-
e) saker som etter
Stortingets bestemmelse hører under Ombudsmannsnemnda eller Ombudsmannen
for Forsvaret,
-
f) avgjørelser
som etter bestemmelse i lov bare kan treffes av kommunestyret, fylkestinget
eller samkommunestyret selv, med mindre en avgjørelse er truffet etter kommuneloven § 11-8 første
ledd. En slik avgjørelse kan Ombudsmannen likevel ta opp
til undersøkelse av eget tiltak når han finner at hensynet til rettssikkerheten
eller andre særlige grunner tilsier det.
4. I lov 10. februar
1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjøres følgende endringer:
§ 18 d andre og tredje ledd
skal lyde:
Unntaket i § 18
a gjelder ikke for dokument fra eller til et kommunalt eller fylkeskommunalt
særlovsorgan eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 9.
Unntaket i § 18
a gjelder heller ikke for dokument fra eller til en kommunal eller
fylkeskommunal enhet på områder der enhetene har selvstendig avgjørelses-myndighet.
Unntaket i § 18 a gjelder likevel for dokument i saker der kommunedirektøren eller
kommunerådet gjennomfører kontrolltiltak overfor en enhet, og for
utkast til vedtak og innstillinger som blir lagt fram for kommunedirektøren eller
kommunerådet før det blir fattet vedtak eller før en innstilling
blir lagt fram for et folkevalgt organ. Unntaket i § 18 a gjelder
også for kommunedirektørens eller
kommunerådets merknader til slike utkast som nevnt i forrige punktum.
§ 28 andre ledd skal lyde:
For enkeltvedtak
som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om
kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget,
eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget
eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret
eller fylkestinget. For enkeltvedtak
som er truffet av egne rettssubjekter som har fått overført myndighet
fra kommunen eller fylkeskommunen, er klageinstansen én eller flere særskilte
klagenemnder som er oppnevnt av det øverste organet i rettssubjektet. Departementet
er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller
fylkestinget eller av det
øverste organet i et eget rettssubjekt som har fått overført myndighet
fra kommunen eller fylkeskommunen. Vedkommende statlige
organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet
delegert fra et statlig forvaltningsorgan.
5. I lov 6. juni
1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane skal § 7 lyde:
Kommunestyret
kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
-
a) Eigedom åt
stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune,
eit fylke eller staten.
-
b) Bygning som
har historisk verde.
-
c) Bygning som
heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda
i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller utval som er nemnt
i kommuneloven § 5-7,
kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
-
d) Bygning og
grunn i visse luter av kommunen.
-
e) Fritidsbustader.
6. I lov 13. mars
1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall skal § 48 a andre
ledd lyde:
For tilsyn etter
første ledd gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 30.
7. I lov 26. juni
1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal § 1-2 andre ledd lyde:
Pengekrav mot
en kommune, fylkeskommune, samkommune, et interkommunalt selskap,
regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes
etter kapittel 7, jf. kommuneloven
§ 29-1, lov om interkommunale selskaper § 23 og helseforetaksloven
§ 5.
8. I lov 17. juli
1992 nr. 100 om barneverntjenester skal § 2-3 b andre ledd lyde:
Fylkesmannen skal
føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter
etter barnevernloven kap. 1 til 9. Reglene i lov … kommuner og fylkeskommuner
kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.
9. I lov 26. juni
1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning skal lovens tittel
lyde:
Lov 26. juni 1992
nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven)
10. I lov 5. august
1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal § 7-10 a nytt
tredje ledd lyde:
Kommuneloven kapittel 30 gjelder
når det føres tilsyn med kommuner.
11. I lov 7. juni
1996 nr. 31 om Den norske kirke skal § 15 sjette ledd lyde:
Kommunen kan ta
opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd
bokstav a og b.
De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommuneloven.
