vedtak til lov
om endringer i barnelova
og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født
i utlandet)
I
I lov 8. april
1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:
§ 4 andre ledd første punktum
bokstav d) skal lyde:
§ 4 nye femte og sjette ledd
skal lyde:
Er det naudsynt for å fastslå farskapen
til eit barn født i utlandet, kan myndigheita be om ei eigna prøve
til DNA-analyse for barnet og for han som vil erklære seg som far, dersom
-
a) barnet, mora eller han som vil
erklære seg som far, ikkje kan godtgjere identiteten sin, eller
-
b) det er grunn til å tru at det
for å få norsk statsborgarskap til barnet er gitt urette opplysningar
om kven som er far.
Det er òg eit vilkår at opplysningane
i saka elles ikkje gir grunnlag for med rimeleg sikkerheit å fastslå
farskapen. Dersom DNA-analyse godtgjer at mannen ikkje kan vere far
til barnet, kan han ikkje erklære farskap. Det same gjeld om han
avslår ei oppmoding om DNA-analyse.
Departementet kan ved forskrift
gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i femte ledd.
§ 81 nytt andre ledd skal lyde:
Farskap skal ikkje fastsetjast i
Noreg dersom partane har nær tilknyting til ein annan stat der dei
kan krevje fastsetjing av farskapen, og saka vil bli betre opplyst
og handsama i denne staten.
Andre ledd blir
nytt tredje ledd.
II
I lov 10. juni
2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd første punktum
skal lyde:
Barn blir norsk
statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven.
§ 37 andre ledd første punktum
skal lyde:
Barn under 18 år
født før loven her trådte i kraft som ikke er norsk statsborger,
har ved melding rett til å bli norsk statsborger dersom faren var
norsk statsborger da barnet ble født og
farskapet følger av barneloven.
III
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til ulik tid.