12. I lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres
følgende endringer:
§ 11-1 tredje ledd skal lyde:
Dersom samarbeidsutvalet
får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire
representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet
som styre for skolen etter kommuneloven
§ 5-10 og § 10-8. Dersom kommunen nemner opp eit anna
styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar
for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette
eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett
til å møte, tale og komme med framlegg.
§ 11-5 tredje ledd skal lyde:
Fylkeskommunen
kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter kommuneloven § 5-10 og § 10-8. Dersom
fylkeskommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn skoleutvalet,
skal minst to representantar for elevrådet vere med i styret. Inga
av gruppene elevar eller tilsette kan ha fleirtal i styret aleine.
§ 11-8 skal lyde:
§ 11-8 Elevrepresentantar i fylkeskommunale
nemnder
Representantar
for elevane i vidaregåande opplæring har møte- og talerett i fylkeskommunale
nemnder etter tilsvarande reglar som gjeld tilsette, jf. kommuneloven § 13-4.
§ 12-3 syvende ledd skal lyde:
Kommuneloven § 7-2 tredje ledd gjeld
ikkje for oppnemning av medlemmer til yrkesopplæringsnemnda.
§ 14-1 skal lyde:
§ 14-1 Statlig tilsyn
Fylkesmannen fører
tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene
dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16
(kommunepliktene). Reglane i kommuneloven
kapittel 30 gjeld for denne tilsynsverksemda.
Departementet
fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova
enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommuneloven §§ 30-3 og 30-4 gjeld
tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet.
13. I lov 29. januar
1999 nr. 6 om interkommunale selskaper gjøres følgende endringer:
Lovens tittel
skal lyde:
Lov 29. januar
1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS-loven)
§ 10 syvende ledd skal lyde:
I selskap som
har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i
selskapet tilsvarende møterett i styret som etter kommuneloven § 13-4 første ledd.
§ 14 nytt fjerde ledd skal
lyde:
Daglig leder er
ansvarlig for internkontroll med lovpålagte oppgaver som selskapet
utfører på vegne av kommuner. Kommuneloven § 25-1 gjelder på tilsvarende
måte så langt den passer.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Inhabilitet
Om inhabilitet
for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer
gjelder kommuneloven § 13-3
og § 11-10 tilsvarende.
§ 22 tredje ledd skal lyde:
Dersom en av deltakerne
er underlagt reglene i kommuneloven
kapittel 28, skal selskapets vedtak om opptak av lån eller
vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige
driftsmidler som kan påføre selskapet utgifter utover de fire neste
budsjettår, godkjennes av departementet.
§ 31 andre ledd skal lyde:
Deltakere som
det er truffet vedtak om betalingsinnstilling for, jf. kommuneloven § 29-2,
kan så lenge betalingsinnstillingen er i kraft, ikke utelukkes på grunn
av mislighold av betalingsforpliktelser overfor selskapet.
14. I lov 15. juni
2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser
gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd skal lyde:
Departementet
avgjer om det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ
etter § 8 og tar i tilfelle stilling til kva som er nødvendig omfang
av denne. Avgjerd etter første punktum er ikkje enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2
første ledd bokstav b. Avgjerd om ikkje å setje i gang utgreiing
bør likevel bli grunngitt i samsvar med reglane i forvaltningsloven § 25
og kan påklagast i samsvar med reglane i forvaltningsloven kapittel
VI.
§ 12 fjerde ledd skal lyde:
Person som 1.
november er busett i eit område som frå 1. januar i det etterfølgjande
året på grunn av grenseendring kjem inn i ein annan kommune, blir
rekna som busett i denne kommunen når det gjeld skatteplikta for det
inntektsåret som byrjar den nemnte 1. januar, jf. skatteloven § 3-1 andre
ledd.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Statlege avgiftskrav
I samband med
disposisjon som er ei direkte følgje av grenseendring etter lova
her, skal det ikkje betalast dokumentavgift etter dokumentavgiftsloven § 6,
tinglysingsgebyr etter tinglysingsloven § 12
b, gebyr etter kraftledningsregisterloven § 16
eller omregistreringsavgift etter motorkjøretøy-
og båtavgiftsloven § 1.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Interkommunalt samarbeid
Kommunar og fylkeskommunar
som er med i interkommunalt samarbeid etter kommuneloven kapittel 18, 19,
20, § 31-2, IKS-loven eller
kommunal særlovgiving, kan innan eitt år frå iverksetjing av ei
grenseendring seie opp deltakarforholdet sitt med ein frist på seks
månader. Innan den same fristen kan også kvar av partane krevje
at vedtektene for samarbeidet eller selskapsavtalen blir vurderte
på nytt. Reglane som kommunane
er samde om i samarbeidsavtalen etter kommuneloven §§ 18-4, 19-4
og 20-4 eller reglane i kommuneloven § 31-2, og reglane
i IKS-loven § 30 gjeld elles
tilsvarande i slike tilfelle.
§ 16 a skal lyde:
§ 16 a Innmelding i ROBEK-registeret
ved samanslåing
Dersom éin eller
fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, står i ROBEK-registeret etter
kommuneloven § 28-1 første ledd, kan departementet fram
til samanslåinga vert sett i verk, bestemme at den nye kommunen
eller fylkeskommunen skal førast
inn i ROBEK-registeret. Dette gjeld berre dersom ein må rekne med at den nye kommunen
eller fylkeskommunen vil
ta over eit så stort meirforbruk frå før samanslåinga at det er behov for å kontrollere
årsbudsjettet og låneopptak.
§ 23 fjerde ledd skal lyde:
Leiarane i nemndene
og deira varamedlemmer skal ha dei eigenskapane som er føreskrivne
for dommarar, jf. domstolsloven §§ 53
og 54 andre ledd. Reglane i domstolsloven kapittel
6 om ugildskap gjeld tilsvarande for medlemmene av skjønnsnemnda
og overskjønnsnemnda. Departementet avgjer spørsmål om ugildskap
for leiarane i nemndene og deira varamedlemmer. Elles blir slike
spørsmål avgjort av vedkomande nemndleiar.
§ 26 første ledd sjette punktum
skal lyde:
Reglane i kommuneloven om val
og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande.
§ 26 andre ledd skal lyde:
Kommunane eller
fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval
etter kommuneloven § 5-11 for
behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som
arbeidsgivar og dei tilsette.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Nemnda kan få
fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar
også tilsetjing av kommunedirektør og
revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling
frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking
i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med
annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet.
Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala.
§ 26 syvende ledd skal lyde:
Reglane i kommuneloven om møte-
og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, kommunedirektør og tilsette
gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i kommuneloven kapittel 27 om
lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek.
§ 27 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Elles gjeld reglane
i kommuneloven § 7-1 første
til fjerde ledd om konstituerande møte o.a. i kommunestyre
og fylkesting.
15. I lov 14. desember
2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for
arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor
EØS-området skal § 2 lyde:
§ 2 Lovens virkeområde
Loven gjelder
pensjonsordninger som nevnt i nr. 1 til 7 når de skal gi arbeidstakere
og selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon og eventuelt
uførepensjon og etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for
tilsvarende lovbaserte trygdeytelser (supplerende pensjonsordninger):
-
1. pensjonsordninger
opprettet i livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for
verdipapirfond og som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
eller lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold,
-
2. kommunale pensjonsordninger
som omfattes av lov … om
kommuner og fylkeskommuner §§ 8-7 og 13-5 med tilhørende forskrifter,
-
3. andre kollektive
pensjonsordninger i pensjonskasse eller livsforsikringsselskap enn
de som er nevnt under 1 og 2,
-
4. avtalebaserte
pensjonsordninger hvor ytelsene utbetales over foretakets drift,
-
5. pensjonsfond
som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 16-2
23. ledd,
-
6. avtaler om
pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende,
-
7. sykehjelps- og pensjonsordningen
for leger.
16. I lov 14. juni
2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig
stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal § 31 a andre ledd
lyde:
For tilsyn med
lovligheten av kommunenes gjennomføring av plikter etter §§ 9 til
16 gjelder kommuneloven kapittel
30.
17. I lov 28. juni
2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
gjøres følgende endringer:
§ 3-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Utelukket
fra valg til fylkestinget eller kommunestyret er:
§ 13-4 femte ledd skal lyde:
(5) Bestemmelsene i kommuneloven kapittel
27 om lovlighetskontroll gjelder tilsvarende. Fristen
for å fremsette begjæring om lovlighetskontroll er likevel sju dager
etter at fylkestinget eller kommunestyret har truffet vedtak etter
første ledd.
18. I lov 4. juli
2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne
innvandrere skal § 23 andre ledd lyde:
Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder
for tilsyn etter første ledd.
19. I lov 4. juli
2003 nr. 84 om frittståande skolar skal § 7-2 femte ledd lyde:
Fylkesmannen fører
tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene
dei er pålagde i eller i medhold av §§ 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8 og
3-10. Reglane i kommuneloven
kapittel 30 gjeld for denne tilsynsverksemda.
20. I lov 12. desember
2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner
mv. skal § 6 andre ledd lyde:
Krav om kompensasjon
medtas i oppgaven for den periode beløpet er registrert i regnskapssystemet
etter regnskapsbestemmelsene som følger av kommuneloven eller bokført
i regnskapssystemet etter bestemmelsene i lov 19. november 2004
nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) eller i forskrift gitt i medhold
av loven.
21. I lov 19. desember
2003 nr. 130 om Innovasjon Norge skal § 6 fjerde ledd lyde:
Lov … om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 14-19 gjelder ikke for indirekte garantier
som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.
22. I lov 17. juni
2005 nr. 64 om barnehager skal § 9 første ledd lyde:
Fylkesmannen fører
tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet
etter § 8, kapittel IV, V og V A. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder
for tilsynsvirksomheten.
23. I lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
skal § 13-2 lyde:
§ 13-2 Skyldnerens motregningsadgang
Skyldneren kan
kreve at innkrevingsmyndighetene motregner når vilkårene i § 13-1
er til stede, jf. likevel begrensningene i kommuneloven § 14-22.
24. I lov 17. juni
2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser
i Finnmark fylke skal § 8 første ledd lyde:
Valget av styremedlemmer
og varamedlemmer holdes som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven §§ 7-5 og 7-6 dersom
minst ett medlem av organet krever det.
25. I lov 17. juni
2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjøres følgende endringer:
§ 5 a andre ledd tredje punktum
skal lyde:
Kommunen kan
etter avtale overlate til ein annan
kommune etter reglane i kommunelova
kapittel 20, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å
føre matrikkelen på sine vegner.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Tilsyn med matrikkelføringa
Sentral matrikkelstyresmakt
skal føre tilsyn med at matrikkelen blir ført i samsvar med lov
og forskrift, og kan gi pålegg om retting av opplysningar eller
andre tiltak for å rette opp manglar ved måten føringa skjer på. Reglane i kommunelova kapittel
30 gjeld for tilsyn med kommunane.
26. I lov 19. mai
2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd gjøres
følgende endringer:
§ 5 andre ledd skal lyde:
For dokument som
er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer
å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen,
gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen
har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov
7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 andre ledd. Innsyn kan
utsetjast for dokument som er utarbeidde av eller til ein revisor
for ein kommune eller fylkeskommune, i saker som revisoren skal
rapportere til kontrollutvalet, jf. kommuneloven § 24-2 tredje ledd,
inntil kontrollutvalet har motteke ein endeleg versjon av dokumentet.
§ 16 første ledd skal lyde:
Unntaka i §§ 14
og 15 gjeld ikkje:
-
a) saksframlegg
med vedlegg til eit kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalt organ,
-
b) sakliste til
møte i folkevalde organ i kommunar og fylkeskommunar,
-
c) dokument frå
eller til kommunale og fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan
og klagenemnder, og
-
d) dokument i
saker der ei kommunal eller fylkeskommunal eining opptrer som ekstern
part i høve til ei anna slik eining.
§ 14 gjeld likevel
for dokument som blir utveksla mellom kommunale og fylkeskommunale
kontrollutval og sekretariatet til utvalet. For kommunar og fylkeskommunar
med parlamentarisk styreform gjeld §§ 14 og 15 likevel for saksframlegg
med vedlegg og sakliste til førebuande møte i kommuneråd og fylkesråd
der ein ikkje skal gjere vedtak eller leggje fram innstilling. §§ 14 og 15 gjeld også for dokument
som eit folkevalt organ har kravd innsyn i etter kommuneloven § 11-13.
§ 16 andre ledd skal lyde:
Unntaket i § 14
gjeld ikkje for dokument frå eller til eit kommunalt eller fylkeskommunalt
særlovsorgan eller eit kommunalt eller fylkeskommunalt føretak etter kommuneloven kapittel 9.
27. I lov 27. juni
2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende
endringer:
§ 11-1 fjerde ledd skal lyde:
Kommuneplanen
skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp
de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen
etter kommuneloven § 14-2
bokstav a kan inngå i eller
utgjøre handlingsdelen.
§ 11-4 andre ledd skal lyde:
For den årlige
rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen
innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og
andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen.
Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 14 dager før kommunestyrets
behandling.
28. I lov 17. april
2009 nr. 19 om havner og farvann gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
Myndighet som
etter denne loven tilligger kommunen, kan delegeres til en vertskommune, jf. lov … om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) kapittel 20, og til selskap etablert i
henhold til lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS-loven).
§ 47 andre ledd skal lyde:
Havnekapitalen
skal holdes regnskapsmessig atskilt fra kommunens øvrige midler.
For havnevirksomhet som ikke er omfattet av § 1-2 i lov 17. juli
1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) eller av særlige regnskapsregler
fastsatt i eller i medhold av lov
… om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) eller annen
lovgivning, skal det utarbeides resultatregnskap og årsberetning
etter reglene i regnskapsloven, med mindre det i forskrift fastsatt
av departementet er gjort unntak fra dette kravet.
§ 52 andre ledd skal lyde:
Departementet
fører tilsyn med kommunens plikter etter § 15 første ledd første
punktum, § 40 tredje ledd, § 47 annet ledd, § 48 første ledd og
§ 51 annet ledd. Tilsynet skjer i henhold til lov … om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) kapittel 30.
29. I lov 19. juni
2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod skal § 9 andre ledd lyde:
Reglane i kommuneloven kapittel 30 gjeld
for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet.
30. I lov 18. desember
2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
skal § 9 andre ledd lyde:
Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder
for tilsyn etter første ledd.
31. I lov 25. juni
2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak
og Sivilforsvaret skal § 29 tredje ledd lyde:
For tilsyn med
lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter §§ 12, 13,
14, 15, 20 og 21 gjelder kommuneloven
kapittel 30.
32. I lov 24. juni
2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal § 31 andre ledd lyde:
Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder
for tilsynsvirksomheten etter første ledd.
33. I lov 24. juni
2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 12-3
andre ledd første punktum lyde:
Kommuneloven kapittel 30 gjelder
tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak
av § 30-4.
34. I lov 16. desember
2011 nr. 65 om næringsberedskap gjøres følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 Statlig tilsyn med kommunen og
fylkeskommunen
Fylkesmannen fører
tilsyn med kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter gitt
etter § 11 første ledd og i forskrifter med hjemmel i § 11 andre
ledd. Reglene i kommuneloven
kapittel 30 gjelder for slikt tilsyn.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Sanksjoner overfor kommuner og
fylkeskommuner
For håndheving
av sanksjoner overfor kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene
i kommuneloven kapittel 30.
§§ 19 og 20 i loven her gjelder i tillegg.